Forskningsprosjekt om norske kirker

    Mo kirke: Forskjell mellom sideversjoner

    Fra Norges Kirker

    Hopp til: navigasjon, søk
    (bot: Automatisk import)
     
    (bot: Automatisk import *** erstatter eksisterende tekst ***)
    Linje 1: Linje 1:
    {{Infobox ka-kirke
    | UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
    | UTM_EAST = 239605
    | UTM_NORTH = 6569129
    | lat = 60° 48′ 56,03″ N
    | lng = 5° 48′ 8,45″ Ø
    | kirkeid = 125200101
    | kommune = Modalen kommune
    | fylke = Hordaland fylke
    | spchar = '繅'‽
    | fellesråd = Mo sokneråd, Modalen
    | latlng = 60.815564,5.802348
    | mapscomplete = <display_points>60.815564,5.802348|||File:cross_icon.png</display_points>
    | sknr = 04010502
    | bisp = Bjørgvin bispedømme
    | prosti = Nordhordland
    | bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
    | vernestatus = Ingen
    }}
    {{TOC right}}
    {{TOC right}}


    ''Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff''
    ''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''




    Bergens kalvskinn omtaler prest og kirke ”a Moo i Tysuin”. I tillegg omtales et ''kors'' som også hadde eiendommer. Dette korset kan muligens ha stått i Krossdalen, lenger oppe i Modalen, ved gården Helland. ”Moskirkiu sokn i Eikangra skipreidhu” nevnes i 1382 (DN XII, 113). I en jordebok for Bergen bispedømme fra ca. 1600 nevnes Mo kapell under Hamre prestegjeld. I 1749 ble Mo sogn lagt inn under det nyopprettede Hosanger prestegjeld. Eksingedal ble utskilt fra Mo i 1881. I 1967 ble Mo overført til Osterfjord prestegjeld.
    Mo var kirkested i middelalderen. Ruinen etter steinkirken ligger på gården Moe på vestsiden av Slidrefjorden, på en flate som går frem til stranden ved utløpet av Mosåni. Ved arkeologiske utgravningene i kirkeruinen ble det funnet en rekke mynter fra middelalderen. De eldste var fra slutten av 1100-tallet.<ref> Jahnsen 1977, s. 17.</ref> Første gang kirkestedet er nevnt, er i et diplom fra 1368 som omtaler "Moos kirkiu sokn a Waldrese".<ref> DN III 360. </ref> Også biskop Eysteins jordbok fra ca. 1400 nevner "Moo sokn" i Valdres.<ref> Huitfeldt 1879, s. 277. </ref> Kirken kan ha blitt nedlagt allerde før reformasjonen.<ref> Jahnsen 1977, s. 28.</ref> De yngste myntene som ble funnet var fra 1400-tallet.


    ====Tidligere kirker†====
    Kirken omtales som ruin av sokneprest Herman Ruge i 1743.<ref> Ruge 1743, utgitt 1931, s. 180.</ref> I 1750 skriver han om Mo kirke at den "har staaet paa gaarden Moe i Slidre Hoved Sogn, […] Den har ej været stoor, men opbygdt av skjönne Steene, som Slidre Hoved Kirke. De igjen staaende Rudera ere meere, end en Mands Höjde. Det er trooligt, at denn har været til de Gaarders Tjenste, som har ligget omkring denn paa samme Siide av Elven".<ref> Ruge 1750, utgitt 1917.</ref>
    Middelalderkirken var etter alt å dømme en stavkirke. Den ble avløst av en ny kirke i 1593. (Visitasmelding 1866). Joh. Litleskare (1933), som bygget sin fremstilling på informanter som selv hadde sett den gamle kirken på Mo, forteller at kirketårnet hadde en vindfløy med årstallet 1593. Samme årstall var også innskåret i en veggbjelke over inngangsdøren (W.F.K. Christie UBB. Ms. 197). Kirken fra 1593 må ha vært ganske liten fordi det allerede i 1671-72 ble ”tillbygt wed Kirchen Itt nytt Chor efftersom det tilforne till Menigheden war megit forliden” (kirkeregnsk.). I 1683 ble det lagt nytt tak på kirkens nordside av hugne bord. Arbeidet ble utført av Erik Fyllingsnes. Stiftskriveren beskriver kirken slik i 1686: ”Moe Capel er een smuch liden Tømmer Kirche, Chorit lang 9 Al. breedt 8 Alen, Kirchen lang 16 Al. breed 11 Al.” Av hans liste over nødvendige istandsettingsarbeider fremgår at kirken hadde tårn over skipets vestre del og et våpenhus på 10 x 6 alen. Stolene ”nedden i Kirchen” måtte repareres og et nedfallent panel gjenoppsettes, særlig ved funten. Funten ble flyttet opp i koret i 1826 (Visitasmelding). I 1689 ble koret, som åpenbart var bygget som en laftet enhet for seg, og som var seget fra kirken, tilbakeskrudd, gulvet i kor og skip reparert, alterringen utvidet og loftet over koret omlagt og sammendrevet. I 1699-1701 fikk kirken pannetak. I 1708-10 ble det innsatt fire nye vinduer. I 1718 ble det bygget nytt tårn. Stiftsskriveren beskriver den slik i 1721: ”Moe Capel er een Smuch liden Tømmer Kirche, med eet nyt Taarn ovenpaa, som A<sup>o</sup> 1718 er opbygt. Kirchen Pandetægt og ellers velholden. Corets Lengde 9 Al, og Breden 8 Al. Kirchens Lengde 16 Al. og Breden 11 Al.”. I 1780 ble den ”sadt i forswarlig og pyntelig stand med reparationer af alle slags, derhos indwendig med en smuk coleuret liim farwe overstrøget” (innberetning bispearkivet). Nye store vinduer ble innsatt overalt i kirken i 1857. I en visitasmelding fra 1866 heter det at kirken, ”en tømmerbygning fra 1593, udvidedes i 1821 derved at choret flyttedes 4 alen og en ny mellemwæg mellem chor og skib indsattes”. Ifølge Litleskare (1933) skjedde dette ikke i 1821, men i 1831, hvilket stemmer med at det i en visitasmelding fra 1828 sies at almuen vil utvide kirkens kor. Litleskare forteller at det gamle koret ble flyttet 4 alen østover. Taket og øvre del av østgavlen samt hele vestveggen ble fjernet. Østgavlen ble deretter saget i to og langveggene flyttet ut så koret fikk samme bredde som skipet. I åpningen som derved fremkom i østgavlen, ble innsatt en dør. I 1877 oppgis at skipets lengde er 13 alen og bredden 9 alen. Lemmens (vestgalleriets) lengde er 2 alen og bredden 9 alen. Kirken hadde ”siddende plads for et antal af 145”. Den ble revet i 1883.


    ====Interiør====
    I 1884 ble murrestene oppmålt og kirkegården undersøkt."Kirkens Skib blev maalt at være omtrent 7 m. langt og 6 m. bredt – og dens kor, som har været firkantet, 3 ¾ m. langt og næsten 5 m. bredt – alt sammen udvendigt Maal […]. Kirken har været af uhuggen Steen, sammenföiet med Kalk, hvortil ofte er funden Spor."<ref> Kallsbok for Vestre Slidre, p. 168.</ref>
    Skip og kor av samme bredde. Firkantet alterring. På gulvet i alterringen lå en ”stor svart bjørnehud”. Skipet hadde stolestader som delvis var ”tviseta” så noen satt med ryggen mot koret. Lite galleri i vest. Før 1858 var veggene i skipet staffert med roser, tobåndslyng og bilder. Veggene ble hvitmalte i 1858, men takbjelkene og loftshimlingen beholdt sin dekor med en stor oval i midten med planteornamenter og englehoder. Vestre del av skipet under klokketårnet var avdelt og fungerte som våpenhus (Litleskare).


    ====Inventar====
    Stener fra ruinen er blitt brukt i omkringliggende bygninger. Schirmer skriver i dagboken for juni 1906 at ruiner fra kirken ennå står igjen, ”men meget antages nedfylt med grus og sand af elven, som render ret ned aasen. Sten fra ruinerne er anvendt i huse baade paa Mo og andre gaarde omkring".<ref> Schirmers dagbok 1906. </ref> I forbindelse med istandesttingen av ruinen i 1970-årene ble det lokalisert sten fra Mo kirke i grunnmuren til våningshuset på Handehagen fra 1905 og i våningshuset på Moshagen fra 1920-årene, der deler av stenene senere ble flyttet til en ny bygning.<ref> Jahnsen 1977, s. 53.</ref>
    ''Altertavle. ''Midtpartiet av en altertavle fra 1602 henger i den nåværende kirke (se nedenfor).


