Tune kirke: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Norges Kirker

Hopp til: navigasjon, søk
 
Linje 122: Linje 122:
Alterduk; venetiansk broderi. Antependium; mosegrønt med aks brodert i sølvgrått. Messehagel; mørk-rød fløyel, gullgaloner og kors.
Alterduk; venetiansk broderi. Antependium; mosegrønt med aks brodert i sølvgrått. Messehagel; mørk-rød fløyel, gullgaloner og kors.


===={{Lukket|Lysstell}}====
====Lysstell====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
 
4 alterstaker; messing, støpt og dreid, skålformet krave, balusterformet skaft. Klokkeformet, profilert fot som hviler på 3 flattrykte kuler. Montert for elektrisk lys.
 
a—b) har inngravert Werenskiolds våpen, monogram M W og innskrift: «Dette par stager hauer Maren Jens Werenskiolds foræret til Thune Kierke Anno 1726». H. 49 cm, fotens diam. 25,5 cm.
 
c—d) har inngravert speilmonogram I P S (Jørgen Pedersen) hvorover krone, samt speilmonogram C M mellom krone og grener. Innskrift: «Dette par stager haffuer Catharina Moræl foræret til Thune Kierke Anno 1726» (jfr. kallsb. 1732 som anfører staker forært av salig Jørgen Pedersens enke). H. 55,5 cm, fotens diam. 28,5 cm.
 
3 nye jernlysekroner.
 
====Klokker====
====Klokker====
2 klokker støpt av O. Olsen & Søn 1908.
2 klokker støpt av O. Olsen & Søn 1908.

Siste sideversjon per 4. nov. 2020 kl. 13:32

Tune kirke
FylkeØstfold fylke
KommuneSarpsborg kommune
ProstiSarpsborg
BispedømmeBorg bispedømme
Koordinater59.292193,11.083526
FellesrådSarpsborg kirkelige fellesråd
Kirke-id010500801
Soknekatalognr04050103
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.



Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Hovedkirke. I middelalderen fylkeskirke i Vingulmork (vikske kristenrett). Kjøpt 1724 av kanselliråd Jens Werenskiold på Borregaard. I 2. halvdel av 1700-årene ble kirken kjøpt av familien Ziegler på Holleby. I 1801 ble løytnant, senere major P. P. Lindemann på Holleby eier. Hans sønn, H.J. Lindemann, solgte kirken til kommunen 1859.

Tune kirke ligger på raet 3 km vest for Sarpsborg. Mot syd faller terrenget mot det gamle fergestedet Sandesund ved Glomma. Rett nord for kirken ligger Tunevannet, og mellom vannet og kirkegården går hovedveien Oslo—Sarpsborg. Øst for kirken ble det bygget et kornmagasin 1811 (Tuneboken, s. 147), og nordøst for kirkegården sto et telthus ca. 1820 (Klüwers ms.). Kirkegården er sterkt utvidet mot øst og vest og omgis av gråstensmur. På vestre del ble det reist et gravkapell 1928. Den eldste kjente stenkirken ble revet 1863 og en ny reist på samme sted. Den nye kirken ble fullstendig ombygget etter en brann 1908.

