Haus kirke

Haus kirke
Fylke	Hordaland fylke
Kommune	Osterøy kommune
Prosti	Nordhordland
Bispedømme	Bjørgvin bispedømme
Laster kart... {"minzoom":false,"maxzoom":false,"mappingservice":"leaflet","width":"auto","height":"350px","centre":false,"title":"","label":"","icon":"","lines":[],"polygons":[],"circles":[],"rectangles":[],"copycoords":false,"static":false,"zoom":false,"defzoom":14,"layers":["OpenStreetMap"],"image layers":[],"overlays":[],"resizable":false,"fullscreen":false,"scrollwheelzoom":true,"cluster":false,"clustermaxzoom":20,"clusterzoomonclick":true,"clustermaxradius":80,"clusterspiderfy":true,"geojson":"","clicktarget":"","imageLayers":[],"locations":[],"imageoverlays":null}
Koordinater	60.453772,5.493737
Fellesråd	Osterøy kyrkjelege fellesråd
Kirke-id	125300601
Soknekatalognr	07120101
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Ingen

Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff

Bakgrunn

Det er grunn til å tro at de tre kirkene vi kjenner fra Haus har ligget på samme sted ved Sørfjorden, like vest for tettstedet Haus ved innløpet til Mjeldavågen og Mjeldalen.

Middelalderkirken†

Haus kirke var antakelig en stavkirke i middelalderen. Bergens kalvskinn nevner “æinn stoker firir nikulas alteri” - noe som viser at kirken hadde et (side)alter viet til Nikolai med en stuke foran. Av kirkens inventar er bevart en predella fra et senmiddelaldersk alterskap, og en alterkalk med disk.

Predellaen som nå befinner seg på Bergen Museum (BM MA 42), tilhørte sannsynligvis et alterskap som ennå i 1824 sto bak alteret i kirken (Christie). Den er en såkalt skap-predella med luke i den ene gavlen. Den er satt sammen av eikeplanker festet med trenagler, men sekundært forsterket med jernbeslag. Forsiden har en malt fremstilling av “Smertensmannen”, en naken og blodig, tornekronet Kristus som holder sin høyre hånd over naglegapet. Over skuldrene bærer han en kappe. Kristus flankeres av trekvartportretter av fire kirkefedre omgitt av flagrende skriftbånd med gotiske minuskler. Til høyre Jeronimus og Austinus (sic), til venstre Gregorius og Ambrosius. Jeronimus er fremstilt som kardinal. På skriftbåndet over ham: “Passio tua dm singulariter est remedium” (Din lidelse, Herre, er den eneste hjelpen). Augustinus er fremstilt som biskop med stav. Hans skriftbånd har, foruten navnet, innskriften “Inspice vulnera redemptoris” (betrakt Frelserens sår). Gregorius har pavedrakt med pavemitra og stav. Skriftbåndet rundt ham har, foruten navn, innskriften “Passio ret [redemptoris] ad memoriam recovetur” (la Frelserens lidelse gjenkalles i erindringen). Ambrosius er fremstilt som erkebiskop med stav. På hans skriftbånd står “Ambrosius Nole tantum amittere beneficium” (Mist ikke en så stor velgjerning). På skriftbåndet over Kristus står “Ego sum fia, feritas et fita” (eg. via, veritas et vita, dvs. jeg er veien, sannheten og livet).

Maleriet har grågrønn bunnfarge på krittgrunn. Gråhvite skriftbånd med sort skrift. Kristus har rød kappe. Jeronimus har rød kardinalhatt og kappe. Augustinus har grønn bispekåpe over rød kjole. Gregorius har mønstret pavekåpe over grønn kjole. Ambrosius har grønn kåpe over grønn kjole. Alle kåpene har antydet broderibesetning med gule rankemønstre. Nederst til høyre er predellamaleriet skadet idet både farge og kridering er forsvunnet. Det er innrammet av predellaens utkragende, fasede fotlist, to rødmalte sidelister og (det umalte) bordet som dekker predellaen. Dette har profilert forside og skyter 19 cm ut over predellakassen på hver side. L. fotlist 145 cm. L. overliggende bord 174,5 cm. L. maleri (i lyset) 130 cm. H. maleri 25 cm. H. predella 30 cm.

