|
|
| Linje 1: |
Linje 1: |
| {{Infobox ka-kirke | | {{Infobox ka-kirke |
| | UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84) | | | UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84) |
| | UTM_EAST = 31321 | | | UTM_EAST = 20302 |
| | UTM_NORTH = 6526611 | | | UTM_NORTH = 6532669 |
| | lat = 60° 34′ 1,02″ N | | | lat = 60° 33′ 49,94″ N |
| | lng = 9° 6′ 12,59″ Ø | | | lng = 9° 59′ 8,15″ Ø |
| | kirkeid = 061600101 | | | kirkeid = 060500601 |
| | kommune = Nes kommune | | | kommune = Ringerike kommune |
| | fylke = Buskerud fylke | | | fylke = Buskerud fylke |
| | spchar = '繅'‽ | | | spchar = '繅'‽ |
| | fellesråd = Flå og Nes kirkelige fellesråd | | | fellesråd = Ringerike kirkelige fellesråd |
| | latlng = 60.566951,9.103499 | | | latlng = 60.563871,9.985596 |
| | mapscomplete = <display_points>60.566951,9.103499|||File:cross_icon.png</display_points> | | | mapscomplete = <display_points>60.563871,9.985596|||File:cross_icon.png</display_points> |
| | sknr = 05030503 | | | sknr = 05030601 |
| | bisp = Tunsberg bispedømme | | | bisp = Tunsberg bispedømme |
| | prosti = Hallingdal | | | prosti = Ringerike |
| | bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | | | bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17) |
| | vernestatus = Ingen | | | vernestatus = Listeført (etter 1850) |
| }} | | }} |
| {{TOC right}} | | {{TOC right}} |
| Linje 23: |
Linje 23: |
|
| |
|
|
| |
|
| Nes kirke er sognekirke og hovedkirke i Nes prestegjeld. Kirken ble kjøpt av sogneprest Anders Boyesen og gårdbruker Ole Markegaard i Hemsedal. Boyesen overtok Nes og Flå kirker mot at Markegaard fikk Gol og Hemsedal. Senere eiere var lensmann Peder Gautesøn Grimsgaard og hans svigersønn Ole Viggen. I 1740 tilhørte kirken Knud Giermundsen Gullingsrud. Eieren i 1760-årene, Erik Tollefsgaard, solgte kirken til almuen (T. Myhre).
| | Da nordre del av Norderhov prestegjeld ble skilt ut som Ådal prestegjeld med Viker kirke som hovedkirke 1854, ble det gitt tillatelse til å reise kirke på Nes i Ådal for nordre del av det nye prestegjeld. Kirken ble oppført etter de samme tegninger som ble benyttet til Begndalen kirke, som er nabokirke i nord og anneks til Sør-Aurdal. Tegningene var utarbeidet av arkitekt Chr. H. Grosch 1854, og Begndalen kirke ble innviet 1859. På Nes kirkes fløy står årstallet 1858, og kirken ble innviet 22. august 1860. |
|
| |
|
| Den nåværende kirke, som ble innviet 1862, står i den sydlige utkant av tettstedet Nesbyen ved vestsiden av hovedveien gjennom Hallingdal. Den eldre kirken, en stavkirke, sto ca. ½ km lenger nordvest like ved prestegården, som ligger på sydsiden av Rukkedalselven. Stavkirken ble revet i 1864, men den gamle kirkegård med kirketuften er bevart. Ved en arkeologisk utgravning i kirketuften 1965 ble fundamentene for stavkirken avdekket og konservert. Det ble dessuten konstatert at stavkirketuften har spor etter en eldre trekirke som er brent. Stavkirken er altså blitt reist på tomten til en nedbrent kirke. Under den brente kirkes fundamenter er det dessuten påvist graver som viser at det har vært en kristen gravplass her før denne kirken ble reist, men det er ikke funnet sikre spor etter en kirke som er samtidig med de eldste gravene.
| | Kirken ligger på en slette på vestsiden av Begna der den munner ut i Sperillen ca. 14 km nord for Viker kirke. Riksveien fra Ringerike nordover til Valdres går langs østsiden av kirkegården, mens veien mot vest til Hedalen går syd for kirken. Et parti av kirkegårdens nordøstre del har stenmur, men for øvrig er kirkegården omgitt av hvitmalt stakitt. En port i vest leder ut til kirkebakken. På kirkegårdens søndre del står et gravkapell fra 1927. |
|
| |
|
| ====Den brente kirken==== | | ===Bygningen=== |
| Kjennskapet til den brente kirken baserer seg på tolkninger av det arkeologiske materiale (en grundigere dokumentasjon og drøftelse av det arkeologiske materiale, se H. Christie 1979). Et brannlag dekker store deler av kirketuften, og under brannlaget finnes delvis brannskadde grunnmurer og fundamenter fra den brente kirke. De er blitt skadet av senere grunnarbeider, slik at bare deler av skipets grunnmurer er tilbake, av koret er det ikke påvist sikre spor. Skipets nordre grunnmur viser at skipet har vært ca. 8,80 m langt. Det er ikke bevart sikre spor etter skipets østvegg, og vestveggens grunnmur er avbrutt i syd, så skipets bredde kan ikke fastlegges eksakt. Inntil vestsiden av vestre grunnmur er det fundamenter for et ca. 2,70 m bredt utbygg, som har gått ca. 1,20 m ut fra skipets vestvegg. Utbygget kan tolkes som et våpenhus, og hvis det er riktig, har skipet hatt vestportal. Et utbygg av denne art lar seg ikke lett forene med omløpende svalgang, og andre forhold tyder også på at kirken ikke har hatt svalgang.
| | Kirkens skip har åttekantet grunnplan og overdekkes av åttesidet telttak som bærer høy takrytter. Takrytteren har et firesidet underbygg som bærer et smalere åttesidet overbygg, hvis øverste, smalere del har høy og slank åttesidet hjelm. Takrytteren understøttes av 4 stolper fra skipets gulv. Inntil skipets østside føyer koret seg som et tilnærmet kvadratisk utbygg med samme vegghøyde som skipet. Korets sadeltak skjærer seg inn i skipets østre takflate. Et våpenhus i to etasjer i vest har samme vegghøyde og takform som koret. Inntil korets østside står et lavt sakristi med brudte østhjørner og tak som er avvalmet mot øst. |
| | |
| De bevarte grunnmurer forteller at kirken har hatt svill; veggene har altså ikke hatt jordgravne staver. Det er ikke påvist faste jordlag som kan ha tjent som gulv. Det er heller ikke funnet spor etter bjelkelag, men visse ting tyder på at kirken har hatt tregulv.
| |
| | |
| De fundamentrester som finnes innenfor det brente skipets område kan neppe gis en entydig tolkning, men en mulighet skal nevnes: nemlig at de har dannet opplegg for et system av 4 krysslagte grunnstokker som har ligget med ca. l m senteravstand fra ytterveggene. Hvis denne tolkning er riktig, kan den brente kirke ha vært en stavkirke med indre bunnramme og hevet midtrom båret av frittstående staver fra bunnrammens grunnstokker. Kirken har i så fall vært av samme type som de andre stavkirkene nordover i dalen, og skipet har hatt omtrent samme størrelse som Torpo stavkirkes skip.
| |
| | |
| I partiet øst for skipet er det en stenrad som dekkes av brannlaget og altså er eldre enn brannen. Stenraden, som er ca. 2 m lang, er avbrutt ca. 1,5 m sydøst for østenden av skipets nordre grunnmur. Det ville vært naturlig å tolke den som fundament for korets nordvegg i den brente kirken, hvis den hadde hatt samme retning som skipets nordre grunnmur, men den avviker ca. 8º i forhold til den. Her viser den imidlertid overensstemmelse med noen av de gravene som går inn under den brente kirkes veggflukter og altså er eldre enn dem. Det ser altså ut til at disse gravene er orientert i forhold til stenraden, som i så fall må skrive seg fra tiden før den brente kirken ble reist. Det er for så vidt mulig å oppfatte stenradene som grunnmur for en enda eldre kirke, som har eksistert den gang da de eldste påviste graver på stedet ble anlagt.
| |
| | |
| ====Den revne stavkirken====
| |
| ====Bygningen====
| |
| Den stavkirken som ble revet 1864 er bedre kjent enn de fleste av de revne kirkene. Det skyldes først og fremst at arkitekt G. A. Bull foretok en oppmåling av kirken 1855. Hans måleskisser gjør detaljert rede for stavkirken og danner grunnlag for den beskrivelse som vil bli gitt av kirken og de opptegninger som er gjengitt her. De arkeologiske utgravninger i kirketuften har supplert måleskissenes opplysninger. Dessuten er det bevart både bygningsmaterialer og inventardeler fra kirken. Etter rivningen kom enkelte dekorerte detaljer til Universitetets Oldsaksamling, mens bygningsmaterialer og deler av innredning og inventar havnet på gårder i bygden. Noe av det er senere kommet til Hallingdal Folkemuseum. Arkivmateriale fra tiden etter 1620 sammen med avbildninger fra 1800-årene kaster lys over de forandringer kirken har gjennomgått etter reformasjonen. Kirken gjengis på avbildningene som en korskirke med bordkledde vegger. Korsarmene var imidlertid blitt laftet opp i 1700-årene, og tidligere var kirken en langkirke med skip, kor og apsis. Våpenhuset foran skipets vestgavl og sakristiet inntil apsidens østside var også senere tilbygg. Bull har utelatt disse senere tilbygg på sine oppmålingstegninger. Kjernebygget, som besto av det brede, høyreiste skipet, det korte koret og apsis, har vært oppført av stavverk. Apsiden har båret en slank, sylindrisk takrytter med høy hjelm, og midt på skipets møne har det sittet en åpen takrytter med lignende oppbygg på sitt tak. Apsiden er imidlertid også blitt føyet til senere, og det er uvisst om koret har vært rett avsluttet opprinnelig, eller om det har hatt en smalere apsis. (Kjernebyggets bygningshistorie er dokumentert og drøftet i Håkon Christie, ''Nes stavkirke,'' Oslo 1979.)
| |
| | |
| De forskere som har behandlet kirkens bygningshistorie har oppfattet den som et gotisk preget byggverk, og annen del av 1200-årene er blitt nevnt som dens oppførelsestid. Denne datering er blitt bekreftet av de myntfunn som ble gjort ved de arkeologiske utgravninger.
