Forskningsprosjekt om norske kirker

    Kvam, forsvunnet kirke: Forskjell mellom sideversjoner

    Fra Norges Kirker

    Hopp til: navigasjon, søk
    Ingen redigeringsforklaring
    Ingen redigeringsforklaring
    Linje 9: Linje 9:
    Også på vestsiden av Heggefjorden skal det etter tradisjonen ha stått en kirke. I beskrivelsen fra 1750 omtales en kirke som "haar staaet paa den anden Side Vandet liige over for Hegge Kirke, hvor nu staar en tykk Gran og Fyrre Skoug tillhørende Gaarden Stor Qvale Ormestad etc. og ere nu ingen andre Bygninger i samme Terrain end Hjemsætre, da derimod tillforn ej allene har staaet en Kirke, men og været en heel Hov gaarde. Samme Bygd er i gamle Dage kaldet Qvams Herad".<ref> Ruge 1750. </ref> Opplysningen blir gjentatt i Bings Norgesbeskrivelse fra 1796 der det heter at de hadde vært "et Kirkesogn midt i Præstegjeldet, kaldet Qvamsherred, som nu ligger aldeles öde".<ref> Bing 1796, s. 625.</ref>
    Også på vestsiden av Heggefjorden skal det etter tradisjonen ha stått en kirke. I beskrivelsen fra 1750 omtales en kirke som "haar staaet paa den anden Side Vandet liige over for Hegge Kirke, hvor nu staar en tykk Gran og Fyrre Skoug tillhørende Gaarden Stor Qvale Ormestad etc. og ere nu ingen andre Bygninger i samme Terrain end Hjemsætre, da derimod tillforn ej allene har staaet en Kirke, men og været en heel Hov gaarde. Samme Bygd er i gamle Dage kaldet Qvams Herad".<ref> Ruge 1750. </ref> Opplysningen blir gjentatt i Bings Norgesbeskrivelse fra 1796 der det heter at de hadde vært "et Kirkesogn midt i Præstegjeldet, kaldet Qvamsherred, som nu ligger aldeles öde".<ref> Bing 1796, s. 625.</ref>


    ====Øystre slidre prestegjeld====
    Øystre Slidre prestegjeld ble opprettet ved Kgl. Res. Av 16. Oktober 1840 med soknene Hegge, Voldbu og Rogne.<ref> Kallsbok for Østre Slidre, aut. 25.8.1850, p. 2, 1840.</ref> Tilbake til middelalderen er det kjent kirker på disse tre stedene. I et brev fra 1336 inngår ”Roghns kirkiu sokn”.<ref> DN II 218.</ref> I et brev fra 1341 omtales ”Heggia kirkiu sokn a Valdrese”<ref> DN I 271.</ref>, i et brev fra 1492  ”Valwbo kirkia sokn”<ref> DN II 972.</ref>. Alle tre kirker inngår dessuten i De Pavelige Nuntiers regnskaper fra ca. 1327.<ref> PNR s. 24.</ref> Volbu sokn ble tidligere kalt for ”Blaas sokn”, etter dedikasjonen av Volbu kirke til St. Blasisus.<ref> Ey 1916, s. 24. </ref>
    Etter reformasjonen ble Hegge, Volbu og Rogne annekskirker under Slidre hovedkirke. Ved kirkesalget i 1720-årene ble kirkene i Hegge, Volbu og Rogne solgt til ”Almuen”, sammen med hovedkirken.<ref> Mykland 1976, s. 99.</ref> Middelalderkirken på Rogne ble erstattet av en ny kirke ca. 1780. Ved delingen av det tidligere Slidre prestegjeld ble Hegge hovedkirke i Øystre Slidre med Volbu og Rogne som annekskirker. Omkring 1900 ble den videre skjebnen til Hegge kirke diskutert. I 1918 ble det fremmet et forslag om å legge Hegge stavkirke ned som regulær kirke, mens kirkegården skulle bli bevart og i stedet bygge en ny kirke ved Nordtorp.<ref> ''Valdres'' 1.6.1918. </ref> I 1919 kom det imidlertid frem et ønske om å sette Hegge kirke i stand som brukskirke og bygge et kapell på Lid i tillegg.<ref> ''Valdres'' 9.12.1919. </ref> Lidar kapell ble innviet i 1932. Fra 1998 har dette vært et regulært kirkebygg.<ref> ''Årbok for Den norske kirke'', 1998, s. 163. </ref> Den eksisterende Rogne kirke ble innviet i 1857. Et kapell på Beitostølen Helsesportsenter ble innviet i 2000.
    Prestegjeldet omfatter nå Hegge eller Øystre Slidre kirke, Lidar kirke, Volbu kirke, Rogne kirke og kirkebygget på Beitostølen Helsesportsenter.
    ===Utrykte kilder===
    # L.L.E. Mykland, Guds hus under hammeren : En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene. Hovedfagsoppgave UiB 1976.
    ===Trykte kilder===
    # PNR – T. Ey, Vang og Slire. Kra. 1916.
    # Årbok for Den norske kirke. Oslo 1998.
    # Avisen ''Valdres''.
    ==Kilder==
    ===Utrykte kilder===
    ===Utrykte kilder===
    # ''Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren''. Brev fra H. Kvarving til Norsk Folkemuseum, 4.10.1911.
    # ''Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren''. Brev fra H. Kvarving til Norsk Folkemuseum, 4.10.1911.

    Sideversjonen fra 5. mar. 2012 kl. 20:42

    Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff


    Prestegjeldshistorie Østre Slidre


    Også på vestsiden av Heggefjorden skal det etter tradisjonen ha stått en kirke. I beskrivelsen fra 1750 omtales en kirke som "haar staaet paa den anden Side Vandet liige over for Hegge Kirke, hvor nu staar en tykk Gran og Fyrre Skoug tillhørende Gaarden Stor Qvale Ormestad etc. og ere nu ingen andre Bygninger i samme Terrain end Hjemsætre, da derimod tillforn ej allene har staaet en Kirke, men og været en heel Hov gaarde. Samme Bygd er i gamle Dage kaldet Qvams Herad".[1] Opplysningen blir gjentatt i Bings Norgesbeskrivelse fra 1796 der det heter at de hadde vært "et Kirkesogn midt i Præstegjeldet, kaldet Qvamsherred, som nu ligger aldeles öde".[2]

    Utrykte kilder

    1. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. Brev fra H. Kvarving til Norsk Folkemuseum, 4.10.1911.
    2. Riksantikvaren. Lidar kyrkje, 1932-1982. Mangfoldiggjort manuskript.
    3. Norges Kirker, NIKU. H. Ruge, Beskrivelse om Slidre Hoved=Kirkes 11 Annexer, 21.6.1750. Avskrift i A. Bugges manuskripter.

    Trykte kilder

    1. L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, [..], Kbh. 1796.
    2. N. Hovi, ”Bakgrunnen, Eit attersyn ved Rogne kyrkjejubileum”, Valdres, 29.10.1957.
    3. A.M. Hålemoen, ”Lidar kyrkje, aner før svartedauden”, Samhold-Velgeren, 31.1.1970.

    Fotnoter

    1. ↑ Ruge 1750.
    2. ↑ Bing 1796, s. 625.
    Hentet fra «https://norgeskirker.no/w/index.php?title=Kvam,_forsvunnet_kirke&oldid=31052»