Såner kirke

Såner kirke
Fylke	Akershus fylke
Kommune	Vestby kommune
Prosti	Follo
Bispedømme	Borg bispedømme
Laster kart... {"minzoom":false,"maxzoom":false,"mappingservice":"leaflet","width":"auto","height":"350px","centre":false,"title":"","label":"","icon":"","lines":[],"polygons":[],"circles":[],"rectangles":[],"copycoords":false,"static":false,"zoom":false,"defzoom":14,"layers":["OpenStreetMap"],"image layers":[],"overlays":[],"resizable":false,"fullscreen":false,"scrollwheelzoom":true,"cluster":false,"clustermaxzoom":20,"clusterzoomonclick":true,"clustermaxradius":80,"clusterspiderfy":true,"geojson":"","clicktarget":"","imageLayers":[],"locations":[],"imageoverlays":null}
Koordinater	59.528585,10.753246
Fellesråd	Vestby kirkelige fellesråd
Kirke-id	021100401
Soknekatalognr	01050601
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Ingen

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Viet St. Olav på St. Crispinus og St. Crispinianus dag, 25. okt. (RB.) Sognekirke i middelalderen. Etter reformasjonen anneks til Vestby. Kjøpt 1723 av sgpr. Poul Redder. Senere en rekke eiere og parthavere inntil kommunen 1869 overtok kirken.

Kirken ligger på et lavt høydedrag ca. 4 km øst for Sonsbukten, syd for Såner gård, som i middelalderen het Huseby. Kirkegården heller sydover og er omgitt av torvtekket mur med port i syd og mot kirkebakken i vest. En tømmerkirke ble 1879 erstattet av den nåværende bindingsverkskirken.

Middelalderkirken †

Middelalderkirkens utseende har en ikke kjennskap til. Av inventaret er en klokke bevart. (Se kirken fra 1880: Inventar.)

Den eldste tømmerkirken †

Bygningen

Tømmerkirken hadde i 1600-årene rektangulært skip, som bar en liten takrytter med sadeltak, smalere kor og våpenhus. Et maleri av kirken før den ble revet viser 2 lavere og smalere utbygg for hver ende av skipet, som har takrytter med høy hjelm. Den gamle kirken er utvidet ant. en gang etter kirkesalget med den såkalte «forkirken» vest for skipet og et sakristi øst for koret. «Forkirken» var 12x12 alen, skipet 12½ alen bredt og 18 alen langt, koret 11 alen bredt og 8½ alen langt og sakristiet 6½ alen bredt og 4½ alen langt. Ombyggingen kan kanskje tilskrives sgpr. Poul Rødder, som 1732 forteller at han, etterat han kjøpte sognets 3 kirker 1723, har kostet på dem «sacrastier, Tilbiugninger, Ornamenter etc». Herland kirke i Østfold ble utvidet på samme måte 1778 og fikk samme eksteriør med de 5 sadeltak som bygget seg opp mot den høye takrytteren midt på skipet. Den gamle kirken ble kjøpt og revet av brdr. Furuholmen som brukte materialene da de bygde den nåværende kirken.

Veggene sto på grunnmur som ble reparert med kalk 1629 og senere. Fundamentrester finnes under den nåværende kirken, og en del sten med kalkspor er brukt i den nye kirkens fundamenter. Tømmerveggene fikk 1634 tjærebredd bordkledning utvendig som ble reparert flere ganger og oljemalt i 1800-årene. Da kirken ble revet, var veggene utvendig hvitmalt. På skipsloftet i den nåværende kirken ligger en gråmalt underligger og en annen med hvit overmaling som viser at kirkens utvendige tømmermannskledning har vært gråmalt før den ble hvitmalt. Innvendig ble tømmerveggene i skip og kor skavhugget 1620. Samtidig ble de ant. også malt. En del malte panelingsbord som er brukt om igjen i den nye kirken, har dels karniss- eller staffprofil og viser at deler av veggene senere har vært panelt. Noe tømmer fra den gamle kirken, brukt som gulvdragere i den nye, er skavhugget på begge sider så det bare har en liten fas langs over- og undersiden. Skipets sydvegg har ant. vært støttet av en skorde eller strekkfisk, for 1700 nevnes «opstanderne imod Kirckens Syndre side med Bord at beklæde». «Forkirken», som ble reist vest for skipet ant. ca. 1730, var nesten like bred som dette og litt lavere. Den fikk sydvindu og vestportal. Skipets gamle vestvegg ble revet bortsett fra nedre del, som ble bevart i ca. 1,5 m høyde (Vestby menighetsblad 1955, nr. 8).