Middelalderkirken

Bygningen

Den middelalderske stenkirken var meget utvidet og forandret da den ble revet. Av det opprinnelige anlegg sto bare deler av skipet og vesttårnet igjen. Murene hadde utvendig store, hugne kvadre som for en del ble brukt om igjen i den nye kirkes skip. Her forekommer også noen kvadre med krum ytterflate som tyder på at koret har hatt apsis. Et par av kvadrene har fas og kan ha tilhørt sokkelen. (Noen av stenene kan imidlertid være hentet fra kirkeruinene i Sarpsborg.) Kirken har ant. tilhørt en gruppe store, romanske anlegg med vesttårn og apsidalt avsluttet kor. Vesttårnet var like bredt som skipet og hadde ca. 2 m tykke murer. Tårnmurene har ant. vært høyere enn skipets møne. I 1600-årene var murene svake og ble flere ganger reparert. I forbindelse med en reparasjon av tårntaket 1713 ble «Linnert og Niels Thomesen Muremestere i Frid-stad» tilkalt for «at besee Thune Kirchetaarns brøstfældighed, efter som Ole Povels: Tornebyggeren, tvilede paa om Tornet kunde bære de mange tunge trær, som hand der paa skulle indlegge til tornetz opbyggelse. Mure Mesteren sagde ja at tornet taaler dem noch, og har ingen fare for at falde ud paa nogle aar» (bispeark, pk. 57A). I 1736 heter det: «Taarnfoden lod Sr Wærnschiold nedrive og Satte Jern ancher ind for at fæste den, som nu er Bestandig . .» (stiftsdir. pk. 25). Tårnmurenes øvre deler ble åpenbart revet ved denne anledning, og ca. 1860 var tårnmurene ½ gang høyere enn skipsmurene (se fot.). Tårnet hadde vestportal med rundbuet overdekning og utvendig anslag, ca. 1,30 m bred i lysmål, innvendig bredde ca. 1,80 m (ark. Chr. Christies måleskisse 1863), høyde ca. 3,40 m. Tårnets østmur åpnet seg mot skipet med en ca. 1,80 m bred og 5,30 m høy åpning (N. Nicolaysen, s. 17). Åpningen hadde ikke anslag og har ant. ikke hatt dør. I tårnets nordmur var det inngang til en vindeltrapp. (Klüwers ms., Hagen, s. 76). Kirken ble utvidet til korskirke med korte og brede vinger mot nord og syd og et kor av samme lengde og bredde som vestskipet (Chr. Christies måleskisse 1863). Dessuten fikk den sakristi inntil nordre vings østmur. Inntil søndre vings sydmur hadde Werenskiold sitt gravkammer (skisse i Klüwers ms.). Kirken omtales 1732 som «fast een af de største landsby Kircher i Stigtet» (kallsb.). Kirkeutvidelsen kan kanskje skyldes Sarpsborgs bybrann 1567, da byens kirker ble lagt i grus og siden aldri gjenreist, men det er også mulig at utvidelsen er skjedd tidligere. Den må imidlertid være fullført før 1620, for regnskapene omtaler kirken i fullt utbygget stand. Kirken var i slett forfatning i slutten av 1500-årene. Jens Nilssøn visiterte den 1594 og fant den meget forfalden. «Thj muren er ilde forderffuit, och der er iche heller laafft» (J. N. V. s. 249). 3 år etter gjentok bispen sine formaninger: «... om kirckenn att bygge och forbedre huilcken haffuer det saare vell behoff der sammestedtz. Thj den er saare ilde holden och staaendes» (J. N. V. s. 482). De stadige murreparasjoner i 1600-årene tyder også på at murverket i de utvidete delene var meget dårlig. Murmester Ib Christensen måtte 1626 ta ut 2 stykker av muren: « . . som war Paa den Søndre och Nordre Side paa Kors Kierchen, och igien Aff Nye Indmurret» (rentek.), og 1655 ble det reparert «l Stort Støcke paa den Søndre side, som var Forfalden». Det ble lagt inn 3 jernankre i muren (rentek.). I 1664 fikk «... Muremesteren M. Stephen penge 76 Rdlr. for di trende støcker Muris ud eller Nedtagelse paa den Nordre side Kirchens och igien opsettelse . . .» (rentek.). Kormurene ble 1621 og 1634 støttet med utvendige støttepilarer, og 1636 omtales «... die thrende Piller» (rentek.) som sto 2 ved østmuren og l ved sydmuren, inntil kirken ble revet. Den ene ble ommurt 1844 (visitasberetn.). Murene ble innbyrdes bundet med strekkfisker, og 1673 omtales «Begge Streche Fischene, som Holder Gaflene tilsammen, Ere Brøstfældige i alle Fiire Ender . . .» (bispeark, prot. 33). Samtidig heter det: «Muuren for Kored paa den Søndre Side fra Gaflen Och til Prædichestoelen, Er Heel Schrøbelig, Och hafver giffuet sig Ud I en stoere Bugt huor af vil i ded minste ==10 Allen i Lengden Nedbrydes, och igien Opbygges. . .» (bispeark, prot. 33). Besikt. fra 1688 nevner at muren «... paa nogle steder er sprucken oc udsiet, Særdeelis paa dend østre gaufl imod dend Nordre side. Ilige maade er dend noget meere sprucken oc udsiet paa dend udbiugning paa dend Syndre side. . . .» (bispeark, prot. 34). Muren ble så reparert 1693 av murmesteren Erland Ellertsen: «Kierchens søndre sides Muur, saa oc dend paa samme Kirchesides staaende vinges Muur, tillige med Chorits Muur samt de tvende der hoes staaende grund Muurede Piller som var megit brøstfeldig oc een stoer deel av Udfalden saavelsom Taarnitz Søndre sides muur oc Hiørne saa oc det Støck Muur inden udj Kirchen, er over alt efter Contractens formelding behøveligen op Muuret oc reparerit. . . . Kirchens Søndre sides giørner er med Sort afsetning prydet...» (bispeark. pk. 57A). De øvrige skavanker som omtales i besikt. ble så reparert 1703: «... det støcke Muur uden til paa Kirchens søndre siide som var færdig at udfalde, samme at udbreche og igien indmuure, samt at forbinde Muuren = 10 alne i højden og 7 alne udi bredden» (bispeark, pk. 57A). Murene var utvendig og innvendig pusset og kalket.

Portalene i vesttårnet tjente også som hovedinngang i den utvidete kirken, men dertil hadde koret sydportal (skisse i Klüvers ms.). I 1693 heter det: «Til Chorsdøren at hvelfe oc dend ved sidderne med at opmuure Kiøbt 350 Muursteene . . . Giort een nye dobbelt dør for Choret som er af Egebord . . .» (bispeark, pk. 57A). Dessuten ser det ut til at søndre ving har hatt sydportal, for 1664 heter det at muren er dårlig «... paa den søndre side ved Kaarsdøren . . .» (besikt.). Denne portalen er vel blitt dekket av det Werenskioldske gravkammer. Etter påbudet om at dørene skal være utadslående, nevnes det 1824 at «Døren er vendt udad» (Vestre Borgesyssel visitasprot.).

Vinduene kjennes fra avbildninger og regnskaper. Koret hadde et stort sydvindu (bispeark, pk. 57A, 1699). Det er muligens det samme vindu det siktes til når det 1653 nevnes «... Itt nytt Windue ved Predichestolen . . .» (rentek.). Nordre og søndre ving hadde hver et stort, rektangulært vindu i endemuren, og vestskipets langmurer hadde hver et lignende vindu. Ved Tunevannet rett nord for kirken, der vrakete materialer ble tømt da kirken ble revet, er det funnet en sten med grovhugget profil. Den ene hugne flaten har svak krumning, og det er mulig at stenen har tilhørt et eldre vindu. Stenen oppbevares i Borgarsyssel museum. På avbildning av kirken har korets valmtak en liten ark med vindu som belyser loftet. Ved besikt. 1844 ble det foreslått «... at Lugen i den østre Ende af Kirkeloftet bør borttages, hvorimod der bør anbringes flere Glasstene til Lysning paa Loftet» (Vestre Borgesyssel visitasprot.).

