Forskjell mellom versjoner av «Hol kirke»

Fra Norges Kirker

Hopp til: navigasjon, søk
(bot: Automatisk import)
 
Linje 84: Linje 84:
  
 
===={{Lukket|Rituelle kar}}====
 
===={{Lukket|Rituelle kar}}====
 +
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
 
====Paramenter====
 
====Paramenter====
 
Alterduk, hvit lin med bred bord i hardangersøm.
 
Alterduk, hvit lin med bred bord i hardangersøm.
Linje 92: Linje 93:
  
 
===={{Lukket|Lysstell}}====
 
===={{Lukket|Lysstell}}====
 +
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
 
====Klokker====
 
====Klokker====
 
To klokker, begge er ifølge innskrift støpt i O. Olsen & Søns klokkestøperi, Nauen. På den ene står dessuten «Hol kirke 1924. Land! Land! Hør Herrens Ord! Jer. 22.29.» Diam. 85 cm, h. 62 cm. På den andre står «Gloria in excelsis deo 1922.» Diam. 72 cm, h. 55 cm.
 
To klokker, begge er ifølge innskrift støpt i O. Olsen & Søns klokkestøperi, Nauen. På den ene står dessuten «Hol kirke 1924. Land! Land! Hør Herrens Ord! Jer. 22.29.» Diam. 85 cm, h. 62 cm. På den andre står «Gloria in excelsis deo 1922.» Diam. 72 cm, h. 55 cm.

Revisjonen fra 2. mar. 2012 kl. 12:39

Hol kirke
FylkeBuskerud fylke
KommuneHol kommune
ProstiHallingdal
BispedømmeTunsberg bispedømme
Laster kart...
Koordinater60.598233,8.348038
FellesrådHol kirkelige fellesråd
Kirke-id062000501
Soknekatalognr10030703
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


Planen om å bygge ny kirke til erstatning for den gamle ble for alvor tatt opp etter at kr. 25 000,— var blitt testamentert til dette formål av norsk-amerikaneren H. T. Rue 1914. Arkitekt Ole Stein utarbeidet planer som ble lagt til grunn for utførelse, da byggearbeidene ble satt i gang 1918. Kgl. res. om bygging av ny kirke i Hol forelå 1921, og 1924 ble kirken innviet. Den står på Tingvollen ved sydenden av Holsfjorden ca. 4 km syd for gamlekirken.

Kirkegården er omgitt av hvitmalt stakitt.

Bygningen

Kirken har visse trekk som viser slektskap med stavkirkearkitekturen både i oppbygning og detaljer. Skipet har høyt sadeltak som bærer takrytter over vestre del. Takrytteren ligner gamlekirkens. Koret er forholdsvis kort og avsluttes med en 7-sidet apsis. Langs nord- og sydsiden har skipet lave sideskip som er avdekket med pulttak. I øst og vest ender sideskipene i vindfang som gir adkomst til kirken. Utenfor østre vindfangs dør står et åpent bislag med sadeltak som bæres av dreiede og utsveifede stolper. Øst for vindfanget er et sakristi i syd og et rom for dåpsbarn i nord, begge med dør til koret. Foran skipets vestvegg er en forhall i to etasjer med sadeltak like høyt som korets. Et åpent bislag foran forhallens vestportal har dreiede og utsveifede stolper som bærer et steilt sadeltak.

Kirken har grunnmurer av fuget natursten. Veggene er panelt, utvendig og innvendig, og strekkfisk deler dem i felter. Østre del av midtskipets langvegger bæres av 3 stolper fra gulvet. Over sideskipene fortsetter stolpene som strekkfisk. Hvert veggfelt har 3 rektangulære vinduer med 3x3 ruter. Over vestre veggfelt er det reist en gavlark i akse med takrytteren. Det midtre vindu i arken er høyere enn de øvrige. Sideskipenes vegger har strekkfisk som korresponderer med midtskipets, og sideskipene har samme antall vinduer som midtskipet. Korets langvegger har to strekkfisk som deler veggene i 3 felter, hvert med et høytsittende vindu. Apsiden har betydelig lavere vegger enn skip og kor. Hver av de 5 østvendte vinduene har ett høyt og slankt vindu.