Portaler og vinduer nevnes uten at formen kjennes. I forbindelse med en begravelse i søndre del av skipet 1688 omtales at et epitafium er satt opp «imod skillerommet imellem Choret oc Kircken». Koret har altså ikke åpnet seg i full bredde mot skipet. Skipet hadde vestportal, og korportalen omtales 1686 og 1707 (kirkestol), men vises ikke på maleriet av kirken. Nordveggen var uten vinduer, men koret hadde l, skipet 2 sydvinduer som jevnlig ble reparert. På maleriet har «forkirken» 1 sydvindu, og her er alle vinduer nærmest kvadratiske med 3x3 ruter.

Våpenhuset var iflg. besikt. 1688 oppført av tømmer med tjærebredd bordkledning utvendig. Taktroene var tekket med teglsten på lekter, og takverket ble ofte reparert. I 1685 laget «Snedickeren Christen Svendsen. . . een nye dobbelt Dør for vaabenhuset». Våpenhuset må være revet da «forkirken» ble bygget. Våpenhusgulvet lå lavere enn skipsgulvet slik at det ble trinn mellom «forkirken» og skipet. Det nye våpenhuset vest for «forkirken» må være samtidig med utvidelsen. På maleriet er det lavere og smalere enn «forkirken» og hvitmalt som denne.

Sakristiet nevnes ikke i besikt. 1688, men 2 år senere omtales «Kiste i Sackeristiet», som kan tyde på at kirken hadde sakristi i 1600-årene. Etter at kirken ble kjøpt av sgpr. Poul Rødder 1723, hadde den sakristi, men det er uklart om han hadde latt bygge nytt eller beholdt et eldre. Gulvet i sakristiet trengte reparasjon 1816. På maleriet er det hvitmalte sakristiet lavere og smalere enn koret og har dør i sydveggen.

Taket var tekket med tegl på lekter 1634, og det samme var ant. tilfelle 1622, siden det måtte en murmester til for å reparere taket. Tegl, lekter og troer ble stadig reparert og blyet på mønene fornyet.

Takrytteren var så gammel og forfallen 1634 at det ble tilkaldt en tømmermann for å rive den «och et Andet Nyet igien at Ophugge, och forferdige». Det ble kjøpt «1 Tølft goede fure tømmer», og tømmerveggene, som ble bordkledd og tjærebredd, hadde lydhuller med lemmer for. Når det nevnes at mønet trengte bly 1664, viser det at takrytteren hadde sadeltak, og besikt. 1688 nevner «det paa Kircken staaende Lille flade Torn, ere med tagsten belagde». En reparasjon av skipets møne «Vester for Taarnit» 1685 viser at takrytteren satt midt på skipstaket. I 1700 nevnes det at en ny takrytter var satt opp for noen år siden. Ant. beholdt kirken denne inntil rivningen. På maleriet har den høy hjelm med spir. Hele takrytteren ble tjærebredd, men i 1800-årene ble veggene malt.

Himlingen omtales ikke, men i den nåværende kirkes tårn og stubbeloft finnes noen l"x8" høvlede bord med karnissprofil langs kanten. Bordenes rødmaling stopper mot 5 brede, umalte tverrfelter i ca. 1 m avstand. I de umalte feltene har bordene spiker slått i fra baksiden. Bordene har ant. tilhørt tømmerkirkens himling og vært lagt over loftsbjelkene, som i så fall har vært ca. 5" tykke med ca. 1 m akseavstand. I den nåværende kirkes takstol finnes 4-hugne, rødmalte materialer som kan være den gamle kirkens loftsbjelker.