Sakristiet var oppført av mur og pusset og kalket som kirkemurene. Det dekket hele nordre vings østmur og ca. 3 m av korets nordmur og var avdekket med tegltekket pulttak ut fra kortaket (se maleri). Sakristiet var dårlig ved besikt. 1664, og 1666 brukte M. Stephen 300 mursten til reparasjon av murene (rentek.). Samtidig ble det lagt ny himling og nytt gulv. Fra sakristiet var det dør til koret, men 1813 heter det at: «Døren til Sachristiet er, efter Sognepræstens forlangende, bleven tilmuret, hvorved den hidtilværende Træk derfra er forebygget» (stiftsdir. pk. 29). Da Klüwer besøkte kirken ca. 1820, ble sakristiet brukt som kalkhus (Klüwers ms.).

Tårnet var i 1600-årene avdekket med 2 kryssende sadeltak. På krysset satt en 8-kantet takrytter med høy hjelm. Tårnmurene var vannrett avsluttet oventil, og de 4 gavlene under sadeltakene hadde tjærebredd bordkledning. Sadeltakene var tekket med tjærebredde spon. Den 8-kantete takrytteren hadde tjærebredd bordkledning på veggene og hjelmen. Ved besikt. 1664 heter det: «Fløystangen som waar offuenpaa Klocke Spirett er Nederblest, er for Rustet med bechenen och fløyen Udøgtig . . .». Takrytteren var svak ved besikt. 1673, og 1675 heter det: «... Ladet Nedtage ded gamble taarn som stod paa fald og icke tienlig at Reparere og i dested it Nyt af fuld Kommen størelse og schicklighed igien opbygt, huor for betalt taarnbøggeren Knud Morthensen af Reendalen . . . Betalt Bøere smed i schieberg Sogn for En Nye fløystang . . . Kiøbt af Michel Kaaberslager i Christiania for En Ny fløy og Knap . . . Till at beklede taarned med øverst paa omkring Masten for hachespidt Kiøbt 24 arch Blich . . . Ladet liste taarned paa alle otte Kanter ofuer samme Kantterne af Bordene fra ofuerst til Nederst med hugne lister, huer 24 allen lang . . .» (rentek.). Tårntaket og takrytteren ble 1699 omfattende reparert av «Mattis Andersen Møller, Tømmer-Bygmester» (bispeark, pk. 57A), men konstruksjonen har åpenbart vært gammel og svak, og 1713 ble tårntak og takrytter igjen reparert av tårnbygger Ole Povelsen etterat murene var besiktiget. Av regnskapet for reparasjonen fremgår det at tårnet beholdt sin gamle form, men at konstruksjon og kledning for en stor del ble fornyet (bispeark, pk. 57A). Allerede 1731 heter det imidlertid: «Taarnet maa giøris af ny, saasom det ryster og i bebindingen skal være forraadnet», og året etter var «Taarnet endnu i samme slette tilstand som forleden aar, skal siden 1713 ingen reparation haft». «Efter erholden notice om Taarnet svarer Kirke Ejeren, han kand ej komme saa høyt» (pk. 28, brev fra Nedre Borgesyssel), og dermed ble det. Hvis øvre del av tårnmurene ble revet 1736, må tårnet ha fått ny overdekning samtidig. Det er mulighet for at det var et pyramidetak med 8-kantet takrytter med høy, spiss hjelm. I begynnelsen av 1800-årene var tårnet svakt, og kirkeeieren, major Lindemann, ønsket «... at nedtage hele Taarnet og i Dets sted at opføre en Stuppel paa Kirkegaarden til Klokkerne..» (stiftsdir. pk. 29, 1813). I 1817 heter det: «Thune Hovedkirkes brøstfældige Taarn er i denne Sommer nedtaget og i dets Sted en Kuppel opsat, over hvis Snæverhed dog de, der skulle ringe, beklager sig». 2 år senere ble «den saa meget omtvistede Kuppel . . . nedtagen, og et nyt passende Taarn opført isteden . . . aldeles i Form af det Gamle» (prosteinnberetn. pk. 48). På avbildningen av kirken fra 1800-årene har tårnet bordkledd pyramidetak som bærer en 8-kantet takrytter med høy, bordkledd hjelm. Fragment av kirkespiret oppbevares i Sjøforsvarets museum i Horten. H. 46 cm.

Takene over vingene og koret var valmet. Takstolen ble 1630 reparert med «... 9 Bielcher huer 20 Allen langh . .» (rentek.), og 1699 ble «... sperre verchet paa Søndre och Nordre Kaars Kirchen, af nye forferdiget, indlagt 2de Muurremmer oc een Stor Bielche at drive sperre verchet vest over paa loftet» (bispeark, pk. 57A). Takene var i 1600-årene tekket med bly og spon som etterhvert ble utskiftet med taktegl. Ved besikt. 1688 heter det: «Tagene over alt ere med Tagsteen oc noget lidet med Blye paa dend Nordre side belagde, undtagen det styche fra udbiugningen til Tornet som med spaan paa begge sidder ere belagt» (bispeark, prot. 34). Takene ble visstnok omlagt etterat Werenskiold var blitt kirkeeier (kallsb. fra 1732), og kirken var tekket med tegl helt til den ble revet.