Kalk og disk på Bergen Museum (BM MA 175 a-b). Kalk. Sølv, forgylt. 1400-årene. Konisk, rettsidet, relativt høy kupa. Rundt skaft, nodus med seks rombeformede knopper, flat rund fot med lav standkant. Foten er i et eget stykke som er festet til skaftet med en gjennomgående koppernagle. Spor etter lodding mellom kupa og skaft. Skaftet har gravert fiskeblæreornamentikk over nodus. På over- og undersiden har nodus tunger eller fliker med fiskeblæreornamentikk mellom knoppene. Skaftet under nodus har bord av akantusblad på riflet bakgrunn. Foten har en liten korsfestelsesgruppe i relieff på bakgrunn av gravert kors. Hele fremstillingen danner et skjoldformet felt (klippet ut av en annen fot?) som er loddet på foten, mens selve korsfestelsesgruppen er festet til foten med tre nagler som er synlige på fotens underside. Fotens standkant er profilert med liten perlestaffbord. Fornyet fot? Nyere kupa? H. 18 cm. Diam. kupa 10,3 cm. Diam. fot 12 cm.

Disk. Sølv. Forgylt. 1400-årene. Tallerkenformet med smal rand. Bunn med forsenket firpassfigur. Hjulkors på riflet bunn på randen. Diam. 13,5 cm.

Klokke. En av middelalderkirkens klokker befinner seg i den nåværende Haus kirke (se nedenfor).

Gravstein†. I 1626 lå det på nordsiden av kirken en gravstein med tre rettvinklede avtrapninger til alle sider. Steinen var “2 ½ all: S. lang 2 ½ quarter bred 1 ½ quarter tyck” ifølge Jonas Andersson Skånvik som registrerte den (Steinnes 1972). Oversiden hadde et innhugget, likearmet kors og en innskrift med runer. Magnus Olsen tolket forsøksvis begynnelsen av innskriften til ormstæin. (NIYR, b. 4, s. 62f). Gravsteinen lå på kirkegården til omkring 1810 da den ble flyttet til Mjelde kirkegård og lagt som gravstein over Johan Garmann. Runene ble da hugget vekk (Christie 1837).

1600-tallskirken†

Haus kirke beskrives i 1721 som “een god Tømmer Bygning med eet Taarn paa, og tvende Waabenhuuse, eet for Vestre og eet for Nordre Kirke Dør. Tægt overalt med Pander, Indentil Smuch mahled, og i andre Maader velholden. Choret er 12 allen i Quadrat, Kirchen (skipet) 24 al. lang, og Breden 15 al.”. Kirken var bordkledd utvendig. Den skal ifølge en innskrift over kordøren være bygget i 1613 (Litleskare 1937 s. 34). Antakelig var den bygget som kirken på Hamre hvor en utvidelse av skipets østre del danner to korte “tverrskipsarmer” som er skilt fra hovedskipet av tre stolper. Kirkeregnskapet for Haus kirke i 1659 omtaler “begge udskoddene” som kan oppfattes som betegnelser på slike tverrskipsarmer. I 1722 forbedres “Suetaget paa Udskaadet med 4 tylter bord”. Ved samme anledning omtales også oppskruing av “Wæstre Waabenhuus”, så “udskaadet” kan ikke være identisk med ett av våpenhusene. Haus kirke kan også – som Hamre – ha hatt takbærende stolpepar i hovedskipet. I 1722 ble ifølge kirkeregnskapet “opskruet de 2^de Pilarer paa søre og nordre Siider”. To stolper som kan ha tjent som slike takbærende stolper, var i behold etter rivningen i 1874 (Kfr. opplysninger og tegning i Litleskare 1937 s. 127). Tårnet var også – som i Hamre – bygget fra grunnen av og sto, i hvert fall delvis, vest for skipet. Det fremgår av regnskapet for 1670 hvor det heter at “Bordtagit [kledningen] paa thaarnit i den Westre Gauffl [var] Neederbrudt fra jorden op under huffuen”. Den nye bordkledningen ble festet med “2 Kipper fure nagler”. I 1711 ble imidlertid “1 Nye bielche tvert over Kirchen under taarned” lagt inn. Det må bety at tårnets to østre hjørnestaver sto inne i skipet. I 1701 foregikk et større reparasjonsarbeid på tårnet. Tårnhuen “samt Taget [kledningen] derunder” ble fornyet. Et nytt spir ble smidd av Caspar smed. Kopperslageren ble betalt for en ny hane og kopperknapp. Til staffering av spiret gikk med “7 bøger Guld och Farfue” samt lønn og kost til maleren. Uheldigvis ble det nye spiret “af et stercht Weijr om Winteren 1702 afbrecht och nedslaget”. Det ble sendt til Bergen til reparasjon, “hvor den af den seniste Uløchelige Ildebrand blef gandsche forbrendt och forderuet, hvorfor mand har maat ladet giøre een ny Taarnspir”. Kirken ble rammet av nye stormer i 1719 og 1720 da henholdsvis 1000 og 800 panner blåste ned av taket. Takrenner omtales flere ganger i regnskapene.