Interiør

Om kirkens interiør heter det i besikt. 1688:

«Kirckens indredning inden udj med pulpitur Stoelene oc veggene over alt er sømmelig oc med Malier Verck anstrygen». Kirken ble Ant. malt med kjønrøk etter at veggene ble skavhugget 1620. I den nåværende kirkes stubbeloft og andre steder finnes bord med rester av farver som viser at himlingen og loftsbjelkene i den gamle kirken en gang var malt med mønjerødt. Likeledes er noe av det sekundært anvendte veggtømmer mønjerødt med hvit overmaling. Enkelte panelingsbord, delvis med staffprofil, har også mønjerødt med hvit overmaling. Et par panelingsbord har gråmaling (olje) med marmorering i gråsort og blekrødt, det siste må være rester av dekorasjoner fra 1700-årene. I Wilses reiseiagtagelser II (Kbh. 1791, s. 26) heter det at himlingen hadde skymaling, men samtidig står det også at Såner var en stenkirke, så det er mulighet for at det her foreligger en sammenblanding med en annen kirke.

Altertavlen† var god og sømmelig 1688, men ble erstattet av en ny i 1720-årene. (Se kirken fra 1880: Inventar.)

Døpefont†, av tre «gandske slet» (1732).

Prekestol †, utført av Gunder snekker «selff andre» 1620.

Timeglass †, ble forært av skipper Lars Frobes (1732).

Skulptur†. «Saaledes flyve for mange og svære Engle under Loftene i Soner kirke» (J. N. Wilse 1779). I koret hang en forgylt basunengel. På sydsiden sto de 12 apostler på sokler (Østlandets blad 10. mars 1930).

Kirken var avdelt i «bondekjørka» og «strandekjørka» ved «et treverk i vakkert mønster» (Vestby menighetsblad 1955, nr. 3). «Strandekjørka» var ant. «forkirken» i det opprinnelige våpenhus (se bygningen). I vest var det galleri med oppgang på nordsiden. Nederst i skipet, på sydsiden, var det en innelukket stol for familien Huitfeldt (Vestby menighetsblad 1955, nr. 3, hvor det dessuten nevnes stoler for Thorne, Wolf, Vinæs og Stavnes).

Under kirkegulvet fantes begravelser (se kirkegård og gravminner).

Kirken fra 1880

Bygningen

Den nye trekirken ble oppført på den gamle kirketomten 1879 av brdr. A. og R. Furuholmen etter tegning av byggmester D. Bergmann, Moss, og ble innviet 1880. Kirken har rektangulært skip, polygonalt avsluttet kor med lite sakristi i nord og syd og høyt vesttårn med trappehus i nord og syd. Veggene står på bruddstensgrunnmur og er oppført av bindingsverk med utvendig hvitmalt panel. Skipets langvegger deles av 4 innpanelte strekkfisker

13 felter, hvert med 2 høye spissbuevinduer i rektangulære trerammer med sprosser. Innvendig har skipet 2 par trestolper som korresponderer med veggenes strekkfisker og støtter takstolen, som har sperrer avstivet med 2 sett hanebjelker og vertikalstøtter. Fra de nedre hanebjelkene henger skipets trehimling som er utformet som tønnehvelv med 3 par tverrgående hvelvkapper mellom stolpene og langveggene. Hvelvenes treribber korresponderer med stolpenes søyleknipper. Koret, som er hevet 2 trinn over skipet, har tretønnehvelv og stor rundbuet åpning mot skipet. I vestre del har korets langvegger dør til sakristi og rom for dåpsbarn. Sakristiet, rommet for dåpsbarna og trappehusene er bygget ved skipets hjørner henholdsvis ved kor og tårn. De har inngang fra nord og syd, og trappehusene har dør til skipet og trapp til galleriet. De frie hjørnene er knekket, og takene er valmet og tekket med skifer som kirkens øvrige tak. Over skipets møne er det kvadratiske vesttårnet avdekket med lavt pyramidetak som bærer den 8-kantede klokkestuen. Hver vegg har høye, gavlavdekkede lydhuller med tremmevegger og avsluttes med gavl som bærer en kule. Den 8-kantede, platekledde hjelmen bærer spir med kule og fløy med årstallet 1879.