Himling manglet kirken ved Jens Nilssøns visitas 1594 (J. N. V. s. 249). Det er mulig at kirken sto uten loft til 1619, for da måtte Niels snekker «... giørre ett Nytt Lofft offuer ald Kierckenn med Bielkerne at legge. Epterdj det gamble vaar gantsche forrodnet och tied epter anden nederfaldtt». Videre omtales «300 goede Samfengs deller som kom til Loffted udi Kiercken» og «de store Bielcher der kom Udj Loffted Offuer Choret» (rentek.). Ved besikt. 1703 trengtes reparasjon av «it stort styche af loftet i stoer Kircken paa den syd væstre Kandt under ved Tornet» (bispeark. pk. 57B).

Gulvet i kirkens nordre og søndre ving og vestskipet ble fornyet 1651 (rentek.), og 1679 ble « . . Sanghuus gulfuedt ofuer allt optaged og lagt Nye Bielcher under. Der effter igien de gamble Bord paa Slaged, og med Enchle, Nye forbedrett. . .» (rentek.).

Interiør og inventar

Etter reformasjonen var kirken «saare ilde holden». Dette har sikkert også vært tilfellet med inventaret. Store reparasjoner og nyanskaffelser fant sted i l. halvd. av 1600-årene samt i 1720-årene. I 1722 heter det at «Kirkens ganske indredning gulff og loft, stoler og Videre er aldeeles saa brøstfældig og til en stor Deel opraadnet, at det alt saa godt som af nytt vil forfærdiges». Døpefonten sto ant. nederst i skipet (nytt gulv «nederst i Kirchen och i funten» 1711). Prekestol ved skipets sydmur (besikt. 1673), ant. senere overflyttet til nordsiden (Hagen, s. 77). Innelukket stol† ved korets nordmur, oppført for Jens Werenskiold 1719.

Alterplate med relikviegjemme 166 X 152 cm, h. ca. 23 cm. (Borgarsyssel museum.) Alter† og altertavle† utført av Niels snekker (regnsk. 1617—19) «effterdj tilforne udj det steed inted Var Andet som nogenn fielle opreist. Med et gammell Sengklede Bedekitt» (regnsk.). I 1703 heter det om altertavlen at den er «it stort Skrue og Snedkerverch som ej der til er sømmelig» (regnsk.). Ant. menes det her en baldakin-altertavle («Skrue»). Ny altertavle 1703. I 1707 heter det: «Oven paa den nye indrettede Altar tafle af Schelderie Communionen er giort 2 de smaa tafler med udhugne rammer omkring, oc paa hver side en engel staaende tillige 3 de udskaarne Kropper ... 12 rdr. For samme 2 de tafler med hver sin anseelig Historie at afskildre saa vel som Rammerne, de 2 de Engle oc kroppene med guld oc farfver at staffere, Item Christi lidelses oc opstandelses Historie udj 2 de smaa Ovaler een paa hver side udj vingerne» . . . betalt «Contrafeieren» 20 rdr. «Contrafeieren» og «medhavende» fikk godtgjort reisen fra «Grefschabet». Antagelig fikk kirken ny altertavle under klassisismen. Iflg. Hagen (s. 77) var alteret flankert av 2 søyler, som oventil var forbundet ved treskjærerarbeide. Dette dannet ramme omkring et maleri av korsfestelsen. På den ene søyle var anbrakt en tavle med følgende pålimte ornamenter av tre: øks, sag, hammer, passer, huggjern og vinkel. 3 klassisistiske konsoller (s. d.) med utskåret flamme på toppen kan muligens ha tilhørt altertavlen. Bedeskammel† ved alteret trukket med rødt klede med frynser og broderi 1819 (prosteinnberetn.).

Døpefont fra slutten av 1100-årene (Kjellbergs ms.). Kleber av vanlig mørk, biotittrik type, ant. fra brudd i draget langs Stora Le (Chr. Gleditsch). Hugget av ett stykke, kalkformet. Kummen har øverst en bred fletning, forøvrig forsenket rankeornamentikk. På undersiden palmettrelieff. Skaft med ringkjede. På foten tungemotiv. Avløpshull i bunnen. H. 58 cm. Diam. 60 cm. (Universitetets Oldsaksamling.)

Døpefonthimling forært av løytnant Jens Christian Stud. Ant. skåret av Johan Jørgen Schram (Hauglid: Akantus II, s. 95); rund med 6 akantusbøyler mot en dreid, utskåret midtstolpe (den ene bøyle mangler). Øverst innskriftplate omgitt av laurbærkrans, båret av 2 løver. Monogram «ICCSS og CIDW». På baks. årstall 1728. På himlingens underside solskive. Overmalt i hvitt og gull. Under overmalingen skimtes rødt, grønt og blått. Brune løver. Forgylt sol på blå bunn. Dessuten blå og hvit marmorering. H. med krok til opphengning 120 cm. Br. 90 cm (Norsk Folkemuseum). Opplysn. hos Hagen (s. 77) om at det over døpefonten hang en engel, kan ikke dokumenteres. Dåpshus† utført av Niels snekker (regnsk. 1617—19). Korskille† rikt utskåret (Hagen, s. 77). Krone (Norsk folkemuseum), muligens fra korskillet.

Prekestol†; ek, utført av Niels snekker for 25 dir. «Med billedsnider Arbeid» og 5 «suarffede piller». Dessuten utførte Niels snekker trapper †, panel † og en prekestolhimling† (regnsk. 1617—19). Prekestol utført av Johan Jørgen Schram 1727 (Hauglid: Akantus II, s. 94); rund med akantus. På forsiden innskriftmedaljong i bladkrans. Foten formet som englefigur som tidligere har holdt basun e. l. i høyre hånd. Akantusbøyler og hengestykker med skjellmotiv på stolens underside. Oppgang med akantus. Farver: lyseblått og brunt. Akantus i rødt, grønt og gull. Innskrift: «Denne prækestol ær foræret af Sørren Larssen og Inger Murrat Ao 1727». Karmen trukket med rødt klede med frynser 1819. H. (uten fot) 104 cm, fotens h. 142,5 cm. Oppgangens l. 270 cm, oppgangens h. 114 cm. (Norsk Folkemuseum.)