| |
| | |
| ''Stavkirkens vegger har'' hatt stående veggplanker som har stått i en ramme bestående av svill, hjørnestaver og stavlegje. Mange av veggplankene er bevart, noen på gården Haraldset og noen på Hallingdal Folkemuseum. De har hatt not i den ene siden og fjær i den andre og høvelprofil utvendig, men er noe forhugget i sidene og begge ender. Svillene har hatt høyt, trapesformet tverrsnitt, og plankene har hvilt i en not i svillens overside «Svillene som er Grundvold under Ald Kirchen» må bordkles, heter det i 1665. De hvilte på grunnmurer hvis dårlige tilstand ble påtalt flere ganger i 1600- og 1700-årene. Hjørnestavene har hatt sylindriske skaft avsluttet med to vulster over de klokkeformede baser. Et bevart stykke av en hjørnestav på Hallingdal Folkemuseum har 48 cm diam. Veggene i skipet har vært avstivet med profilerte skråbånd på innsiden av veggplankene. Gavlveggene i skipet har hatt stående planker mellom stavlegjer og gavlens sperrepar. Midt i hver gavlvegg har det stått en bjelke fra stavlegje til møne, den har vært avstivet med skråstrevere.
| |
| | |
| Koret hadde ikke hjørnestaver i vest, plankeveggene gikk inn mot plankene i skipets østvegg. Forbindelsen mellom kor og skip har åpenbart vært dårlig, og i 1719 klages det over at «Underlauget, som med Steen er sammenlagt under Coret fremmen for Kirken, er gandske udfalden hvorover Sielve Bygningen falder ifra Kirken». Bulls måleskisser viser at korets østre hjørnestaver har hatt not for plankene i en østvegg. Om korets østvegg har dannet rett avslutning av koret mot øst eller om det har hatt en smalere apsis er uvisst. Kirketuften har stener som kan oppfattes som fundament for en apsis, den har i så fall vært ca. 1,20 m smalere enn koret.
| |
| | |
| Apsiden som Bull tegnet er altså sekundær, men dens oppførelsestid er ukjent. Den hadde samme bredde som koret og var oppført av stavverk. Apsisveggen har i øst hatt en mellomstav som har stått bak alteret i kirkens midtakse. Såvel svill som stavlegje har vært krum og er blitt festet til korets østre hjørnestaver. Forbindelsen her synes ikke å ha vært god, og i besiktigelsen 1675 heter det: «Foedstøcket under Rondehlet, Er paa den Søndre Side Noget VdGleden, som Nødvendig behøffues igien at Op Weiges, och til Rette Legges, Item med Steen At Under pindes ... Paa den Nordre Side er samme foedstøcket J Schiødningen Giffuet sig fra hueranden, som er fornøden at sammen driffues, och festes med En Jern Bolte».
| |
| | |
| ''Korsarmene'' må være oppført i annen halvdel av 1700-årene. Etter gjentatte klager over at kirken både var i dårlig stand og for liten, heter det 1784 at «... Bønderne havde forbundet sig til at opføre en nye Sidebygning og hæfte den fast med kirkens vestre side». Planen er altså blitt endret slik at kirken fikk korsarmer mot nord og syd. Avbildningene viser at korsarmene har hatt samme vegghøyde som skipet. De har stått inn mot skipets østre del, og Bulls skisser viser at plankene i østre halvdel av skipets langvegger er blitt fjernet for å gi adkomst fra skipet til korsarmene. Ett av husene på Haversgard rett vest for kirketuften har et tømret tilbygg som skal være kirkens ene korsarm. Hvis det er riktig, har den vært ca. 6 m bred og stukket ca. 3,5 m ut fra skipet.
| |
| | |
| ''Portaler.'' Mellom skip og kor har det opprinnelig vært en smal portalliknende åpning. Senere er korskilleveggen revet, slik at koret har åpnet seg i full bredde mot skipet To 167 cm høye pilastre med ansats til buefelt, som oppbevares på Hallingdal Folkemuseum, skal angivelig ha flankert koråpningen etter at den ble utvidet. Korets sydportal, som har vært 77 cm bred, har hatt flankerende halvsøyler på utsiden. Skipets vestportal har vært 95 cm bred. Den har hatt rundbuet overdekning. Utvendig har den hatt flankerende halvsøyler med sylindriske baser og kapiteler ornert med skulpeskurd. Døren, som oppbevares i Universitetets Oldsaksamling, har slått inn mot venstre. Den er avsaget oventil og nedentil. Døren er satt sammen av to falsede planker, den har labanker på innsiden og gangjern på utsiden. Her har den utsmidd nøkkelskilt og dørringbeslag (se Smijern). Avbildninger fra 1800-årene gjengir kirken med nordportal i koret; det må i tilfelle være en sekundær portal som Bull ikke har tatt med på sine måleskisser. Korsarmene har hatt portaler i gavlveggene, sakristiet nordportal og våpenhuset vestportal. På Hallingdal Folkemuseum oppbevares to dører som begge er 90 x 163 cm og som angivelig skal ha hørt hjemme i kirken. Det er plankedører med labanker som på den ene siden er kledd med stående profilerte bord.
| |
| | |
| ''Vinduene'' i stavkirken kjennes ikke. Den eneste bevarte åpning som kan ha fungert som vindu er skåret ut i et stykke av en veggplanke i Universitetets Oldsaksamling. Åpningen er 25 cm bred og har en 33 cm høy halvsøyle i hver side med skulpeskurd på basis og kapitel. Den 25 cm høye kløverbladformede buen har hulkilprofil utvendig og innvendig. En liten dør som har lukket åpningen på innsiden, er tegnet av Bull. N. Nicolaysen har oppfattet åpningen som en skrifteluke, mens L. Dietrichson har satt den i forbindelse med spedalskes altergang. Den har hatt stor likhet med takrytterens dvergarkader, og N. Nicolaysen har pekt på stilmessige likheter mellom åpningens søyler og de halvsøyler som har flankert vestportalen. Det er derfor sannsynlig at åpningen er opprinnelig. På Bulls måleskisser sitter åpningen lengst syd i apsis inn mot korets søndre hjørnestav men da apsis er senere tilføyet, er åpningens opprinnelige plass ukjent. Avbildningene fra 1800-årene viser at koret da hadde to nordvinduer og ett sydvindu. Korsarmene hadde ett vindu i hver sidevegg og ett høytsittende gavlvindu. Skipet fikk et høytsittende vindu i hver langvegg 1700 til belysning av det nye vestgalleri. To 44 cm brede vindusgrinder på Hallingdal Folkemuseum skal skrive seg fra kirken. Den ene er 51 cm høy, den andre 66 cm høy, og begge har 4 x 4 blyinnfattede ruter. De øverste ruter i den høyeste grinden er rundbuet, over dem sitter 5 mindre ruter.
| |
| | |
| ''Stavkirkens takstol'' har bestått av sperrer og saksesperrer avbundet med hanebjelker. Sperrer og saksesperrer har vært felt sammen i fotenden, hvor sperrene har stukket ut over stavlegjen og båret takskjegget. Saksesperren har stått på stavlegjens skrå innside. Til denne har også de bueknær vært festet som har spent mellom saksesperrenes fotender. Skipets tak har hatt to åser på hver side og en mønsås med triangulært tverrsnitt. Bordtakene på skip, kor og apsis har vært tekket med spon som stadig ble reparert og tjærebredd i 1600- og 1700-årene. Den skifertekning som kirken har på avbildningene fra 1800-årene har altså ikke vært svært gammel. Mønet var dekket av en huv eller mønekam som ble utskiftet i 1600- og 1700-årene. Ved besiktigelsen 1665 sies det at det skal settes opp «... Trende Træ Kaarsser paa Gafflene», men 1800-årenes avbildninger viser ingen slike trekors på gavlene.
| |
| | |
| ''Midtmastkonstruksjonen'' har fremfor noe annet gitt kirken dens særpreg. Midt i skipet har det stått en mast som har gått fra gulv til møne. Den har båret takrytterens midtmast, som har gått fra skipets møne til takrytterens spir. Nedre del av skipets midtmast har vært formet som veggenes hjørnestaver, den har hatt sylindrisk skaft med to vulster over den klokkeformede basen. I rafthøyde har masten hatt opplegg for 4 bindbjelker som har gått vannrett ut til hver av de 4 ytterveggene og vært opplagt i deres stavlegjer. I bindbjelkenes nedre sidekanter har det vært tatt ut dype hulkiler som har gitt bjelkene nærmest T-formet tverrsnitt. De har vært avstivet mot midtmast og yttervegger med bueknær hvis høvelprofiler har fortsatt over på bindbjelkene. Fra knutepunktet mellom bindbjelke og midtmast har det gått en skråstrever mot øst og vest som har støttet skipets gavlvegger i mønet. Tilsvarende skråstrevere har gått mot nord og syd og understøttet sperrene hvor de har opptatt takrytterens mellomstaver. Over knutepunktet har midtmasten hatt mindre, kvadratisk tverrsnitt. Toppen har understøttet takrytterens midtmast. Skipets midtmastkonstruksjon har altså båret takrytteren, men har dessuten bidratt til å avstive veggene.
| |
| | |
| ''Takrytteren'' over skipets møne har bestått av to stavbygde deler: et nedre bygg med tilnærmet kvadratisk grunnplan og sadeltak, og på dette et mindre oppbygg med sirkulær grunnplan og høy, kjegleformet hjelm. Takrytterens nedre del har hatt en stav i hvert hjørne og en mellomstav i hver langvegg. Både hjørnestavene og mellomstavene har hatt firkantet tverrsnitt. Nedre del av de to mellomstavene, som er utformet med dyrehoder, kom til Universitetets Oldsaksamling da kirken var revet. De har vært tappet ned i det midtre sperrepar i skipets takstol, som på dette sted har vært understøttet av skråstrevere fra midtmastens knutepunkt. Hjørnestavene har derimot stått direkte på hver sin skråstrever, som har gått ned på bindbjelken. Langveggenes sviller har ikke hvilt på skipets takflate, men har vært tredd gjennom mellomstavene og inn i hjørnestavene ca. 45 cm over takflaten. Plankene i langveggene har hvilt i not i svillen og gått opp i en brystningsbjelke. Langveggenes øvre del har hatt 6 dvergarkader med kløverbladformet overligger båret av søyler som har hvilt på brystningsbjelken. Stavlegjene har vært felt ned i stavenes kløftede topp. Gavltrianglene har hatt stående planker som har hvilt i stavlegjenes not og vært tappet opp i gavlsperrene. Under gavltrianglene har gavlveggene vært åpne. Taket har hatt 5 sperrebind. Ifølge inventarfortegnelsene hang det to klokker i takrytteren. Klokkestolen har bestått av 3 bjelker som har gått parallelt med mønet og var felt inn i gavlens stavlegjer. Takrytterens nedre del har vært avbundet med bueknær og skråbånd og hjørnestavene har vært bundet sammen parvis med to vannrette bjelker lagt tvers over skipets møne.
| |
| | |
| Takrytterens øvre del, det sylindriske oppbygg med kjegleformet tak, har hatt midtmast som konstruktiv kjerne. Denne har stått kløftet over skipets møne, loddrett over skipets midtmast og har vært avstivet av klokkestolens midtre bjelke og nedre dels tak samt skråstrevere fra skipets møne. Det sirkulære bygg har hatt sirkulær stavlegje båret av 8 staver, som har stått på underbyggets tak. Veggene har vært sleppvegger av krumhugne planker. Den kjegleformede hjelmen har vært båret av 8 sperrer avstivet av korte skråstrevere fra midtmasten.
