Råde kirke

Råde kirke
Fylke	Østfold fylke
Kommune	Råde kommune
Prosti	Vestre Borgesyssel
Bispedømme	Borg bispedømme
Laster kart ... {"minzoom":false,"maxzoom":false,"mappingservice":"leaflet","width":"auto","height":"350px","centre":false,"title":"","label":"","icon":"","lines":[],"polygons":[],"circles":[],"rectangles":[],"copycoords":false,"static":false,"zoom":false,"defzoom":14,"layers":["OpenStreetMap"],"image layers":[],"overlays":[],"resizable":false,"fullscreen":false,"scrollwheelzoom":true,"cluster":false,"clustermaxzoom":20,"clusterzoomonclick":true,"clustermaxradius":80,"clusterspiderfy":true,"geojson":"","clicktarget":"","imageLayers":[],"locations":[],"imageoverlays":null}
Koordinater	59.604007,8.639632
Fellesråd	Råde menighetsråd
Kirke-id	013500101
Soknekatalognr	08040301
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Automatisk fredet (før 1650)

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Hovedkirke. Tilhørte fra 1723 til 1853 Torns eiere. Kjøpt 1723 av generalløytnant Barthold Heinrich von Lützow d. 1729. Senere overtatt av hans hustru Anne Margrethe Brockenhuus, og deres 3 barn, hvorav den lengst levende, Catharina Lützow, døde 1797. Deretter testamentert til Mathias Leth Sommerhielm. Solgt av Sommerhielms arvinger 1847 til James Røder Teilmann. Kommunens eiendom 1853.

Kirken ligger på høyden av raet med Vannsjø ca. 2 km i nord og flatlandet rundt Skinnerflo i syd. Den gamle kongeveien fra Christiania går langs nordsiden av kirkegården og passerer øst for kirken flere store stensetninger. Veien til prestegården og videre sydover tok tidligere av rett øst for kirkegården, men da kirkegården ble utvidet østover 1870, ble veien lagt på vestsiden og kirkegården fikk inngang i vest og nord. På østre utvidete del står et gravkapell.

Bygningen

Den middelalderske stenkirken har kraftig vesttårn, rektangulært skip og smalere kor med apsis. Nord for koret er i 1700-årene murt til et gravkapell. Kirken ble ant. herjet av brann i slutten av 1500-årene og undergikk en gjennomgripende reparasjon 1860—62. En restaurering av kirken ble påbegynt 1957 under ledelse av ark. Arnstein Arneberg. Koret har sydportal og tårnfoten vestportal. På tegning fra 1823 har skipet gjenmurt nord- og sydportal, og på tegning fra 1855 har tårnfoten sydportal. På samme tegning har skipets sydmur 2 små høytstilte, opprinnelige vinduer og 2 større, rektangulære. Korets sydmur har et tilsvarende, rektangulært vindu og apsiden et mindre, rektangulært og et lite, opprinnelig vindu mot øst, som ennå er bevart. Skipet har nå 3 store, spissbuete vinduer mot nord og syd; koret et par tilsvarende mot syd. Skipets og korets murer er omtrent like høye og ca. 1,40 m tykke. Tårnmurene er rett avsluttet ca. l m over skipets møne; murene er ved grunnen ca. 1,80 m tykke.

Kirken er for det meste murt av bruddsten på ligg med gjennomgående skiftegang. I apsiden er det delvis brukt huggen og tuktet sten; i tårnet er stenmaterialet mindre. Nedre del av tårnets sydmur er delvis murt inntil skipets vestmur, men over 2. etasjes gulv er det band i murene. Alle hjørnene er murt av huggen sten som ikke korresponderer med skiftegangen i murene. Utvendig har murene 10—20 cm fremspringende sokkelskift som på sydsiden av kirken og delvis på nordsiden er dekket av terrenget. Apsidens sokkel er tiltuktet med buet ytterflate, ellers er sokkelen murt av bruddsten. Korets og apsidens sydmur heller noe utover, og er ant. sprengt ut av apsidens hvelv. Murene og muråpningene er utvendig og innvendig pusset og kalket. I tårnets øvre etasjer er murene spekket og kalkslammet innvendig. Her er stenene delvis sprukket og avskallet og virker brannskadd. Korets østgavl og skipets vestgavl, som innvendig står upusset, har også brannmerker. Ved reparasjonen i 1860-årene ble det flere steder funnet smeltet metall som viser at kirken har brent. Om brannen ble det ennå 1733 fortalt at den skyldtes lynnedslag i tårnet. Det ble etterpå reparert med materialer fra Tesala kirke på nordre Huseby (kallsb.), som ant. ble revet i slutten av 1500-årene. Det ser ut til at øvre del av tårnmurene i ca. l m høyde er reparert da. Det er mulig at skipets langmurer har vært ca. 50 cm høyere, men at de på grunn av brannskade er revet til nåværende høyde. Deler av apsismuren og apsidens østvindu er innvendig forblendet med røde middelaldertegl (diam. 8-9 X 13 X 25 cm). Murene er senere reparert adskillig. Apsidens halvkuppelhvelv, som nå ikke har markert vederlag, ble reparert 1622: «Morten Murmester paa Moss . . . Haffuer opmurett och fast giort Huellingen I koret offuer Alterid, som Hang paa Støtter». Samtidig murte han opp igjen «Gaflen offuer Huellingen som slet war Nederfalden». På hvelvpussen skimtes Christian IV's monogram malt i sort.