Stolene† ble stort sett fornyet av Niels snekker (regnsk. 1617—19). I besikt. fra 1713 heter det at stolene † «befandtes og I megen slet tilstand, i det nogle nedfalden, nogle faldferdig og gulvet samt Svillerne inde i Stoelene vare og gandske forraadnet». Til oppstandere (vanger) trengte man à 7 tylfter firskårne furubord. Stolene hadde dører † (synsforretning 1813). Bispestol † utført av Niels snekker (regnsk. 1617—19). Innelukket stol† for Jens Werenskiold oppført 1719 ved skipets nordmur (kallsb.). Ant. den samme stol som Hollebys eiere senere benyttet og ved kirkesalget forbeholdt seg retten til. Brudestol† (invl. 1673). Pulpitur† oppført etter 1732 ved vestmuren. Inngang gjennom muren fra tårnfoten. Iflg. Hagen (s. 76) hadde trappen dobbelt løp. Ant. var den av samme type som den i Hobøl, hvor trappene går langs forhallens nord- og sydvegg.

Orgel† anskaffet 1822 (visitasprot.) «7 store Gamle træbilleder†» (invl. 1673 og 1690). Ant. middelalderskulptur. Fylling, muligens fra stoldør, evt. fra kiste eller skap; bilthuggerarbeide, portalmotiv hvorunder Caritas. Englehoder i sviklene. Nederst tannsnitt og årstall 1649. H. 45 cm, br. 18,5 cm. Sekundært anvendt i skapdør. (Norsk Folkemuseum.) «l taujfle† forært av Hr. Cantzeler» (rikskansler Jens Bielke) 1652 (regnsk.).

3 klassisistiske konsoller, furu. (Har ant. vært 4 opprinnelig). Kan muligens ha tilhørt altertavle; rikt profilert sokkel med utskåret flamme på toppen. Alle er flere ganger overmalt, innerst malt i rødt og grønt, derover gull, mørkt grått, lysere grått, til sist hvitt og gull. De 2 intakte konsoller h. 80 cm, br. 29 cm. Den tredje mangler sokkel. (Norsk Folkemuseum.)

Rituelle kar. Kalk† og disk† av sølv, «ofverparten med Disken forgylt, weier tilhobe 21 Lod» (kirkestol 1607). Kalk† av sølv, forgylt, anskaffet 1620 (regnsk.). Da den gamle kalk var for liten og dessuten istykker, ble en ny, større kalk† anskaffet 1713 (regnsk.). Erstattet av den nåværende kalk 1864. «l Jydsch bolde † med log paa til Ablater» gitt av fru Maria Løche (invl. 1607). Oblateske av sølv, forært ca. 1732 (kallsb.) overført til den nye kirke. Tinnflaske† på 3 potter forært av fru Kirsten Trinndsdtr. (?) 1607. «Et dreffuen, messingbecken i fundten» (invl. 1673), senmiddelaldersk, sydtysk. I bunnen syndefallet omgitt av minuskel- og majuskelbord. Diam. 50,7 cm (Universitetets Oldsaksamling). Røkelseskar† av malm (invl. 1673).

Paramenter. Alterklede† «af Diridomdey» (invl. 1607), flamsk alterklede† med «it Lagen † dertil at hafve paa alteret» (invl. ca. 1607). Sml. opplysn. 1617 at alteret var «Med et gammel Seng klede † Bedekitt.» I 1673 nevnes et utslitt alterklede† «syed I Ruderwerch». Alterklede† av «Røe och Guld Blommet» damask, forært av oberst Gestorp (invl. 1673). Alterduk† av lerret, 2 gl. alterduker† av dreil, den ene med knipling (mvl. 1673). Alterklede† av rød fløyel med gullgaloner forært av oberstinne Huitfeldt på Elingaard. Alterduk† av lerret med kniplinger forært av Jørgen Pedersens enke (kallsb. 1732). Lerretsduk† til å forvare kalk og disk i (regnsk. 1623). Messehagel † «af pibe guld og Rød silche tøig», l gl. messehagel † av blått silke «Seteny», l ny messehagel † av sort fløyel med forgylt kors og «billed bag og faar paa» (invl. ca. 1607). Messehagel † anskaffet 1626 (regnsk.), brun «carmeszin» purpur fløyel med kors av «blommet» atlask. Kantet med gullgaloner. Korset fóret med «duellick» (dreil). Messehagelen fóret med «sardug». Messehagel † av rød damask «Indlagt med Guld och Silche I Blommer, Med It Kaars som er Omsatt med Guld och Sølf Knipling, Och Ronden Om Kandtet med En Sølt Snorer», fór av rød arask. Forært av oberst Gestorp (invl. 1673). Messehagel † av rød fløyel med brodert krusifiks og «durch brochne» galoner, forært av Jens Werenskiold 1710 (kallsb.). Messeserkt bekostet av oberst Budde av tienden for 1647 (kopi av kirkestol). 2 gl. messeserker† av lerret (invl. 1673). Messeserk† av klosterlerret anskaffet 1685, messeskjorte † av lerret anskaffet 1713 (regnsk.). Ant. identisk med en gammel messeskjorte † av «Slesser» [lerret] 1732 (kallsb.). Messeskjorte † av «Cammerdug» med kniplinger om, forært av jomfru Werenskiold på Borregaard (kallsb. 1732).

