Forskjell mellom versjoner av «St. Jakob kirke»

Fra Norges Kirker

Hopp til: navigasjon, søk
m (robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +))
Linje 11: Linje 11:
 
| fellesråd = Bergen kirkelige fellesråd
 
| fellesråd = Bergen kirkelige fellesråd
 
| latlng = 60.386786,5.331378
 
| latlng = 60.386786,5.331378
| mapscomplete = <display_points>60.386786,5.331378|||File:cross_icon.png</display_points>
+
| mapscomplete =  
 
| sknr = 10050202
 
| sknr = 10050202
 
| bisp = Bjørgvin bispedømme
 
| bisp = Bjørgvin bispedømme
Linje 18: Linje 18:
 
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
 
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
 
}}
 
}}
 +
 +
{{historisk_artikkel}}
  
  
 
''Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén''
 
''Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén''
  
 
+
===Bakgrunn===
 
Etter at Nygårdstangen menighet ble utskilt fra Johannes menighet ved kgl. resolusjon av 13/7 1917, ble kirken bygget som småkirke 1917−21 i nyromansk stil etter tegning av arkitekt D. J. Muri. Grunnsteinen ble nedlagt 31/10 1917, og 5/5 1921 ble kirken innviet.
 
Etter at Nygårdstangen menighet ble utskilt fra Johannes menighet ved kgl. resolusjon av 13/7 1917, ble kirken bygget som småkirke 1917−21 i nyromansk stil etter tegning av arkitekt D. J. Muri. Grunnsteinen ble nedlagt 31/10 1917, og 5/5 1921 ble kirken innviet.
  

Revisjonen fra 27. okt. 2020 kl. 12:03

St. Jakob kirke
FylkeHordaland fylke
KommuneBergen kommune
ProstiBergen Domprosti
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Koordinater60.386786,5.331378
FellesrådBergen kirkelige fellesråd
Kirke-id120101801
Soknekatalognr10050202
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.



Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén

Bakgrunn

Etter at Nygårdstangen menighet ble utskilt fra Johannes menighet ved kgl. resolusjon av 13/7 1917, ble kirken bygget som småkirke 1917−21 i nyromansk stil etter tegning av arkitekt D. J. Muri. Grunnsteinen ble nedlagt 31/10 1917, og 5/5 1921 ble kirken innviet.

Kirken ligger på Nygårdstangen, i kvartalet som begrenses av Lars Hilles gt., Hans Tanks gt., Daniel Hansens gt. og J. Reins gt. Den har sin lengdeakse nord−sør med hovedinngang i sør og kor i nord. 550 sitteplasser.

Bygningen

Kirken danner den største av to fløver som står vinkelrett på hinannen. Den mindre fløy, mot vest, inneholder menighetssal, kontorer, vaktmesterbolig etc. Kirken har rektangulært skip og smalere, kort, rettavsluttet kor. Mot sør avsluttes skipet av en forhall og et tårn i sørvestre hjørne. Koret åpner seg mot skipet i full bredde. På korets østside ligger et sakristitilbygg, mens forhallen flankeres av et trapperomsutbygg mot øst og tårnfoten mot vest. Over forhallen er det et tønnehvelvet rom for orgelet. Tårnoppbygget er enkelt, uten avtrapninger og støttepilarer. Det krones av en dobbeltsvunget hjelm. Over den en åttesidet lanternin som dekkes av en åttekantet, klokkeformet kuppel. Hjelm og lanterninkuppel er tekket med kopper. Kuppelen bærer spir med kule og kors.

Kjelleren under kirken inneholder kjøkken og fyrrom. Et likkapell ble i 1948 ombygget til samlings- og tilfluktsrom.

Kirken er bygget av pusset tegl med vindus- og portalinnfatninger samt sokkel av tuktet gneis.

Innvendig har skipets langmurer tre par støtteliséner. Murene avsluttes oventil av en blindbuefrise, mens de nedentil har en brystning av upusset tegl.