Skipets østgavl har ant. opprinnelig vært murt, men er flere ganger forandret. «Østre Gafls udbrydelse» omtales 1701 (kirkestol), og ved forandringene i 1860-årene ble gavlen murt om og skorstenen murt inn i gavlen. Ved murreparasjonen 1701 ble det funnet mynter som «beløb til penge 53 riksdaler i gemen specie» (kirkestol). Da det ble brutt hull i muren for skipets vestre nordvindu 1862, ble det funnet 399 mynter fra Christian IV's tid. De lå visstnok i en kasse som var satt på murkronen.

Tårnfotens nordmur har i østre hjørne innvendig en gjenmurt smal og lav inngang til en trapp i muren. Gulvet i tårnfoten ligger ca. 10 cm over bunnen i inngangen. Den er ca. 1,45 m høy og ca. 40 cm bred og har rett overligger og rette sider murt av tuktet sten. Ca. l m over bunnen har den et 66 cm dypt bomhull mot øst. Trappetrinnene er murt av store granittblokker og vangemurene har innvendig blankliv. Trappen er ca. 50 cm bred og overhvelvet, dels av tønnehvelv med radiært stilte heller murt på forskaling, dels med stikkbuehvelv av tverrstilte heller. Fra inngangen går trappen i rett løp ca. 2 m mot vest hvor den vender om en halvspindel og fortsetter mot øst med steilt, rett løp. I svingen har murene trang, rektangulær gjenmurt glugge inn mot tårnfoten og en litt større ut mot nord. Ca. 25 cm fra tårnets østmur har trappen en gjenmurt åpning inn mot tårnets opprinnelige 2. etasje. Åpningen har rette sider og rett overligger og er murt av tuktet sten; den er ca. 1,60 m høy og ca. 50 cm bred. Trappens nordvange har en knekk ved portalen og en trang, gjenmurt glugge ut mot nord. Videre mot øst blir trappen slakere og knekker mot syd inn i tårnets østmur, hvor den har et repos foran en gjenmurt åpning inn mot skipsloftet. Den er ca. 1,45 m høy og ca. 60 cm bred. Bunnen ligger ca. 50 cm over skipsloftet. Sidene er skadet ved brann, og overdekningen er reparert med grovteljete halvkløvinger. Trinnene i trappen videre oppover er brannskadet. I høyde med 3. etasjes gulv er det mot vest åpning inn til tårnet og mot øst inn til skipsloftet. Åpningene er utrevet i murene og har tømmeroverdekning; sidene er grovt avrettet med sten. Trappen har fortsatt videre oppover, men er gjenmurt i åpningens sydside. Muren har ingen merker etter åpning fra trappen høyere oppe. Det er mulig at øvre del av trappen ble ødelagt så meget ved brannen at den ble gjenmurt og de nåværende åpninger laget. Trappen har vært eneste adkomst til tårnet og loftene inntil den indre trappen i tårnfoten ble satt opp i 1860-årene. Da ble det også brutt ut åpning fra trappen til galleriet.

Korets østmur har opprinnelig hatt rundbuet åpning med resess inn mot apsis, men i 1860-årene ble buen erstattet av en 1,10 m bred teglmurt spissbue som løser seg ut i vederlagshøyde og tangerer hvelvtoppen med spissen.

Åpninger

Korbuen var opprinnelig ca. 2,70 m bred og hadde rundbuet overdekning. Den ble revet ved reparasjonen i 1860-årene og erstattet av den nåværende teglmurte spissbueåpning. I vangemurene er innmurt skorsten som forenes i et løp i gavlen.

Åpningen mellom skip og tårnfot har hatt rundbuet overdekning med inntrukket vederlag, ca. 2,40 m bred. Den mangler anslag og har ant. stått uten dør opprinnelig. Nå har den tredører og rett treoverdekning i vederlagshøyde.

