Veme kirke

Veme kirke
Fylke	Buskerud fylke
Kommune	Ringerike kommune
Prosti	Ringerike
Bispedømme	Tunsberg bispedømme
Laster kart ... {"minzoom":false,"maxzoom":false,"mappingservice":"leaflet","width":"auto","height":"350px","centre":false,"title":"","label":"","icon":"","lines":[],"polygons":[],"circles":[],"rectangles":[],"copycoords":false,"static":false,"zoom":false,"defzoom":14,"layers":["OpenStreetMap"],"image layers":[],"overlays":[],"resizable":false,"fullscreen":false,"scrollwheelzoom":true,"cluster":false,"clustermaxzoom":20,"clusterzoomonclick":true,"clustermaxradius":80,"clusterspiderfy":true,"geojson":"","clicktarget":"","imageLayers":[],"locations":[],"imageoverlays":null}
Koordinater	60.206804,10.085835
Fellesråd	Ringerike kirkelige fellesråd
Kirke-id	060500901
Soknekatalognr	07051004
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Ingen

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Kirken ligger ca. 15 km vest for Norderhov kirke i den sydvendte siden av Soknedalen. Tomt til kirke og kirkegård ble gitt av Karen Oppen. Kirkegården heller mot syd. Nedenfor kirkegården går Bergensbanen og riksveien mellom Ringerike og Hallingdal. Kirkegården, som var omgitt av hvitmalt trestakitt, ble utvidet mot nord 1968 og har fått nettinggjerde.

Bygningen

Planene til Veme kirke ble utarbeidet av arkitekt J. O. Hjorth. De fikk offentlig godkjennelse i juni 1893, og 6. desember samme år kunne kirken innvies. Til kirkens 75-års jubileum 1968 ble det foretatt ubedrings- og forandringsarbeider etter planer utarbeidet av arkitekt Bjarne Hvoslef.

Kirken har rektangulært skip, smalere, rett avsluttet kor i øst og vesttårn med trappehus på hver side. På korets nordside er et sakristi og på sydsiden et rom for dåpsbarn; begge har sadeltak med møne nord-syd. Murene er oppført av rød teglsten med hvite fuger og har usedvanlig kraftig aksentuering både i relieff og farve. Gavlmurene går noe opp over takene og er avdekket med sinkplater. I hjørnene springer dessuten gavlmurene frem foran langmurene og danner hjørnepilastre. Langmurene i skipet deles i 5 felter av 4 pilastre som innvendig springer frem i to trinn. Utvendig er både hjørnepilastrene og mellompilastrene hvitpusset og har trukket staffprofil langs kantene. Nedre del av langmurene, som er tykkere enn øvre del, er også hvitpusset og avsluttes oventil med et murbånd med skrå overflate i flukt med vinduenes sålbenk. I samme nivå har pilastrene et skrått avdekket fremsprang. Pilastrene avsluttes oventil med en tilsvarende skråflate under den hvitpussede gesims med kraftig, trukket profil. Hvert av de 5 felt i skipets langmurer har et spissbuet vindu. Utvendig har vinduene hvitpusset innfatning med trukket staffprofil langs sider og bue. Vinduene er forholdsvis lave og brede. I 1967—68 fikk nordsidens vinduer murte innfôringer og ble forandret til smale og høye lansettformede vinduer. Samtidig ble murenes pussede innsider dekket med isolasjonsplater. Korets østmur hadde opprinnelig to vinduer, men de ble gjenmurt ved samme anledning og står nå som hvitpussede blendinger. I stedet ble det anlagt et smalt, lansettformet vindu i østre del av korets nord- og sydmur.

