Hatlestrand kirke

Hatlestrand kirke
Fylke	Hordaland fylke
Kommune	Kvinnherad kommune
Prosti	Sunnhordland
Bispedømme	Bjørgvin bispedømme
Laster kart... {"minzoom":false,"maxzoom":false,"mappingservice":"leaflet","width":"auto","height":"350px","centre":false,"title":"","label":"","icon":"","lines":[],"polygons":[],"circles":[],"rectangles":[],"copycoords":false,"static":false,"zoom":false,"defzoom":14,"layers":["OpenStreetMap"],"image layers":[],"overlays":[],"resizable":false,"fullscreen":false,"scrollwheelzoom":true,"cluster":false,"clustermaxzoom":20,"clusterzoomonclick":true,"clustermaxradius":80,"clusterspiderfy":true,"geojson":"","clicktarget":"","imageLayers":[],"locations":[],"imageoverlays":null}
Koordinater	60.045541,5.901940
Fellesråd	Kvinnherad kyrkjelege fellesråd
Kirke-id	122400801
Soknekatalognr	07090502
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Ingen

Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff

Hatlestrand ble etablert som eget sogn i Kvinnherad prestegjeld i 1885, samme år som kirken ble bygget. Kirken ble bygget etter tegninger av arkitektene von der Lippe og Jess. Den ligger like ved riksveien sør for Gjermundshavn, mellom gårdene Hjortland og Gjerde.

Bygningen

Liten, treskipet hallkirke med polygonalt avsluttet kor. Bygningen er tilnærmet nord-sydvendt, med koret mot nord. Kor og skip er lagt inn under et felles tak, noe som gir kirken preg av å være en langkirke med kor og skip av samme bredde. Koret er imidlertid smalere enn skipet, men flankeres av toetasjes sakristibygg som opptar skipets bredde. Opprinnelig dannet overetasjene i disse sakristibyggene gallerier som var åpne inn mot skip og kor, men åpningene er nå gjenkledde. Underetasjene gir rom til henholdsvis prestesakristi og dåpssakristi. Sakristirommene har innganger med vindfang på nordsiden. Vindfangene flankerer korapsiden som har form av et lavere og smalere utbygg på kirkens nordgavl. Mot sørgavlen står et aksialt plassert tårn.

Bygningen er oppført av laftet plank. Innvendig er plankeveggene skjult av plater som ble satt opp i 1930-årene. Plateskjøtene er dekket av listverk som deler veggene inn i ruter. Utvendig er kirken kledd med liggende panel opp til underkant vinduer. Over dette nivået er brukt stående panel (se under dekorativt utstyr). Taket er tekket med ruteheller, tårnets hjelm med lappskifer og apsisutbygget med kopperplater. Bygningen står på en lav, gråsteinsmurt grunnmur.

Skipet er delt inn i et høyt midtskip og to lavere sideskip ved tre par slanke, firskårne stolper. Stolpene bærer midtskipsveggene og tverrgående bindbjelker som spenner over både midtskip og sideskip. I sideskipene fungerer bindbjelkene som synlige takbjelker i de flate sideskipstakene. De korresponderer med upplengjer (strekkfisker) i sideskipenes langvegger. Upplengjene danner sammen med midtskipsstolper og bindbjelker et konstruktivt system som deler skipet inn i fire fag. Søndre stolpepar (ved orgelgalleriets brystning) er utvekslet på galleriets fremre, tverrgående bærebjelke, og den delen av bindbjelken som skulle ha spent tvers over midtskipet er erstattet av et jernstag - antakelig for å gjøre orgelfronten mere synlig nede fra skipet.

Kirkens tak bæres av seks sperrebind som bærer langsgående åser. Sperrebindene korresponderer med bygningens faginndeling. Hvert bind består av sperrer, hanebjelker og bindbjelker. Knestokker som står på bindbjelkene støtter hanebjelkene. Skråstivere mellom sperrebindene opptar krefter i lengderetningen. Selve taket består av stående over- og underliggende bord som underlag for helletaket.

Midtskipet har en flat himling som er festet til oversiden av sperrebindenes hanebjelker. Den forhøyede del av midtskipsrommet begrenses av lave langvegger over bindbjelkenivå. Veggene er inndelt i felter av synlige stolper - egentlig knestokkene som støtter hanebjelkene. Feltinndelingen følger derved skipets faginndeling. Stolper og hanebjelker er spent inn av kraftige, buede knekter som fra hver side løper inn mot skipets midtakse og møtes. Derved dannes flattrykte gotiske spissbuer. Tilsvarende knekter spenner fra upplengjene tvers over sideskipene. Koret har flat himling i nivå med korbuens toppunkt.