| |
| | |
| Takrytteren hadde spor etter forandringer da Bull målte den opp. Stavlegjen i det sylindriske oppbygg hadde not på undersiden som var ute av funksjon, og midtmasten hadde spor etter å være skjøtt. I besiktigelsen 1727 heter det at«... Taarnet paa Kirchen ses nyelig at være forsvarlig opsadt og af nye bekostet, med Tømmer, Bord og andre dertil behøvende Materialier, samt Bekostet spiret som ey tilforn var. Item nyt tag, af nye Spaan belagt...». Besiktigelsen 1675 omtaler imidlertid takrytteren som «... Klockestoelen med En Liden Spier paa ...». Det tyder på at takrytteren hadde den karakteristiske form med de to ledd også før ombyggingen i første del av 1700-årene. En ca. 1,20 m høy spirstang er bevart på gården Haraldset. Den er utstyrt med smijernsornamenter og har initialene M.O.S. og årstallet 1727. På Hallingdal Folkemuseum er det dessuten bevart to omtrent like høye spirstenger av jern med utsmidde ornamenter, de skal angivelig også være kommet fra kirken.
| |
| | |
| Apsidens takrytter har bestått av et sylindrisk oppbygg med høy, kjegleformet hjelm, og har altså hatt samme form som øvre del av skipets takrytter. Både svill og stavlegje har vært sirkulære. Midtmasten har vært forbundet med kortaket og har hvilt på en bjelke i stavlegjenivå. Apsiden og dens takrytter er sekundære tilføyelser til kirken. I 1706 ble det «... Giort et nytt kors paa det østre torn ...».
| |
| | |
| ''Våpenhuset'' ble reparert 1662 og 1675 og har altså vært noe eldre. Det var oppført av tre og hadde spontekt tak, vegger og tak var tjærebredd. «Vaabenhuuset for Kirchen vil nedtages, saasom det ey er tienlig, og et nyt igien opsettes J Stæden af Reise plancker» heter det ved besiktigelsen 1727, men det er uklart om dette ble gjort. Det våpenhus som ses foran skipets vestgavl på avbildningene fra 1800-årene har lavt, skifertekket sadeltak og bordkledde vegger. Fundamentene viser at det har vært ca. 4 m bredt og langt og at det har vært noe skjevt i forhold til kirkens retning, idet sydveggen har vært ca. 40 cm lenger enn nordveggen.
| |
| | |
| Svalgang nevnes ikke i de skrevne kilder og de bevarte veggplanker har ikke spor etter svalgang. Det forhold at kirkegårdens graver er anlagt helt inn mot ytterveggenes fundamenter tyder også på at kirken ikke har hatt svalganger.
| |
| | |
| ''«Sacristiet'' haver sognepræsten paa egen bekostning ladet opbygge» heter det i 1686. Tidligere har kirken etter alt å dømme manglet sakristi. Det var skrøpelig 1727, og i likhet med våpenhuset skulle det erstattes med et nytt. På avbildningene fra 1800-årene står sakristiet inntil apsidens østside. Det har sadeltak og bordkledde vegger, dør mot nord og vindu mot øst. Fundamentene viser at det har vært ca. 3,70 m bredt og ca. 4 m langt. I likhet med våpenhuset har det vært skjevt i forhold til kirkens lengderetning, idet sydveggen har vært ca. 50 cm lenger enn nordveggen. Etter rivningen skal materialene være brukt om igjen til et lite hus på Nesbyen som ble revet i 1950-årene. Bjørn Engers oppmåling av huset 1947 viser at det var ca. 3,50 X 3,50 m i grunnplan.
| |
| | |
| ''Himling'' over skip og kor omtales 1727; det er uklart om kirken har hatt himling opprinnelig. I uthuset til Tollef Grimsgård på Nesbyen var det brukt 8—10 m<sup>2</sup> gamle, hvitmalte himlingsbord, angivelig fra kirken. Et av dem har malt rocailleornament i blekt rødt og grått.
| |
| | |
| ''Gulvene'' i skip, kor og apsis har, ifølge Bulls måleskisser, vært lagt av brede planker øst-vest. Skipets gulvbjelker har antagelig vært falset inn i den bjelken som gikk under midtmasten og delte gulvet i to like store flater. Korgulvet har også vært delt i to av en bjelke rett vest for de østre hjørnestaver. Herfra har gulvet gått sammenhengende inn i apsis og viser at gulvet her er lagt etter at apsis er bygget til. I Kolsrudstua på Hallingdal Folkemuseum skal en del av gulvplankene angivelig skrive seg fra kirken. Ca. 50 m<sup>2</sup> av gulvplankene er brede og tykke planker med spretteljet underside. Etter utførelsen kan de ha tilhørt kirkens middelaldergulv.
| |
| | |
| ''Treskurd.'' Ifølge N. Nicolaysen var kirken sparsomt utstyrt med treskulptur. «Over væstre dør er mod sedvane intet snitverk, og kapitelerne og fodstykkerne have kun nogle rundstaver og ganske simple udskjæringer, som ere nesten udslettede af veret, men have lignet dem paa pillerne ved siden af skriftelugen. Tagrideren bæres paa hver side af 3 staver, hvoraf de mellemste nederst have et dyrehoved». Av disse staver er nederste ende med dyrehodet bevart. Hodet er langt og smalt, med hvelvet panne med radiære snitt som samles mot issen. Øyenbrynene markeres ved streker som samles ved neseryggen og er trukket ned langs nesebenet. Tverrstilte, fyldige snutefolder med strekornering.
| |
| | |
| ''Smijern.'' Dør med smijern, målt av Bull. Dørringen (som er gått tapt) besto av to langørede, vingede drager med sammenslyngede haler. Festeplaten 4-sidet med forhøyet midtfelt. Fra hvert hjørne gikk et utsmidd ornament med rett, rosettprydet stengel og symmetriske, svungne bladgrener. Nøkkelskiltet er gått tapt, men de tilhørende ornamenter er bevart.
| |
| | |
| ''Dørlås'' (Hallingdal Folkemuseum). Skiven som dekker låssylinderen har rankeornament og innskrift «G.P.S.A. 1818 I NES PRESTEGE- Den 14. April 1818». Låsens mål: 59 X 33 cm. Nøkkel med korsmotiv i hodet. Innprikkete ornamenter i korsmidten og øverst på skaftet. L. 36,5 cm.
| |
| | |
| 3 ''spir.'' Angivelig fra stavkirken. Alle er prydet med utsmidde grener, a) Innskrift på spirstangen: «M.O.S. 1727». L. 120 cm (oppbevares hos Knut Haraldset, Nes), b) 97,5 cm, c) 105,8 cm. (Hallingdal Folkemuseum). Olavsspenning, av tvunnet jern. (Hallingdal Folkemuseum.)
| |
| | |
| ====Interiør====
| |
| Ark. Bulls måleskisse viser at stavkirken hadde veggfast benk mellom vestportalen og søndre hjørnestav og langs sydveggen. Dessuten viser måleskissen at det var en korskillevegg av planker med en 4<sup>’</sup> 5" (ca. 135 cm) bred åpning. Korskillet var revet på Bulls tid, slik at koret da åpnet seg med full bredde mot skipet. Antagelig er det restene av den revne koråpningen som er bevart på Hallingdal Folkemuseum. De består av to sett koblede bord med påspikrete pilastre. Over pilastrene har bordene ansats til buefelt. Pilastrene er hvitmalte med gul staffering. Antagelig skriver disse deler seg fra 1700-årene. Som antydet under bygningen, kan de ha vært oppført som erstatning for et eldre korskille.
| |
| | |
| ''Farver.'' Veggene var bemalt innvendig. Rester av bemalingen var bevart på innsiden av veggplanken med luken fra apsidens sydvegg. Rødt, sort og hvitt er anvendt. Dekoren har vært avsluttet inn mot døren som har hørt til luken. Et dekorert bord som antagelig skriver seg fra kirkens himling viser at den må ha vært bemalt i 1700-årene, idet motivet her er rocailler i lyse nyanser av grått og rødt. I kallsboken påbegynt 1878 heter det at «Kirkens halve Tag over Mandfolksiden var sirlig maled og Malingen bekostet af en Almuesmand ... der ikke var nogen Elsker af Kvindekjønnet hvorfor han lod Kvindesiden umalet. Bekostningen var efter en Inskription Gud til Ære og kirken til Pryd». Ifølge Langslet (s. 156) og Myhre (I, s. 246) var kirken dekorert med bibelske scener.
| |
| | |
| ====Inventar====
| |
| ''Altertavle'' og ''døpefont'' ble overført til den nve kirken (s. d).
| |
| | |
| ''Prekestolen''† omtales i 1740 som «meget tarvelig, dog nyelig fordbædret og I passabel Stand». Når det tales om «en ny Prædikestoel» i 1736 må det være den omtalte forbedring det dreier seg om.
| |
| | |
| ''Stoler''†''.'' Av besiktigelse 1740 fremgår at kirken hadde 13 stoler som trengte reparasjon og 18 gode stoler. Dessuten fantes det en liten og ubekvem prestestol, en større og bedre stol i koret for «Bønder Folck», samt en god klokkerstol. Sakristiet var uten stol for presten til bruk ved skriftemål. To nye ''pulpiturer''† for ungdommen, ett for guttene og ett for jentene, ble oppført over vestdøren 1696. Pulpiturene gikk helt frem til midtmasten og var adskilt med hver sin oppgang. I 1740 omtales dessuten et pulpitur† ved nordveggen.
| |
| | |
| ''Skulptur og maleri.'' Kors† omtalt i top.journ. 1804, «Og er for en anseelig Tid siden paa den Ager fundet et Kors meget stort og med Udskjæring ziret, som indtil for faa Aar siden har været conserveret i Næs kirke, men da samme blev indvendig reparerit, bortkom dette Kors i blandt andet gammelt Tømmer».
| |
| | |
| ''Krusifiks'' (Hallingdal Folkemuseum). Kristusskikkelsen antagelig fra begynnelsen av 1500-årene. Mager, senet type. Lendeklede med brukne folder. 21 X 20 cm. Farver, muligens fra 1846, rustrødt lendeklede, grønn tornekrone, sort hår. Korset muligens fra 1846. Er festet til tavle med gavlformet avslutning. På tavlen malt fremstilling av Maria og Johannes mellom blomster og bladverk, øverst gudsøye og englehoder, dessuten en overmalt, men lesbar innskrift: «Bekostet af Sidsel Helgesdatter Devegge Rødningen Næs 1846. Tavlens mål: 59 X 39 cm.
| |
| | |
| Englehode (NF. 1299:22) eik, fra 1600-årene, h. 17 cm, br. 34,5 cm.