Lysstell. 2 store tinnstaker† (til vokslys) og 2 små messingstaker † (invl. ca. 1607). 2 tinnstaker† med 4 piper og 2 tinnstaker† med 2 piper nevnt 1673. 2 par messingstaker; det ene par forært av salig Jørgen Pedersens enke 1726, det andre av madame Jens Werenskiold på Borregaard (kallsb. 1732), ble overført til den nye kirke. Lysestake, ant. fra 1700-årene; tinn, balusterformet skaft. H. 20 cm, fotens diam. 16,5 cm. (Borgarsyssel museum.)

Klokker og diverse. «Giffuet Jacob Sadelmager for 2 Sylier Som Klocke Kleberen henger udj» (regnsk. 1626). 2 klokker † omtales som brøstfeldige 1673. En klokke† omstøpt 1816 (visitasprot.). En liten håndklokke† (invl. ca. 1607). l gammel beslagen kiste†, l ny kiste † til messeklær (invl. ca. 1607). I 1673 nevnes «2de gemeen Furre Kister† at for Vahre Kirchens Ornamenter, er for uden laass», den ene var anskaffet 1660. Lenestol («Bispestol»); renessansetype, sortmalt. Vevet trekk. H. 101 cm. Br. over armlenene 68,5 cm. (Borgarsyssel museum.)

Bøker. «Er efter dend gunstig Høyøfrigheds befaling Kiøbt og hos Kierchen og Sognepræsten altid bør at findes Postillam† Lutheri paa Latin in folio (1627). Mag. Hans Thommesøns Psalmebog† (invl. 1607). Chr. 4 Bibel† i 4 parter, l gl. dansk bibel † in Folio, l passional Bog† in 8tavo, l ny alterbog †, l gl. Psalm Bog†», l gammel graduale † (invl. 1673), ritual † kjøpt 1688.

Begravelser. «Uden for den østre gaufl imod dend Nordre side begierer velbyrdig hr. Capitaien Parsle it lidet grundmuuret begravelsessted, paa egen bekostning oc ved lige holdelse, at opbyge ved de tvende der ved opmuurede piller, hvilchet eragtes at kunde være samme gaufles muur til een stor bestyrchelse saa som der samme steds er spruchen» (besikt. 1688). Ant. ble dette ikke utført, eventuelt kan gravkammeret være blitt tatt i bruk som benhus, slik det fremstilles av Hagen (s. 77—78). Et gravkammer † for Borregaards eiere tilmurt søndre vinges sydvegg. Jfr. Klüwers plan av kirken. «Borregaards begravelse» ble tekket med ny sten 1703 (kirken hadde forpliktet seg til å vedlikeholde gravkammeret, jfr. regnsk. 1703). Gravkammeret ble ant. revet i l. halvd. av 1800-årene, idet det ikke sees på fotografiet fra 1860 (jfr. ønsket om å sløyfe eller istandsette «Den Wærenskjoldske Begravelse» i visitasberetn. 1837). Gravkjeller under gulvet nede i kirken (jfr. synsforretn. 1813 da lemmen over kjelleren omtales). Likkjeller gjenmurt 1862—63 etter at likkistene var nedsatt i en fellesgrav på kirkegården (Hagen, s. 78).

Kirken fra 1863

Da kommunen var blitt kirkeeier, ble det besluttet at den gamle kirken skulle rives og en ny bygges på samme sted. Av formannskapsprot. for 1862 fremgår det at sogneprest Sinding skaffet tegninger først til en korskirke (som ikke ble approbert) og senere til en langkirke. Det ble besluttet å oppfordre byggmester F. J. Reuter til «at udferdige nye tegninger efter de af Stadsconducteur Grosch fattede antegnelser». Senere samme år ble Reuter anmodet om å utarbeide « . . arbeidstegninger svarende til de af Regjeringen approberte hovedtegninger samt tilsvarende forfatte Beskrivelse og Overslag». Året etter ble Reuter ansatt som byggeleder.

Bygningen

Den nye stenkirken, som delvis ble oppført av sten fra den gamle, hadde vesttårn og stort, bredt skip. Koret var opprinnelig oppført av pusset tegl, polygonalt avsluttet mot øst og flankert av sakristi i nord og syd. Muren sto på faset sokkel av huggen granitt, og skip og tårn ble murt av gamle og nye granittkvadre. Korets 3 østvendte murer hadde hver et høyt, rundbuet vindu. Den brede korbuen hadde spissbuet overdekning. Skipet hadde sydportal med et lite, teglmurt våpenhus foran. Nordmuren hadde 5 høye, rundbuete vinduer, og sydmuren hadde 2 tilsvarende på hver side av portalen. Vesttårnet hadde rundbuet vestportal og diagonalstilte hjørnepilarer og ble flankert av trappehus tilgjengelige utenfra og fra skipet. Trappene ledet til tårnets 2. etasje som åpnet seg i full bredde til galleriet. Klokkestuen i tårnets 3. etasje hadde 2 sidestilte, rundbuete åpninger i alle 4 murer og ble avdekket av en innsnevret, spiss hjelm tekket med plater. Takene over skip og kor var tekket med tegl. Skipets takstol hadde 2 sett sperrer og hanebjelke og ble innvendig støttet av stolper som bar galleriene. I koret ble takstolen støttet av knekter. Himlingen var lagt på de indre sperrer og hanebjelkene. Kirken brant 1908.