Skipet hadde inngangsdører med våpenhus foran i vest og i nord. Nytt våpenhus ble satt opp foran vestinngangen i 1854. Nye ruter i kirkens vinduer sattes inn i 1670-71. I 1682 sattes to nye vinduer (fag) inn ved prekestolen. Samtidig lot man “paa Nordre side for Lysitz shyld nedhugge de 38 smaa Winduer som till forne stod paa den søre side”. I 1690 ble et nytt vindu innsatt i funten. Samtidig ble “8 ny Winduer” innsatt i koret. Snekkeren ble betalt for to “Ege Rammer med dreiede Piller, huer til 4 Winduer” – åpenbart to fag med fire ruter i faget. I 1695 ble betalt en riksdaler “For Kongl. May^tts Waaben i de ny Winduer udj Chorit at ombgiøre”.

Kirken hadde tregulv på “tillaaser” som stadig ble fornyet.

Interiør og inventar

Kor med et senmiddelaldersk alterskap frem til 1678. Etter den tid hang deler av alterskapet på veggen bak den nye altertavlen (Christie 1837). Alterring med traleverk. Prestestol på korets nordside, klokkerstol på sørsiden ved korskillet som hadde gitterverk og dører. Skipet hadde et vestgalleri “6-7 alner djupt, med framsvinga brystning av dreie traleverk” (Litleskare 1937 s. 130). “Funten” sto under galleriet på nordsiden av midtgangen. Benker for kirkegangskoner i nordre våpenhus. Over nordre inngangsdør sto en høystol (pulpitur) kallt “Jannastolen”, oppsatt av Johan Garmann.

Glassmalerier. Kirken har hatt glassmalerier, bl.a. ett med fremstilling av Jesu dåp etter stikk av J. Sadeler etter Maerten de Vos, og ett av Fides (S. Christie II 1973 s. 67ff og s. 218f.) Begge er nå i Bergen Museum (BM x –113,99 g, og x – 114,67).

Altertavle. 1678. Portaltavle (BM NK 13). Rundbuet hovedfelt med malt og skåret korsfestelses-fremstilling flankert av snodde, vinrankeomvundne søyler som bærer en tung, buet gavl utformet som klassisk bjelkeverk med smal arkitrav, frise og utkragende, kraftig profilert kronlist. Gavlen er forkrøppet over søylene. Disse står på postamenter som flankerer lavt predellafelt med malt og skåret fremstilling av Jesus i Getsemane. En smal fotlist skiller predellaen fra hovedfeltet.

Utenfor hovedfeltets søyler står på hver side skårne statuer i helfigur. Til venstre en statue av Moses i en nisje kronet av et kamskjell. Til høyre en tilsvarende statue av døperen Johannes. Begge figurer står på små postamenter prydet med utskårne akantusblad. Rett under statuene er predellaen dekorert med utskårne englehoder. Et utskåret englehode dekorerer også den buede gavlfrisens toppunkt. Tavlen har forøvrig smale vinger i form av englehoder og fruktklaser. Over gavlens forkrøpninger ligger to romerske soldater og ser opp mot gavlens toppunkt hvor en stående Kristus med korsfane (som nå mangler) er plassert.

Predellafeltet har fremstilling av knelende Jesus midt i bildet. Sovende apostler til høyre. Helt til venstre engel med kalk. Alle skikkelsene er skåret i relieff på bakgrunn av malt landskap med trær i silhuett. Grå skikkelser, mørkt landskap.

Hovedfeltets korsfestelsesfremstilling har hengende Kristusfigur i friskulptur på høyt kors. Lys grå karnasjon, gull lendeklede. På hver side av korsfoten står Maria og Johannes i lysegrå kjortler – også fremstilt i friskulptur. Over korset to svevende engler i relieff. Skulpturene fremtrer på en malt trebakgrunn med høy, grå himmel med sol og måne over et bylandskap med fjell. Grå mellomgrunn med vegetasjon i silhuett. I forgrunnen mørk Golgatahøyde og, til venstre, en bratt, mørk fjellvegg, alt med sort vegetasjon i silhuett.