    ''Døpefont†. ''Ifølge Litleskare sto døpefonten† ute i våpenhuset i kirkens seneste tid. Den var ”uthoggen av ein trestabbe. Hadde trikanta fotstykke med utskoret listverk paa kantarne. Var innknipen paa midten og skaali var firkanta med listverk paa kantarne. Det var høgt, pyramideforma, firkanta lok paa funten”. På en av korskillets stolper var festet en bøyle som bar dåpsfatet. Bøylen oppbevares i den nåværende kirke. Den er av smijern med snodd skaft. Diam. bøylering 27 cm. L. 86 cm.
    I 1929 ble det fattet vedtak i herredsstyret om at ruinen skulle vernes, og i 1930 ble kirketomten avstått til kommunen. I 1944 ble kirketuften skilt ut fra en parsell som hørte til eiendommen Hagen. På slutten av 1950-tallet ble busker og kratt i og omkring ruinen fjernet. I perioden 1972–74 ble kirketomten ryddet på nytt, under ledelse av lektor Jahn Børe Jahnsen.<ref> Jahnsen 1977, s. 44 f.</ref> I skipets og korets østre del var det bevart ca. 1 m høye murer. Den øvre delen av korets østmur hadde rast ut.<ref> Jensenius, notat 1975, B, AA.</ref> I 1975 ble det foretatt en arkeologisk utgravning av kirketomten under ledelse av Håkon Christie, Riksantikvaren. Da utgravningen begynte, var koret og østre del av skipet fylt av opptil 1 m høye hauger av rasmasser bestående av sten og kalkgrus.<ref> H. Christie, notat 1975, AA. </ref> I 1975 startet arbeid med restaurering av kirkemurene, men i hovedsak ble dette gjort i 1976 da det også ble foretatt supplerende utgravninger. Leder for arbeidet var arkitekt Pål Berntzen.<ref> Andersen, befaring 1976, AA. </ref> I tillegg til skoleelever var håndverkere fra Slidre med på arbeidet.<ref> Berentzen, rapport 1976, AA. </ref>


    ''Bbenkevanger. ''Fire av kirkens benkevanger tilhørende kvinnfolkestolene er bevart i den nåværende kirke. De er rektangulære og kantet med border i skolpesnitt. Alle vangene har konturskåret, skjoldformet bekroning med enkle, symmetriske ranker i relieff. a) har øverst, under bekroningen, felt med initialene KAD*BID, MID*MID. i to rekker. b) har initialene KSD*BAD, AGD*I ID. På bekroningen av vange b) er årstallet 1638 utskåret mellom rankene. L. Vange a) 161 cm. Br. 30 cm. b) L. 158 cm, br. 26 cm. c) og d) er avskåret og er henholdsvis 107 og 139 cm lange og 27 cm brede.
    ====Vestre slidre prestegjeld====
    Fra middelalderen er det kjente kirkesogn i Slidre, Lomen, Mo og Øyar innenfor det som i dag er Vestre Slidre prestegjeld. Slidre kirke var prostikirke for Valdres, som var en del av Stavanger bispedømme. Det kan også ha vært middelalderkirke i Fystro og Røn.


    ''Portretter. ''I koret hang to portretter av henholdsvis kong Frederik IV og dronning Louise. Kongen er fremstilt stående i ¾ skikkelse iført sort rustning med blått skråbånd. Rød kappe. Hjelm i venstre hånd. I bakgrunnen et festningstårn og ryttere i kamp. Nederst på bildet en sekundær, malt innskrift ”Gud velsineii---. A<sup>o</sup> 1808”. Dronningen er fremstilt stående i ¾ skikkelse iført dypt utringet brokadekjole og pelsforet kappe i rødt og grått over armene. Lukket bøylekrone som hun peker mot til venstre for henne. Mørk bakgrunn med granskog. Nederst på bildet en sekundær, malt innskrift ”Karen Iverdater. Ste--- A<sup>o</sup> 1808”. Olje på lerret. Usign. Begge portrettene er innrammet av smal forgylt ramme med kroner øverst. Mål: 125 x 101 cm. Bildene skal være gitt Mo kirke av en Kari Iversdatter fra Otterstad i Mo. De henger i dag i folkebiblioteket i Mo.
    Slidre er nevnt i et brev fra 1363 der det vises til ”Sira Jwar Þrondason profaster a Slidrum a Valdrese”.<ref> DN II, 378.</ref> Kirkesognet omtales i et brev fra 1408.<ref> DN II, 605.</ref>


    ''Rituelle kar''. I 1661 eide kirken ifølge regnsk. en alterkalk av sølv og en disk av tinn. Disken og en middelaldersk alterkalk av tinn som etter alt å dømme hørte sammen med den, kom til Flatekvål kapell i Eksingedalen og derfra til Bergen Museum (se under Flatekvål kapell). Sølvkalken stammet fra 1653. Den finnes fortsatt i den nåværende kirke (se nedenfor). Tinndisken ble i 1665 erstattet av en disk av sølv som også finnes i den nåværende kirke sammen med et messing dåpsbekken og en tinnkanne (se nedenfor).
    Lomen kirke er også blitt omtalt som Hvams kirke. I et brev fra 1338 inngår ”Hwams kirkiu sokn a Valldrese”<ref> DN II, 229.</ref>, mens et brev fra 1388 bruker betegnelsen ”Lomens kirkiu sokn”.<ref> DN II, 509.</ref>


    ''Paramenter''. Alterduker, messehagel og messeserk nevnes i regnskapenes inventarlister i 1600-årene. En ny messehagel ble anskaffet i 1862 (se nedenfor).
    Mo kirkesogn er omtalt i 1368.<ref> DN III, 361.</ref>


    ''Lysstell''. I 1661 hadde kirken en stor lysestake med piper og armer. Inventarlisten fra 1693 nevner en messing stake med to piper. Den er visstnok identisk med en alterstake i den nåværende kirke (se nedenfor).
    Navnet på kirkestedet Øyar har hatt forskjellige former som Øde, Odde og Odar. ”Odar sokn” er nevnt i et brev fra 1333.<ref> DN II, 200.</ref> I et brev fra 1358 omtales ”Oe/dene j /Oe/yiar kirkiu sokn a syddra luta a Valdrese”.<ref> DN II, 344.</ref> Sognet kan ha omfattet både Øyar og Fyrstro kirke.


    ''Klokker''. I 1661 hadde kirken ”Tvende smaa Klocher”†, i 1695 er bare én klokke nevnt.
    Kirken på Røn er omtalt i de ''Pavelige Nuntiers Regnskabs- og'' ''Dagbøker'' fra 1327 som ”ecclesia de Roen cum capella”.<ref> PNR s. 24.</ref> Også i et diplom fra 1560-70 omtales ”Rons sogen j Valdres”.<ref> DN XIII, 742.</ref> Et brev fra 1354 omtaler ”Sollabu sokn a syddra luta a Valdrese”.<ref> DN X, 59.</ref> Dette harer blitt tolket som kirkesogn i Røn/Øyar.<ref> Jahnsen 1995, s. 17f. </ref>


    ''Bøker''. Alterbok og salmebok nevnes i regnskapene fra 1600-årene. I den nåværende kirke finnes en rekke eldre bøker (se nedenfor).
    Etter reformasjonen ble Slidre kirke hovedkirke i Slidre prestegjeld. Innenfor dagens prestegjeld var Lomen og Øyar anneks. Kirken på Mo har tilsynelatende ikke vært i bruk etter reformasjonen. Ved kirkesalget ble både hovedkirken og annekskirkene solgt på auksjon til  sokneprest Nils Dorph på vegne av almuen i Vang i Hedemark. Derpå ble de solgt videre til vaktmester Jørgen Meyer for 150 Rdlr. Han solgte dem til prosten Morland og Interessent løytnant Ole Holck for 50 Rdlr. En tid var også prost Abelsted i Slidre eier. Senere ble de solgt til premierløytnant ved Infanteriet Christian Friderich Stielau som i 1766 solgte halvparten av kirkene til soknepresten i Slidre, Nils Finkenhagen for 800 Rdlr. og den andre halvparten til noen menn i Slidre på almuens vegne, likeledes for 800 rdlr. I 1769 solgte sokneprest Finkenhagen sin del til Slidre almue for 1000 rdlr.<ref><sup> </sup>Kallsbok.</ref>


    ====Kirken fra 1883====
    Den eksisterende Røn kirke ble innviet i 1749 og synes å ha erstattet de tidligere kirkene i Øyar. I Bings Norges-beskrivelse fra 1796 omtales Slidre hovedsogn med anneksene Lomen, Røn eller Øyar (”Røen eller Odde”), Hegge, Volbu og Rogne.<ref> Bing 1796, s. 625.</ref>
    Den nåværende Mo kirke ble reist i 1882-83 etter tegninger av byggmester Johannes Øvsthus fra Hosanger. Kirken ble bygget like sør for den gamle kirken som ble stående til den nye kirken var ferdigbygget. Kirken ligger på strandvollen like ved tettstedet Mo, ca. 100 m fra sjøen. Den er som sin forgjenger, riktig orientert.