Interiør og inventar

Innredning tegnet av byggmester Reuter. Malt med treimitasjonsmaling. Døpefont på korets sydside. Prekestol ved korets nordvestre hjørne. Gallerier langs skipets nord-, vest- og sydmur. Altertavle† i nygotikk, oppført på kisteformet underlag av samme type som i Råde. I storfeltet maleri av korsfestelsen. Stor, flatbuet alterring †. Prekestol† med 8-sidet, fialeprydet himling †. Orgel (avviker fra den opprinnelige tegning iflg. forh.prot. 1864). Benker† med sveifete vanger, hel rygg. (Det siste ikke vanlig i samtidige kirker, jfr. forh.prot. 1864). Smijernslysekrone†.

Kirken fra 1909

Bygningen

Etter brannen sto bare murene igjen, og i de følgende år ble kirken gjenreist under ledelse av ark. H. Jürgensen. Koret og sakristiene ble oppført fra grunnen av tegl med utvendig granittforblenning. Mot øst ble koret avsluttet med apsis. Øvre del (ca. l m) av skipets langmurer ble revet og vinduene laget mindre. Sydportalen og våpenhuset ble sløyfet, og i steden ble her laget et vindu. Apsis har 4 små vinduer, og dertil belyses koret fra 2 arker på kortaket med lyssjakt ned til koret. Vesttårnet ble forhøyet med en etasje og avdekket med høy, skiferkledd hjelm. Takene over skip og kor er tekket med skifer. Koret har tretakstol, skipet jerntakstol. Takene er steilere slik at skipets møne nå er ca. 2 m høyere enn tidligere og raften ca. l m lavere. Kortaket fortsetter ut over sakristiene i nord og syd. Apsis har kobberkledd tak og innvendig kuppelhvelv. Koret åpner seg i full bredde mot skipet og dekkes av tretønnehvelv. Skipet har trykket tønnehvelv med vederlag i vinduene vederlag.

Interiør og inventar

Døpefont på korets sydside, prekestol ved skipets østmur, nord for korbuen. Lav korskranke. Søylebåret orgelgalleri ved skipets vestmur. Rommet malt av Enevold Thømt; i koret fresker, vesentlig i grønt med gråmalt brystpanel. I apsiden Kristus i mandorla, alfa og omega, kristogram, gudsøye og due samt rankemotiver. På buen mellom apsis og kor samt nederst på korbuen evangelistsymboler. Ovnsfyring. Elektrisk lys. Inventar fra 1910, vesentlig malt i grønt.

Alter

Alter med utskåret retabulum og kors.

Prekestol

Prekestol med utskårne bord på hjørnene.

Korskranke

Korskranke utformet som lav brystning med grindverk.

Orgel

Orgel bygget av J. H.Jørgensen, Kra., 1910, forært av Borregaards eiere. 22 stemmer.

Rituelle kar

Alterstaker, messing, støpt. Lyspipe, balusterformet skaft med bred, lavtsittende krave. Fot med stor vulst hvorpå gravert: «Anno 1637 den 25. febr. Af Rolf Hvamb lensmand foræritt til Tuft Kirche». Bunnens nedre del er fornyet. H. 23 cm, diam. 17 cm.

Alterstaker, messing, drevet. Vridd skaft med lavtsittende krave. Bred, utbuket fot med drevne blomster og blader. Gravert: «HOSS IMDB». H. 28,5 cm, diam. 19,6 cm. Muligens er stakene identiske med et par «udpucklede» messingstaker som ble gitt av almuen (invl. 1693). — l par tinnstaker† var gitt 1694 av tolder i Tønsberg, Mads Gregersen, f. 1642, d. l 713 (Gran s. 40).

Alterstaker, plett, forært av grosserer Bommen 1880. Skaftet har riflet midtparti, vulstprofiler øverst og nederst. Bred, rund, profilert fot hvorpå gravert: «Jeg er verdens lys. Johs. 8.12 ». H. 54 cm, diam. 15,2 cm.

7-armet stake, plett. Stpl. Th. Marthinsen.

Lysekrone 18-armet, messing. Nederst kule hvortil festet en ring. Gravert på kulen: «Gave til Tuft kirke den 26.9.1905 fra Abr. Foss.» Montert for elektrisk lys.

10 lampetter for ett lys. — Kupler i mattglass i himlingen. — To høye smijernskandelabre. Skaftet vridd og forsynt med kors og kristogram.

Paramenter

Alterduk; venetiansk broderi. Antependium; mosegrønt med aks brodert i sølvgrått. Messehagel; mørk-rød fløyel, gullgaloner og kors.

Lysstell

4 alterstaker; messing, støpt og dreid, skålformet krave, balusterformet skaft. Klokkeformet, profilert fot som hviler på 3 flattrykte kuler. Montert for elektrisk lys.

a—b) har inngravert Werenskiolds våpen, monogram M W og innskrift: «Dette par stager hauer Maren Jens Werenskiolds foræret til Thune Kierke Anno 1726». H. 49 cm, fotens diam. 25,5 cm.

c—d) har inngravert speilmonogram I P S (Jørgen Pedersen) hvorover krone, samt speilmonogram C M mellom krone og grener. Innskrift: «Dette par stager haffuer Catharina Moræl foræret til Thune Kierke Anno 1726» (jfr. kallsb. 1732 som anfører staker forært av salig Jørgen Pedersens enke). H. 55,5 cm, fotens diam. 28,5 cm.

3 nye jernlysekroner.

Klokker

2 klokker støpt av O. Olsen & Søn 1908.

Blomstervaser

2 blomstervaser; sølv, stpl. J. Tostrup, Oslo. Forært til minne om lensmann H. Strømsæther 1938.

