Slettebakken kirke

Slettebakken kirke
Fylke	Hordaland fylke
Kommune	Bergen kommune
Prosti	Fana
Bispedømme	Bjørgvin bispedømme
Koordinater	60.352869,5.356978
Fellesråd	Bergen kirkelige fellesråd
Kirke-id	120103001
Soknekatalognr	09110603
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Listeført (etter 1850)

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén

Bakgrunn

Slettebakken menighet ble utskilt fra Fridalen menighet ved kgl. resolusjon av 23/10 1959. Etter avholdt arkitektkonkurranse ble arkitekt Tore Sverams vinnerutkast lagt til grunn for bygging av ny kirke. Grunnsteinen ble nedlagt 15/9 1968, og kirken ble innviet 20/12 1970.

Kirken ligger ved Tveitevannets østside. Den er orientert øst−vest, med alter i øst. Inkludert menighetssal i tilknytning til kirkerommet, har kirken 600 sitteplasser.

Bygningen

Kirken er i alt vesentlig bygget av betong. Den ligger i et terreng som skråner mot vest og som har gitt mulighet for en rektangulær underetasje med plass til møterom, kontorer etc. Underetasjen er trukket noe frem i forhold til hovedetasjen. Denne bæres av et utkragende betongdekke som danner en rektangulær terrasse rundt selve kirkerommet og de tilstøtende menighetsrom.

Selve kirkerommet har tresidet grunnplan med alteret i trekantens toppunkt i øst. Vest for kirkerommet ligger en rektangulær bygningsdel som inneholder sakristier og to menighetssaler. Kirken har hovedinngang midt på vestsiden. Forhallen medregnet går den tvers gjennom den vestre bygningsdel og har form av en dyp, uttrappende baldakin med et frittstående klokketårn over.

Kirkerommets to yttervegger som møtes i grunnplanens topp-punkt, er lave murer av betong som av akustiske grunner er kledd innvendig med spiler av oregon-pine. I vest flankeres inngangsdøren av to lave, tverrstilte murstykker som sammen med murstykker i ytterhjørnene bærer en svær betongdrager. Denne danner øvre del av kirkerommets vestvegg. Under drageren er det foldevegger av oregon-pine mot menighetssalene i vest. Ytterveggen mot vest består av rader med tettstilte, loddrette betongribber med glass-spalter mellom.

Over kirkerommets lave veggmurer hever seg et bratt tak i form av to dobbeltkrummede skallkonstruksjoner. De bæres av en høy, slank betongpilar som står i grunnplanens topp-punkt, samt en skråstilt dobbel drager fra toppen av pilaren og ned til partiet over inngangsdøren. Takflatene er sammensatt av betongelementer som av akustiske grunner er riflet på innsiden. Hvert av elementene er armert med en spent kabel. Taket er tekket med kopperplater. Over menighetssalene er det flatt tak.

Foruten hovedinngangen har kirkerommet utganger i hjørnene i vest. I øst er det mellom de to takskallene en loddrett glass-spalte i full høyde som slipper dagslys inn i kirkerommet. For øvrig har kirken bare indirekte kunstig belysning.

Kirkerommet har gulv av asfaltfliser. I østre del er det et podium for alter og prekestol.

Interiør

Alter i øst med prekestol og døpefont plassert foran alteret i aksen alter−hovedinngang. Over hovedinngangen orgelgalleri med lukket brystning av betong.

Farger

Upusset grå betong i vegger og tak. Langs yttermurene en akustisk spilevegg i lys brun Oregon-pine. Samme materiale i skyvevegger, dører, orgel, og i nedhengende akustiske absorbenter i taket.

Lys og varme

Indirekte elektrisk belysning fra skjulte lyspunkter i en spalte mellom yttermurer og tak. Eswa-anlegg under benkesetene.

Inventar

Alter

Tykk, rektangulær plate av rødlig kunststein hviler på et langsgående fundament av betong med en øvre del av jern.

Alterkors av glatt, svart flatjern på fot, med stålkors med V-formet tverrsnitt festet på forsiden. Det har messingfarge på innsiden.

Kneleskammel av svartlakkert stål, med pute trukket med gråfiolett ullstoff.

Alterskranke

På kortrinnet, flyttbar, med svartlakkert stålrekkverk. Kneleputer trukket med mørkt blågrønt ullstoff.

Døpefont

Firkantet steinblokk, av rødlig kunststein som alterplaten, på firkantet betongfundament. Fordypningen omgitt av en løs jernring.

Prekestol

Svartlakkert stålkonstruksjon med kasseformet lesepult av tre, Oregon-pine, med hylle under det skrå lesebrettet. Mikrofon påmontert. Flyttbar. Blir flyttet under vielser, men står vanligvis midt foran alteret.

Benker

Ryggbenker av tre, kraftig konstruksjon. Mørkt rødbrune, nesten svarte.

En rad av jærstoler bakerst, ved de to skyvevegger.

Galleri

Galleri av betong over inngangen i nordøst.

Orgel

Orgel på galleriet. Fra J. H. Jørgensens orgelfabrikk. 16 stemmer, 2 manualer og pedal. Adskilt brystverk og to pipetårn, med trepiper imellom.