    Slidre prestegjeld ble delt i 1848.<ref> Ey 1916, s. 15.</ref> Slidre kirke ble hovedkirke i Vestre Slidre med Lomen og Røn som annekskirker. Lomen nye kirke ble innviet i 1914. Det nye kirkebygget i Øyar kirke ble innviet i 1964. Vestre Slidre prestegjeld omfatter nå  Slidre kirke, Lomen kirke, Lomen stavkirke, Øyar kirke og Røn kirke. Dessuten er det oppført en privat kirke på E. Rostbølls eiendom i Røn og et privat kapell, Lyskapellet, på Beitostølen 2000.
    ===Utrykte kilder===
    # L.L.E. Mykland, Guds hus under hammeren : En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene. Hovedfagsoppgave UiB 1976.
    ===Trykte kilder===
    # DN – PNR – L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, [..]. Kbh. 1796.
    # T. Ey, Vang og Slire, Kra. 1916.
    # J.B. Jahnsen, Ulnes kyrkje : 750 år 1995, Fagernes 1995.
    ===Bygningen===
    ===Bygningen===
    Mo kirke har treskipet langhus under ett og samme tak, med smalere og lavere kor i øst. Øst for koret er et lite sakristi tilbygget. I vest står et tårn. Kirken er bygget av laftet plank på en lav natursteins, upusset grunnmur. Den er utvendig kledd med vannrett, skarpkantet bordkledning. Takene har lange utstikk med sveifede sperre-ender. De er tekket med diagonalt lagte ruteheller.
    Kirken har vært en langkirke av mur med et rektangulært skip og et noe smalere og rett avsluttet kor. Kirken var orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Av skipet er det relativt lite bevart. Koret er delvis satt i stand i forbindelse med arbeidene i 1975–77.
     
    Innvendig er langhuset delt inn i tre fag av to par stolper med korresponderende opplengjer i sideskipenes langvegger. Et tredje stolpepar danner korskillet. Midtskipet er dekket av en tønnehvelvet bordhimling som fortsetter ubrutt inn i koret og vestover inn i tårnets mellometasje som således åpner seg mot midtskipet i full bredde. Himlingen bæres av gjennomgående gesimsbjelker som hviler på stolpene og opplengjer i korgavlen og på langhusets vestvegg. Sideskipene dekkes av flate bordhimlinger som også fortsettes inn i koret, men som der er noe smalere enn i langhuset.


    Langhustaket er et sperretak med fire hovedbind bestående av sperrer, saksesperrer og hanebjelker. Hovedbindene korresponderer med langhusets stolper og opplengjer. Mellom hovedbindene står bind bestående av enkle sperrepar. Bindene støttes av langsgående bjelker som er lagt inn under hanebjelkene hvor disse forbindes med sperrene. I tillegg danner disse langsgående bjelkene vederlag for hovedbindenes saksesperrer. Bjelkene bæres av knestokker som står på himlingens gesimsbjelker. Knestokkene støttes av langsgående skråstivere.
    ====Vegger====
    Kirkens murer er konstruert som kistemurer med vanger av bruddsten med noe varierende størrelser, lagt i jevne skift. Etter tradisjonen skal stenen være tatt fra Ravneberget, noe lenger nord ved Slidrefjorden.<ref> Jahnsen 1977, s. 16.</ref> Kvaliteten på murverket har vært høy, med god tilpassing og smale fuger.<ref> Berentzen, rapport 1976, s. 14 f., AA.</ref> Enkelte stener er murt på høykant. Stenene har jevn visflate. Det eneste spor av sokkel er på sydsiden av koret, der sokkelens høyde går fra 0 ved det syd-østre hjørnet til ca. 50 cm ved skipets østmur. Det er ikke bevarte eller registrerte hjørnekvadre. Murenes tykkelse er 110-120 cm. I kjernen er det dels brukt åkersten, men det er også gjennomgående sten. Murene har trolig vært kalket utvendig og pusset innvendig.<ref> Berentzen, rapport 1976, s. 12 f., AA.</ref>


    ====Dører og vinduer====
    I 1976 ble deler av murene restaurert, i første rekke korets østvegg. Øverst i gavlveggen ble det støpt en armert betongbjelke inn i kjernen som forankring. Bjelken går i bue over vinduet og skrått ned i sidemurene. I de rekonstruerte deler er det brukt mursement. Skillet mellom opprinnelig og rekonstruert murverk er markert med bolter av kobber med årstallet 1976 som er satt inn i fugene.<ref> Berentzen, rapport 1976, s. 15 f., AA.</ref>
    Tofløyet fyllingsdør med sveitserstilspreg i vest. Enkel dør ut til sakristiet bak alteret. Tre par spissgavlede vinduer i sideskipenes langvegger. Et par tilsvarende vinduer i korets langvegger. Et stort, spissgavlet vestvindu i tårnets mellometasje gir lys inn til galleriet.


    ====Gulv====
    ====Portaler og koråpning====
    Lyst, lakket tregulv. Korets gulv ligger to trinn over gulvet i skipet.
    Av de bevarte murene fremgår det at skipet har hatt vestportal og koret sydportal. I 1930 var ”Kordøren” ennå synlig, men "det skal ikke være mange aar siden murene ved denne portal var betydelig høiere. Da fandtes en sten paa høire side, som raket ca. 12 cm ut i aapningen, ca. 80 cm over bakken og var tilhugget".<ref> Jahnsen 1977, s. 40.</ref> Deler av korets sydportal er rekonstruert. Tilsynelatende har den hatt rette smyg og vært uten noen form for markering.


    ====Tårn====
    Koråpningen har vært asymmetrisk plassert. På sydsiden flukter åpningen med innsiden av korets sydmur. På nordsiden er åpningen avsluttet mot en innstikkende murvegg. Den asymmetriske plasseringen synes å ha sammenheng med et sidealter som har vært plassert på nordsiden av skipets østmur.
    Tre-etasjes tårn i vest, flankert av to små tilbygg på nord- og sydsiden. Opp til langhustaket har tårnet samme bredde som midtskipet, men over langhusets tak som er trukket frem over tårnet, reiser tårnets noe smalere klokke-etasje seg. Over klokke-etasjen står en inntrukket, åttekantet lanternin med spiss, åttekantet, inntrukket koppertekket hjelm kronet av spir med kule og kors.


    Foruten vinduet i tårnets vestvegg har klokke-etasjen tre spissgavlede vinduer mot syd, vest og nord. Kirkens hovedinngang er en tofløyet, spissgavlet dør med overlys i tårnfotens vestvegg. Døren skjermes av et spissgavlet overbygg båret av knekter i form av skråstilte bjelker. Hellelagt trapp med oppkjørsel for rullestol.
    ====Vinduer====
    Skipets vindusåpninger lar seg ikke bestemme. Før restaureringen lå en del av korets østvindu på bakken, som et spissbuet vindu med skrånende smyg der de indre mål var ca. 140 x 180 cm.<ref> Jensenius, notat 1975, B, AA.</ref>  Vinduet ble restaurert etter mønster av vinduer i Ulnes og Slidre kirker.<ref> Berentzen, rapport 1976, s. 5 f., AA.</ref> Den spissbuete lysåpningen er  35 x 115 cm, med muret overdekning og skrånende smyg.