Korets sydportal har rundbuet overdekning og tønnehvelv uten markert vederlag. På tegningen fra 1855 har den utvendig resess og anslag. 30 cm under den nåværende støpte bunn ligger bunnhellen, og portalsidene av huggen granitt går ned på den. Døren ble reparert 1664 etterat en tyv hadde brutt den opp (rentek.). Portalen har nå rundbuet treramme og tredør.

Skipets gjenmurte nordportal er det rester av under det vestre vinduet. Den har utvendig anslag med rette sider av huggen granitt som går ned på bunnhellen 28 cm under terreng. Portalens utvendige bredde er ca. l m; den er gjenmurt med bruddsten i kalk. Den var i bruk 1675. (S. A. Bilag til kirkeregnsk.) Overdelen er ødelagt av vinduet.

Skipets sydportal er det ingen spor etter, men 1821 heter det: «Isteden for den søndre liden Dør er nu indsat et stort Windue til bedre Lysning og til mindre Træk for de der siddende» (Vestre Borgesyssel visitasprot.). Trekken sjenerte imidlertid fremdeles, og ved besikt. 1848 heter det: «Med Hensyn til Trækken bemerkede Werenskiold, at hvis Menigheden ønsket det, vilde han lukke den aabne Hvælv over den indre sydvestre med Glas forsynet Dør, men at derved Kirken vilde blive endnu mørkere ..» (Vestre Borgesyssel visitasprot.).

Tårnfotens vestportal hadde opprinnelig rundbuet overdekning og utvendig anslag med fri bredde ca. 90 cm. Bunnhellen ligger utvendig 34 cm under gulvet i tårnfoten. På døren hang 1823 en alen og en tommestokk av jern (Klüver). Når Nicolaysen i «Norske fornlevninger» nevner «tympanum over døren» kan det være en forveksling med Rygge kirke. Portalen ble utvidet i 1860-årene og fikk spissbuet overdekning og overlys. Av tårnfotens sydportal finnes innvendig spor av sidene.

Vinduer

Vinduene er delvis gjenmurt og forandret, men apsidens østvindu er bevart. Det har rundbuet overdekning og innvendig smyg. Innvendig er vinduet reparert med røde middelaldertegl. På tegningen fra 1855 har vinduet utvendig resess hvor det nå er murt teglinnfatning. Skipets to opprinnelige sydvinduer, som ble gjenmurt i 1860-årene, har utvendig og innvendig smyg med glassfals 58 cm fra utvendig murflukt. Sidene og buene er murt av huggen granitt som er sterkt forbrent. Det østre vinduet er utvendig 81 cm bredt og 168 cm høyt, innvendig 84 cm bredt og 196 cm høyt, i lysmål 37 cm bredt og 160 cm høyt. Glassfalsens mørtel har avtrykk etter treramme. Innenfor glassfalsen har bunnen ca. 20 cm pusset fall. Utvendig er den plane bunnen forhøyet med en 31 cm høy skråbenk delvis murt av tilhugne gule tegl. Sydmurene har dessuten spor etter et sett rundbuete vinduer. Ca. 5 m fra vestmuren har skipets sydmur innvendig spor etter et ca. 2 m bredt og ca. 2,80 m høyt vindu. Korets sydmur har innvendig spor etter et ca. 3 m bredt og ca. 4,30 m høyt vindu med sterkt skrånende smyger og bunn. Begge vinduer er murt av røde middelaldertegl på samme måte som de reparerte deler av apsisvinduet og er antagelig innredet etter brannen. I 1800-årene ble det klaget over at kirken var for mørk, og ved besikt. 1848 heter det: «Med hensyn til lyset i kirken vilde det være den letteste Maade at bevirke Lysning ved et Par Vinduer i Loftet og en Deel Glasstens Anbringelse i Taget». I stedet for dette taklyset fikk skipet 2 og koret ett stort, rektangulært sydvindu, som vises på tegningen fra 1855. På den har også apsis et rektangulært vindu mot sydøst, som ant. er innredet samtidig. Disse vinduene ble dels forandret og dels gjenmurt i 1860-årene da kirken fikk sine store, teglmurte, spissbuete vinduer. Tårnets vestmur har i 2. etasje et opprinnelig vindu. Det er murt av tuktet sten og bruddsten og har innvendig avtrappet bunn og overdekninger murt med ujevn, svakt tilspisset bue, som er trukket noe tilbake i vederlaget. Vinduet har i ytterlivet fått rektangulær treramme. Like under tregavlen har tårnets sydmur et vindu med rett granittoverligger som er knekket på midten og støttes av en stokk. Sidene og bunnen er murt av uhuggen sten. Tårnets vestmur har et vindu som går opp til murkronen og har murremmen som overligger. Bunnen er ujevnt utrevet, sidene er murt av bruddsten. Repositorium som vises på oppmålingen i østre del av korets sydmur og apsidebuens nordre vange er gjenmurt. Under apsidens østvindu har muren ca. l m over gulvet et rektangulært, ca. 40 cm dypt repositorium med trebunn og treoverdekning.