Altertavlens bunnfarge er grå. På baksiden malt innskrift: “ Till Kirchens Zirat Bekaasted af Kongl. May. Sticht Schrifuer offuer Bergens Stifft Herman Garman och hans hustru Alida de Crequi dit la Roche. Lassen Ao 1678. Stafferingen 1687. Fecit MB.” (Muligens Mathias Block som tok borgerskap i Bergen i 1697.)

H. 380 cm. Største br. 270 cm. Hovedfeltets maleri: H. (i lyset) 221 cm. Br. 137 cm.

Prekestol †. I regnskapet for 1682 anføres at man har “Betalt Jens Snedcher effter betingning, och bevis for en ny Predichestol udj Kirchen 24 rd.”. Det er også betalt for “Himlen offuer Predichestolen”. Snekkeren ble skysset fire ganger til og fra Bergen, “dette Arbeid at besee och opsette”.

En skriftestol† ble i 1697 arbeidet av en snekker fra Bergen (regnsk.). Den og alterfoten ble i 1698 staffert av Jacob Troelsen Mahler.

Benkevanger (BM 165-66). a) Rett benkevange som øverst er avsluttet med halvsirkelformet, utskåret rosett. Under er “Anno 1598” skåret inn. Avskåret nedentil. b) Tilsvarende, avskåret vange, men med en litt annerledes utformet rosett og spor etter tre trepassfigurer(?) som har kronet vangen.

Malerier. I den nåværende Haus kirke finnes tre portretter av prestefamilien Schavenius, samt et maleri av Kristus etter nedtakelsen fra korset og et maleri av døperen Johannes´ martyrium (se nedenfor).

Rituelle kar. Kalk (BM NK 232,a) Tinn. Rettsidet, konisk kupa, dreiet skaft med vulstliknende nodus. Flat, rund fot. Under foten er innrisset “Garman”. H. 14,7 cm., diam. 10,3. Disk (BM NK 232, b). Tinn. Tallerkenformet. Diam.12 cm. F.A. Vahl 1733-55.

Paramenter. To alterduker† nevnes stadig i regnskapene. En gang etter 1690 ble et “nytt flosses Alterklede oc en ny Alterdug”† forært av sogneprest Niels Hjermands hustru. En ny alterduk† isteden for en “alterduk med kniplinger om”† ble sjenket kirken i 1711 av sogneprest Claus Schavenius. En “gammel, blommet kaffes Messehagel” nevnes i kirkeregnskapene fra 1678 og utover. Kan være identisk med en messehakel fra Haus kirke i Bergen Museum (BM NK 51). Rød silkebrokade med kinesiske motiver i damaskveving fôret med blankt, stivt, lyst rødbrunt lerret. Bred, rettsidet form. Ryggstykket har et stort, påsydd kors av hvit silke. Korset opptar hel ryggstykkets høyde og bredde og har 16,5-17,5 cm brede korsarmer og -stamme. Korsstammens og armenes midtlinje er markert av et 6 cm bredt, lyserødt silkebånd med innvevet rankemønster av sølvtråd. Forstykkets lengde fra utringning 83 cm. Ryggstykkets lengde 103 cm.

Forøvrig nevnes messeskjorter† og messeserk† i regnskapene. En ny messeserk† av tysk lerret ble anskaffet i 1719.

Lysstell. To messing lysestaker† nevnes stadig i regnskapene. Litleskare (1937) nevner en middelaldersk alterstake og en glass lysekrone, begge i privat eie, som skal være kommet fra Haus kirke. En middelalderstake i Bergen Museum ”fra Haus”(BM Ma. 201), stammer neppe fra kirken.

Klokker. Kirkeregnskapet 1661 nevner tre klokker “iblandt huilcke dend eene er ubrugelig. Senere nevnes to klokker, i 1716 en klokke til Mjelde kirke. I 1711 ble en ny klokke sjenket kirken av Jonas Ruus i Bergen. En klokke fra 1636 henger i den nåværende Haus kirke (se nedenfor).

Bøker. En alterbok in oktavo† nevnes i 1688. Den gamle alterbok og en ny alterbok in quarto† nevnes i 1690. Fredrik 2.s bibel in folio og Christian 4.s bibel in oktavo i fire deler nevnes stadig i regnskapene. Dessuten et rituale in quarto† og et graduale†. Et nytt graduale† ble innkjøpt i år 1700. To salmebøker† fantes også.

Almissesamler. En silkebrodert pung med dusk, men uten bjelle, med langt skaft finnes i Bergen museum (BM NK 28).