Apsiden åpner seg i full bredde mot koret. Åpningen har knekket overdekning med skråstykke på hver side av et vannrett midtparti. Koråpningen har samme form. Skip og kor har sperretakstol med hanebjelke og loftsbjelke. Sperrene avstives med bueknær som går ned over veggenes strekkfisker. Hvert sperrebind har to sett hanebjelker. Fra nedre til øvre hanebjelke er det reist 6 stolper som oventil er forbundet med rundbuefelter. Himlingen i skip og kor er kledd under åsene som hviler på sperrer og den øvre hanebjelke. Apsis har kasettetak kledd under sperrene. Skipets vestre del har 4 stolper som hviler på gulvet og bærer takrytteren. De to vestre stolpene står inntil skipets vestvegg. I hanebjelkenivå bærer stolpene et bjelkelag med himling. Takrytterens firkantede underbygg bærer en åttekantet, høy hjelm. Spiret bærer kule og fløy med årstallet 1923. Hjelmen og alle tak er tekket med skifer.

Interiør

Klokkerbenk og døpefont på nordsiden i koret. Prekestol lengst øst i skipet, med oppgang på korets sydside. Vestgalleri med orgel.

Farver

Farvene var tidligere vesentlig i rødbrunt. Nye farver etter forslag av overlærer Anders Ragnvald Andersen 1961. I koret lysegule vegger, grå strekkfisker, gråblå vinduskarmer, grønnblå himling. I apsis gråblå himling med malt kasettering i sort med hvite stjerner og gullstaffering. I skipet lyst gråbrune vegger med sennepsgule felter, lysegrønne strekkfisker, lys grønnblå himling, grå vinduskarmer.

Vinduer med katedralglass med innfelte glassmalerier, de eldste fra G. A. Larsen 1924. Motiver: lys i stake, kors, timeglass, alfa og omega samt i midtvinduet kristogram. Skipets øvre vindusrekke har innfelte glassmalerier utført av Thv. L. Ravn hos G. A. Larsen 1953. Motiver på sydsiden: kalk, Kristus, Guds lam, pelikanen, Jesus og de små barn, fiskene, kristogram, den fortapte sønn, Guds hånd, kors, «gi oss idag vårt daglige brød», og duer. På nordsiden: Alfa og omega, oppstandelsen, kors og krone, tornekrone, den gode hyrde, kors-anker-hjerte, Jesu monogram, trearmet lysestake, oppslått bok og kors, «De kan ikkje tena både Gud og mammon» samt Guds øye.

I apsis kobberplate med innskrift: «I takknemlig erindring om Halvor T. Rue født i Hol 1843 død i Minnesota U.S.A. 1915, som til denne kirkes opførelse har bidratt med fem og tyve tusen kroner.»

Lys og varme

Ovnsfyring. Elektrisk lys.

Inventar

Alter

Alter, grønnmalt, dekket av antependium.

Altertavle

Altertavle oppført i sammenheng med alteret. Rammen utført av treskjærer Borgersen, Oslo. Rundt storfeltet eggstavlist, gavl med kors og stråler, smale barokkinspirerte vinger, hver med tre lysholdere for elektrisk lys. Maleri av Jesus som velsigner de små barn, malt av Hans Brusletto, Hol. Rammens farver: brunt, nyanser av grått, rødt, marmorering og gullstaffering.

Kneleskammel trukket med rød plysj med gullfrynse.

Alterring

Alterring, rund med tettsittende spiler, vekslende med bord med kors i relieff, skåret av treskjærer Borgersen, Oslo. Farver: grått, lysegrått, rødt, brunt. Relieff i gull med blå kontur. Håndbrett trukket med rød plysj med gullfrynse. Knefall med rød plysj.