    ===Interiør===
    ====Tak====
    Kor med alter og døpefont. Faste benker i tre av hjørnene. Prekestol på korets sørvestre hjørne med oppgang fra koret. Langhus med orgelgalleri i vest.
    Både skip og kor har trolig hatt saltak som har vært understøttet av sperrebind og tekket med bord. Ved den arkeologiske undersøkelsen av kirken ble det på bunnen av rasmassene funnet råttent treverk som kan ha stammet fra takkonstruksjonen.<ref> H. Christie, notat 1975, AA.</ref>


    ====Farger====
    ====Gulv og fundament====
    Kirken ble malt innvendig i 1932. Midtskipshimlingen ble da malt himmelblå, mens sideskipshimlingene ble hvite. Veggene ble malt hvite med en fiolett tone, og stolper, bjelker, benker og korskille ble eikemalt. Gulvet ble malt brunt. Prekestolen ble kremgul med forgylte lister, alterringen fikk mahognymalte håndlister og kremgule sprosser (Litleskare).
    I både skip og kor har det vært tregulv. Ved den arkeologiske undersøkelsen ble det funnet rester etter gulvplanker i skipet i retning øst-vest og tverrlagte gulvbjelker. Under gulvlaget var det et leirelag som dekket et tynt brannlag. I midtre del av skipets østre del ble det dessuten avdekket rester av et hellegulv foran koråpningen.<ref> H. Christie, notat 1975, AA.</ref> Også i koret ble det funnet rester av gulvplanker i retning øst-vest og gulvbjelker i retning nord-syd. Foran alteret lå det to eller tre planker i retning nord-syd. Under korgulvet var det tilsvarende leirelag og brannlag som i skipet. På dette var det rester av et utjevnende gruslag.<ref> Jensenius, notat 1975, A, AA. </ref> I forbindelse med restaureringen i 1976 ble det støpt en såle på de opprinnelige fundamentrester i korets nord-østre hjørne.<ref> Berentzen, Rapport 1976, s. 2, AA.</ref>


    Interiørets nåværende farger stammer fra 1976-77 da kirken ble restaurert under ledelse av arkitekt Einar Vårdal Lunde. Trehvite, avlutede vegger, lyst, lakket gulv. Himlingen, stolpene og opplengjene, benker og midtgangsløper er blågrå (”bondeblå”). Blekrødt teppegulv i alterringen.
    ====Myntfunn====
    Ved utgravningen av kirkeruinen i 1972-77 ble det funnet 85 mynter fra middelalderen, de eldste fra kong Sverres tid (1177–1202).<ref> Se liste over myntfunn, Jahnsen 1977, s. 65–67.</ref>'''<u></u>'''


    ====Lys og varme====
    ===Interiør===
    Ovn ble innsatt i kirken i 1899. En ny ovn kom i 1928. Elektrisk oppvarming fra 1958.
    Ved korets østmur er det et oppmurt et alter, 123 x 82 cm. På nordsiden av koråpningen er det ved skipets østmur et oppmurt sidealter, 150 x 130 cm.


    ===Inventar===
    ===Inventar===
    ====Alter====
    Av inventaret er bevart en stor, jernbeslått kirkekiste, som nå er i Vestre Slidre kirke (s.d.). Videre omtaler Herman Ruge i 1743 «eet stort Træ Bæger, malet, i Model af een ordinair Kjerke-Kalk, der siges at have været brugt i samme Kjerke til Sacramentets Uddeelelse».<ref> Ruge 1743, utgitt 1931, s. 180.</ref> Kalken, som befinner seg på Norsk Folkemuseum, kan imidlertid ikke være fra middelalderen, og kan heller ikke ha vært til kirkelig bruk.<ref> Jahnsen 1977, s. 61–62.</ref> Fra utgravningen er det diverse småfunn, bl.a. fragmenter av beslag, som ant. har tilhørt kirkelige inventarstykker.<ref> Kfr. funnlister, Jahnsen 1977, s. 67–68.</ref>
    Kassealter av tre.
     
    ====Altertavle====
    a) Midtre del av altertavle fra 1612. Kvadratisk felt satt sammen av tre furubord, innrammet av smal, profilert ramme. Rammens overside har i tillegg en tannsnittbord under en profilert kronlist som bærer et trepassformet gavlstykke. Midtfeltet har et sirkelrundt, malt skriftfelt med Fadervår skrevet i gullskrift på sort bunn. Avsluttet med A<sup>o</sup> 1612. Skriftfeltet er innrammet av en malt laurbærkrans med fremstillinger av de fire evangelistene med attributter i sviklene. Gavlstykket har malte fremstillinger av englehoder. Nede på rammen malt innskrift: ”M. Peder Brock Kistine [sic] Davidtzdaater 60 suet” (suae aetatis = i en alder av 60 (dl?) ). (Peder Brock (1571-1632) var sogneprest til Hamre 1608-1615. Kristine Davidsdatter var visstnok hans første kone.) Gråblå ramme. Kronlist staffert i rødt, grønt og grått. H. 121,5 cm (uten toppstykke). Br. 112 cm. Henger på korets nordvegg.
     
    b) På alteret en altertavle med rektangulært midtfelt og to smale, rektangulære sidefelt. Midtfeltet og sidefeltene kronet av spisse gavler prydet med kors. Midtfeltgavlen har svakt konvekse sider prydet med krabber. I midtfeltet oljemaleri på lerret av Jesus som går på vannet og redder den synkende Peter. Opprørt, gråblå sjø, Peter i gråblå kledning, Jesus i blekrød kjortel og hvitt klede. Sign. Lars Osa –93 (kopi). Altertavlen er svært lik altertavlen i Husnes kirke, Sunnhordland, som har et tilsvarende maleri av Lars Osa fra 1892. Her har Osa angitt at maleriet er en ”kopi efter Plockhorst”, mens B.E. Bendixen mente det var en kopi ”efter det bekjendte billede af G. Richter”. Begge tavlene ble snekret av brødrene Ivar og Hans Moss fra Ølve i Sunnhordland etter tegning av Lars Osa. Altertavler med samme motiv finnes også i Manger kirke og Evanger kirke. Tavlen i Evanger kirke er malt av Osa.
     
    c) Et hvitmalt trekors, opprinnelig på alteret, henger nå i tårnfoten.
     
    ====Alterring====
    Halvsirkelformet. Dreiede, balusterformede sprosser som bærer bred håndlist med kalkhylle. Knelepute trukket med grått skinn. Staffert i blått, grått og blekrødt.
     
    ====Døpefont====
    Liten font av tre med åttekantet, nærmest traktformet kum, smalt, åttekantet skaft og åttekantet fot som trapper ut i to trinn. Profilerte overgangsledd mellom fot og skaft og skaft og kum. Staffert i blått, grått og blekrødt.
     
    ====Prekestol====
    Åttekantet med dobbeltsvunget bunn som går ned på åttekantet midtpilar med profilert base og kapitél. Storfelt med rektangulære fyllinger. Smale, runde hjørnesøyler – nærmest pålagte lister. Staffert i blått, gull, lyst rødbrunt, grått og mørkt gråblått. Stolen skal være snekret av bygmester Johannes Øvsthus. (Kfr. prekestolen i Vike kirke).
     
    Lesepult. Ny. Standardtype med to ben. Umalt.
     
    ====Benker====
    Noen av kirkens opprinnelige benker står på galleriet og i koret. De har skrånende, sveifede vanger og åpne rygger. De nåværende benkene i skipet stammer fra restaureringen i 1976-77. De har rette, stolformede vanger og lukkede rygger. Seter med seteputer. Benker og puter er blågrå.
     
    ====Galleri====
    Båret av to stolper og to opplengjer mot vestveggen. Forbindelsen mellom stolper og galleribjelker er avstivet av knekter i form av sveifede skråband. Lukket galleribrystning med profilert fotbjelke, smale buefelt og håndlist. Staffert i blågrått, blekrødt og grått.
     