Pilastrene på innsiden av skipets langmurer korresponderer med takstolen, som har sperrer og saksesperrer. Pilastrene avsluttes imidlertid ca. 1,5 m under taket og danner opplegg for en trekonstruksjon som understøttelse for takstolen. På pilasterens ytre ledd står stolper som bærer en langsgående drager. Fra stolpe til drager går skråstrever som er krumteljet på undersiden, slik at to skråstrevere utgjør en bue over sitt felt av veggen. På pilasterens indre ledd står en stolpe som understøtter saksesperren, og fra stolpe til saksesperre går en skråstøtte understøttet av buekne. Takstolen avstives med hanebjelke som i endene understøttes av loddrette stolper, hvis nedre ende er avsluttet med en dreiet knapp under saksesperrene. Himlingen av staffpanel hviler på åser over hanebjelke og saksesperrer. Midtre del av himlingen er altså vannrett og hevet noe over den skrå himling i sidefeltene. Koret har ikke hanebjelke i sin takstol og har heller ikke hevet himling i midtre del. En bred spissbuet åpning forbinder kor med skip. Gulvet i koret er hevet to trinn over skipets gulv. I 1967—68 fikk koret og midtgangen i skipet gulv av røde teglfliser.

Sakristiene har dør til koret, og gavlene har spissbuet vindu flankert av slanke blendinger. Mellom sakristiene og skipets østmur er et lite vindfang med pulttak ut fra kormuren. Vindfanget har dør til sakristi i øst og til skip i vest, og dessuten dør til kirkegården. Sakristienes og vindfangenes tak er tekket med sinkplater.

Vesttårnet er delt i halv høyde av et vannrett, hvitpusset murbånd med trukne profiler. Trappehuset på tårnets nord- og sydside avdekkes med pulttak som går ut fra tårnmuren like under murbåndet. Trappehusenes vesthjørne har hvitpussede hjørnepilarer som avsluttes med fiale. Vesttårnets vesthjørner har samme slags pilarer med samme høyde; de avsluttes med skråavdekning like under murbåndet. Hjørnepilarene flankerer tårnets vestportal som har spissbuet overdekning og hvitpusset omramming med profilerte resesser. Portalen har rektangulær, tofløyet fyllingsdør som er kledd med stående staffpanel utvendig. Det spissbuede felt over døren har glass. Fra tårnfoten til skipet er det en bred portal med stikkbue-overdekning. Portalen har tofløyet fyllingsdør. I nord og syd har tårnfoten stikkbueoverdekket åpning til trappehus med trapp til tårnets annen etasje, som har dør til galleri og belyses av sirkulært vindu i vest. I øvre del har tårnets murer en bred blending med hvitpusset omramming. Murbåndet i tårnmurenes halve høyde danner blendingens bunn, mens dens spissbuede overdekning avsluttes like under tårnets hvitpussede gesims. Blendingens nedre del har 3 lansettformede blendinger, og den midtre danner vindu som belyser tårnets tredje etasje. Klokkestuen i fjerde etasje har en stor lydglugge i hver av tårnets 4 murer. Tårnet har pyramideformet hjelm som bærer spir med kule og fløy. Såvel hjelmen som skipets, korets og trappehusenes tak er tekket med små, tungeformede skifer.

Interiør

Interiøret er preget av oppussingen til 75-årsjubileet 1968, gjennomført under ledelse av arkitekt Bjarne Hvoslef med Odd Helland, Riksantikvaren, som farvekonsulent. De tidligere farver var fra 1937, etter forslag av Domenico Erdmann. Murene var da pusset og malt i grågrønt med mørkere grønt brystpanel med sort list. Himling og gulv var malt i mørkt grått. Vinduene hadde mattglass med innfelte kristne motiver. I 1968 fikk interiøret disse farver: Lyst gråhvite vegger. Staffering i gråbeige og grårødt. Grå strekkfisker. Himlingene ble malt i gult. Skipets himling har grå åser og rødbrune sperrer, korets himling grå åser og sperrer.

Ved oppussingen 1968 ble alteret, som tidligere sto fritt, flyttet inn til veggen. Prekestolen, som sto ved korbuens nordside, ble flyttet til skipets nordside. Døpefont og klokkerbenk beholdt sin plass på sydsiden i skipet. Benkene ble flyttet helt ut til nord- og sydveggen. Ovnene i skipets østre del ble fjernet. Vinduene fikk Gøtheglass med diagonalt stilte blysprosser.

Inventar

Inventaret fra 1893 ble ant. tegnet av arkitekten J. O. Hjorth.

Altertavle

Altertavle i nygotikk med maleri av Oppstandelsen, kopi etter Tidemand ved Christen Brun. Farver fra 1968: grårødt med staffering i grått, mørkebrunt og gull. (Tidligere mørkegrønt med gull). Altertavlen var gitt av Jens O. Drolshammer, Elise Drolshammer, Gudbrand Olsen og Fonkalsrud kvinneforening.