Diverse. Timeglass nevnes stadig i regnskapene. I 1720 oppføres “1 Horologium Arenareum 4 Glas ved Prædichestolen, hvorpaa er at see Dag og datum foræret af Hr. StadsCapitain Edle Knud Gelmeyden”.

Haus kirke ble i 1724 solgt til magistratspresident Christian Krogh i Bergen. I 1735 ble den overtatt av Zacharias Fæster. Fra 1764 til 1820 var den i Garmannslektens eie, men kom så over i bonde-eie til den i 1861 ble overtatt av menigheten.

Kirken fra 1874

En ny kirke i Haus ble vedtatt oppført i 1871 etter tegninger av byggmester Vangberg. Byggmestrene Askild Aase og Mikjel Svenheim fikk i oppdrag å bygge kirken som ble innviet 19. mai 1874. Kirken ble bygget like sør for den gamle kirken som sto til den nye kirken var ferdigbygget. Den er riktig orientert.

Bygningen

Treskipet hallkirke med aksialt plassert vesttårn. Kort kor med polygonal apsis, flankert av sakristier. Bygningen står på en pusset gråsteins grunnmur som er opp mot 1 ½ m høy ved skipets nordvestre hjørne. Den er oppført av laftet plank, bortsett fra tårnet som er bygget i stolpekonstruksjon. Utvendig liggende kledning, innvendig synlige veggplanker. Takene er tekket med ruteheller, bortsett fra tårnhetten som er koppertekket. Langhuset er delt opp i tre brede fag som flankeres av to smalere fag, ett i øst og ett i vest. Fagdelingen markeres av stolpepar i midtskipet og opplengjer i sideskipsveggene. Midtskipsstolpene bærer langsgående, brede gesimsbjelker som midtskipets tønnehvelvformede himling og sideskipenes flate himlinger hviler på. Koret har tønnehvelvet himling som i øst har form av et tredelt klosterhvelv som går ned på apsisveggene. Over langhushimlingene ligger et tak som bæres av sperrebind bestående av sperrer, hanebjelke og en midtre hengbjelke. Sperrene støttes av langsgående bjelker som bæres av tverrstilte bukker plassert over midtskipsstolpene. Midtskipets himling er spikret på disse bukkene.

Dører og vinduer

Kirkens hovedinngang er i vest. Tårnfoten har tofløyet dør med overlys, mens en tofløyet, rundbuet dør fører fra tårnfoten inn i midtskipet. Enkle fyllingsdører i sideskipenes østvegger fører via sakristiene ut i det fri. Tilsvarende dører i korets langvegger fører fra koret ut i sakristiene. Langhuset har tre par store, spissgavlede vinduer i sideskipene, korresponderende med faginndelingen. To litt mindre vinduer av samme type står i korapsiden. Disse har farget glass med kors og henholdsvis et jesusmonogram i nordvinduet og et kristogram i sørvinduet.

Korbue

Korbuen er enkel, rundbuet med en bredde som er ca. 2 m mindre enn korets bredde.

Gulv

Teppegulv på tregulv. Korets gulv ligger to trinn over gulvet i skipet. Langhusets gulv ligger ett trinn over gulvet i tårnfoten.

Tårn

Tre-etasjes tårn med inntrukket klokke-etasje i tillegg. Tårnsidene ender i spissgavler, og over disse er klokke-etasjen bygget opp. Også klokke-etasjen har (inntrukne) spissgavler. Den krones av en åttekantet hjelm med kule og spir. Hjørnestolpene for klokke-etasjen er ført helt ned til grunnen og danner i tårnets første etasje hjørnene i det avpanelte våpenhuset som flankeres av trappeoppganger i sør og nord. To spissgavlede vinduer i sør- og nordvegg gir lys til trappene. Annen etasje har inngang til galleri. Et stort spissgavlet vestvindu avskjæres av etasjeskillet mellom annen- og tredje etasje. Avpanelt for trapp opp til tredje etasje på sørsiden. Tredje etasje har spissgavlede vinduer på tre sider, mens klokke-etasjen har spissgavlede lydåpninger på alle fire sider.

Interiør

Kor med alter og døpefont. Prekestol på søndre hjørne skip/kor med oppgang gjennom åpning i korskilleveggen. Vestgalleri i langhuset.