| |
|
| |
|
| Et par vinger (Hallingdal Folkemuseum), utskårne, hvitmalte, h. 106 cm, br. 46 cm. Har ant. tilhørt en stor engel.
| | Kirken har pusset grunnmur som bærer de laftede tømmervegger. Disse er kledd med stående vekselpanel utvendig og innvendig. Panelet avsluttes utvendig mot vannbord over grunnmurene og mot en vannrett underkledning under takskjegget. Til takskjegget er festet et kantstillet bord som har utsveifet underside. I halv høyde deles de utvendige vegger i skip, kor og våpenhus av en vannrett list som til undersiden har festet samme slags utsveifede bord som takskjegget. Listen danner sålbenk for vinduene. Nord- og sydveggene i skip og kor har tre koblede vinduer. Hvert vindu har trekantavdekning oventil, og midtpost deler dem i to grinder hver med 2x5 ruter. I trekantfeltet oventil har hvert vindu tre rombeformede ruter. Skipets øvrige 4 vegger og våpenhusets nord- og sydvegg har ett vindu med samme form. Våpenhusets vestgavl har tre høytsittende, koblede vinduer med diagonalstillede sprosser. Det midtre vindu er høyere enn sidevinduene. Vinduene belyser våpenhusets annen etasje som har inngang til galleriet og er tilgjengelig fra trapp langs nord- og sydveggen. Trappene har adkomst fra fyllingsdører i våpenhusets vestvegg. Midt i veggen sitter en tofløyet fyllingsdør som leder inn til våpenhusets første etasje. En tilsvarende tofløyet fyllingsdør i skipets vestvegg leder inn til skipet. |
|
| |
|
| Pasjonsviser (Hallingdal Folkemuseum). Fra 1700-årene. Malt på lerret. Smal, sort ramme. 85 X 71 cm.
| | De 4 stolpene som går fra gulv til tak i skipet og understøtter takrytteren har kraftig åttekantet tverrsnitt. Stolpene understøtter også skipets tak, idet sperrene fra hvert av skipets 8 hjørner går to og to til nærmeste stolpe. Skipets tak har dessuten undersperrer som bærer himlingen, og undersperrene er lagt opp i stolpene på samme måte. Himlingen i skipet består således av 8 skrå flater som er kledd med vekselpanel, mens det kvadratiske felt mellom stolpene har vannrett kassettert himling. I koret er himlingen kledd til sadeltakets undersperrer. Koret er hevet tre trinn over skipet og åpner seg i full bredde. Koråpningen overdekkes av øverste stokk i skipets østvegg, som bærer skipets østre sperrer. Overliggeren understøttes av to stolper, som har samme form og innbyrdes avstand som de frittstående stolper i skipet og deler koråpningen i tre. Åpningenes øvre del har eselryggbuer formet av profilerte og svungne lister. Til listenes underside er det festet en utskåret bord av smekre rundbuer som ender i dreiede knopper. I de åpne felter over eselryggbuene sitter utskårne, gotiserende bladformer. |
|
| |
|
| Øvrig inventar, se under den nye kirken.
| | Takrytteren har firkantet underbygg som er avdekket med kryssende sadeltak og tjener som klokkestue. Hver av klokkestuens 4 vegger har lydglugger med lemmer, og gavlfeltene opptas av vinduer med diagonalstillede sprosser. De 4 hjørnestolpene i klokkestuen, som utgjør fortsettelsen av de 4 frittstående stolper i skipet, bærer en bjelkekrans med mast, som danner fundament for takrytterens åttekantede oppbygg. Dette er bygget opp i to ledd og ender i en slank hjelm som bærer spir med kule, fløy og kors. Takrytterens hjelm og klokkestuens tak fikk kobbertekning 1968 til erstatning for den eldre sinktekning. Kirkens øvrige tak er tekket med røde tegl. Sakristiet på korets østside, som opprinnelig besto av ett rom, ble 1928 forlenget mot øst med et nytt rom for presten, mens det vestre brukes av dåpsfolk. |
| | |
| ====Kirkegård og gravminner====
| |
| ''Kirkegården'' ble utvidet 1836 med l½—2 mål av klokkergårdens grunn. I 1907 ble den nedlagt som gravplass. Senere er det oppført menighetshus på stedet. Kirkegården omgis av mur, delvis av gjerde. Ny overbygget port er oppført i vest.
| |
| | |
| ''Begravelser'' i kirken. Ved utgravningen ble funnet diverse begravelser under kirkegulvet. Kallsboken (påbegynt 1878) beretter om en gravkjeller under gulvet. I følge et bygdesagn var kirkebyggeren gravlagt under gulvet og stedet var merket med et kors, dannet av naglehoder, ca. 2 tommer i snitt.
| |
| | |
| Sogneprest Hans Nielsen Chart, d. 1648 var bisatt ved alterfoten. Over hans grav lå en gulvplanke med skåret innskrift: «Herunder hviler i Herren Hæderlige og vellærde Mand Hr. Sal Hans Nielsen Chart Sognepræst her ibidem som døde den 19. juli 1648. Gud give hannem en glædelig Opstandelse paa Dommedag. Her hviler den, som haver meget godt paabedet, Her hænger Fanerne for Døren frie, Døden hører ikke Ønkerens Røst» (Top. journ).
| |
| | |
| Ifølge T. Myhre lå det flere balsamerte prester og høye militære befalingsmenn bisatt under gulvet. Ifølge D. Langslet (1914) ble det funnet et mannslik og et barnelik ved nedrivningen av kirken.
| |
| | |
| ''Gravmæler.'' Hvit stenplate over Fru Karen Gløersen f. Wetlesen, f. 1772 d. 1842. En stenplate var tidligere anvendt som trappesten i Klokkergården men er nå plassert nord for kirketuften. 3 gamle gravstener er overført til Hallingdal Folkemuseum. a) Skiferplate i to deler fra barnegrav. Kapitalskrift: «... hed, den 6te martii... vor Reise hertil... Disse linier sattes af bedrøvede Forældre til et elsket Barns Minde Hugget af...». 80 X 68 cm. b) Skiferhelle med kapitalskrift: «Her hviler H. Otto Christian Glatved Sognepræst til Næs Fød 9de Ianu<sup>r</sup> 1751 Død 23 de juni 1808 og Huustrue Madme Helene Magdalene fød Holm den 10d. Nov. 1749. Død 12t April 1812. 170 X 95 cm, 5 cm tykk. c) Skiferhelle, avbrutt i nedre del. Kapitalskrift: «Herunder hviler de jordiske levninger af velbaarne frue Severine Christine Rumor fød Kierchegaard. Hun saa verdens lys den XI february 1791 indgik i ægteskab den 16. november 1810 med [Gerha]rd Munte Morgen-stierne Rich Rumohr Capitain og chef for det Yttre Hallingdahlske Compagnie ved det nordenfieldske Regiment Død den 10. november 1814 og efterlod sig 4 Børen Hendes Støv hviler i fred. Udhugget af B.M.S. Nystua 1818». Samlet l. 194 cm. Største br. 100 cm.
| |
| | |
| 4 gamle gravstener ble anvendt som trappesten foran inngangen til den nye kirken.
| |
| | |
| 3 jernplater. a) Øverst krans i medaljong, nederst oljelampe i halvsirkel. Hviler på teglstensimiterende ramme. Innskrift over sogneprest Carl Fredrik Gottwaldt f. 1775, d. 1835. 175 X 70 cm. b) Støpt på Bærums verk (kat. nr. 8). Øverst korslagte fakler, nederst tårekrukker. Innskrift i oval bladkrans over lensmann i Nes og Gol Ole Olsen f. 1788, d. 1852. Hviler på teglstensimiterende ramme, c) Langs kanten bord av ekeblader og nøtter. Draperiformet ramme. Innskrift over Emil Rømcke f. og d. 1840, Otto Martin Rømcke, f. 1845, d. 1857 og Laura Marie Rømcke, f. og d. 1858. 135 X 72 cm.
| |
| | |
| Rød granittstøtte. Hugget av to stykker, det øvre smalere og med buet topp. Innfelt marmorrelieff og plate med innskrift over fru Karen Gløersen født Wetlesen, f. 1777, d. 1842. H. 125 cm.
| |
| | |
| Jernstøtte. Eidsfos og Kongsberg (kat. 1850 nr. 3. ANN kat. 845). Kors på gotiserende postament med avtrappet topp. Innskrift over Ole Christiansen Arnegaard, f. 1799, d. 1840 «Tilligemed de i andet Ægteskab med Marthe Andersdatter Glesne sammen avlede Børn». Videre leses på en annen side «Denne Mindestøtte er bekostet af hans etterlevende Enke Marthe Andersdatter Glesne og hendes nuværende Mand Anders Lundesgaarden den l. januar 1855». H. 184 cm.
| |
| | |
| ''Tiendebod''† omtales i forbindelse med reparasjon 1709.
| |
| | |
| ====Kirken fra 1862====
| |
| Tross utvidelser var stavkirken for liten, og i 1850-årene ble planene om nybygg tatt opp. På oppfordring av byggekomitéen fremla arkitekt Friis planer for en stenkirke på den gamle kirkegård (Langslet, s. 158). Av økonomiske grunner ble planen om stenkirke forlatt, og man henvendte seg til departementet om utarbeidelse eller lån av tegninger til en trekirke. Statskonduktør G. A. Bull, som hadde målt opp stavkirken et par år tidligere, utarbeidet tegninger som ble antatt 7.10.1858. 15.2.1859 ble det gitt kgl. tillatelse til å oppføre kirken etter Bulls tegninger «paa den saakalte Bringebakke». Kirken ble innviet 1862.
| |
| | |
| ===Bygningen===
| |
| Kirken er bygget som korskirke med smalere, polygonalt avsluttet kor i syd og langt, rektangulært skip. De to korsarmer har samme høvde og bredde som skipet og slutter seg til søndre del av langveggene. Inntil skipets nordgavl står et tårn hvis underetasje tjener som våpenhus. Korsarmene har portal i gavlveggen. Et sakristi på korets østside har inngang til koret og til vindfanget innenfor østre korsarms portal. Koret åpner seg i full bredde og høyde mot skipet. Korskillet markeres av en balusterbåret brystningsbjelke. Korsarmene har galleri med brystning i flukt med skipets langvegger. Rommet under galleriet er hevet to trinn over skipet og begrenses mot det med balusterbåret brystning. Et nordgalleri som spenner tvers over skipet har tilsvarende brystning. Nordgalleriet har adkomst via trapp i tårnfoten, mens korsarmenes gallerier har trapp fra vindfang innenfor portalene.