Interiør

Prekestol og døpefont ved korbuens nordside, klokkerpult i syd. Sammenhengende, søylebåret galleri langs vestveggen og halvveis frem i skipet. Orgel på vestgalleriet.

Farver

Farver fra 1950-årene: perlegrått, rosa og blått. Grå vegger, strekkfisker og søyleknipper med blå marmorering og forgylte ribber. Søylestammer i rosa. Beiset himling, grått gulv. Inventar i rosa, beige, grått samt med blåmarmorering og gull.

Glassmalerier

I koret glassmalerier av Finn Krafft 1920-22. Motiv: kalken, korsfestelsen. Jesu fødsel og duen. Kulørt ant.ikk-glass i skipet.

Sakristiet og dåpsbarnas rom ble malt av Erling Nortvedt 1932. Sakristiet har malte strietapeter, motiv: Jesu fødsel, nadverden, korsfestelsen og oppstandelsen.

Lys og varme

Elektrisk lys. Ovnsfyring. Ovnene står i nisjer ved skipets østvegg.

Inventar

Altertavle

En god og «sømmelig» altertavler nevnes 1688.

Altertavle forært av Niels Tanch (kallsbok 1732); bjerk og furu, bilthuggerarbeide med akantus. Predella med relieff av nadverden, flankert av konsoller med blomstermotiv. I storfeltet korsfestelsen flankert av slyngskårne søyler med bladmotiver. Utenfor søylene 2 frittstående figurer, til venstre døperen Johannes, til høyre Moses. Toppstykke med oppstandelsesmedaljong og vinget klode. Brutt gavl med en hvilende englefigur på hver side. Farvene, som ligger på krittgrunn, er dårlig bevart; gråmarmorert, storfelt med svart bakgrunn, blomster og blader i rødt og grønt. Noe gull. Forøvrig friskt rødt og blått. Altertavlen er ant. svensk (sml. Hauglid: Akantus II, s. 140). (NF.)

Altertavle, nygotikk med oljemaleri på lerret. Forestiller Jesus i Getsemane (kopi). Usign., malt av Olav Holmboe. På rammen med fraktur: «Skje din vilje».

Alterring

Alterring, rund med dreiede balustre. Rød fløyel på knefall og håndbrett.

Døpefont

Døpefont av tre, kalkformet, utskåret med stilisert akantus om kummen. Farver: grønngrått og gull.

Prekestol

Prekestol, 4 fag, hvert med 2 sidestilte fyllinger. Frisøyler på hjørnene. 6-sidet bærestokk.

Prekestolhimling

Prekestolhimling, 6-sidet med akantusmotiv og hjørnespyd. På undersiden utskårne bord som danner knekter.

Benker

Benker, sveltet vange, rund bekroning med korsblomstmotiv, grønt ramverk, grå fyllinger og vange.

Klokkerbenk med brystning hvori 3 smale fyllinger.

Galleri

Galleriet er lagt opp i skipets søyler. Det var opprinnelig planlagt i skipets fulle lengde, men planen ble forandret, slik at det nå stopper mot østre søylepar.

Orgel

Orgel, elektrisk, bygget av J. H. Jørgensen 1956 (erstattet et eldre orgel bygget av Filtvedt). 15 reelle stemmer, derav unitstemmer fordelt på 2 manualer og pedal.

Maleri

2 oljemalerier fra 1700-årene. a) Korsfestelsen. Johannes blå kjortel, rød kappe, Maria blekrød kjole, blå kappe. Maria Magdalena gråblå kjole. Mørk blågrå bakgrunn. Bredde (lysmål) ca. 110 cm.

b) Maria himmelfart. Malt i blått og blålig grått. Bredde (lysmål) ca. 120 cm.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduker. a)† Av lerret med kniplinger anskaffet 1631. b)† Av dreil med hvitsøm og kniplingskant forært av «Catharina sal. Niels Olufsøns tollbetientes» (1675. Sml. alterklede og dåpsfat). c)† «1 fin Lerritz Alterdug med hvid Søm Neden om foræret till Kierchen af Sr Søfren Lauritzen i Hølen og hans Kiereste Maren Joensdatter Ao 1687». (De samme ga alterstaker 1693.) d)† Av lerret med kniplinger. e)† Av dreil med «tette kniplinger om» gitt av sgpr. Rødder. f)† «Besyet med Rødt silke» gitt av Jonas Soelgaard (1732). g)† Av kaliko anskaffet 1869. h) Hvit lin med engelsk søm i tunger, i) Hvit lin med bord av livstre og kors, på midten Jesu monogram i svartsøm. Sydd og forært av Såner Syforening.