Gravkapell

Gravkapellet er bygget for familien Liitzow ca. 1730. Det er murt dels av natursten og dels av gule og røde tegl. Kapellet har innvendig teglmurt krysshvelv med kvadratisk sluttsten. Korets nordmur er forblendet med små, gule tegl festet med jernhaker. På nordmuren sitter utvendig en sandstensplate med Sommerhielms våpen i relieff; øverst 3 franske liljer på tverriflet bakgrunn, nederst krone på vertikalriflet bakgrunn. Murene er utvendig og innvendig pusset og kalket. Gulvet er lagt av kvadratiske, slipte kalkstensheller. Mot nord og vest har kapellet gjenmurte lysåpninger som innvendig er teglmurte med ellipsebuet overdekning. Mot syd er det en opprinnelig åpning til koret (nevnt 1732). Den er murt av samme sort tegl som hvelvet og har ellipsebuet overdekning og tønnehvelv som stiger mot syd. Inn mot koret har den rettvinklet fals for dør. Åpningen er gjenmurt, for en del med gule tegl. Den ble muligens gjenmurt da østmurens portal ble innredet. Den er murt av røde tegl (6 X 11 X 22 cm) og har rundbuet overdekning og utvendig dørfals. Portalen og de 2 vinduene ble gjenmurt 1845. Østportalen ble åpnet igjen 1939 og har fått rektangulær tredør med nedfóring over karmen. Gravkammeret har valmtak tekket med røde kromtegl. Taket ble lagt om 1921.

Under sydøstre del av skipsgulvet lot Tønne Huitfeldts svigersønn, brigader Hans Ernst Tritschler (eier av Tom), mure en gravkjeller ca. 1680. Den var tilgjengelig gjennom en lem i gulvet og hadde 2 sjakter ut mot syd. Gravkjelleren ble fylt igjen i 1860-årene (Huseby: Raade herred, s. 87). Den ene sjakten står åpen med bunnen i terrenghøyde og rett treoverligger og smijernsgitter. Kanalen har teglmurt tønnehvelv.

Tårn

Tårnets øvre avslutning og overdekning ble ødelagt ved brannen, og har fått sin nåværende utforming ved den etterfølgende reparasjon. På de avrettete murkronene er satt 2 kryssende sadeltak, og over krysset sitter en 8-kantet takrytter med høy, 8-kantet hjelm. Takrytterens 8 stolper bærer stjernen som understøtter hjelmens gratsperrer og konge. Konstruksjonen er flere ganger forsterket med bjelker og knær. Kirkeeieren, statsråd Sommerhielm, ga 1814 ordre til «. . . at nedtage det brøstfældige Taarn nu i Sommer og give Kirken en nye Kuppel, hvorved den efter sin høje Beliggenhed vil tage sig ret godt ud». (Det gamle treverket ble imidlertid reparert 1818, prosteinnberetn. pk. 48.) Takrytteren og sadeltakene var opprinnelig spontekket og gavlene supanelt, alt tjærebredd. Sadeltakene ble delvis lagt om og tekket med sink 1882, og gavlene ble kledd med hvitmalt faspanel, men takrytteren har beholdt sin spontekning. Tårnets syd- og vestmur har innvendig ca. l cm. under nåværende 2. etasjes bjelkelag en avtrapning som angir opprinnelig bjelkelagshøyde. I 3. etasjes bjelkelagshøyde har murene avtrapninger som viser at bjelkelaget ligger i opprinnelig høyde. Ca. 3 m over dette bjelkelaget har murene avtrapninger og bjelkehull for et tidligere 3. etasjes gulv. Det nåværende gulv er lagt opp på murkronen ca. l m høyere. På det øverste bjelkelaget i tårnet står tre bukker med tverrliggere som bærer klokkene.

Tak

Kirkens nåværende takstol er ant. satt opp etter brannen. Sperrebindene avstives av 2 sett hanebjelker. I 1600-årene var skipet tekket med tegl og kor og apsis med bly. Korets søndre takflate hadde 1673 fått tegltekning (bispeark, prot. 33), men ennå i 1818 omtales kirkens gamle og dårlige blytak som vil bli erstattet med tegl, (prosteinnberetn. pk. 45), og det har den senere hatt. Apsiden beholdt sin blytekning som nå er erstattet av papp.