| |
| | |
| Kirken er oppført av tømmer på grunnmur av natursten. Veggene er utvendig og innvendig kledd med stående falsprofilert panel. Utvendig avsluttes panelet med vannbord mot grunnmuren. Oventil har veggene gesims med blindbuefris som fortsetter horisontalt over korsarmenes gavlvegger og tårnfotens 3 fri vegger. Øvre del av tårnfotens og korsarmenes gavler har bindingsverk — imiterende lister. Innvendig deles veggene i skip og kor av strekkfisk med konsol i rafthøyde. Nordre del av skipets langvegger og korsarmenes endevegger har tilsvarende strekkfisk som deler hver vegg i 3 felt. Hvert av skipets felter har et vindu. Korsarmenes sidefelt har tilsvarende vindu, mens portalene opptar midtfeltet. Portalene har to-fløyet rektangulær fyllingdør med overlys under knektbåret sadeltak. Korets 3 sydvendte vegger har hver et vindu av samme type som skipets og korsarmenes vinduer. De har trekantavdekning og krysspost med 2x4 ruter i hver grind. Skip og korsarmer har sadeltak mens korets polygonale del er avvalmet. Alle tak er tekket med skifer. Takstolen består av sperrer og saksesperrer som hviler på horisontale loftsbjelker og avstives med ett sett hanebjelker. I skipet har hvert sperrebind 3 vertikalstøtter som avsluttes med dreiede knopper under loftsbjelkene. Himlingen i skip og kor ligger i nivå med saksesperrene, i korsarmene i loftsbjelkenivå. Tårnet avsluttes med halvtak like over skipets møne. Klokkestuen, som understøttes av 4 stolper fra tårnets gulv, har 3 store lydglugger i hver av de 4 vegger. Den avdekkes av to kryssende sadeltak som bærer høy, 8-kantet hjelm. Spiret har kule og kors og fløy med årstallet 1860.
| |
|
| |
|
| ===Interiør=== | | ===Interiør=== |
| Døpefont på østsiden i koret, klokkerbenk på vestsiden. Prekestol på østsiden i koråpningen. Korskille. Gallerier i korsarmene. Orgel over hovedinngangen. | | Prekestol ved korets sydvestre hjørne. Døpefont på nordsiden under korbuen. Vestgalleri med orgel. |
|
| |
|
| ====Farver==== | | ====Farveutstyr==== |
| I følge kallsboken 1878 var «Væggene maled lysviolette, Taget hvidt med egetræfarved Bjælker og Rækverk». I 1933 ble kirken oppusset av dekorasjonsmaler Stenberg: Gule vegger i koret, grønne vegger i skipet. Gråblå skymaling i himlingen. Ådret maling på dørene. Gråmarmorerte vinduskarmer, galleribjelker, pilarer og søyler.
| | Interiøret ble farverestaurert til 100-års-jubileet 1960 etter forutgående farveundersøkelser ved restaureringsassistent Ove Qvale fra Riksantikvaren. Malerarbeidet ble utført under ledelse av malermester Georg Bergsrud, Hedalen. Veggene fikk tilbake den opprinnelige lysegrønne farve. Søylene er eketresmalt med gullstaffering. Korbuen er malt i hvitt og gull, sviklenes bladmotiv i grønt med forgylt rosett. |
|
| |
|
| ====Glassmalerier====
| | Inventaret, bortsett fra altertavle og døpefont, er eketresmalt. Himlingen over skip og kor er hvit med smal palmettsjablong i blått på kantlisten, listene mot midtfeltet har gullstjerner samt blå kantlinjer. Det vannrette midtfeltet har blå rosetter i fyllingene mens ramverket har blå, geometrisk strekdekor som løper sammen og danner 4-takket stjerne i sentrum. Inne i denne er det igjen en 8-takket gullstjerne. I sakristiet, som ble bygget til i 1920-årene, har østvinduet blyinnfattet glass og et lite grisaillemaleri med motiv Guds lam. |
| I koret to vinduer med glassmalerier fra 1928. Motiver: duer, liljer, alfa og omega kombinert med kristogram, rosetter og kors. Utført av G. A. Larsen etter tegning av ark. Ole Stein. Forært av Sidsel Tandberg.
| |
|
| |
|
| ====Lys og varme==== | | ====Lys og varme==== |
| Elektrisk lys. Ovnsfyring og elektrisk oppvarming. | | Elektrisk lys og oppvarming. Ovn på sydsiden i skipet. |
|
| |
|
| ===Inventar=== | | ===Inventar=== |
| | Alterkors fra kirkens oppførelse, hensatt i gravkapellet. |
| | |
| ====Altertavle==== | | ====Altertavle==== |
| Flyttet fra alteret 1889 og hengt opp på korveggen. Maleri på lerret, forestiller korsfestelsen med Maria og Johannes. Jesu blod samles i kalken. Etter manieristisk forlegg. Muligens fra 1600-årene. Br. (lysmål) 165 cm. Spissbuet ramme, antagelig fra 1800-årene.
| | Altertavlen danner bakvegg for alteret. I storfeltet Jesu dåp malt på lerret av Lars Jorde 1914. Stor, klassisk inspirert ramme med søyler som bærer buet topp hvorpå kors over kule, utført etter tegning av arkitekt H. Backer. Malt i hvitt med gullstaffering. På predellaen med gull: «Denne er min sønn den Elskelige». Altertavlen var gitt av Berte Holte og Johanne Næs. |
| | |
| Altertavle, maleri på lerret av korsfestelsen med Maria Magdalena ved korsets fot. Signert Axel Ender 1889. Forært av fru brugseier Hans Tandberg. Opprinnelig enkel, gotiserende ramme. I 1929 ny ramme, utført av firma Dobakk og Vik etter tegning av ark. Ole Stein. Akantusvinger og gotiserende topp. Marmorert og forgylt. Ifølge innskrift på baksiden forært av fru Sidsel Tandberg 1929.
| |
| | |
| Kneleskammel† trukket med «Rysleder» (besikt 1740).
| |
| | |
| Knelepult, rødt ulltrekk med gullgaloner.
| |
|
| |
|
| ====Alterring==== | | ====Alterring==== |
| Alterring, 7-sidet med slanke balustre, marmorert med staffering i blått, gull og rødbrunt. Brunådret håndbrett. Knefallet har opprinnelig hatt skinntrekk, senere rød plysj. | | Alterring, rund med tettstilte, dreiede balustre, gråmalte. Brun håndlist. Skinntrukket knefall. |
|
| |
|
| ====Døpefont==== | | ====Døpefont==== |
| Døpefont, kleber, middelaldersk kum, rill på utsiden, mgl. avløpshull. Diam 55 cm. Kummen dekkes av gravert tinnplate med utspart hull for dåpsfatet, gitt av fru Sidsel Tandberg 1928. Ifølge besiktigelsen 1740 var foten av tre. Ny fot 1929, prydet med ringkjede og snodd tau. Utført etter tegning av ark. Ole Stein. Hugget i firma Grønseth, Oslo. | | Døpefont, dreiet søyle. Farve: Mørkegrå med to smale, forgylte vulster. H. 82 cm. Diam. skål 40 cm. |
| | |
| Døpefontlokk (Hallingdal Folkemuseum). 16-kantet med skåret hvirvelrosett i krans samt feste for smidd håndtak. Gråmalt. Diam. 53 cm.
| |
|
| |
|
| ====Prekestol==== | | ====Prekestol==== |
| Prekestol fra 1862, 7 fag, opprinnelig med speilfyllinger og eketresmaling (kallsb. 1878). I 1929 forsynt med akantusfelter, skåret av firma Dobakk og Vik, etter tegning av ark. Ole Stein. I feltene flg. motiver: a) kors, b) basunengel, c) Guds lam, d) basunengel, e) kors, f) kors og lilje. Karm med rød plysj og gullfrynser. Oppgang med 4 akantusfelter. Farver: gull, blått og marmorert gråfiolett. Bekostet av Sidsel Tandberg. | | Prekestol, 5 1/2 fag, hvert med stor fylling i profilert ramverk. Traktformet bunn på fot, med kraftig 8-kantet kledning. Sokkel med hulkil og vulst. Eketresmalt med staffering i gull. Oppgangen har gråblå balustre. |
|
| |
|
| ====Korskille==== | | ====Korskille==== |
| Korskille med slanke balustre (tilsvarende alterringens), gråmarmorert med staffering i rustrødt og gull. | | Korskille formet som lav brystning med tettstilte dreiede balustre. Til topplisten er festet et skråbrett for klokkeren. Søyleformede meglere med dreiet, profilert kule på toppen. En liten skranke av lignende type står ut fra veggen bak døpefonten. Farver: Gråsort balustrade. Meglerne og håndlistene har mørkebrun treimitasjonsmaling. |
|
| |
|
| ====Benker==== | | ====Benker==== |
| Benker med sveifet vange, rygg med liggende fyllinger. Farver: brungrått, marmorerte fyllinger med grågrønn fas. Benkene i tverrskipene er uten ryggstø. | | Benker med sveifet vange, rygg med liggende fyllinger, eketresmaling. |
|
| |
|
| Klokkerbenk, brystning med fyllinger mot kor og skip. Farver: gråmarmorert og blått. Megler med lite brett på toppen.
| | ====Galleri==== |
| | Galleriet er lagt opp i veggen og skrår frem på hver side mot midtfeltet. Brystningen har fyllinger i ramverk med smal vulst samt profilert fot- og kronlist. Eketresmalt. |
|
| |
|
| ====Galleriene==== | | ====Orgel==== |
| Galleriene har brystning av tettstilte, slanke balustre.
| | Orgel, bygget av Gebrüder Rieger, Jägerndorf Öster. Schles. 1896. Hensatt i gravkapellet. 6 stemmer: «Subbas 16', Principal 8', Gedakt 8', Salicional 8', Dolce 4', Octave 4'». Dessuten «Pedalcoppel» og «Forte». Gotiserende prospekt hvori synlige piper i 3 spissbuede felter. Malt i mørkt grått med staffering i gråblått og gull. Fremdeles betjenes orgelet ved hjelp av belgetreder. |
|
| |
|
| ====Orgel====
| | Orgel, bygget av Vestre, Haramsøy. Rørfløyte 8', Principal 4', Blockfløyte 2', Subbas 16', Kvint 1 1/3', Koppelfløyte 4', Tregedakt 8'. (Pedal I—Il, Man. II—I. Svell man II.) |
| Bygget av Olsen & Jørgensen 1912. Forært av trelasthandler Olaf G. Rømcke. Stemmer: «Bordun 16' Waldfløite 2, Octav 4, Principal 8, Æoline 8, Gemshorn 8, Rørfløite 8, Pedal Kopp og Tutti». Gotiserende fasade, 3 rundbuede felter med synlige piper. Farver: gråfiolett og blågrått med gullstafferte fialer.
| | |
| | ====Skulptur==== |
| | Krusifiks, gips, barokktype. På sort kors på alteret. |
|
| |
|
| ===={{Lukket|Rituelle kar}}==== | | ===={{Lukket|Rituelle kar}}==== |
| ====Paramenter==== | | ====Paramenter==== |
| «I gl. Dreyels alter Dug† l gl. Lærets dito» (1675). Lerretsduken er muligens identisk med duk på Norsk Folkemuseum (NF 1686 - 15. Kat. 1919 nr. 2). Trykt mønster, blomsterroser, buketter, enhørning og Guds lam, antitetisk plassert. Trykte initialer «OHS BIDM». Ant fra siste del av 1600-årene. L. 172 cm, br. 166 cm.