Maleri

I den ene menighetssalen henger to presteportretter. Oljefarger på lerret.

l) «Sokneprest Steinar Digernes, første sokneprest i Slettebakken menighet 1960−1964.» Sign. Karl Straume. Brystbilde. Ansiktet en face, kroppen lett dreid mot venstre.

2) «Alf B. Danielsen, sokneprest 1964−1977». Sign. Bjørn Tvedt 75. Hoftebilde. Sittende, lett dreid mot venstre.

Rituelle kar

Alterkalk stpl. bystempel (moderne), G P, M. AASE − Disk stpl. byport (høy), N, TH MARTHINSEN.

Oblateske med samme stpl. og tallet 6. − Vinkanne stpl. 830 S og L og G i monogram.

Gravert kors på kalk, oblateske og vinkanne.

Særkalker, 120 stykker.

Dåpsfat av sølv, stpl. David-Andersen, INV. B. S.Ø., 830 S. − Mugge til dåpsvann, sølv. Gravert kors på korpus. Gave fra kirkeringene 1975. Stpl. Pr. S 830 S.

Paramenter

Alterløpere. a) Av grovt hvitt lin, med hullsømmotiver ved begge ender.

b) Som a), men litt lengre.

Messehagler, 4 stykker, i liturgiske farger. a) Av rød silkedamask. På ryggen kors i gull og hvitt, med gullbånd og broderi. På forstykket kristogram.

b) Av hvit ull, casulaform. På ryggen brodert kors i gul silke, gulltråd og små perler. På forsiden brodert Jesu monogram i gul silke. På påsydd etikett står: «l970. Tegnet − brodert og montert av Esther B. Eide, Bergen.»

c) Av grønn ull, casulaform. På ryggen applikert gaffelkors med brodert due i gule nyanser, med glorie om hodet, flyvende ned mot to broderte aks. På forsiden applikerte stolper med broderte aks.

d) Av rødfiolett ull, casulaform. På ryggen applikert og brodert kors mellom to stolper. På forsiden to stolper. På påsydd etikett står: «Gave fra ’Kirkeringen’ l. Tegnet − brodert og montert av Esther B. Eide, Bergen.»

Pultkleder, side, i de samme liturgiske farger som messehaglene. Det røde av ensfarget silke, de øvrige av samme stoff som de tilsvarende messehagler.

Messeskjorter, 4 stykker.

Lysstell

Alterstaker. 6 nesten mannshøye staker. Av jern- eller stålrør med rund flat krave og rund vid fot, svartlakkerte. 4 står bak alteret. Alle 6 i bruk ved særskilte anledninger.

Elektriske pærer og lysrør, de fleste skjult bak spileveggene og over skyvedørene. Synlige rader av pærer med skjermer mellom akustikk-absorbentene i taket.

Klokker

En liten og en stor i klokketårnet. Begge er fra O. Olsen & Søns klokkestøperi, Nauen, Tønsberg. Innskrift: «Av Guds nåde, til Guds ære.»

Nummertavler

Nummertavler brukes ikke. Salmenumrene, hvite tall, plasseres på skinner på betongmurene (over spileveggene).

Møbler

Stoler, bord (til særkalker) og taburetter av svartlakkert stål. Stolene har meget lavt ryggstø. Brudestoler som de øvrige. Puter som på kneleskammelen.

Blomstervaser

a) To like, av sølv. Vide øverst, smalner ned mot lav rund fot. Forært av Kirkering 3, 1975. Stpl. D A, 830 S, skålvekt.

b) Vase av plett, ustpl.

c) Vase av tinn, muggeform. Kors på korpus. Stpl. IV TINN.

Offerkar

Kirkebøsse ved inngangen. Av messing, terningformet. Hviler på en svartlakkert stålkonstruksjon. Ikke lenger i bruk. Istedenfor kollektbøsser brukes 4 poser av grovt lerret, hver med to korte håndtak av tre.

Diverse

En cembalo, moderne, står i kirken, ved skyveveggen til menighetssalen i øst. Brukes sammen med kor.

Tekstiler. Gulvtepper. Blått ensfarget teppe innenfor alterskranken, på hver side av alterpartiet. Ensfarget rustrød løper i midtgangen.

Kirkegård

Området rundt kirken er parkmessig behandlet. En del graver syd for kirken.

Kilder

1. Slettebakken kirke i Bergen, Oslo 1964. (Norske arkitektkonkurranser 107.)
2. Slettebakken kirke. Fra idé til virkelighet. 1970.
3. Festskrift ved innvielsen av Slettebakken kirke, 1970.
4. Tore Sveram, «Slettebakken kirke», Byggekunst, 1971, nr. 6, s. 217−223.
5. Kirkerådet 1982, 43 nye norske kirker, (Slettebakken s. 117−120) [Oslo 1983].

Bilder

• Eksteriør
• 
• 
• 
• 
• 

  Hovedinngang

• Interiør
• 

  Kirkerom bakre

• 

  Kirkerom fremre

• 

  Kirkerom

• 

  Koråpning

• 

  Himling o.kor

• 

  Ungdomsrom

• Invetnar
• 

  Alterbilde

• 

  Døpefont 1

• 

  Prekestol

• 

  Orgel 2