Himling

Himlingen over skip og kor var kledd til loftsbjelkene inntil reparasjonen i 1860-årene. Da ble loftsbjelkene i skipet kuttet ca. 2,5 m fra langmurene, og de fri bjelkeendene ble lagt opp på langsgående dragere som støttes av 4 stolpepar fra gulvet. Himlingen ble kledd under bjelkene i sidefeltene og under sperrene og hanebjelkene i midtfeltet.

Gulv

Gulvet hadde inntil 1860-årene midtgang adskilt fra gulvet under stolene ved sviller som benkevangene sto på. Gulvet i koret og midtgangen i skipet ble lagt om 1701 (kirkestol), og i 1734 ble hele skipsgulvet laget nytt. Gulvet i kirken er nå dels støpt, dels lagt av teglsten. I tårnfoten er det tregulv. Etter bunnen i de opprinnelige åpninger å dømme har kirkens gulv ligget lavere enn nå; i tårnfoten ca. 20 cm, i skipet ca. 60 cm og i koret ca. 30 cm.

Interiør og inventar

Klokkerstol ved korets nordmur. Under korbuen døpefont i nord, prekestol i syd. Langs skipets nord-, vest- og sydmur sammenhengende galleri, bygget i forbindelse med de bærende søyler under himlingen. Ovnsfyring. Elektrisk lys. Intet er bevart av middelalderens innredning. Det eldste faste inventar er altertavlen fra 1638. Etter at generalløytnant von Lützow ble kirkeeier, ble forandringer og store forbedringer foretatt. Alterring, gulv, stoler og pulpitur ble fornyet. Døpefonten fikk himling. I 1862 ble alt inventar, bortsett fra altertavlen, fjernet og nytt satt inn. De nye gallerier og benker fikk mørk grågrønn farve.

Alter†

Alter† utført 1637.

Altertavle

Altertavle (oppført på en høy pall i sammenheng med alteret); utført 1638 «gantsche aff Egethemmer» av Knud Billedsnider på Moss (rentek.). 3 avd. På predellaen rankemotiv flankert av konsoller med våpen: tilv. stattholder Christopher Urnes våpen med ørnelår (her gjengitt omvendt), hjelmtegn: 2 ørnelår, initialer C W (feilskrift for C V), tilh. fru Sophie Lindenovs våpen, vertikaldelt med 3 lindegrener i venstre, 2 bjelker i høyre felt, hjelmtegn: 2 vesselhorn. Storfeltet flankeres av søylestillinger med figurer i høyt relieff; tilv. Moses, tilh. Aron. Englehoder på gesimsen. Frise med ranke og innskrift «anno 1638». Toppstykket innrammes av pilastre med hermer, og har små vinger. Englehoder på toppgesimsen. Opprinnelig ble altertavlen kronet av Chr. IV's monogram (Klüwer 1823). I 1862 ble oppsatt en bekroning i pseudorokokko. Den nåværende bekroning ble oppsatt 1918 og skriver seg fra inventar utført av Knud billedsnider 1637. Det har Urnes og Lindenovs våpen og årstall 1637. Altertavlens stor vinger som ble fjernet 1862 var ant. av samme type som vingene på altertavlen i Tom. Altertavlen ble utstyrt med «noget billedsniderie Arbeide» av Erik Revu (Revhaug) 1725, samme år ble den malt av Thomas Blix (regnsk.). Opprinnelig var den malt av Hans maler 1639. Overmalt 1862 og 1918. De opprinnelige farver, bl. a. mosegrønt og gull er i behold under overmalingen. Storfeltet har korsfestelse, malt på treplate, toppstykket oppstandelsen, deler av eldre maleri med Kristus med seiersfanen i venstre hånd kan skimtes. Alterring † med «piller» (ant. dreid), utført av Hans Tasken 1725 for 6 rd. (regnsk.).

Døpefont†

Døpefont† utskåret (Huseby, s. 97), malt av Thomas Blix 1725 (regnsk.). Døpefont i nygotikk; tre med stenimitasjonsmaling. «En Nye Crone»† over funten utført 1725 av Thomas Blix. Himlingen var angivelig forsynt med «bibelske billeder» (Huseby, s. 97). Utskåret due på undersiden. Hos Klüwer heter det: «Paa en Himmel, anbragt over Døbefundten, fines under: Lützowernes og Brokenhusernes Vaaben. Lützows Waaben er omslynget med Danebrogens Ordenskjæde».