Kneleskammel, trukket med rød plysj.

Alterring

Alterring, rund med kvadratiske fyllinger hvori firpassmotiv med smale lister. Farver fra 1968: grårødt, grått, mørkebrunt og gull. (Tidligere mørkegrønt med gull). Knefallet, tidligere trukket med rød plysj, fikk skinntrekk 1968.

Døpefont

Lav, 4-kantet kum, konisk 4-sidet skaft med fylling på hver side. Lav, 4-sidet fot. Farver fra 1968: grårødt med grått, mørkebrunt og gull. (Tidligere grågrønt med staffering i mørkebrunt og gull).

Prekestol

3 fag. Brede ramtrær og stor kvadratisk fylling med firpassmotiv av smale lister. 4-sidet, konisk fot med fylling. Lav sokkel. Farver fra 1968: grårødt med grått, mørkebrunt og gull. (Tidligere mørkegrønt med staffering i gull.) Karmen var tidligere trukket med rød plysj med gullfrynse.

Lesepult med 4-sidet, konisk skaft. Farver: grårødt, grått, brunt og gull.

Benker

Benker† med sveifet vange, opprinnelig eketresmalt, i 1937 malt grårosa med staffering i sort.

Nye benker 1968 med rektangulære vanger, forsynt med speilmotiv samt topplist som fortsetter langs ryggen. Farver: grårødt med grå speil og staffering i brunt.

Galleri

Galleriet er lagt opp i muren og understøttet av to søyler ved midtgangen. Midtpartiet er forhøyet og brystningen trukket noe frem. Farver fra 1968. (Tidligere mørkegrønn brystning, grå søyler og bjelker.)

Orgel

Disposisjon: Røhrfløyte 8', Gamba 8', Principal 8', Salicional 4', Subbas 16', Pedalkoppel og Tutti. Fasade i nygotikk med lydende piper i 3 felter. Farver fra 1968: grårosa med grått og gull. (Tidligere mørkegrønt med staffering i gull.)

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk, hvit lin med kniplingskant. (Maskinkniplet.)

Alterduk, hvit lin med svartsømsbord (kristogrammer og kalker). Brodert og gitt av Fonkald kvinneforening.

Antependium, rød plysj.

3 messehagler, a) Rød plysj med gullbånd langs kanten og i kors på ryggen. H. 93 cm, br. 55 cm. b) Rød med kors på ryggen, brodert kristogram på brystet, c) Grønn lin fra DNH etter tegning av Birte Arneberg. Kors med blomsterkrans på ryggen. Treenighetssymbol på brystet. Gitt i anl. av Ivar Ulvens begravelse 1978.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

To stykker a) «Støbt af Lars Rustad Aar 1887. Utstyrt med riksvåpen og oval medaljong med figurscene, ant. julenatt. Diam. 75,5 cm. H. med krone 72 cm. — b) «Støbt af O. Olsen & Søn. Nauen pr. Tønsberg 1893. Diam. 69 cm. H. med krone 66 cm.

Møbler

4 stoler, høyryggede regencekopier. Vevet trekk, grønt med motiv i ryggen, to har kristogram, to har due.

Offerkar

Offerskål, plett, gitt av Heggen kvinneforening 1976.

Kirkegård

Kirkegården ble utvidet mot nord 1968. Den er omgitt av nettinggjerde. Tidligere hadde den gjerde av liggende hvitmalte bord. Inngang fra vest.

Bårehus murt, med gavl av tre, oppført på kirkebakken.

Kilder

Utrykte kilder

1. Kallsbok (Norderhov sogneprestembede).
2. Kirkedeptets arkiv(1892—93).

Trykte kilder

1. Norderhov (red. August Steinhamar), Kra. 1914.
2. Andreas Gjerdi, Kirkene på Ringerike, Oslo 1973, s. 42—43.

Bilder

• Eksteriør
• 
• 
• 

• Interiør
• 

  Kirkerommet bakre

• 

  Kirkerommet fremre

• 

  Koret

• Inventar
• 

  Alterbildet

• 

  Prekestolen

• 

  Orgelet1