Tårn

Kirken har et tre-etasjes tårn med en midtetasje i nivå med orgelgalleriet mellom våpenhus og klokke-etasje. Tårnet er oppført i bindingsverk med hjørnestolper, midtstolper, losholter og skråstivere. Det krones av en inntrukket, åttekantet pyramideformet hjelm som hviler på en toppramme med inntrukne, kryssende bjelker og en dobbel bjelke som danner vederlag for hjelmens midtmast. Hjelmen krones av et spir med kule. Over kulen grener spiret ut i fire grener som ender i hjerteformede blader.

Vinduer, portaler

Kirken har tre par store vinduer i langveggene. Vinduene er innpasset bygningens faginndeling. Langveggenes ytterste fag på hver side har to vinduer - ett som er likedannet med de store vinduene, men mindre, og ett ganske lite vindu under det. Disse vinduene gir lys over og under orgelgalleriet i skipet (i sør), og til sakristiene og sakristigalleriene (i nord). Korapsiden har tre store vinduer tilsvarende de store vinduene i skipets langvegger. Alle de store vinduene har spissgavlede øvre avslutninger og to poster med 12 ruter. Yttervinduenes ruter består av blankt glass, mens innervinduene har matt, ruglet glass. Et av vinduene i korapsiden har glassmaleri (se nedenfor). Tårnets midtetasje hadde mot sør opprinnelig et tilsvarende stort spissgavlet vindu som nå er avblendet. Et mindre vindu på øst- og vestsiden gir lys til etasjen. Klokke-etasjen har fire spissgavlede, koplede, “blinde” åpninger på tre sider. De to midtre åpningene på hver side er luker som kan åpnes.

Kirken har sin hovedinngangsdør i tårnfotens sørvegg. Døren er ny. Over døren er bygget en spissgavlet ark som bæres av to fremstikkende bjelker uten knekter. Kirkens øvrige dører er originale fyllingsdører.

Korbuen

Koret åpner seg mot skipet i full bredde. To stolper deler koråpningen inn i et bredt midtfelt og to smalere sidefelt. Feltene er rektangulære, men i sidefeltene er regulære spissbuer innsatt, mens midtfeltet har en flattrykt spissbue etter mønster av buene som knektene i midtskipstaket danner. Sidefeltene er lukket av lave brystninger.

Gulv

Tregulv. Korets gulv ligger tre trinn over gulvet i skipet.

Dekorativt utstyr

Hatlestrand kirke har usedvanlig stramt komponerte, symmetriske langveggsfasader. Bygningens faginndeling er utvendig markert av upplengjer mellom vinduene, utformet som gotiske totrinns liséner med skrå avdekninger. Tilsvarende liséner som er skråstilte, markerer skipets, tårnets og apsidens hjørner. Under alle gesimser og langs gavlenes vindskier er anbragt blindbuefriser. Under vinduene løper en vannrett drypplist som knekker rettvinklet opp under de mindre vinduene i langveggfasadenes ytterste fag på hver side. Feltene under vinduene som rammes inn av drypplisten, er dekorert med tre spissbuede blindbuer. Drypplisten er også trukket rundt tårn og apsis. Over alt markerer den et skille mellom en nedre, liggende kledning og en øvre, noe smalere, stående kledning av staffpanél. Mot grunnmuren avsluttes kledningen av et totrinns vannbord.

Innvendig har midtskipsveggene blindbuefriser under taket. Sviklene mellom korbuens og skipets bueknekter og stolper/bindbjelker har sirkelrunde kranser som sammen med hengende, dreiede knotter under buenes toppunkter bidrar til å gi interiøret et “gotisk” preg.

Interiør

Døpefont i koret. Prekestol mot skipets nordvegg øst for korbuen med oppgang fra sakristiet. Orgelgalleri i sør.

Farger

Bendixen (1904) anfører at veggene innvendig var lyserøde, mens himlinger og alle fyllinger var hvite. Stolestadene var grålige og stolpene mørkt brungule. Midtskipets buer og sideskipenes knekter hadde “brunmalet rand”. Gallerifronten var lys gul med “brun rand og fris”. Kirken ble malt innvendig i 1965. Veggene ble malt gule, himlingene lysegrønne. Konstruktive detaljer fikk lys gulgrønn ådring. Gulvet ble gråmalt. Kirken ble malt på ny til 100-års jubileet i 1985. Sideskipsveggene ble da malt lysegule opp til under vinduene. Over dette nivået hvite. Midtskipsveggene ble lysegule med grå blindbuefrise. Alle takhimlinger ble malt hvite. Konstruktive detaljer ble malt lyse grønne. Dørene ble malt i rødbrunt, lyst gult og grått, vindusbelistningen lys grønn. Gulvet er lyst gråbrunt med grønn midtgangsløper.

Glassmaleri

Ifølge Bendixen (1904) hadde korets midtvindu et høyrødt kors. Partiet under korsarmene var blått, mens partiet over var grønt. De øvrige store vinduene i kor og skip hadde farget glass “i øverste hjørne”. Korset i korvinduet ble i 1965 erstattet av et glassmaleri av Kristus i mandorla over to motstilte engler, den ene med Kristi kappe, den andre med tornekronen. Farger: Rødt, blått, grønt, gult. Sign. Malvin Neset 1965.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming i form av rørovner under benkene. Tidligere hadde kirken store vedovner. Murt pipe står igjen over himling, men ikke over tak.