    ====Orgel====
    Kirkens første orgel ble anskaffet i 1948-49. Det stammet fra Hamre kirke og var bygget av Olsen & Jørgensen, Kristiania i 1908. Dette orgelet ble erstattet av kirkens nåværende orgel i 1980-81, men ble tatt vare på av Nils Gullbrå i Eksingedalen. Det nåværende orgelet er levert av Norsk Orgel & Harmoniumfabrikk A/S Nr. 411, byggeår 1980. Det har åtte stemmer fordelt på to manualer og pedal. Tredelt prospekt med synlige piper med sprossebakgrunn bygget inn i kasse på galleriet.
     
    ===={{Lukket|Rituelle kar}}====
    ====Paramenter====
    Alterduk. Bomull. Broderi i hullsøm med kors og kalk i spissgavlede felt.
     
    Messehgler. a) 1862? Falmet dyprød fløyel kantet med smale gullbånd. Ryggen har gulhvitt silkefôr, forstykket falmet rødt silkefôr. Rettsidet, skjoldformet. Ryggen har et stort kors av påsydde mønstrede gullbånd, forstykket har en stolpe av samme materiale. b) Dyprød fløyel, rødt silkefôr. Kantet med gullbånd. Skjoldformet med litt innsvunget forstykke og rygg. Ryggen har påsydd kors av gullbånd. c) Grønt ullstoff og grønt silkefôr. Vid casulaform. Ryggen har Y-kors med brodert kristogram i korsmidten og stiliserte frukter på korsstammen og armene. Forstykket har stolpe med tilsvarende broderier. Innsydd i fôret: ”Mo kyrkje. Grønn messehagel 1980. Tegnet-brodert av Esther B. Eide, Bergen”. d-e) To messehagler i liturgiske farger (fiolett, hvitt). Vid casulaform. Mrk. Slabbinck, Belgia.
     
    Kirken har også to vendbare antependier i liturgiske farger med tilhørende prekestolkleder og lesepultkleder. Alt levert av Slabbinck, Belgia.
     
    ===={{Lukket|Lysstell}}====
    ====Klokke====
    Kirken har en klokke som ble støpt av metallstøper Ingebriktsen i Bergen i 1883. Ingebriktsen overtok de to klokkene som hang i den gamle kirken. Den nye klokken er uten innskrift. Diam. 68 cm. Høyde til oppheng 70 cm.
     
    ====Bøker====
    a) D. Caspari Erasmi Brochmands Huus-Postill, København 1760. Skinnbind med spenner.
     
    b) Biblia efter den 1699 udgangne Huus- og ReyseBibel, København 1760. Skinnbind med spenner.
     
    c) Bibel, Christiania 1891. Skinnbind.
     
    d) Mag. Hans Mossin, Forklaring over Skabelsens Bog, Første Tome, Bergen 1772. Skinnbind.
     
    e) Alterbog, Christiania 1826. Skinnbind.
     
    f) Det nye Testamente, London 1823. Skinnbind.
     
    g) Landstads salmebok, Christiania 1871. Skinnbind. h) Spurgeon, Høimesseprædikener. U.å.
     
    ====Nummertavler====
    To enkle tavler med overside i form av inntrukket halvsirkel.
     
    ====Møbler====
    To nyere stoler med skinntrukket sete og rygg, renessansetype. En høyrygget armstol med skinntrukket sete og rygg.
     
    ====Blomstervaser====
    To blomstervaser. Sølv. Konisk korpus. På foten gravert ”Mo kirke. Påske 1953”. H. 16 cm.
     
    ====Diverse====
    ''Lykt'' av jernblikk. Sylindrisk korpus med kjegleformet topp. Lysspalter ordnet i diagonale rader. Hengslet dør. H. 30 cm. Diam. 11,5 cm.


    ===Kirkegård og gravminner===
    ===Kirkegård og gravminner===
    Liten kirkegård omgitt av steingard. Den nåværende kirken ligger tett ved steingarden i sør fordi den ble bygget sør for den gamle kirken. Kirkegården ble ”sanert” i 1977, og i 1982 utvidet mot vest hvor det også ligger et bårehus av tre, oppført 1985. Ingen eldre gravminner er bevart, bortsett fra ett som består av nedre del av et brukket, gjennombrutt kors med gravplate over Jacob O. Mo f. 1864, d. 1904. Ved vestinngangen står fire ”bautasteiner” over tre kirkesangere og Odmund Otterstad som falt i 1940. En minnestein over to lærere som døde i konsentrasjonsleir under krigen står sør for inngangen.
    Rundt kirken var det kirkegård som var avgrenset av en stenmur. I innberetningen etter undersøkelsen av kirkegården i 1884 er det notert at "Der fandtes ogsaa Spor af Muren om den lille Kirkegaard. […] For omtrent 30–40 Aar siden blev bortført fra Tomten en stor Sten, hvori var et Hul; efter Traditionen skal den have været "Gabestok"".<ref> Kallsbok for Vestre Slidre, p. 168. </ref>  Lokalt har man imidlertid også ment at det kan ha vært bunnplate i en tjærebrenne.<ref> Jahnsen 1977, s. 63 f.</ref> I 1975 ble kirkegårdsmuren avdekket.<ref> H. Christie, notat 1975, AA.</ref> Utenfor korets nord-østre hjørne ble det funnet skjelettrester rett under bakkenivå.<ref> Holck, rapport 1975, AA. </ref> Samtlige var yngre kvinner som synes å ha vært gravlagt i hast. Begravelsene er blitt satt i forbindelse med Svartedauden.<ref> Hinsch 1977, s. 12 f. </ref>


    På ''Farestveit'' i Modalen ligger en liten kirkegård omgitt av en steinmur. Lite klokketårn av tre ved inngangen. Ved kirkegårdsmuren står to eldre jernkors i gjennombrutt arbeide.
    ====Gravminner====
    På Valdres Folkemuseum oppbevares tre fragmenter av middelalderske gravstener av kleber som er funnet på kirkegården.<ref> Avb. Jahnsen 1977, s. 16–19.</ref> De tilhører gruppen av romanske hjulkors fra Gudbrandsdalen.<ref> Sml. Lange i ''Viking'' 1955.</ref> På foten har stenene bl.a. vært dekorert med stjernemotiv, flankert av parellelle segmentbuer.<ref> Fragment av hjulkors av samme type ble funnet på tomten etter den den gamle kirken på Svenes 1986.</ref> Selve korset mangler på stenene, men to av dem (a og b) har en rest av korssirkelen og av den karakteristiske rilleborden med stjernemotivet. a) Stenens sider skråner svakt opp mot den avhuggede rilleborden. Hull nederst på siden. H. ca. 57 cm, br. ca. 42 cm. b) Avslått i alle sider. Rest av rillebord og stjerne på den ene siden. På den andre siden er stjernen erstattet av to fletninger. Målt på siden med stjernen, h. ca. 50 cm, br. ca. 35 cm. c) Hull nederst på midten. H. 42 cm, br. øverst ca. 33 cm, br. nederst 24 cm.