Døpefont

Døpefont, 8-kantet, kalkformet, skåret av treskjærer Borgersen. Kors på kummens sider, perlestaver og eggstav. Farver: rødt, gull med blå kontur, brunsort, oker og grått.

Korskille

Skranke av brede bord med utskåret korsbord samt firpass med kors. Kraftig 8-kantet, utskåret megler med kuppelformet, profilert bekroning og samme skårne ornamenter. Farver: rødt, gull med blå bakgrunn, grått

Prekestol

Skåret av treskjærer Borgersen. 5 brede og to smale fag samt oppgang. Fyllinger med eggstavlist på rammen. På hjørnene riflet bord med eggstavkapitél. Under kronlisten perlestav. Kraftig profilert bunn med eggstav og perlestav. 8-kantet, profilert fot. Farver: Gull med blå kontur, grått, brunt, rødt samt brunsort. Karmen trukket med rød plysj med gullfrynser.

Benker

Avtrappet vange med innskåret blomst, profilert list øverst og på armlene. Liggende fyllinger i ryggen. Farver: rød vange med forgylt utskjæring på sort bunn, sorte lister, grå rygger og seter, oker fas.

Klokkerbenk med brystning mot skip og kor. Brystningen har fyllinger, fyllingene mot koret har et lite, utskåret ornament. Farver som benkene. Brystninger i rødt og nyanser av grått. Forgylt palmettmotiv.

I smygen mellom kor og apsis står på hver side en liten veggfast benk, rød med lysegrått sete.

Galleri

Oppført i sammenheng med søylene under himlingen. Bjelkene under brystningen ender i utskåret dyrehode. Brystningen har fyllinger med skåret korsmotiv og profilert ramme. Farver: forgylt kors på blå bunn, omgitt av felter i grått, gråsort samt dodendop med rød staffering. Brystningens ramverk grågult med hjørnekasser i grått. Gule dyrehoder. Grønne søyler.

Orgel

Orgel bygget av brdr. Thorkildsen, Aasen. Stemmer: Subbas 16', oktav 4, Gamba 8', Principal 8', Bourdon 16', Geigen principal 8, Salicional 8, Gedacht 8, Fløite 4, Super okt koppel. Pedal koppel I og II samt manual koppel II — I. Fasade med lav gavl. Piper synlig i 6 felter. Utskårne ranker nederst Farver: rødt, brunt, marmorering, nyanser av grått, sølv og gull.

Nytt orgel 1980, bygget av Eystein Gangfløt, Fredrikstad. 18 stemmer.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk, hvit lin med bred bord i hardangersøm.

Antependium, rød fløyel med gullfrynse.

3 Messehagler, a) rød fløyel med gullband og kors. b) grønn og hvit ull. Vevet, vendbar. Fra DNH. c) rød. På ryggen kors brodert med gulllisser samt applikert Guds lam. På forsiden stolpe med Jesu monogram. Fra DNH.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

To klokker, begge er ifølge innskrift støpt i O. Olsen & Søns klokkestøperi, Nauen. På den ene står dessuten «Hol kirke 1924. Land! Land! Hør Herrens Ord! Jer. 22.29.» Diam. 85 cm, h. 62 cm. På den andre står «Gloria in excelsis deo 1922.» Diam. 72 cm, h. 55 cm.

Bøker

Alterbibel, praktutgave med kirkens historie innskrevet (Hol menighetsblad 1949, nr. 7-8).

Nummertavler

Nummertavler, skåret av treskjærer Borgersen. Over midtfeltet gavl med skåret motiv. På hver side smale perlestaver i midtpartiet. Farver: lyst grått, grågrønt og gullstaffering.

Møbler

4 stoler, barokk-kopier med skinntrukket rygg og sete. To lenestoler, rokokkotype med utskåret sarg og toppstykke. Skinntrukket rygg og sete.

Kirkegård

Kirkegården utvidet mot vest 1952. Portstolpene har smijernslykter i stavkirkestil.