Farger

Lyst gulgrå vegger. Kraftig blå himlinger med hvite gesimsbjelker i langhuset, hvit himling i koret. Grå stolper og opplengjer, brun korbueinnfatning, brunmelert teppegulv. Benker, galleribrystning og dører staffert i grått, grønt, rødt og lyst gulhvitt. Grønne vinduslister.

Lys og varme

Langhuset varmes av rørovner under benkene, men to store, sylinderformede ovner står fortsatt i sideskipene. Koret har rørovner langs veggene i apsis.

Inventar

Alter

Stort kassealter av tre. Fremsiden er delt inn i et midtfelt med jesusmonogram i sirkel flankert av tre fyllingsfelt på hver side. Staffert i rødt, gull, lyst blått og hvitt.

Altertavle

Høy brunmalt portaltavle med fremskytende bekroning som bæres av to frittstående søyler og to halvsøyler staffert i hvitt, grått, blått og gull. Brutt gavl med kors.

Tavlens hovedfelt har maleri av Jesus i Getsemane, malt av Marcus Grønvold 1874. Olje på lerret. Knelende Jesus i rød kappe nede til høyre. Engel med kalk i hånden over ham til venstre. Engelen i hvitt omgis av lysskimmer. Mørk bakgrunn. Usign. I predellafeltet innskrift i fraktur: ”Far, er det råd, so lat denne skåli takast frå meg! Men ikkje som eg vil, berre som du vil”. Gule bokstaver på mørk brun bunn.

Alterring

Litt mer enn halvsirkelformet alterring med rette sprosser som bærer håndlisten. Bred, skinntrukket knelepute. Staffert i rødt, grått, grågrønt og gull.

Døpefont

Liten døpefont av tre med åttekantet kum, åttekantet skaft med pålagte kannelyrer. Profilert, åttekantet fot. Vulst mellom kum og skaft. Staffert i rødt, grått, grønt, blått og gull.

Prekestol

Seks sider av åttekantet prekestol med dobbeltsvunget, profilert bunn båret av åttekantet midtpilar. Hver av de seks sidene har rektangulært storfelt i ramverkskonstruksjon. Håndlist trukket med blå skai. Staffert som døpefonten.

Lesepult. Nyere. To ben. Tekstilfront.

Benker

Enkle rektangulære ramverksvanger, lukkede ramverks rygger. Staffert i rødt, lyst gulhvitt og blågrønt.

Galleri

Lukket ramverksbrystning delt opp i fem felt av fire meklere som korresponderer med fire bærende stolper under gallerifronten. Brystningen er staffert i grønt, lyst gulhvitt og grått.

Orgel

Kirken fikk sitt første orgel i 1897. Det ble levert av orgelbygger Kvarme og hadde fem stemmer. Dette orgelet ble i 1930 byttet ut med det nåværende orgel levert av firma Heggen og Ivers, Bergen. Det har 12 stemmer fordelt på to manualer og pedal. Pneumatisk traktur. Gotiserende orgelfront med midttårn og to sidetårn med orgelpiper, skilt av lavere felt uten piper. Tårnene har vimperger og fialer. Staffert i rødt, sort, gull og sølv.

Malerier

Tre portretter av prestefamilien Schavenius. Tempera (?) på furuplate. Usign. Åttekantede, profilerte rammer i sort og gull.

a) Portrett av ung mann i sort prestekjole. ¾ figur en face. Sort bakgrunn. Innskrift til venstre for ansiktet: ”Mag^ter Claus Schavenius, lector SS Teolog. Schola Stavanger - - - -[antakelig Ætat.] 29 A^o 16 - - [24?]”. Lysmål: H. 30,2 cm. Br. 22,8 cm. Høyde med ramme: 40 cm. Br. 32,6 cm. Claus Schavenius var sønn av professor, senere biskop i Stavanger Lauritz Claussøn Skabo (Schavenius). Han ble student i 1613, lektor, senere magister i teologi i Stavanger, res. kap. 1654, død 1680.

b) Portrett av ung kvinne. ¾ figur en face. Står med foldede hender. Sort jakke over kjole med hvitt forklæ. Hvit, vid krave, gull halsbånd. Stramt, tilbakestrøket hår med diadem eller lue. Sort bakgrunn. Innskrift til venstre for hodet: ”Maren Pedersdaatter Schønnebøl Ætat. 22 A^o 1624.” Spor av innskrift til høyre for hodet: ”Æt - -”. Lysmål: H. 29,8 cm. Br. 23 cm. Høyde med ramme 39,6 cm. Br. 32,7 cm.

c) Portrett av gutt med halvlangt, lyst hår, kledd i brun/sort drakt med bred hvit krave. ¾ figur en face. Han støtter seg med sin venstre hånd til et bord med rød duk. Sort bakgrunn. Innskrift til venstre for hodet: ”Lauritz Claussøn Schavenius. Ætat. 10. A^o 1637.” Lysmål: H. 29 cm. Br. 21 cm. Høyde med ramme: 39 cm. Br. 21 cm.