Prekestol

Prekestol† «aff Egethømmer udschaaren i Snidtzwerch och billeder» skåret av «Knud Snedicker» på Moss for 26 rd. 1637. Angivelig felter med malte scener, bl. a. dyret i Johs. åp. I hjørnene evangelister eller apostler. Lang utskåret innskrift hvor navnet Christopher Urne forekom. Dør ut til prekstoloppgangen (Huseby, s. 96). Prekestolen ble angivelig solgt til byggmester Reuter 1862 og sendt til Tyskland.

Prekestol fra 1862; 6-sidet med fyllinger, 8-kantet fot, imitert tre- og stenmaling. Prekestolhimling† (av Knud snekker?) rikt utskåret og malt. Bl. a. fremstilling av Caritas (kjærligheten) (Huseby, s. 96).

Benker og gallerier

«Knud Snedicker aff Christiania» utførte stoler† til pulpituret† og en vindeltrapp til samme 1635. 1688 omtales «et pulpitur † Tvert over Kirchen». «Pulpet»† innrettet før 1732 av kirkeeieren. 2 nye stoler† oppført på «Karlesidenn i Coret» 1638 (ant. av Knud snekker). Nytt gulv måtte legges under stolene i koret 1664. Nye stoler† bekostet før 1732 av kirkeeieren. Benkene fra 1860-årene er grå-grønne med sort sjablon malt øverst på vangen. Har tidligere vært brunmalte. Klokkerstol fra samme tid.

Orgel

Orgel † anskaffet mellom 1825 og 1844, erstattet av nytt orgel† 1869. Orgel bygget av J. H. Jørgensen, Kra. 1916. 8 stemmer.

Malleri

«Et Skilderie† Christus paa Kaarset, henger over den nye Begravelsesdør» (svar til biskop Hersleb 1732). 2 utskårne engler † var opphengt i koret (Huseby, s. 97).

Presteportretter (Raade herred, s. 93). Iflg. Klüwer hang 3 presteportretter på kirkens nordvegg. Et var uten innskrift, på et annet kunne såvidt leses lang innskrift på latin over «— ohanis Alb——a nat. 1599, ———— pastor ecclesiæ Rhadensis designat 1635 animam tandem ——— 1670 ——». Iflg. klokker Svendsen forestilte portrettet Jørgen Hansen, prest 1635—79. Portrettet hang i kirken til henimot 1840. Det 3. portrett, som ennå er i behold, forestiller Paul Haurids, prest i Råde 1761—83. Oljemaleri på lerret. Hoftestk., en face høyre, bukkelparykk. Hans vita skrevet på latin øverst på bildet. 91 X 73 cm. Oljemaleri på lerret, forestiller Sti Pedersen, prest 1681—1705. Hel figur i landskap. 39 X 34,5 cm (Råde prestegård). 2 portretter †; PaulWinsnes, prest 1750—61 og Christen Hesselberg, prest 1783—1804, hang tidligere på korets nordvegg, fjernet ca. 1880, senere brent («oljemalte brystbilleder i legemsstørrelse»). Oljemaleri på lerret; Johannes Irgens Hadeln, prest 1825—44. Malt 1841. «Ætatis suæ 66», halvfigur, en face. Noe overmalt, strukket over nytt lerret. Iflg. innskrift restaurert 1846 av I. G. Dahl. 54 X 46 cm. Ramme med forgylt palmettbord i gips. 4 malerier, dels etter fotografi (sogneprestene Bassøe, Hammer, Prydz, Lavik).

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

«Alterklede† aff guelt oc Rød arasch aff Oluff Galde giffuen til Kierchen» (invl. 1603). «Et forheng† for Altaret aff Kaff, gamelt och nesten Udsledt» (invl. 1669, omtalt i invl. 1673 som sort kaff). «Scharlagens» alterklede† med sølvgaloner reparert 1728. Alterklede†, hvitt med broderte border, gitt av fru og frøken Hammer (invl. 1900). «Alterdug †» med brede Knipling om» forært av «Aase Oluff Hendrichssøns» i Råde 1620. Ny alterduk† av «12 allen Slesen læret» 1711. Alterduk†, hvit med kniplinger forært av Lützow og frue før 1732. «Tørklede † at legge ofer Kalck och Disck» (invl. 1673). «l stor netteldugs stuchen Tørklæde † at lægge over Kalck och Disk», forært av madame Feltmands 1713. «Et rødt silche Klæde † med hvidt silche tøyg underforet og udsyet i blomster med adskillige farver at legge over Kalcken» (1732). «En gammel Hagel† aff Rødt brunt nøiel, l Hagell† aff grønt blommeriet fløiel med et forgyld Koars udi» (inl. 1603). Ant. d. s. som omtales 1669 som «gammel grøn Mese Hagell som haffuer Veret till i Munchenes tid» og 1673 som «l gl. Grøn Oplette Messehagel fra Munchenes tid». Messehagel † «af røt Fløyell med Guld Snorer om, og it hvit taftis Kors paa» forært av «Frue Margrete Bielke Til Sande» 1689 (nevnt 1732), «l dito† af røt Taft Stoppit med bomuld og Kantit med Sølf Snorer» og med et kors av sølvsnorer på ryggen. Forært av fogden Tolluf Finholt «med sin Kiereste» 1689.