Alterklede. a)† Av «7 alen Trugt Machen» anskaffet 1631 (trykt makey). b)† «1 gammel Røt bordyret omheng for alterit med Silchefrønser om» (1675). c)† Av «grønt Blommet floret» forært av Cathrine Pedersdtr. 1683, enke etter tollbetjent Niels Olsen (Olufsøn) som også hadde gitt alterduk og dåpsfat. d)† Av rød fløyel med frynser nedentil gitt av Maren sal. Søren Larsens i Hølen (1717). Muligens identisk med «1 gammel rødt broderet Silkefløiels Omheng foran og paa Siderne af Alterit» (1840). - e) Rød plysj med gullfrynse langs kanten og kors av sølvbånd på forsiden.

«1 gammel tørklede† at legge over Kalch oc Disk» (1675). «1 Wahre† ower Kalch og Disk betrokken med perler, givet af mig» (sgpr. Rødder i kallsbok 1732).

Rødt silkeklede† til døpefonten, gitt av Jonas Soelgaard (1732). - Døpefontklede, hvit lin med engelsk søm og kniplingskant

Messehagler. a)† Av fløyel med for av «sardug» (ant. sarg) reparert 1626/28. b)† Av brun fløyel med sølvsnorer anskaffet 1652. c)† «Af blaat stachet plys med it Kors paa oc om Kanterne med Guld Galuner» innkjøpt 1675 for «blochepengene». Messehagelen omtales som av «blaat Stribet Plyds» i invl. 1690. d)† «1 sort fløyels Mæsehagel med Sølv spidzer omkring med vor Herre paa Kaarset bordyret af Sølv og Guld («sølf-Moer»), forært av Sr Niels Tanch på Hølen (1717). e)† Av rød silkefløyel med kors av gullgaloner på ryggen og kantet med sølvgaloner (1840). Muligens identisk med messehagel fra 1745 som fantes i kirken 1900. - f) Gulhvit silke med grønt gaffelkors kantet med gullsnor. På korset brodert engel og forskjellige symboler. På forsiden en V-formet grønn applikasjon med kristogram, alfa og omega. Levert av DNH. g) Dyprød fløyel med gullgaloner i kors på ryggen og langs kanten.

Messeserk† av lerret anskaffet 1631. Messeserk† «med Knippels i Brystet og neden om forærit af Mons. Lars Randers (1707). Messeskjorte av lerret forært av sgpr. Rødder (1732).

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

Klokkene i den gamle kirken ble ringt fra skipet. a) Middelaldersk, sprakk 1936 og ble hensatt på Hølen skole (Moss Avis 4. mars 1950). Svakt skrånende slagkant Skarp avretning under kronen, derunder 2 riller. En kraftig rill nederst. Støpermerke A med kors øverst. Rett ut fra korset O og liggende S. Diam. 52, 2 cm, h. 65 cm. b) Palmettbord og innskrift: «Her Peder Jensen pastor, Søren Larsen og Hans Knudtzen». (Peder Jensen er identisk med Peder Jensen Pharo.) Nederst: «Michgel Kesler gos mich Anno 1669». Diam. 61 cm, h. 49 cm. Klanganalyse ved Olaf Platou (jfr. Våre kirkeklokker nr. 43). - Klokke støpt av O. Olsen & Søn 1936. Diam. 73 cm.

Bøker

Bibel† kjøpt 1635 «epter Øfrigheds forrige bewilling epter somb Ingenn Bibell tilforn fandtis ved Kirchenn». Alterbok† kjøpt 1630, graduale† og Hans Thommessøns salmebok† 1632.