    ==Kilder==
    ==Kilder==
    ===Utrykte kilder===
    ===Utrykte kilder===
    # ''Statsarkivet i Bergen.'' Stiftamtmannsarkivet, l.nr. 1728-1730, Kirkeregnsk., Kirkestolebok nr. 93.
    # ''Statsarkivet i Hamar''. Kallsbok for Slidre 1882–, med innbundet kallsbok fra 1732.
    # ''Statsarkivet i Bergen.'' Bjørgvin bispearkiv, innberetninger 1762-1815, besiktigelsesprotokoll 1828-1881, visitasmeldinger 1817-1885.
    # ''Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren''. Kallsbok for Vestre Slidre, utskrift. J.H. Jensenius.
    # ''Statsarkivet i Bergen''. Prestearkivet for Hosanger.
    # Utdrag av H.M. Schirmers dagbok, aug. 1901 og juni 1906.
    # ''Riksarkivet''. Rentekammeret, kirkeregnskaper pk. 46, kat.nr. 1149/03.
    # L. Hinsch, rapport fra befaring 17.7.1974.
    # Universitetsbiblioteket, Bergen. W.F.K. Christies samling, Ms. 197.
    # J.H. Jensenius, Utgravning av koret i Mo kirkeruin. 18.-25.august 1975, A.
    # A.P. Holck, rapport vedr. skjelettene ved Mo kirkeruin, Vestre Slidre. 26.8.1975.
    # J.H. Jensenius, Ruinen av Mo kirke i Valdres. Notat 15.12.1975, B.
    # H. Christie, Mo kirkeruin : Utgravning 1975. Notat 23.12.1975.
    # J. Andersen, Mo kirkeruin : Befaring 28.6.1976.
    # P. Berntzen, Mo kirkeruin, Vestre Slidre : Rapport om utgravning og rekonstruksjonsarbeider. Okt. 1976.
    # ''Nasjonalbiblioteket''. Håndskriftsamlingen, H.M. Schirmers dagbok, juni 1906, Ms. fol. 1879 h, avskrift.
    ===Trykte kilder===
    ===Trykte kilder===
    # ''Bergens kalvskinn, ''utg. av P.A. Munch, Chra. 1843.
    # DN – H. Ruge, ”Slidre prestegjeld” [1743], ''Tidsskrift for Valdres historielag'', bd. 2, 1921–1930, Gjøvik 1931.
    # Diplomatarium Norvegicum, b. XII. Chra. 1888 – B.E. Bendixen, Kirkene i Søndre Bergenhus amt, Bg. 1904 – Johan Litleskare, Mo kyrkja og Eksingedalen kyrkja, Bg. 1933.
    # H. Ruge, ”Beskrivelse over Slidre Hoved=Kirkes 11 Annexer. 21.6.1750”, ''Tidsskrift for Valdres historielag, ''Fagernes 1917.
    # Olav og Åsmund Farestveit, Kyrkje og kristenliv i Modalen og Eksingedalen, Bg. 1983.
    # H.J. Huitfeldt (red.), Biskop Eysteins Jordebog : Fortegnelse over det geistlige Gods i Oslo Bispedømme omkring  Aar 1400, Chra. 1879.
    # Stein Johannes Kolnes, ''Norsk orgelregister 1328-1992'', Førdesfjorden 1993.
    # B.C. Lange, «Østnorske gravmonumenter fra tidlig middelalder», ''Viking ''1955.
    # ''Jordebok for Bergen bispedømme ca. 1600,'' utg. av Riksarkivet v/ Ole-Jørgen Johannessen, Oslo 2000.
    # J.B. Jahnsen, Mo kyrkjeruin. Vestre Slidre, Fagernes 1972.
    # J.B. Jahnsen, ''Mo kyrkjeruin Vestre Slidre'', Fagernes 1977.
    # L. Hinsch, ”Mo kirkeruin : konservering eller restaurering?”, ''Vern og Virke 1976,'' Oslo 1977.
    # J.B. Jahnsen, ''Mo kyrkjeruin : Vestre Slidre,'' Fagernes 1977.
    # J.B. Jahnsen, ''Bygget av levende stene,'' Aurdal 1983.
    =====Oppmålinger=====
    # ''Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren''. J.H. Jensenius, oppmåling av ruinen, 1975.
    # P. Berntzen, oppmålingsskisser 1976, oppmålingstegninger 1977.
    # Bistand med måling av gravstener ved J.B. Jahnsen 2000.
    ====Bilder====


    ==Bilder==
    ==Fotnoter==
    <gallery widths="100px" heights="100px" perrow="6">
    <references />
    Fil:Mo kyrkje, Modalen Alterparti.jpg|Alterparti
    Fil:Mo kyrkje, Modalen Altertavle.jpg|Altertavle
    Fil:Mo kyrkje, Modalen Døpefont 1.jpg|Døpefont 1
    Fil:Mo kyrkje, Modalen Fasade 3.jpg|Fasade 3
    Fil:Mo kyrkje, Modalen Fasade 5.jpg|Fasade 5
    Fil:Mo kyrkje, Modalen Fasade 6.jpg|Fasade 6
    Fil:Mo kyrkje, Modalen Hovedinngang.jpg|Hovedinngang
    Fil:Mo kyrkje, Modalen Kirkerom bakre.jpg|Kirkerom bakre
    Fil:Mo kyrkje, Modalen Kirkerom fremre.jpg|Kirkerom fremre
    Fil:Mo kyrkje, Modalen Koråpning.jpg|Koråpning
    Fil:Mo kyrkje, Modalen Orgel 2.jpg|Orgel 2
    Fil:Mo kyrkje, Modalen Prekestol 1.jpg|Prekestol 1
    Fil:Mo kyrkje, Modalen Prekestol 2.jpg|Prekestol 2
    </gallery>


    [[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
    [[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
    [[Kategori:Mo sokn]]
    [[Kategori:Mangler metadata]]
    [[Kategori:Osterfjorden prestegjeld]]
    [[Kategori:Nordhordland]]
    [[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
    [[Kategori:Mo sokneråd, Modalen]]
    [[Kategori:Modalen kommune]]
    [[Kategori:Hordaland fylke]]
    [[Kategori:KL (§ 17)]]
    [[Kategori:Etter 1850]]
    [[Kategori:Tre]]
    [[Kategori:Langplan]]

    Sideversjonen fra 22. feb. 2012 kl. 15:40

    Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff


    Mo var kirkested i middelalderen. Ruinen etter steinkirken ligger på gården Moe på vestsiden av Slidrefjorden, på en flate som går frem til stranden ved utløpet av Mosåni. Ved arkeologiske utgravningene i kirkeruinen ble det funnet en rekke mynter fra middelalderen. De eldste var fra slutten av 1100-tallet.[1] Første gang kirkestedet er nevnt, er i et diplom fra 1368 som omtaler "Moos kirkiu sokn a Waldrese".[2] Også biskop Eysteins jordbok fra ca. 1400 nevner "Moo sokn" i Valdres.[3] Kirken kan ha blitt nedlagt allerde før reformasjonen.[4] De yngste myntene som ble funnet var fra 1400-tallet.

    Kirken omtales som ruin av sokneprest Herman Ruge i 1743.[5] I 1750 skriver han om Mo kirke at den "har staaet paa gaarden Moe i Slidre Hoved Sogn, […] Den har ej været stoor, men opbygdt av skjönne Steene, som Slidre Hoved Kirke. De igjen staaende Rudera ere meere, end en Mands Höjde. Det er trooligt, at denn har været til de Gaarders Tjenste, som har ligget omkring denn paa samme Siide av Elven".[6]

    I 1884 ble murrestene oppmålt og kirkegården undersøkt."Kirkens Skib blev maalt at være omtrent 7 m. langt og 6 m. bredt – og dens kor, som har været firkantet, 3 ¾ m. langt og næsten 5 m. bredt – alt sammen udvendigt Maal […]. Kirken har været af uhuggen Steen, sammenföiet med Kalk, hvortil ofte er funden Spor."[7]

    Stener fra ruinen er blitt brukt i omkringliggende bygninger. Schirmer skriver i dagboken for juni 1906 at ruiner fra kirken ennå står igjen, ”men meget antages nedfylt med grus og sand af elven, som render ret ned aasen. Sten fra ruinerne er anvendt i huse baade paa Mo og andre gaarde omkring".[8] I forbindelse med istandesttingen av ruinen i 1970-årene ble det lokalisert sten fra Mo kirke i grunnmuren til våningshuset på Handehagen fra 1905 og i våningshuset på Moshagen fra 1920-årene, der deler av stenene senere ble flyttet til en ny bygning.[9]

    I 1929 ble det fattet vedtak i herredsstyret om at ruinen skulle vernes, og i 1930 ble kirketomten avstått til kommunen. I 1944 ble kirketuften skilt ut fra en parsell som hørte til eiendommen Hagen. På slutten av 1950-tallet ble busker og kratt i og omkring ruinen fjernet. I perioden 1972–74 ble kirketomten ryddet på nytt, under ledelse av lektor Jahn Børe Jahnsen.[10] I skipets og korets østre del var det bevart ca. 1 m høye murer. Den øvre delen av korets østmur hadde rast ut.[11] I 1975 ble det foretatt en arkeologisk utgravning av kirketomten under ledelse av Håkon Christie, Riksantikvaren. Da utgravningen begynte, var koret og østre del av skipet fylt av opptil 1 m høye hauger av rasmasser bestående av sten og kalkgrus.[12] I 1975 startet arbeid med restaurering av kirkemurene, men i hovedsak ble dette gjort i 1976 da det også ble foretatt supplerende utgravninger. Leder for arbeidet var arkitekt Pål Berntzen.[13] I tillegg til skoleelever var håndverkere fra Slidre med på arbeidet.[14]

    Vestre slidre prestegjeld

    Fra middelalderen er det kjente kirkesogn i Slidre, Lomen, Mo og Øyar innenfor det som i dag er Vestre Slidre prestegjeld. Slidre kirke var prostikirke for Valdres, som var en del av Stavanger bispedømme. Det kan også ha vært middelalderkirke i Fystro og Røn.