Messehagel; grønn sølvbrokade, stoffet ant. fransk fra beg. av 1700-årene. Var angivelig brudeskjørt, brukt av grevinnen på Tom (snarere av generalinne Lützow). Samme stoff i messehagelen i Tom kapell. Ryggen består av 2 stykker, forstykket av ett. Lerretsfór. Ryggmål 102 X 77 cm.

Messehagel; mørkerød fløyel med gullkors og gullgaloner.

Messeserk† av hollandsk «thuebred lerfuid» 1607. 12 alen hollandsk lerret til messeserk† 1631, kostet 6 rd. 18 alen lerret til messeserk† innkjøpt 1706.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

«To smaa handklocker†» (invl. 1603). Den «Gamble Klocke†» repareres 1627, samme år opphenges en stor ny klokke beslått av smeden Henndrich Oldenhoff, ant. identisk med nåværende klokke; 3 raders innskrift: «regnante Christiano 4 vice rege Iano Iulio S Glostrupio pastore Limbechio Haec campana fusa est (i Christian IVs regjeringstid, mens Jens Juel var stattholder [Niels] Glostrup [biskop] Limbech prest er denne klokke støpt). Anno 1625 Olof Hinrichsen Anders Iernsen lad denne Klocke støbe». Midt i innskriften står et våpen (støpermerke?), øverst en stjerne, nederst 3 bjelker. Under innskriften Chr. 4's monogram på en side, våpenet med den dansk-norske løve på motsatt side. Diam. 80 cm, h. 66 cm, med krone 78 cm. Klokke, støpt av metallet fra den eldste klokke (rentek. 1674); bred ornamentbord øverst og nederst, i den øvre innskrift: «Soli deo gloria me fecit M. C. Troschel». På midten: «Anno 1766 til Raade kirke af v. Lützow». H. 57 og 47 cm. Diam. 64 cm.

Møbler

«l gammel beslagen Kiiste†» (invl. 1603?). Ny lås og nye hengsler til den kiste † som kalk og disk ble oppbevart i (1674). «Et gammelt skab† med laas for til at forvare lius udj samt og alterklæderne» (invl. 1690).

Rokokkostol; skjell innskåret på ryggbrettet. Sargen har likeledes skjell, men dette er avskåret. Bladmotiv øverst på forbenene. Nytt, imitert skinntrekk. H. 111 cm, br. 51 cm.

Lenestol; rokokko, beiset treverk, sveifet ryggbrett, svungne armlener. Et lite akantusblad øverst på forbenene. Skinntrekk festet med messingstifter. H. 103,5 cm. Br. over armlener 71,5 cm.

6 «barokkstoler», fra 1951.

«En gammel Brudebenck†». «En trae Bogstoel(?)†» (invl. 1733).

Bøker

Luthers postill † på latin kjøpt 1627, graduale alterbok †, Hans Thomesens salmebok † (invl. 1629). Invl. 1669 nevner bl. a. Frederik II's bibel † og «Biblia Latina in folio†». I 1673 nevnes «Ressenii» bibel †. Nytt ritual † 1688.

Diverse

«En kirketafle† Klockeren gaar om med» (invl. 1732).

2 faner† omtalt av Klüwer 1823; på den ene var malt 2 engler som bekranser en obelisk med Chr. 5's monogram, mens Døden betrakter den latinske overskrift. Nederst uleselig innskrift. På baksiden knelende harniskkledd mann med et bevinget hjerte i sine fremrakte hender. Foran ham en engel med speil hvori innskriften på hjertet: «IHS» samt «Est sua tandem virtuti mercis». (Så stor er lønnen for hans tapperhet.) Denne fane var tatt ned 1823, mens den andre fane fremdeles var opphengt.