| | To alterduker, hvit lin, a) med uttrekkssøm, b) anskaffet fra DNH 1952, med tunget kant og utskårssøm i firbladsmedaljoner. Motiv: Guds lam, kors og kalk. Antependium, rød ull med brodert kristogram og små kors anskaffet fra DNH 1960. |
| | |
| Nye alterduker, a) med ventiansk søm, utført av husmødre på Nesbyen etter tegning fra DNH, b) hvit lin med svartsøm, motiver: blomster, kors og Jesu monogram.
| |
| | |
| Alterklede (UO. NF kat 1919 nr. 14). Lerret med trykt mønster i sort med spor av rødt, grønt og gult. På midten et felt 41 X 50,3 cm, med korsfestelsesgruppe. Bunnmønsteret for øvrig har følgende motiver: Ørn i kamp med firbent dyr (hund?), lotusblomster, trær samt «øye»-motiv. Langs kanten bord av fembladsroser. Ant Kølner-arbeid fra 1400-årene. 143 X 95 cm.
| |
|
| |
|
| Alterklede†, rød sars med uekte brede sølvgalloner (1675). Alterklede†, sort sars med brede sølvgalloner (l 740).
| | To messehagler, a) rød fløyel med gullbånd langs kanten og i kors på ryggen, b) ull, rød og hvit, vevet, vendbar. Anskaffet fra DNH. På begge sider gaffelkors med henholdsvis Jesu monogram og kalk i krysset. |
| | |
| Antependium, rød ull med kors og 4 stolper av gullband.
| |
| | |
| Messehagler† a) en gammel av rød kaff (også kalt rask) med kors av grønn taft nevnt første gang i 1675, b) av sort plysj med sølv- og gullkniplinger, forært 1683, c) av rød plysj med sølv- og gullkniplinger (1689).
| |
| | |
| To nye messehagler fra DNH, a) rød damask. På ryggen kors av gullisser med brodert pelikan i krysset På forsiden kors og brodert Jesu monogram, b) hvit lin. På ryggen kors av gullisser med applikert Guds lam i krysset På forsiden kristogram.
| |
| | |
| Messeserk† av 18 Alen lerret utført 1662. I 1699 ble messeskjorten forlenget og reparert med fint «Sleszing» lerret. — Messeskjorte† av 13 alen klosterlerret anskaffet 1703. Flere eldre, vide messeskjorter samt en ny linskjorte med vevede kantbånd.
| |
|
| |
|
| ===={{Lukket|Lysstell}}==== | | ===={{Lukket|Lysstell}}==== |
| ====Klokker==== | | ====Klokker==== |
| To klokker i tårnet 1675, den ene bevart; middelaldersk, svak skråkant nederst 3 riller øverst på kappen og nederst over slagringen. Diam. 56 cm, h. med krone 56 cm. — Klokke støpt av John. Warner & Sons, London. Diam. 70 cm, h. 69 cm. | | To klokker «cast by John Warner & sons London 1859.» a) Diam. 72 cm, h. 66 cm. b) Diam. 63 cm, h. 61 cm. |
| | |
| l Liden Munche Kloche† (1675).
| |
|
| |
|
| ====Bøker==== | | ====Nummertavler==== |
| Alterbok† kjøpt 1662, Chr. 3's bibel† (1675), bibel Chra. 1868, graduale† kjøpt 1699. Danmarks og Norgis Kirke Ritual, Kbh. 1685 (Hallingdal Folkemuseum), «l gl, psalme Bog» (1675) muligens identisk med mester Hans Thomesøns salmebok (Hallingdal Folkemuseum).
| | Dobbeltbuet topp. Hvitmalte med «Før» og «Efter» malt i sort med fraktur. |
|
| |
|
| ====Møbler==== | | ====Møbler==== |
| l gammel kiste† til ornamentene (1675). 4 nye barokkinspirerte stoler, derav to med armlener.
| | 4 brudestoler. Levert av DNH 1952. Høytsittende forsprosse med enkel skurd. Skinntrukket rygg og sete. For klokkeren er det en enkel, skinntrukket lenestol samt et skråttstilt brett, festet til balustraden bak døpefonten. |
|
| |
|
| ====Blomstervaser==== | | ====Blomsterbegre==== |
| 4 blomstervaser. a-b) sølv, stpl. Thune, gitt av Anna Mathea Mogstad og Anna Mogstad 1941, c-d) tinn, gitt av Ole Onsgaard 1962.
| | Blomsterbegre, to stykker, sølv, gitt av Nes gutteforening 1939. |
|
| |
|
| ====Offerkar====
| | Blomsterglass, to stykker, gitt av Viker og Hval meninghetsråd 1960. |
| Almissetavle† nevnt 1740, skulle på det tidspunkt erstattes av to tavler i følge den seneste forordning om skolene på landet
| |
|
| |
|
| ====Diverse==== | | ====Diverse==== |
| l Kobberkjele† samt «l lidet Malm Fyrfad† at hente ild udi» (1675).
| | ''Skipsmodell, ''kalt «Christian Radich». Tremaster, hvitt skrog med blå kjølvannsstripe og rød kjøl. Gitt av Lønli, Oslo 1977. |
| | |
| | ===Kirkegård og gravminner=== |
| | Kirkegården ble utvidet mot syd og øst 1920. |
| | |
| | ''Gravkapellet'' ble oppført 1927 etter tegning av ark. Ragnar Nilsen, Drammen. 4-kantet med brutte hjørner. Inngangspartiet er klassisistisk med søyler og gavl. Over døren innskriftfelt: «Jeg er oppstandelsen og livet. Joh. 11.25». Interiør i grått med marmorering i grå-sort. Vinduene har tonet glass med innfelt kristent motiv. På ''alteret ''står korset som opprinnelig stod på alteret i kirken. |
|
| |
|
| Landbevepningsfane† blå silke med forgylte bokstaver: «NÆS» (opplysninger 1819).
| | Benkene har rette vanger med fylling og fyllinger i ryggen. Det gamle ''orgel'' (se ovenfor under orgel) er hensatt i gravkapellet. |
|
| |
|
| Grønn løper i midtgang og på korets gulv. Grått teppe i alterringen.
| | Alterduk, hvit lin med bred bord i klostersøm. |
|
| |
|
| Prestetavle, «Præstene i Næs», skrevet med blekk på papir, forfattet av sogneprest Mouritz Thønnesen og forært menigheten i anl. av den gamle kirkes nedrivelse og den nyes oppførelse 1862. Glass og sort ramme 99 X 149 cm.
| | ====Gravmæler==== |
| | Det eldste bevarte er et støpejernskors på stort postament, reist over Olaug Eriksdtr. Holte d. l861. |
|
| |
|
| ===Kirkegård===
| | På kirkebakken i vest står en høy bauta til minne om krigen 1808 — 14. |
| Den nye kirkegården er utvidet mot nord 1901, mot sydøst 1910 og 1953. Kirkegårdsmuren har port med støpejernsgrinder med flamboyantmotiv. Tegnet av ark. Stein, forært av fru Sidsel Tandberg.
| |
|
| |
|
| ====Gravkapell==== | | ====Diverse==== |
| Gravkapell, tegnet som stavkirke av ark. Rustberggaard fra Gol. Innredet med alter, døpefont, prekestol, faste benker og galleri. Inventaret har treskurd, utført av Ole Isakbråten. Farver ved Finn Krafft. Harmonium gitt av Otto Rømckes etterlatte. Dåpsfat og kanne av tinn gitt av Asbjørn og Lage Kjørstad 1955.
| | Lysskjold. Diverse ordinære fra slutten av 1800-årene. Henlagt i tårnet. I alteret et skjold merket MH (Mari Holte, d. 1884). |
|
| |
|
| ==Kilder== | | ==Kilder== |
| ===Utrykte kilder=== | | ===Utrykte kilder=== |
| # ''Statsarkivet, Oslo.'' Kopi av kirkestol 1675-1712. Vedlikehold besiktigelser m.m. 1675, 1686-89, 1694-96, 1699-1700, 1703, 1706, 1708-09, 1719, 1736, 1739-48, 1750-51, 1784, 1805, 1828. Tingbok Hallingdal nr. 9 (besikt. 1782). B. Svendsens ms. | | # Kirkedepartementets arkiv 1918, 1919, 1920. |
| # ''Statsarkivet, Hamar.'' Bispeark, pk. 73—74 (1695—96, 1698, 1700-03). | | # Muntlige opplysninger ved kirkeverge Kr. E. Holte, Nes, 1964. |
| # ''Riksarkivet.'' Rentek.regnsk. 1618-1625, 1630-32, 1653, 1661 - 1662, besikt. 1665, besikt 1686.
| | # Opplysninger samlet ved sgpr. Nils Tingvoll til kirkens 100-års-jubileum l960. |
| # Visitasberetning prot l - 2 (1821 - 1924).
| |
| # Kirkedep. journalsager A 1839.
| |
| # ''Riksantikvaren.'' Antikvarisk arkiv. Anders Bugge, Ms om Nes stavkirke.
| |
| # Håkon Christie, Beskrivelse av utgravning og undersøkelser i kirketuften juni/juli 1965.
| |
| # Håkon Christie, Beskrivelse av materialene fra den nedrevne kirken, undersøkt 1965.
| |
| # Håkon Christie, Innberetning om utgravningen av kirketuften 1965.
| |
| # Fortegnelse over gjenstander funnet ved utgravning i kirketuften juni/juli 1965. | |
| # ''Diverse.'' Kirkestol 1675-1719 (Hallingdal Folkemuseum).
| |
| # Christian Paludan: Beskrivelse over Ringerige og Hallingdal 1744. Kallske saml. NHK-I. Kj. fondet ms. nr. 179.
| |
| # Kallsbok for Nes (Sogneprestens arkiv).
| |
| # Nes herredstyres forh. prot. 1922 (Nes kommunearkiv).
| |
| # Utskrifter fra kirkedeptets arkiv (1858-59, 1901, 1907, 1910, 1926, 1953, 1957) samt Hallingdal sorenskriverembedes pantebok, 1927.
| |
| # Fortegnelse over mynter funnet ved utgravning i kirketuften juni/juli 1965, utarbeidet av Universitetets Myntkabinett.
| |
| ===Trykte kilder=== | | ===Trykte kilder=== |
| # PNR, s. 24 (1327 - 28) «ecclesia de Nesi». | | # Hans Hegna, Ådal 1814—1914, Drammen 1957, s. 145. |
| # JNV, s. 351 («It prestegield heder Næss udi Hallingdal»).