Møbler

Kiste† til ornamentene fikk ny lås 1632, muligens identisk med «1 beslagen Kiste† med laas for till Ornamenternes forvarelse» (1732).

4 stoler fra 1600-årene. a) «1 Leder Betrochen Lehn-Stoell med 2 høyender till i Sacristiet, givet af mig» (sgpr. Rødder 1732). Muligens identisk med lenestol av tidlig renessansetype med dreiede forben og armlenestøtter, bensprosser i 2 høyder. Stoppet rygg, sete og armlener. Nytt, imitert skinntrekk. H. 115 cm, br. 65 cm. b) Barokktype med armlener, dreiede forben og dreiet forsprosse. 2 sett sidesprosser og en lavtsittende baksprosse. Bred ryggfylling. Toppstykke med knekk. Nye farver. H. 115 cm, br. 61 cm. c-d) Barokktype med samme sprossefordeling som b, smal ryggfylling. Den ene har nye farver. - 6 brudestoler. (Kopier fra 1965 av b.)

Bord, barokk-kopi, i sakristiet.

Offerkar

«een nye Bloch,» utført 1662.

Diverse

Tekstiler. Flossvevet gulvteppe, grått med blå stjerner.

«1 lidet Skib, under taget midt i Kirchen» (1732).

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården ble utvidet ant. 1851. Den er oppfylt med forstøtningsmur. Port† «med Skru offuer» utført 1621-22.

Begravelser i den gamle kirken. Solgaard-familien hadde gravsted under koret i kirken. En stor stenplate fra gravstedet ligger nå på kirkegården (se nedenf.). Videre heter det: «Søren Lauritzen paa Høllen, haver udi stor Kircken imod den Syndre side it Muret begravelsze Stæd ladet indrette, oc een anstryggen taufl eller Ephitaphium imod skillerommet imellem Choret oc Kircken ladet opsette, oc een sømmelig Vel udhuggen ligsteen, oven paa i Kirckens gang ladet legge… Niels Isachsen Told betiente boendes udj Sohn haver til Kircken foræret een. . . Liuse Chrone. . . udj Henseende at samme motte i hue kommes, til it graffesteds forundelsze til han i Kircken hvor det bedst skee kunde». I 1699 heter det: «Udi indeværende aar er udj Sanghuset paa den Nordre Siide under Stoelens nedsadt Niels Tanches Sal. Kierestes Liig, hvorfore er betalt for it Græftested der at lade indrette 20 rd.».

Gravmæler

I kirkegårdens nordøstre hjørne er nedlagt 3 gamle gravstener. a) For familien Solgaard, lå opprinnelig i koret i den gamle kirken (Vestby menighetsblad 1950, nr. 6); kalksten, rikt utstyrt med relieffer og innskriftfelter. I hvert hjørne en figurmedaljong. l. Tronende skikkelse med krone på hodet, palmegren i hånden og bok i fanget. Innskrift: «... Troens seierkrone faar». 2. Naken figur (Adam? ). Innskrift: «... Adams vold». 3. Eva ved kunnskapens tre. Innskrift:

«Døden er søndsens (? ) so[ld? ]. 4. Stor skikkelse som holder en liten skikkelse ved hånden. Den lille løfter et kors i været. Innskrift: «Jesus døden feldet hafuer». I stenens øvre felt relieff med dommedagsmotiv, Kristus troner på regnbuen med jordkloden under sine føtter, han flankeres av forbedere og basunengler, nederst sees 10 skikkelser i halvfigur, ant. de dødes oppstandelse. I sviktene rundt fremstillingen englehoder, for øvrig timeglass og kranium. Rundt scenen innskrift: «Da skal basunen liude med stemen star op i døde oc kom domen see ieg blifuer komendes i himelens skyer». Dernest stort innskriftfelt som holdes av 2 engler. Utydelig latinsk innskrift, samt: «Anno 1680 hafuer Søfren Larsen Solgaard borger til Christiania med hans dydericke kierste Maren Ionsdaater ladet dene sten bekostet oc liger herunder begrafuen hans kierste vermoder erlig dydefuld oc meget gudelskend Quinde Maren Lars dater som bode i Hølen oc døde Ano (? ) 1679 den 14 octob Gud gifue. . . der med alle tro christne en glædelig oc erefuld opstandelse». øverst på platen bibelsteder fra Jobs bok og fra Ezechiel 37. Mål ca. 235 x 150 cm. b) Marmorplate, ant. fra Gjellebekk. Riflet side, profilert kant, englehoder i hjørnene øverst, timeglass og kranium. Innskrift over Stine Borgesdatter Grøn, d. 1796 (enke etter Emich Spære). Mål 184x84 cm. c) Svakt profilert kant, riflet side. Innskrift over Magdalena M. Tyrholm f. Israels i Drammen, d. 1781.