Kirkegård og gravminner

Kirkegårdsmuren ble vedlikeholdt av almuen i 1700-årene (regnsk). Det het at «den er En af de skiønneste Kirkegaards mure, som findes i Proustiet, baade for sin Høides og de udsøgte Steenes skyld» (stiftsdir. pk. 25, 1737). Kirkegården ble i 1870-årene utvidet mot øst, både veien øst for kirken og en nedlagt kolerakirkegård på den andre siden av veien ble innlemmet. Sydinngangen ble lukket og ny inngang åpnet i vest. Utvidelse av kirkegården mot syd 1910. I 1632 ble porthvelvingene† i syd, øst og nord oppført «aff nye» av Thies murmester. Reparasjon med mursten 1675 av Hans Pedersen. 1685 ble hvelvingene † i syd og nord gjenoppmurt av murmester Lars Jørgensen fra Fredrikshald. Østre porthvelving† fornyet 3 år senere. Taket over porten ble tjærebredd 1725. En «Tiendeboe»† ble gjenopptømret 1638.

Gravkapell

Gravkapell oppført 1933; granitt, innvendig pusset med flatt hvelv. Vestgalleri med harmonium. Ovnsfyring, elektrisk lys. Kor med overlys. Messinglysekrone. 6 messinglampetter.

Da Tritschlers gravkjeller† ble gjenfylt 1862, ble 2 kister nedsatt på kirkegården, i den ene var bisatt generalinne Maren Marie Brockenhuus f. Tank (Huseby, s. 87).

Lützows gravkammer

I alt 9 bisettelser: Generalløytnant Barthold Heinrich von Lützow d. 1729, Anne Margrethe Brockenhuus d. 1768, Hans Ernst von Lützow d. 1761, generalmajor Barthold H. Lützow d. 1791, general Jasper Lützow d. 1795 og frøken Catharina Elisabeth Lützow d. 1797, samt statsminister Mathias Leth Sommerhielm og 2 av hans hustruer, hvorav den siste døde 1845. Gravkammeret sto lukket inntil 1939. Kistene, som er defekte, har til dels vært kobberslått. Flere har løveføtter som griper over en kule. Generalløytnant Barthold Heinrich von Lützows kiste er trukket med kobber og forsynt med familievåpen og navneplater av drevet messing. Et kronet våpen båret av allegoriske skikkelser med klassisk krigsutstyr og kanoner, samt hjørnefigurer støpt i bly. Til gravkapellet hører 2 rått tilskårne lysestaker av tre med jernpigg. H. 46 cm.

På kirkegården 2 støpejernsplater fra Bærums verk over sogneprest Christen Hesselberg d. 1804 og hans svigermor madame Sebylla Arbo d. 1814.

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet. Kirkestol 1603 (?)—1735. Kirkeregnsk. (rentek.?) 1619—25, 1682—85 samt bilag til regnsk. 1670—81. Bispeark, prot. nr. 33, 34 (kirkebesikt. 1673, 1688), pk. 46, 48—49 (prosteinnberetn. 1797, 1800—10, 1814—19, 1820—28), pk. 28 (brev fra Nedre Borgesyssel 1731—32), pk. 57 b. kontrakt 1701. Kvittering 1701. Embedsprot. 33 b. Kallsb. 1732 (?)—37 (?). Stiftsdir. pk. 25 (1735—37), pk. 26 (1776, 1790), pk. 27 (1801), pk. 30 (1820). Kopi av kallsb. 1858. Kopi av kirkestol 1854—55, 1859, 1864—65, 1874, 1876—78, 1881—83. Vestre Borgesyssel visitasprot. 1819—60.
2. Riksarkivet. Rentek. kirkeregnsk. 1627—32, 1635—39, 1656—68, 1673—75, 1677, 1685. Svar på Titus Bulches post. 1669. Kans. Skap 16. Visitas 1775. Visitasinnberetn. Kirkedeptet 1821, 1824—25, 1827.
3. Diverse. Klüwers ms. 1823. Avskrift ved W.F.K. Christie. (Bergens Universitet 48 A). Formannskapets forh.prot. fra 1837 og dagbok for formannskapet 1860—65. (Kommunearkivet.) Johan Meyer: Norges landsens steinkirker. Ms. (Antikvarisk arkiv.)

Trykte kilder

1. DN VI 135 (1330) «Petr prestr a Rodo, Rodo kirkiu garde».
2. H. A. Huseby og oberst Hans Bassø: Raade herred 1814—1914. Fr.stad 1914.

Tegninger og oppmålinger

1. Skisse i Klüwers ms. 1823. Kopi av W. F. K. Christie i Bergen Universitet.
2. l blad skisse, et blad oppmåling ved G. Bull 1855. (Antikvarisk arkiv.)
3. 4 blad oppmålinger ved Andreas Nygaard 1930. (Antikvarisk arkiv.)

Bilder

• Eksteriør
• 
• 
• 
• 

• Interiør
• 

  Kirkerommet sett fra kor

• 

  Koret med alterparti

• 

  kirkerommet sett fra bakdør

• Inventar
• 

  Alterbilde

• 

  Døpefont

• 

  Prekestol

• 

  Orgel