    Slidre er nevnt i et brev fra 1363 der det vises til ”Sira Jwar Þrondason profaster a Slidrum a Valdrese”.[15] Kirkesognet omtales i et brev fra 1408.[16]

    Lomen kirke er også blitt omtalt som Hvams kirke. I et brev fra 1338 inngår ”Hwams kirkiu sokn a Valldrese”[17], mens et brev fra 1388 bruker betegnelsen ”Lomens kirkiu sokn”.[18]

    Mo kirkesogn er omtalt i 1368.[19]

    Navnet på kirkestedet Øyar har hatt forskjellige former som Øde, Odde og Odar. ”Odar sokn” er nevnt i et brev fra 1333.[20] I et brev fra 1358 omtales ”Oe/dene j /Oe/yiar kirkiu sokn a syddra luta a Valdrese”.[21] Sognet kan ha omfattet både Øyar og Fyrstro kirke.

    Kirken på Røn er omtalt i de Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagbøker fra 1327 som ”ecclesia de Roen cum capella”.[22] Også i et diplom fra 1560-70 omtales ”Rons sogen j Valdres”.[23] Et brev fra 1354 omtaler ”Sollabu sokn a syddra luta a Valdrese”.[24] Dette harer blitt tolket som kirkesogn i Røn/Øyar.[25]

    Etter reformasjonen ble Slidre kirke hovedkirke i Slidre prestegjeld. Innenfor dagens prestegjeld var Lomen og Øyar anneks. Kirken på Mo har tilsynelatende ikke vært i bruk etter reformasjonen. Ved kirkesalget ble både hovedkirken og annekskirkene solgt på auksjon til sokneprest Nils Dorph på vegne av almuen i Vang i Hedemark. Derpå ble de solgt videre til vaktmester Jørgen Meyer for 150 Rdlr. Han solgte dem til prosten Morland og Interessent løytnant Ole Holck for 50 Rdlr. En tid var også prost Abelsted i Slidre eier. Senere ble de solgt til premierløytnant ved Infanteriet Christian Friderich Stielau som i 1766 solgte halvparten av kirkene til soknepresten i Slidre, Nils Finkenhagen for 800 Rdlr. og den andre halvparten til noen menn i Slidre på almuens vegne, likeledes for 800 rdlr. I 1769 solgte sokneprest Finkenhagen sin del til Slidre almue for 1000 rdlr.[26]

    Den eksisterende Røn kirke ble innviet i 1749 og synes å ha erstattet de tidligere kirkene i Øyar. I Bings Norges-beskrivelse fra 1796 omtales Slidre hovedsogn med anneksene Lomen, Røn eller Øyar (”Røen eller Odde”), Hegge, Volbu og Rogne.[27]

    Slidre prestegjeld ble delt i 1848.[28] Slidre kirke ble hovedkirke i Vestre Slidre med Lomen og Røn som annekskirker. Lomen nye kirke ble innviet i 1914. Det nye kirkebygget i Øyar kirke ble innviet i 1964. Vestre Slidre prestegjeld omfatter nå Slidre kirke, Lomen kirke, Lomen stavkirke, Øyar kirke og Røn kirke. Dessuten er det oppført en privat kirke på E. Rostbølls eiendom i Røn og et privat kapell, Lyskapellet, på Beitostølen 2000.

    Utrykte kilder

    1. L.L.E. Mykland, Guds hus under hammeren : En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene. Hovedfagsoppgave UiB 1976.

    Trykte kilder

    1. DN – PNR – L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, [..]. Kbh. 1796.
    2. T. Ey, Vang og Slire, Kra. 1916.
    3. J.B. Jahnsen, Ulnes kyrkje : 750 år 1995, Fagernes 1995.

    Bygningen

    Kirken har vært en langkirke av mur med et rektangulært skip og et noe smalere og rett avsluttet kor. Kirken var orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Av skipet er det relativt lite bevart. Koret er delvis satt i stand i forbindelse med arbeidene i 1975–77.

    Vegger

    Kirkens murer er konstruert som kistemurer med vanger av bruddsten med noe varierende størrelser, lagt i jevne skift. Etter tradisjonen skal stenen være tatt fra Ravneberget, noe lenger nord ved Slidrefjorden.[29] Kvaliteten på murverket har vært høy, med god tilpassing og smale fuger.[30] Enkelte stener er murt på høykant. Stenene har jevn visflate. Det eneste spor av sokkel er på sydsiden av koret, der sokkelens høyde går fra 0 ved det syd-østre hjørnet til ca. 50 cm ved skipets østmur. Det er ikke bevarte eller registrerte hjørnekvadre. Murenes tykkelse er 110-120 cm. I kjernen er det dels brukt åkersten, men det er også gjennomgående sten. Murene har trolig vært kalket utvendig og pusset innvendig.[31]

    I 1976 ble deler av murene restaurert, i første rekke korets østvegg. Øverst i gavlveggen ble det støpt en armert betongbjelke inn i kjernen som forankring. Bjelken går i bue over vinduet og skrått ned i sidemurene. I de rekonstruerte deler er det brukt mursement. Skillet mellom opprinnelig og rekonstruert murverk er markert med bolter av kobber med årstallet 1976 som er satt inn i fugene.[32]

    Portaler og koråpning

    Av de bevarte murene fremgår det at skipet har hatt vestportal og koret sydportal. I 1930 var ”Kordøren” ennå synlig, men "det skal ikke være mange aar siden murene ved denne portal var betydelig høiere. Da fandtes en sten paa høire side, som raket ca. 12 cm ut i aapningen, ca. 80 cm over bakken og var tilhugget".[33] Deler av korets sydportal er rekonstruert. Tilsynelatende har den hatt rette smyg og vært uten noen form for markering.

    Koråpningen har vært asymmetrisk plassert. På sydsiden flukter åpningen med innsiden av korets sydmur. På nordsiden er åpningen avsluttet mot en innstikkende murvegg. Den asymmetriske plasseringen synes å ha sammenheng med et sidealter som har vært plassert på nordsiden av skipets østmur.

    Vinduer

    Skipets vindusåpninger lar seg ikke bestemme. Før restaureringen lå en del av korets østvindu på bakken, som et spissbuet vindu med skrånende smyg der de indre mål var ca. 140 x 180 cm.[34] Vinduet ble restaurert etter mønster av vinduer i Ulnes og Slidre kirker.[35] Den spissbuete lysåpningen er 35 x 115 cm, med muret overdekning og skrånende smyg.

    Tak

    Både skip og kor har trolig hatt saltak som har vært understøttet av sperrebind og tekket med bord. Ved den arkeologiske undersøkelsen av kirken ble det på bunnen av rasmassene funnet råttent treverk som kan ha stammet fra takkonstruksjonen.[36]

    Gulv og fundament

    I både skip og kor har det vært tregulv. Ved den arkeologiske undersøkelsen ble det funnet rester etter gulvplanker i skipet i retning øst-vest og tverrlagte gulvbjelker. Under gulvlaget var det et leirelag som dekket et tynt brannlag. I midtre del av skipets østre del ble det dessuten avdekket rester av et hellegulv foran koråpningen.[37] Også i koret ble det funnet rester av gulvplanker i retning øst-vest og gulvbjelker i retning nord-syd. Foran alteret lå det to eller tre planker i retning nord-syd. Under korgulvet var det tilsvarende leirelag og brannlag som i skipet. På dette var det rester av et utjevnende gruslag.[38] I forbindelse med restaureringen i 1976 ble det støpt en såle på de opprinnelige fundamentrester i korets nord-østre hjørne.[39]

    Myntfunn

    Ved utgravningen av kirkeruinen i 1972-77 ble det funnet 85 mynter fra middelalderen, de eldste fra kong Sverres tid (1177–1202).[40]

    Interiør

    Ved korets østmur er det et oppmurt et alter, 123 x 82 cm. På nordsiden av koråpningen er det ved skipets østmur et oppmurt sidealter, 150 x 130 cm.