Kirkegård og gravminner

Kirkegården er sterkt utvidet. Et betydelig stykke langs hovedveien ble tillagt 1906 (kallsb.). Gravkapell oppført 1927—28 etter tegning av arkitekt Jürgensen; betong med granittforblenning. Skifertekket. Gesimser, gavler og alt utvendig tre er beslått med kobberplater (Hagen, s. 61).

Telthus † nord for kirken jfr. kart avtegnet etter L. Klüwer 1823. Kirkestall oppført 1886 på LilleTunes grunn.

Kirkegården hadde tidligere portoverbygg†. De ble reparert og fornyet i 1600- og 1700-årene, i 1703 anføres at det ble reparert med «nogle Steene». På maleri fra 1857 i Tune prestegård vises nordre inngangs porthus. Vedlikeholdet av kirkegårdsmuren var pålagt almuen (innberetn. 1736). Likeledes hadde almuen å sørge for tømmer til portene (kirkestol 1688).

Runesten, «Tunestenen», ant. l. halvd. eller midten av 500-årene (Sophus Bugge: Norges Indskrifter med de ældre Runer. Chra. 1891 bind I, s. l—44). Rød granitt, avsmalnende. Innskrift på 2 bredsider: a) «l ek wirvar after woduride witadahalaiban worahto r [unor]» (jeg viv etter vodurid lagsfelle virket runer), b) «[afte]r woduride: staina [ . . . ] prijor dohtrir dalidun arbija sijoster arbijano». (Etter Vodurid [merket] tre døtre stenen, de nærmest beslektete av arvingene delte arven.) H. ca. 192 cm. Største br. 71 cm. (Universitetets Oldsaksamling.) Gravmælene på kirkegården er av nyere dato, bortsett fra en støpejernsplate (Bærums verk) over prost Andreas N. Kirchhoff 1767—1816.

Gapestokk

Gapestokk, opprinnelig gravsten. Granitt. Innskrift: «her under liger begrafven den sali qvind Siri Olsdaater som døde den .... may Anno 1609 (?)». 124 X 34 cm. (Borgarsyssel museum.)

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Kopi av kirkestol 1607—90. Kirkeregnsk. (rentek.?) 1619—25, 1682—85 samt bilag til regnsk. 1670—81. Kallsb. 1732—58. Bispeark, prot. 33, 34 (besikt. 1673, 1688), pk. 57 A (1693—94, 1699), pk. 57 B (1701, 1703, 1708, 1710—13, 1719, 1721), pk. 5 (besikt. 1722). Extractionshefter prot. nr. 9 (1764), pk. 28 (brev fra Nedre Borgesyssel 1731—33), prosteinnberetn. pk. 46 (1797, 1800—10), pk. 48-49 (1816—28), pk. 45 (visitas 1806—16), pk. 49 (1820).
  2. Stiftsdir. pk. 25 (1735—-37), pk. 26 (1790), pk. 27 (1801), pk. 28 (1808), pk. 29 (1812, synsforretn. 1813). Pantereg. Tune l (1725, 1747), Tune 15 (1778, 1832). Vestre Borgesyssel visitasprot. 1817, 1819—60. Klokker B. Svendsens ms.
  3. Riksarkivet. Rentek. kirkeregnsk. 1617—30, 1632, 1634, 1636, 1651—53, 1656—68, 1673, 1675, 1679—80, 1683, 1685, pk. 15 (besikt. 1664). Kanselliets skapsaker 16 pk. 102 (1775). Visitasinnberetn. Kirkedeptet. 1820—21 1824—27, 1829, 1831, 1837, 1842, 1844.
  4. Diverse. Opplysn. innkommet til Kirkedeptet. 1819. Skjøte 1724, forh.prot. 1861—86, branntakst (Tune kommunearkiv). Kallsb. (Prestearkivet). Reidar Kjellberg: Døpefonter og dåpsskikk. Ms. Johan Meyer: Norges landsens steinkirker. Ms. (Antikvarisk arkiv.)

Trykte kilder

  1. Vikske kristenrett, kap. 8.
  2. DN XVII 453 (1426) Pave Martinus bifaller ansøkning fra klerken Sigurd Bjørnsøn om et beneficium i Oslo kirke og sognekirken «in Timar (Tune) cum suis capellis et annexis Borghar Glimhem et Hollaby Osloensis diocesis».
  3. J. N. V. «Thune kircke huilcken er megit forfaldenn och haffuer god hielp behoff —» o.s.v.
  4. Norske Rigsregistranter I, s. 593.
  5. Skillings-Magazin 1858, nr. 24.
  6. Lorentz Dietrichson i Teologisk Tidsskrift 1888.
  7. Kat. over den kulturhist. udst. 1901.
  8. N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger 1862—66. 2. udg. 1903.
  9. Tune herred 1837—1937. Oslo 1937.
  10. Axel Coldevin: Sarpsborg gjennom 100 år. Sarpsborg 1939.
  11. Bjarne Nygaard: Holleby gods. Sarpsborg 1942.
  12. Roar Hauglid: Akantus I—II. Oslo 1950.
  13. Lidvard Hagen: Tune og Rolvsøy herreder 1814—1914. Fr.stad 1914.
Malerier og tegninger
  1. Skisse av grunnplan etter Klüwer, W. F. K. Christies kopi i Bergens universitet samt kopi i Videnskabsselskabet (ms. 536, 4to.).
  2. Kartskisse over kirkens omgivelser av Klüwer (kopi av W. F. K. Christie i Bergens universitet).
  3. Skisse av grunnplan av Chr. Christie 1863. (N.T.H.)
  4. Gammelt fotografi av kirken fra sydvest. (Borgarsyssel museum.)
  5. Kart over kirkegården, se Hagen, s. 119a. Maleri fra 1857 (Tune prestegård).