Portrettene henger i søndre sakristi. De er antakelig kommet til Haus via Claus Schavenius´ barnebarn, Claus Laurentii Schavenius som var sogneprest til Haus 1709-1722.

Pietá. Olje på lerret. Utydelig signatur nede i venstre hjørne: C.B. fe(cit). Naken Jesus med lys brungul karnasjon liggende på hvitt klede med hodet i Marias fang. Til venstre to engler med rød og brungul kledning. I bakgrunnen øverst til høyre fire englehoder i skyene. Bak Maria skimtes korset. Maria har mørk blågrå kappe. Blågrå skybakgrunn. Forlegget for maleriet er et stikk av Lucas Vorsterman etter et maleri av Anton Van Dyck (1627-32) (S. Christie II 1973 s. 153). Lysmål: H. 74,5 cm. Br. 110 cm. H. med ramme 88 cm. Br. 123 cm. Enkel, sort, profilert ramme. Ny blindramme. Står på tårnloftet.

Døperen Johannes halshugges. Olje på lerret. Usign. I forgrunnen Salome med fat i hendene og bøddelen som legger Johannes´ hode på fatet. Foran dem ligger Johannes´ hodeløse kropp. I mellomgrunnen sittende, lenket Johannes i fengslet. I bakgrunnen buegang. Gjennom venstre bueåpning skimtes Salome som trer frem for Herodes Antipas med Johannes´ hode. Innenfor høyre bueåpning dramatisk skylandskap. Salome er kledd i grønn, brun og rød drakt. Bøddelen har røde bukser og blå brynje. Johannes´ legeme er delvis dekket av rødt klede. Mørk brun buegang, blågrå uværshimmel. Mørk grå forgrunn. Nederst til høyre A^o 1655. Maleriet er utført etter et kopperstikk av J. Sadeler etter Maerten de Vos. (S. Christie II 1973 s. 45f.). Lysmål: H. 82 cm. Br. 68 cm. H. med ramme: 98 cm. Br. 83 cm. Enkel, profilert sort ramme. Nyere blindramme. Står på tårnloftet.

Tegning av Mjelde kirke sign. J.L. Losting, Mjelde paa Hougs 1876. Perspektivtegning av kirken i landskapet, sett fra vest. Blyant på papir. Lysmål 31 x 19,5 cm. Passpartout, nyere smal, sølvfarget ramme. Henger i sakristiet.

Rituelle kar

Teksten under avnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk. Hvit lin med svartsømbord dekorert med kors mellom kalker og kristogrammer.

Messehagler. a) Kort, skjoldformet for- og ryggstykke. Dyp purpurfarget fløyel, falmet rødt silkefôr. Kantet med brede gullbånd. Ryggen har kors av gullbånd.

b) Grønt ullstoff med innvevde striper. Grått lerretsfôr. Casulaform. Ryggen har innvevd kors med striper i nyanser av lyserødt, og grønt løv. Forstykket har en tilsvarende utformet stolpe.

c) Ullstoff. Vendbar med henholdsvis rød bunn og hvit liljedekor, hvit bunn og rød dekor. Rettsidet med avrundede hjørner nederst. Forstykket har dekorert stolpe med treenighetssymbol, vinranke, korslam og kurv med brød og fisker. Ryggen har kors med kors i korsmidten, korsarmer med evangelistsymboler og stamme med vinranker og knelende engel.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

a) Middelalder. Slank med bratt korpus og høy, rundet hue. Relativt lav kroneplate med seks høye bøyler og hank. Lite utladende slagring med vannrett underside. To smale ringer markerer overgangen korpus/slagring. Ny kolv. Diam. slagring 49,5 cm. H. til overkant kroneplate 49 cm. Største h. 65 cm.

b) Bred, lav klokke med korpus som lader ut mot slagring. Bratt slagring. Bred hue med lav kroneplate. Seks bøyler og hank. Huen har tre ringer. Øvre del av korpus har øverst vinrankefrise, derunder innskriftsbånd og under dette ny frise med ranker og overflødighetshorn. Nederst bueranke med rosetter. Ranker og innskriftsbånd er skilt av doble ringer. Innskrift: DAVENTRIA ANNO 1636 HENRICK TER HORST ME FECIT. Ordene er skilt av små kranser med hoder i profil. Diam. slagring 71 cm. H. til overkant kroneplate 54 cm. Største h. 70 cm.

c) Klokke fra 1970 levert av O. Olsen & sønn klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg. Korpus har kristogram og innskrift ”Eg kallar på gammal + Eg kallar på ung + Å kunne eg nå dei alle”. Diam. 82 cm.