Iflg. Schøning fantes det på kirkegården en «smuk udhuggen Steen†» over Jan Christensen, d. 1680, dessuten en «smuk udhuggen Steen† paa Kirkegaarden af Sandsten» over Hans Olsen Meyer 1738-1751 og Marta Helene Meyer, f. og d. 1751. Dessuten noterte Schøning innskriften fra en «Steen af samme Materie» over Ingeborg Hansdtr. Meyer og Anne Andersdtr. Meyer (innskr. gjengitt i Dansk Personalhist. Tidsskr. 5 R. IV s. 245 f. Jfr. Sverre Mo Skrede i Norsk Slektshist. Tidsskr. X, s. 54). Ant. er det rester av en av disse Stener som nå er anvendt som trappesten vest for kirken. 2 av stenene har englehoder i hjørnene.

Jernplate, korslagte fakler, lacrimaler, innskrift i oval bladkrans over skipskaptein Fredrik Anton Stoltenberg 1793-1841. Mål 188 x 100 cm.

Gapestokk

Gapestokk, bekostet 1629.

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet. Revisjon av kirkeregnsk. 1673-85.
2. Kirkestol 1675-1915.
3. Regnsk. 0. og N. Borgesyssel 1682-85.
4. Chra. bispeark, prot. 33, 34 (besikt. 1675, 1688), pk. 58 (1678, 1680, 1689-91), pk. 59 (besikt. 1713).
5. Visitasprot. 1806-16. Pk. 45 (visitas 1810).
6. Rentek. ? regnsk. 1673-85. Prot. nr. 7 (0. Borgesyssel prostebok 1732.
7. Prostevisitasprot. 1850-71.
8. Chra. stiftsdir. pk. 25 (1737), pk. 27 (1801). Klokker B. Svendsens ms.
9. Riksarkivet. Rentek. regnsk. 1620-22, 1626-32, 163437, 1652, 1655-56, 1661-63. Pk. 16 (besikt. 1664).
10. Diverse. Kallsbok for Vestby 1732 (Prestearkivet).
11. Opplysn. innkommet til Kirkedeptet. 1819.
12. Formannskapets forh. prot. 1855-84 og Kirkestol 1849-1912 (Kommunearkivet).
13. Inventarliste 1900 (Antikvarisk arkiv).

Trykte kilder

1. DN III 244 (1347): «Þorðr Palsson gaf Sæna kirkiu halft merkr boll».
2. RB s. 127: «Sana kirkia, Sancti Olaui die Sanctorum Crispini et Crispiniani».-Kat. 1901.
3. Østlandets Blad 10. mars 1930.
4. Vestby menighetsblad 1950 nr. 4, 6 og 9 og 1955 nr. 3 og 8 (opplysn. innsamlet av sgpr. Kjørsvik).
5. Moss Avis 4. mars 1955.

Avbildninger

1. Maleri av Såner gamle kirke sett fra syd. (Fotokopi Antikvarisk arkiv.)

Bilder

• 

  Alterbilde

• 

  Avstandsbilde

• 

  Døpefont 2

• 

  Fasade 2

• 

  Fasade 4

• 

  Himling over kor

• 

  Hovedinngang

• 

  Kirkerommet sett fra bakdør

• 

  Kirkerommet sett fra kor

• 

  Orgel 2

• 

  Prekestol 1