| | # Aftenposten 22. febr. 1960 (Andreas Gjerdi: Nes kirke i Ådal 100 år). |
| # Ivar Wiel, «Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdals Fogderi», ''TopJournal ''Chra 1802-05.
| | # Andreas Gjerdi, Kirkene på Ringerike, Oslo 1973, s.30—32. |
| # ''Skilling-Magazin'' 1862, s. 483-485, ill.s. 484, 1868, s. 596.
| | |
| # N. Nicolaysen, Norges levninger af kunst og haandverk, Chra. 1855. | | ==Bilder== |
| # N. Nicolaysen, ''Norske Fornlevninger.'' Kra 1862 — 66, s. 149 — 50.
| | <gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6"> |
| # N. Nicolaysen, ''Norske Bygninger fra Fortiden,'' Kra. 1877, 2 rekke, s. 2, ill. pl. IV.
| | Fil:Nes kirke, Ringerike Alterbildet.jpg|Alterbildet |
| # L. Dietrichson, ''De norske stavkirker.'' Kra. 1892, s. 52, 383-406.
| | Fil:Nes kirke, Ringerike Døpefonten1.jpg|Døpefonten1 |
| # Herman M. Schirmer, «Hedalen kirke i Gudbrandsdalen», ''Årsb. 1901,'' s. 250.
| | Fil:Nes kirke, Ringerike Fasade1.jpg|Fasade1 |
| # Ola Langslet, ''Nes Herred i Hallingdal, ''Drammen 1914, s. 155 f, 158 f.
| | Fil:Nes kirke, Ringerike Fasade4.jpg|Fasade4 |
| # Ola Langslet, «Nes gamle Stavkirke», ''Buskerud Blad ''28. april 1914, 26. november 1914.
| | Fil:Nes kirke, Ringerike Himlinger i skip.jpg|Himlinger i skip |
| # Thor Kielland, «Nogen trykte tøier fra middelalderen», ''Årsb. 1917. ''
| | Fil:Nes kirke, Ringerike Himlinger over kor.jpg|Himlinger over kor |
| # A. Bugge og T. Kielland, «Alterskrud og messeklær i Norge», ''Norsk Folkemuseum Særudst. X Paramenter, ''Kra 1919.
| | Fil:Nes kirke, Ringerike Hovedinngang.jpg|Hovedinngang |
| # T. Myhre, ''Hallingdalens historie,'' I-IV, Drammen 1928-34 (I, s. 245 ff, IV, s. 355 ff.
| | Fil:Nes kirke, Ringerike Kirkerommet bakre.jpg|Kirkerommet bakre |
| # Helen Engelstad, ''Messeklær og alterskrud,'' Oslo 1941.
| | Fil:Nes kirke, Ringerike Kirkerommet fremre.jpg|Kirkerommet fremre |
| # Andreas Faye, ''Norske Folkesagn,'' 3. oppl. Oslo 1948, s. 209-10, 231. | | Fil:Nes kirke, Ringerike Koret.jpg|Koret |
| # Hans Holst, «Numismatiske kirkefunn i Norge», ''Nordisk numismatisk årsskrift 1953,'' s. 7 - 8.
| | Fil:Nes kirke, Ringerike Koråpningen.jpg|Koråpningen |
| # Knut Langslet og Eirik O. Sevre, Kristendom og Kirkehus i Nes prestegjeld, k\ 1962.
| | Fil:Nes kirke, Ringerike Orgelet1.jpg|Orgelet1 |
| # Håkon Christie, ''Nes stavkirke,'' Oslo 1979.
| | Fil:Nes kirke, Ringerike Prekestolen2.jpg|Prekestolen2 |
| =====Avbildninger og oppmålinger===== | | Fil:Nes kirke, Ringerike Tårnet.jpg|Tårnet |
| # ''Avbildninger av stavkirken før den ble revet.'' Kirken sett fra vest, blyanttegning, sign. «J. Flintoe 1819».
| | </gallery> |
| # Kirken sett fra vest-syd-vest, akvarell sign. «HFG (Hans Gude) Næs Juni 1845».
| |
| # Kirken sett fra øst-nord-øst, olje på lerret, sign. «HFG» (Hans Gude).
| |
| # Kirken sett fra øst-nord-øst, lavert tegning, sign. «J. Frich 1848 Næs Kirke. Hallingdal».
| |
| # Kirken sett fra øst-nord-øst, lavert tegning, sign.» J.F. (Joachim Frich) 14de Juli 1848. Næs Kirke, Hallingdal.»
| |
| # Kirken sett fra øst-nord-øst, akvarell i bruntoner, usignert (ant. A. Tidemand) «Næs Kirke 14/7-48».
| |
| # Kirken sett fra nord-øst, bruntonet tegning, usignert (ant. Simon Olaus Wolff).
| |
| # Kirken sett fra nord-øst, bruntonet tegning, usignert (ant. Simon Olaus Wolff).
| |
| # Kirken sett fra syd-øst, akvarell, sign. «G(eorg) Osterwald Næs».
| |
| # Kirken sett fra syd, xylografi Skilling-Magazin 1862, s. 484.
| |
| # Kirken sett fra syd, blyanttegning, sign. «J. Jonsen. Næs Kirke i Hallingdal, cop. efter H. Tveter».
| |
| # Oppmåling av stavkirken, tuften og materialer. G. A. Bull 1855. Måleskisser, 5 blad.
| |
| # Chr. Christie, Opptegning av Bulls måleskisser, 2 blad.
| |
| # Ole Øvergaard. Opptegning av Bulls måleskisser, isometrisk perspektiv, 2 blad.
| |
| # Bjørn Enger 1947. Oppmåling av materialer fra kirken, 2 blad.
| |
| # Håkon Christie 1965. Oppmålingstegninger fra utgravning av kirketuften, 3 blad.
| |
| # Håkon Christie 1963-68. Oppmåling av materialer fra kirken, 13 blad.
| |
| # Håkon Christie 1972. Opptegning av Bulls måleskisser, 11 blad.
| |
| # Håkon Christie 1972—73. Rekonstruksjonstegninger og isometriske perspektiver, 27 blad.
| |
| # ''Kirken fra 1862.'' Håkon Christie 1965. Oppmåling av 2 gravkors av tre, l blad.
| |
| =====Materialer fra stavkirken=====
| |
| # Innlevert til Universitetets Oldsaksamling etter at stavkirken var revet. Fotenden av to veggstaver fra takrytteren, utformet som dyrehoder.
| |
| # Plankedør med smijernsbeslag.
| |
| # Del av veggplanke med spissbuet åpning.
| |
| # På gården Haraldset. 15 veggplanker.
| |
| # På Hallingdal Folkemuseum. 3 veggplanker.
| |
| # Stvkke av hjørnestav.
| |
| # 7 planker, muligens veggplanker.
| |
| # Adskillige deler av gulvplanker.
| |
|
| |
|
| [[Kategori:Kyrkjer/kirker]] | | [[Kategori:Kyrkjer/kirker]] |
| [[Kategori:Nes sokn]] | | [[Kategori:Nes sokn]] |
| [[Kategori:Nes prestegjeld]] | | [[Kategori:Ådal prestegjeld]] |
| [[Kategori:Hallingdal]] | | [[Kategori:Ringerike]] |
| [[Kategori:Tunsberg bispedømme]] | | [[Kategori:Tunsberg bispedømme]] |
| [[Kategori:Flå og Nes kirkelige fellesråd]] | | [[Kategori:Ringerike kirkelige fellesråd]] |
| [[Kategori:Nes kommune]] | | [[Kategori:Ringerike kommune]] |
| [[Kategori:Buskerud fylke]] | | [[Kategori:Buskerud fylke]] |
| [[Kategori:KL (§ 17)]] | | [[Kategori:KL (§ 17)]] |
| | [[Kategori:Listeført (etter 1850)]] |
| [[Kategori:Etter 1850]] | | [[Kategori:Etter 1850]] |
| [[Kategori:Tre]] | | [[Kategori:Tre]] |
| [[Kategori:Korsplan]] | | [[Kategori:Åttekantplan]] |
| Nes kirke
|
| Fylke | Buskerud fylke |
|---|
| Kommune | Ringerike kommune |
|---|
| Prosti | Ringerike |
|---|
| Bispedømme | Tunsberg bispedømme |
|---|
Laster kart ... {"minzoom":false,"maxzoom":false,"mappingservice":"leaflet","width":"auto","height":"350px","centre":false,"title":"","label":"","icon":"","lines":[],"polygons":[],"circles":[],"rectangles":[],"copycoords":false,"static":false,"zoom":false,"defzoom":14,"layers":["OpenStreetMap"],"image layers":[],"overlays":[],"resizable":false,"fullscreen":false,"scrollwheelzoom":true,"cluster":false,"clustermaxzoom":20,"clusterzoomonclick":true,"clustermaxradius":80,"clusterspiderfy":true,"geojson":"","clicktarget":"","imageLayers":[],"locations":[],"imageoverlays":null} |
| Koordinater | 60.563871,9.985596 |
|---|
| Fellesråd | Ringerike kirkelige fellesråd |
|---|
| Kirke-id | 060500601 |
|---|
| Soknekatalognr | 05030601 |
|---|
| Bygningsgruppe | Kirke etter kirkeloven (§ 17) |
|---|
| Vernestatus | Listeført (etter 1850) |
|---|
Sigrid Marie Christie, Håkon Christie
Da nordre del av Norderhov prestegjeld ble skilt ut som Ådal prestegjeld med Viker kirke som hovedkirke 1854, ble det gitt tillatelse til å reise kirke på Nes i Ådal for nordre del av det nye prestegjeld. Kirken ble oppført etter de samme tegninger som ble benyttet til Begndalen kirke, som er nabokirke i nord og anneks til Sør-Aurdal. Tegningene var utarbeidet av arkitekt Chr. H. Grosch 1854, og Begndalen kirke ble innviet 1859. På Nes kirkes fløy står årstallet 1858, og kirken ble innviet 22. august 1860.
Kirken ligger på en slette på vestsiden av Begna der den munner ut i Sperillen ca. 14 km nord for Viker kirke. Riksveien fra Ringerike nordover til Valdres går langs østsiden av kirkegården, mens veien mot vest til Hedalen går syd for kirken. Et parti av kirkegårdens nordøstre del har stenmur, men for øvrig er kirkegården omgitt av hvitmalt stakitt. En port i vest leder ut til kirkebakken. På kirkegårdens søndre del står et gravkapell fra 1927.
Bygningen
Kirkens skip har åttekantet grunnplan og overdekkes av åttesidet telttak som bærer høy takrytter. Takrytteren har et firesidet underbygg som bærer et smalere åttesidet overbygg, hvis øverste, smalere del har høy og slank åttesidet hjelm. Takrytteren understøttes av 4 stolper fra skipets gulv. Inntil skipets østside føyer koret seg som et tilnærmet kvadratisk utbygg med samme vegghøyde som skipet. Korets sadeltak skjærer seg inn i skipets østre takflate. Et våpenhus i to etasjer i vest har samme vegghøyde og takform som koret. Inntil korets østside står et lavt sakristi med brudte østhjørner og tak som er avvalmet mot øst.