Inventar

Alter

Kassealter av tre.

Altertavle

Altertavle erstattet av et lavt retabulum i hele alterets lengde (132 cm). Skriftfelt innrammet av perlestavbord. Innskrift “Han er vår fred” mellom to kristogrammer. Brun skrift på gul bunn. Forøvrig er retabelet staffert i lyst grønt og mønjerødt.

Alterring

Elipseformet med åpning nærmest alteret. Sprosser, utformet som gotiske søyler, bærer spissbuer. Utkragende håndlist med hylle for særkalker. Knefall trukket med rød skai. Røde søyler, lysegrønne buer, brun håndlist.

Døpefont

Døpefont av tre. Åttekantet kum, skaft og fot. Kummen er dekorert med utskåret sik-sakbord. Forøvrig staffert i lyst grønt, mønjerødt, gull og brunt.

Prekestol

Åttekantet med seks synlige sider. Hver av sidene har ramverksfyllinger med to koplede spissbuer. Skrå, gotiserende kronlist under silketrukket håndlist med gullfrynser. Lesebrett med silkeklede dekorert med gylden due. Skrå, gotiserende fotlist, nedentil avsluttet av smale spisstungede hengeplater. Svunget bunn utformet som blomsterbeger med begerblader, båret av midtstolpe utformet som åttekantet pilar med kapitel, kannelert skaft og profilert base. Staffert i rødt, grønt, gult og gull.

Lesepult med to ben, vanlig type, Ny.

Benker

Klokkeren hadde opprinnelig en lukket stol i tilknytning til prestesakristiet. I dag sitter han på en enkel benk i koret ved prekestolen. Kirkebenkene har lukkede rygger og svakt skrånende vanger. Sorte seter, lysebrune vanger og rygger med gule fyllinger.

Galleri

Orgelgalleriet i sør i kirkens hele bredde med fremskytende, tresidet midtparti. Midtskipets søndre stolpepar står på gallerifrontens bærebjelke som støttes av to stolper nærmere midtgangen. Lukket brystning av stående panél. Spissbuet blindbuefrise under håndlisten. Brystningen er gulmalt med grå blindbuefrise.

Orgel

Levert av A. Landrogs orgelfabrikk, Haugesund 1915. Orgelet har tre stemmer fordelt på manual og pedal. Pneumatisk traktur. Stram, nygotisk, tredelt orgelfront med bredt midtfelt og to smalere sidefelt. Midtfeltet har høy, spiss gavl med krabber og korsblomst, sidefeltene flat overdekning med flankerende korsblomster over konsollbårne pilastre som markerer oppdelingen av fronten. Synlige orgelpiper satt inn i spissbuede felt. Brunådret (mahogny-imitasjon).

Skulptur

Krusifiks på alteret i gotisk stil. Nyere.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk. Hvit lin. Kantbord i hardangersøm med vekselvis små og store kors i felter.

Antependium. Silke/ull med gullfrynser. Rødt ullstoff med applikert firpassformet felt i gyldent silkestoff midt på frontsiden.

Messehagel. a) 1880-årene? Oppr. rød, nå falmet brunlig fløyel kantet med gullbånd. Rødt silkefôr. Skjoldformet. Ryggstykket har applikert kors av brede gullbånd. b) Ny. Rødt ullstoff med rødt silkefôr. Casulaformet. Ryggstykket har Y-kors med kristusmonogram, forstykket stolpe.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokke

Stålklokke med innskrift BOCHUM 1885 på halsringen. Diam. 80 cm.

Møbler

To brudestoler i koret. Nye. Renessansetype. Rygg og sete trukket med brunt skinn. Utskårte toppstykker.

Blomstervaser

To blomstervaser. Sølv. Nye. Stpl. 830 S. H. 22 cm.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård rundt kirken omgitt av gråsteinsmur. På kirkegården står et støpejernskors med innskriftsplate under. Boel Gjerde født 22.januar 1839, død 12. august 1912. Ytterligere 4 jernkors var brukket.

Kilder

Utrykte kilder

1. Riksantikvarens arkiv. Jens Christian Eldal, Befaringsrapport 1983.

Trykte kilder

1. B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus amt, Bg. 1904.
2. Stein Johannes Kolnes, Norsk orgelregister 1328-1992. Førdesfjorden 1993.

Bilder

• Eksteriør
• 
• 
• 

• Interiør
• 

  Kirkerom bakre

• 

  Kirkerom fremre

• 

  Koråpning

• Inventar
• 

  Alterbilde

• 

  Alterparti

• 

  Døpefont

• 

  Prekestol

• 

  Orgel