Bårehus er anlagt i bakken vest for inngangen til kirkegården.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet, Oslo. Vedlikehold, besiktigelser m. m. 1678, 1685, 1686 (besikt), 1690-91, 1694-95, 1697, 1699, 1703. 1706-07, 1739-48, 1801, 1806.
  2. Kirkestol 1673-75. B. Svendsens ms.
  3. Statsarkivet, Hamar. Pk. 73. Bispeark. 6 (1690-91, 1695).
  4. Riksarkivet. Kirkeregnsk. 1619-31, 1652, 1654, 1656, 1661-62, 1665. Visitasberetn. prot. l (1821), prot. 2. (1828). prot. 5 (1830).
  5. Riksantikvaren, Antikvarisk arkiv.
  6. Historikk ved sogneprest Egil Fladmark, Sigurd Reinton og Erik S. Tufte.
  7. Ole Øvergaard, Bygningshistoriske undersøkelser med måleskisser, fotos og ms.
  8. Anders Bugge, Ms om stavkirkene.
  9. Finn Krafft, Innberetning med forslag til restaurering av farver og opmaling 1935.
  10. Halvor Vreim, Beskrivelse, historisk oversikt og forslag til restaurering og istandsettelse 1936.
  11. Diverse. Ivar Wiel, Beskrivelse over Ringerige og Hallingdahlens Fogdene (Ms. 4to 35. UB. Oslo).
  12. M. A. Leigh, Innberetning om oldsaker o.l. i Ål prestegjeld 31.12.1810 (ms fol. 1056. UB. Oslo). Journal for Ål sogneprestembede 1819 (sogneprestens arkiv, Ål).
  13. Kallsbok (sogneprestens arkiv).
  14. Utskrifter fra Herredsstyrets møteprotokoller 1838— 1901 (Ål kommunearkiv).
  15. Kirkedep. Arkivalia 1916, 1919—21.

Trykte kilder

  1. PNR, s. 24 (1327-28) «ecclesia de Hol».
  2. DN III 644 (1419) «j Hols kirkiu sokn».
  3. N. Nicolavsen, Norske forlevninger, Kra. 1862-66, s. 156 f.
  4. Aarsb. 1876, s. 155.
  5. Kat. 1901.
  6. Lorentz Dietrichson, De norske stavkirker, Kra. 1892, s. 449-450.
  7. T. Myhre, Hallingdalens historie, IV, Drammen 1934, s. 308—09.
  8. Lars Reinton og Sigurd S. Reinton, Folk og fortid i Hol, I-II, Oslo 1938-43 (I, s. 104-113. 280-285, 410, II, s. 231-243).
  9. Roar Hauglid, «Pilegrimsmerker på kirkeklokker», Årsb. 1942, s. 64—65.
  10. Hol menighetsblad 1949, nr. 7—8.
  11. Roar Hauglid, Akantus I—III, Oslo 1950, reg.
  12. Helge Fonnum og Kristen Svarteberg, Aal bygdesoge I, Oslo 1950, s. 254, s. 422 note 28 (ad Hans «Fod»).
  13. Hallingdølen, 30.9. 1961.
Avbildninger og oppmålinger
  1. Den gamle kirken. Emily Langberg 1890. Tegning av kirken sett fra øst.
  2. Mimi Falsen 1908. Oljemaleri av kirken sett fra vest.
  3. Foto av kirken, T. Trageton 1880.
  4. Johan Meyer 1892. Oppmåling av treskurd, l blad.
  5. Finn Krafft 1935. Oppmåling av detaljer, 4 blad.
  6. Halvor Vreim 1935—38. Oppmåling av kirken og bygningsdetaljer, 4 blad.
  7. Ole Øvergaard 1945. Oppmåling av apsis, faser i kirkens bygningshistorie, 2 blad.
  8. Amund Sinding-Larsen 1966. Oppmåling, 7 blad.
  9. Håkon Christie 1963—77. Oppmåling av materialer og detaljer, ll blad.
  10. Håkon Christie 1977. Rekonstruksjonstegninger, isometriske perspektiver, 8 blad.