Kirken har pusset grunnmur som bærer de laftede tømmervegger. Disse er kledd med stående vekselpanel utvendig og innvendig. Panelet avsluttes utvendig mot vannbord over grunnmurene og mot en vannrett underkledning under takskjegget. Til takskjegget er festet et kantstillet bord som har utsveifet underside. I halv høyde deles de utvendige vegger i skip, kor og våpenhus av en vannrett list som til undersiden har festet samme slags utsveifede bord som takskjegget. Listen danner sålbenk for vinduene. Nord- og sydveggene i skip og kor har tre koblede vinduer. Hvert vindu har trekantavdekning oventil, og midtpost deler dem i to grinder hver med 2x5 ruter. I trekantfeltet oventil har hvert vindu tre rombeformede ruter. Skipets øvrige 4 vegger og våpenhusets nord- og sydvegg har ett vindu med samme form. Våpenhusets vestgavl har tre høytsittende, koblede vinduer med diagonalstillede sprosser. Det midtre vindu er høyere enn sidevinduene. Vinduene belyser våpenhusets annen etasje som har inngang til galleriet og er tilgjengelig fra trapp langs nord- og sydveggen. Trappene har adkomst fra fyllingsdører i våpenhusets vestvegg. Midt i veggen sitter en tofløyet fyllingsdør som leder inn til våpenhusets første etasje. En tilsvarende tofløyet fyllingsdør i skipets vestvegg leder inn til skipet.
De 4 stolpene som går fra gulv til tak i skipet og understøtter takrytteren har kraftig åttekantet tverrsnitt. Stolpene understøtter også skipets tak, idet sperrene fra hvert av skipets 8 hjørner går to og to til nærmeste stolpe. Skipets tak har dessuten undersperrer som bærer himlingen, og undersperrene er lagt opp i stolpene på samme måte. Himlingen i skipet består således av 8 skrå flater som er kledd med vekselpanel, mens det kvadratiske felt mellom stolpene har vannrett kassettert himling. I koret er himlingen kledd til sadeltakets undersperrer. Koret er hevet tre trinn over skipet og åpner seg i full bredde. Koråpningen overdekkes av øverste stokk i skipets østvegg, som bærer skipets østre sperrer. Overliggeren understøttes av to stolper, som har samme form og innbyrdes avstand som de frittstående stolper i skipet og deler koråpningen i tre. Åpningenes øvre del har eselryggbuer formet av profilerte og svungne lister. Til listenes underside er det festet en utskåret bord av smekre rundbuer som ender i dreiede knopper. I de åpne felter over eselryggbuene sitter utskårne, gotiserende bladformer.
Takrytteren har firkantet underbygg som er avdekket med kryssende sadeltak og tjener som klokkestue. Hver av klokkestuens 4 vegger har lydglugger med lemmer, og gavlfeltene opptas av vinduer med diagonalstillede sprosser. De 4 hjørnestolpene i klokkestuen, som utgjør fortsettelsen av de 4 frittstående stolper i skipet, bærer en bjelkekrans med mast, som danner fundament for takrytterens åttekantede oppbygg. Dette er bygget opp i to ledd og ender i en slank hjelm som bærer spir med kule, fløy og kors. Takrytterens hjelm og klokkestuens tak fikk kobbertekning 1968 til erstatning for den eldre sinktekning. Kirkens øvrige tak er tekket med røde tegl. Sakristiet på korets østside, som opprinnelig besto av ett rom, ble 1928 forlenget mot øst med et nytt rom for presten, mens det vestre brukes av dåpsfolk.
Interiør
Prekestol ved korets sydvestre hjørne. Døpefont på nordsiden under korbuen. Vestgalleri med orgel.
Farveutstyr
Interiøret ble farverestaurert til 100-års-jubileet 1960 etter forutgående farveundersøkelser ved restaureringsassistent Ove Qvale fra Riksantikvaren. Malerarbeidet ble utført under ledelse av malermester Georg Bergsrud, Hedalen. Veggene fikk tilbake den opprinnelige lysegrønne farve. Søylene er eketresmalt med gullstaffering. Korbuen er malt i hvitt og gull, sviklenes bladmotiv i grønt med forgylt rosett.
Inventaret, bortsett fra altertavle og døpefont, er eketresmalt. Himlingen over skip og kor er hvit med smal palmettsjablong i blått på kantlisten, listene mot midtfeltet har gullstjerner samt blå kantlinjer. Det vannrette midtfeltet har blå rosetter i fyllingene mens ramverket har blå, geometrisk strekdekor som løper sammen og danner 4-takket stjerne i sentrum. Inne i denne er det igjen en 8-takket gullstjerne. I sakristiet, som ble bygget til i 1920-årene, har østvinduet blyinnfattet glass og et lite grisaillemaleri med motiv Guds lam.
Lys og varme
Elektrisk lys og oppvarming. Ovn på sydsiden i skipet.
Inventar
Alterkors fra kirkens oppførelse, hensatt i gravkapellet.
Altertavle
Altertavlen danner bakvegg for alteret. I storfeltet Jesu dåp malt på lerret av Lars Jorde 1914. Stor, klassisk inspirert ramme med søyler som bærer buet topp hvorpå kors over kule, utført etter tegning av arkitekt H. Backer. Malt i hvitt med gullstaffering. På predellaen med gull: «Denne er min sønn den Elskelige». Altertavlen var gitt av Berte Holte og Johanne Næs.
Alterring
Alterring, rund med tettstilte, dreiede balustre, gråmalte. Brun håndlist. Skinntrukket knefall.
Døpefont
Døpefont, dreiet søyle. Farve: Mørkegrå med to smale, forgylte vulster. H. 82 cm. Diam. skål 40 cm.
Prekestol
Prekestol, 5 1/2 fag, hvert med stor fylling i profilert ramverk. Traktformet bunn på fot, med kraftig 8-kantet kledning. Sokkel med hulkil og vulst. Eketresmalt med staffering i gull. Oppgangen har gråblå balustre.
Korskille
Korskille formet som lav brystning med tettstilte dreiede balustre. Til topplisten er festet et skråbrett for klokkeren. Søyleformede meglere med dreiet, profilert kule på toppen. En liten skranke av lignende type står ut fra veggen bak døpefonten. Farver: Gråsort balustrade. Meglerne og håndlistene har mørkebrun treimitasjonsmaling.
Benker
Benker med sveifet vange, rygg med liggende fyllinger, eketresmaling.
Galleri
Galleriet er lagt opp i veggen og skrår frem på hver side mot midtfeltet. Brystningen har fyllinger i ramverk med smal vulst samt profilert fot- og kronlist. Eketresmalt.
Orgel
Orgel, bygget av Gebrüder Rieger, Jägerndorf Öster. Schles. 1896. Hensatt i gravkapellet. 6 stemmer: «Subbas 16', Principal 8', Gedakt 8', Salicional 8', Dolce 4', Octave 4'». Dessuten «Pedalcoppel» og «Forte». Gotiserende prospekt hvori synlige piper i 3 spissbuede felter. Malt i mørkt grått med staffering i gråblått og gull. Fremdeles betjenes orgelet ved hjelp av belgetreder.
Orgel, bygget av Vestre, Haramsøy. Rørfløyte 8', Principal 4', Blockfløyte 2', Subbas 16', Kvint 1 1/3', Koppelfløyte 4', Tregedakt 8'. (Pedal I—Il, Man. II—I. Svell man II.)
Skulptur
Krusifiks, gips, barokktype. På sort kors på alteret.
Paramenter
To alterduker, hvit lin, a) med uttrekkssøm, b) anskaffet fra DNH 1952, med tunget kant og utskårssøm i firbladsmedaljoner. Motiv: Guds lam, kors og kalk. Antependium, rød ull med brodert kristogram og små kors anskaffet fra DNH 1960.
To messehagler, a) rød fløyel med gullbånd langs kanten og i kors på ryggen, b) ull, rød og hvit, vevet, vendbar. Anskaffet fra DNH. På begge sider gaffelkors med henholdsvis Jesu monogram og kalk i krysset.
Klokker
To klokker «cast by John Warner & sons London 1859.» a) Diam. 72 cm, h. 66 cm. b) Diam. 63 cm, h. 61 cm.
Nummertavler
Dobbeltbuet topp. Hvitmalte med «Før» og «Efter» malt i sort med fraktur.
Møbler
4 brudestoler. Levert av DNH 1952. Høytsittende forsprosse med enkel skurd. Skinntrukket rygg og sete. For klokkeren er det en enkel, skinntrukket lenestol samt et skråttstilt brett, festet til balustraden bak døpefonten.
Blomsterbegre
Blomsterbegre, to stykker, sølv, gitt av Nes gutteforening 1939.
Blomsterglass, to stykker, gitt av Viker og Hval meninghetsråd 1960.
Diverse
Skipsmodell, kalt «Christian Radich». Tremaster, hvitt skrog med blå kjølvannsstripe og rød kjøl. Gitt av Lønli, Oslo 1977.
Kirkegård og gravminner
Kirkegården ble utvidet mot syd og øst 1920.
Gravkapellet ble oppført 1927 etter tegning av ark. Ragnar Nilsen, Drammen. 4-kantet med brutte hjørner. Inngangspartiet er klassisistisk med søyler og gavl. Over døren innskriftfelt: «Jeg er oppstandelsen og livet. Joh. 11.25». Interiør i grått med marmorering i grå-sort. Vinduene har tonet glass med innfelt kristent motiv. På alteret står korset som opprinnelig stod på alteret i kirken.
Benkene har rette vanger med fylling og fyllinger i ryggen. Det gamle orgel (se ovenfor under orgel) er hensatt i gravkapellet.
Alterduk, hvit lin med bred bord i klostersøm.
Gravmæler
Det eldste bevarte er et støpejernskors på stort postament, reist over Olaug Eriksdtr. Holte d. l861.
På kirkebakken i vest står en høy bauta til minne om krigen 1808 — 14.
Diverse
Lysskjold. Diverse ordinære fra slutten av 1800-årene. Henlagt i tårnet. I alteret et skjold merket MH (Mari Holte, d. 1884).
Kilder
Utrykte kilder
- Kirkedepartementets arkiv 1918, 1919, 1920.
- Muntlige opplysninger ved kirkeverge Kr. E. Holte, Nes, 1964.
- Opplysninger samlet ved sgpr. Nils Tingvoll til kirkens 100-års-jubileum l960.
Trykte kilder
- Hans Hegna, Ådal 1814—1914, Drammen 1957, s. 145.
- Aftenposten 22. febr. 1960 (Andreas Gjerdi: Nes kirke i Ådal 100 år).
- Andreas Gjerdi, Kirkene på Ringerike, Oslo 1973, s.30—32.
Bilder