Bøker

Sabbathi sanctificatio. Gudelig Betenkning oc kort Forklaring offuer alle Evangelier oc Epistler. Aff Caspero Erasmo Brochmand. Prentet i København aff Peder Hake, Universitetets Bogtryckeri Anno MDCLV. Skinnbind med spenner (ødelagt). Tekstbok 1918, alterbok 1920. I sakristiet.

Nummertavler

To rektangulære tavler på sideskipenes østvegg. Hver tavle er inndelt i to spissbuede felt. Sort bakgrunn. For øvrig staffert i rødt, gult og blågrått.

Møbler

To brudestoler av umalt eik med skinntrukne seter. Ryggene har tre tverrstilte ryggbrett dekorert med forgylte rosetter. Riflet bindingsbrett med utspart bue i underkant mellom forbena.

Blomstervase

a) Sølv. Konisk korpus med flat, rund fot. På foten ”Erindring fra Mjeldalens kvinneforening 15-7-37”. H. 22,6 cm. b-c) To blomstervaser, sølvplett.

Kirkegård og gravminner

En gammel steingard like vest for tårnet angir en eldre begrensning av kirkegården som er utvidet mot vest og nord. I vest er den omgitt av et tregjerde, i nord og øst av en mur. På sørsiden av kirken er bygget kirkestue, kjøkken, tolalett og bårerom tett ved kirken. Kirkegården er sanert. Ingen eldre gravminner finnes lenger.

Kilder

Utrykte kilder

1. Riksarkivet. Rentekammeret, kirkeregnskaper, pakke nr. 46, kat.nr. 1149/03.
2. Statsarkivet i Bergen. Bjørgvin bispearkiv, innberetninger 1762-1815, Nordhordland.
3. Statsarkivet i Bergen. Bispearkivet nr. 29.
4. Statsarkivet i Bergen. Nordhordland prostearkiv, visitasmeldinger 1817-1877, visitasprotokoller 1-6 (1819-1966), besiktigelsesprotokoller 1828-81.
5. Statsarkivet i Bergen. Stiftamtmannens arkiv, pk. 1064 nr. 4-5, kirkeregnskaper, l.nr. 1719-29, - Prestearkivet, kirkestolebok for Haus, l.nr. 102.
6. Universitetsbiblioteket, Bergen. W.F.K. Christies opptegnelser, Ms.

Trykte kilder

1. Bergens kalvskinn utg av P.A. Munch, Chra. 1843.
2. Diplomatarium Norvegicum b. I-XXII, Chra. 1847- Oslo 1990.
3. Bergen stifts biskoper og præster efter reformationen, biografiske efterretninger, samlet av Johan Fredrik Lampe, utg. av D. Thrap, Kra. 1895.
4. Arne Nygård-Nilssen, Restaurerte malerier og kirkesaker, Fortidsminnesmerkeforeningens årsb. 1930, Oslo 1932.
5. Johan Litleskare, Haus i soga og segn, B. 1, del 1, Bergen 1937.
6. Norges innskrifter med yngre runer, b. 4, Oslo 1957.
7. AM 370 fol. Jonas Andersson frå Skånevik om fornminne i Bergen bispedømme 1626, faksimile-utgåve ved Asgaut Steinnes, Oslo 1972.
8. Sigrid Christie, Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, b. 1-2, Oslo 1973.
9. Norsk kunstnerleksikon, b. 1, Oslo 1982.
10. Jordebok for Bergen bispedømme ca. 1600, Norske kyrkjelege jordebøker III, utg. av Riksarkivet v/ Ole-Jørgen Johannessen, Oslo 2000.

Bilder

• Eksteriør
• 
• 
• 
• 

  Hovedinngang

• Interiør
• 

  Kirkerom bakre

• 

  Kirkerom fremre

• 

  Koråpning

• Inventar
• 

  Alterparti

• 

  Altertavle

• 

  Døpefont

• 

  Prekestol

• 

  Orgel