    Inventar

    Av inventaret er bevart en stor, jernbeslått kirkekiste, som nå er i Vestre Slidre kirke (s.d.). Videre omtaler Herman Ruge i 1743 «eet stort Træ Bæger, malet, i Model af een ordinair Kjerke-Kalk, der siges at have været brugt i samme Kjerke til Sacramentets Uddeelelse».[41] Kalken, som befinner seg på Norsk Folkemuseum, kan imidlertid ikke være fra middelalderen, og kan heller ikke ha vært til kirkelig bruk.[42] Fra utgravningen er det diverse småfunn, bl.a. fragmenter av beslag, som ant. har tilhørt kirkelige inventarstykker.[43]

    Kirkegård og gravminner

    Rundt kirken var det kirkegård som var avgrenset av en stenmur. I innberetningen etter undersøkelsen av kirkegården i 1884 er det notert at "Der fandtes ogsaa Spor af Muren om den lille Kirkegaard. […] For omtrent 30–40 Aar siden blev bortført fra Tomten en stor Sten, hvori var et Hul; efter Traditionen skal den have været "Gabestok"".[44] Lokalt har man imidlertid også ment at det kan ha vært bunnplate i en tjærebrenne.[45] I 1975 ble kirkegårdsmuren avdekket.[46] Utenfor korets nord-østre hjørne ble det funnet skjelettrester rett under bakkenivå.[47] Samtlige var yngre kvinner som synes å ha vært gravlagt i hast. Begravelsene er blitt satt i forbindelse med Svartedauden.[48]

    Gravminner

    På Valdres Folkemuseum oppbevares tre fragmenter av middelalderske gravstener av kleber som er funnet på kirkegården.[49] De tilhører gruppen av romanske hjulkors fra Gudbrandsdalen.[50] På foten har stenene bl.a. vært dekorert med stjernemotiv, flankert av parellelle segmentbuer.[51] Selve korset mangler på stenene, men to av dem (a og b) har en rest av korssirkelen og av den karakteristiske rilleborden med stjernemotivet. a) Stenens sider skråner svakt opp mot den avhuggede rilleborden. Hull nederst på siden. H. ca. 57 cm, br. ca. 42 cm. b) Avslått i alle sider. Rest av rillebord og stjerne på den ene siden. På den andre siden er stjernen erstattet av to fletninger. Målt på siden med stjernen, h. ca. 50 cm, br. ca. 35 cm. c) Hull nederst på midten. H. 42 cm, br. øverst ca. 33 cm, br. nederst 24 cm.

    Kilder

    Utrykte kilder

    1. Statsarkivet i Hamar. Kallsbok for Slidre 1882–, med innbundet kallsbok fra 1732.
    2. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. Kallsbok for Vestre Slidre, utskrift. J.H. Jensenius.
    3. Utdrag av H.M. Schirmers dagbok, aug. 1901 og juni 1906.
    4. L. Hinsch, rapport fra befaring 17.7.1974.
    5. J.H. Jensenius, Utgravning av koret i Mo kirkeruin. 18.-25.august 1975, A.
    6. A.P. Holck, rapport vedr. skjelettene ved Mo kirkeruin, Vestre Slidre. 26.8.1975.
    7. J.H. Jensenius, Ruinen av Mo kirke i Valdres. Notat 15.12.1975, B.
    8. H. Christie, Mo kirkeruin : Utgravning 1975. Notat 23.12.1975.
    9. J. Andersen, Mo kirkeruin : Befaring 28.6.1976.
    10. P. Berntzen, Mo kirkeruin, Vestre Slidre : Rapport om utgravning og rekonstruksjonsarbeider. Okt. 1976.
    11. Nasjonalbiblioteket. Håndskriftsamlingen, H.M. Schirmers dagbok, juni 1906, Ms. fol. 1879 h, avskrift.

    Trykte kilder

    1. DN – H. Ruge, ”Slidre prestegjeld” [1743], Tidsskrift for Valdres historielag, bd. 2, 1921–1930, Gjøvik 1931.
    2. H. Ruge, ”Beskrivelse over Slidre Hoved=Kirkes 11 Annexer. 21.6.1750”, Tidsskrift for Valdres historielag, Fagernes 1917.
    3. H.J. Huitfeldt (red.), Biskop Eysteins Jordebog : Fortegnelse over det geistlige Gods i Oslo Bispedømme omkring Aar 1400, Chra. 1879.
    4. B.C. Lange, «Østnorske gravmonumenter fra tidlig middelalder», Viking 1955.
    5. J.B. Jahnsen, Mo kyrkjeruin. Vestre Slidre, Fagernes 1972.
    6. J.B. Jahnsen, Mo kyrkjeruin Vestre Slidre, Fagernes 1977.
    7. L. Hinsch, ”Mo kirkeruin : konservering eller restaurering?”, Vern og Virke 1976, Oslo 1977.
    8. J.B. Jahnsen, Mo kyrkjeruin : Vestre Slidre, Fagernes 1977.
    9. J.B. Jahnsen, Bygget av levende stene, Aurdal 1983.
    Oppmålinger
    1. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. J.H. Jensenius, oppmåling av ruinen, 1975.
    2. P. Berntzen, oppmålingsskisser 1976, oppmålingstegninger 1977.
    3. Bistand med måling av gravstener ved J.B. Jahnsen 2000.

    Bilder

    Fotnoter

    1. ↑ Jahnsen 1977, s. 17.
    2. ↑ DN III 360.
    3. ↑ Huitfeldt 1879, s. 277.
    4. ↑ Jahnsen 1977, s. 28.
    5. ↑ Ruge 1743, utgitt 1931, s. 180.
    6. ↑ Ruge 1750, utgitt 1917.
    7. ↑ Kallsbok for Vestre Slidre, p. 168.
    8. ↑ Schirmers dagbok 1906.
    9. ↑ Jahnsen 1977, s. 53.
    10. ↑ Jahnsen 1977, s. 44 f.
    11. ↑ Jensenius, notat 1975, B, AA.
    12. ↑ H. Christie, notat 1975, AA.
    13. ↑ Andersen, befaring 1976, AA.
    14. ↑ Berentzen, rapport 1976, AA.
    15. ↑ DN II, 378.
    16. ↑ DN II, 605.
    17. ↑ DN II, 229.
    18. ↑ DN II, 509.
    19. ↑ DN III, 361.
    20. ↑ DN II, 200.
    21. ↑ DN II, 344.
    22. ↑ PNR s. 24.
    23. ↑ DN XIII, 742.
    24. ↑ DN X, 59.
    25. ↑ Jahnsen 1995, s. 17f.
    26. ↑ Kallsbok.
    27. ↑ Bing 1796, s. 625.
    28. ↑ Ey 1916, s. 15.
    29. ↑ Jahnsen 1977, s. 16.
    30. ↑ Berentzen, rapport 1976, s. 14 f., AA.
    31. ↑ Berentzen, rapport 1976, s. 12 f., AA.
    32. ↑ Berentzen, rapport 1976, s. 15 f., AA.
    33. ↑ Jahnsen 1977, s. 40.
    34. ↑ Jensenius, notat 1975, B, AA.
    35. ↑ Berentzen, rapport 1976, s. 5 f., AA.
    36. ↑ H. Christie, notat 1975, AA.
    37. ↑ H. Christie, notat 1975, AA.
    38. ↑ Jensenius, notat 1975, A, AA.
    39. ↑ Berentzen, Rapport 1976, s. 2, AA.
    40. ↑ Se liste over myntfunn, Jahnsen 1977, s. 65–67.
    41. ↑ Ruge 1743, utgitt 1931, s. 180.
    42. ↑ Jahnsen 1977, s. 61–62.
    43. ↑ Kfr. funnlister, Jahnsen 1977, s. 67–68.
    44. ↑ Kallsbok for Vestre Slidre, p. 168.
    45. ↑ Jahnsen 1977, s. 63 f.
    46. ↑ H. Christie, notat 1975, AA.
    47. ↑ Holck, rapport 1975, AA.
    48. ↑ Hinsch 1977, s. 12 f.
    49. ↑ Avb. Jahnsen 1977, s. 16–19.
    50. ↑ Sml. Lange i Viking 1955.
    51. ↑ Fragment av hjulkors av samme type ble funnet på tomten etter den den gamle kirken på Svenes 1986.
    Hentet fra «https://norgeskirker.no/w/index.php?title=Mo_kirke&oldid=30428»