Forhall, trappeutbygg og tårnfot har rundbuede portaler. Mot vest har skipets langmur to rundbuede arkader som forbinder skip og menighetssal. Mot koret en høy, rundbuet korbue som trapper ut i to trinn mot skipet og krones av sagtannskift. En tilsvarende bue finnes i sørmuren mot orgelnisjen over forhallen. Østre langmur har fire store rundbuede vinduer. Under dem fire mindre, rektangulære vinduer som skjærer seg ned i brystningen. Vestmuren har to rundbuede vinduer i partiet sør for vestfløyen. Koret har en gruppe på tre rundbuede vinduer i gavlmuren, hvorav det midtre er høyest. Skipets sørgavl har en gruppe på tre like store, rundbuede vinduer kronet utvendig av et relieff i form av knelende engel flankert av englebarn, innrammet av svunget barokkgavl, kronet av kors. Tårnet har koplede, rundbuede lydglugger på alle 4 sider.

Skip og kor har sadeltak med sortglasserte panner. Taket bæres av sperrer og åser. Skipet har tre hovedbind som korresponderer med vegglisénene. Hvert bind består av sperrer, undersperrer, hanebjelke og stikkbjelker over mur-remmene. Stikkbjelkene er innbyrdes forbundet med jernbånd tvers over rommet. Undersperrene går ned på toppen av lisénene ca. 2 m under gesimsnivå. Sammen med hanebjelkene bærer de skipets knekkede himling, mens koret har flatt bjelkeloft. Kor og skip har støpte, pussede sementgulv. Korets gulv ligger tre trinn over gulvet i skipet. Forhallen, trappeutbygget og tårnfoten har hellegulv.

Interiør

Døpefont på korets vestside. Prekestol ved hjørnet kor−skip på østsiden. Orgel i sør i nisje over galleri, med spillepult på galleri.

Varme: Opprinnelig koksfyrt varmluftsanlegg med kanaler under gulv og i murene. Senere gassfyrt. Elektrisk anlegg med rørovner fra 1950-årene.

Farger

Brunbeiset takstol. Slemmede murer. Naturfarget teglsteinsbrystning.

Glassmalerier

Vinduene i koret har glassmalerier. I midtre vindu Maria med barnet, med en hyrde i forgrunnen. I hvert av sidevinduene stående engel. Motivene i rødt, blått, brunt, gult og karnasjonsfarge. Border i grønt. Skipets store vinduer gråtonede med kantborder. De mindre vinduer gråtonede med kanter og sirkler i rosa, grønt og gult, og i rosa, grønt og fiolett.

Lys og varme

Varme: Opprinnelig koksfyrt varmluftsanlegg med kanaler under gulv og i murene. Senere gassfyrt. Elektrisk anlegg med rørovner fra 1950-årene.

Inventar

Alter

Kassealter av tre (finérplater) mot gavlmuren i koret.

Alterkrusifiks med portalmotiv som bakgrunn, teglmurt gyllent felt under pilasterbåret rundbue av tegl, murt i sammenheng med brystningen.

Alterring

Alterring, rund, av upusset tegl, gjennombrutt av rundbuede åpninger, murt knefall. Knefall og håndlist stoppet og trukket med dyprød fløyel.

Døpefont

Utbuket, profilert kum av kunststein på korsformet teglfot.

Korskille

Lavt, teglmurt, upusset, gjennombrutt av kvadratiske åpninger.

Prekestol

Prekestol, støpt, 8-kantet. I hvert fag et rundbuet felt med bronsemalte gipsrelieffer av engler. Avtrappet teglsteinsfundament.

Pultklede på prekestolen. Av dyprød fløyel. Festet på lesebrettet og henger ned på alle 4 sider. Gullfrynser nederst. På forsiden brodert kors i gull.

Lesepult av furu på dreiet, balusterformet skaft og tredelt S-svunget fot.

Benker

Benker med rette vanger og lukket rygg.

Galleri

U-formet galleri som løper frem til midt i skipet på hver side. Båret av betongdragere og knekter. Lukket brystning med blindbuefrise.

Orgel

Orgel †, bygget av orgelbygger A. Kvanne, Solheimsviken. Tidligere i Årstad kirke (se ovenfor under Årstad kirke).

Erstattet av orgel bygget av Frobenius i 1950. 32 stemmer fordelt på hovedverk, svellverk og ryggpositiv. Helmekanisk overføring. Pedalverk på hver side.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduker. a) Med heklet mellomverk innenfor falden. Motiv: ringkjede med en 8-bladsrose i hver ring.

b) Med bred hardangersømsbord innenfor falden.

c) Med bred bord i venetiansk søm. Motiver: Kors og vinløv. Tegnet, sydd og forært av fru Gudny Berg-Nilsen og hennes søster, frk. Gundersen. Etter modell av en gammel alterduk i Laksevåg kirke.

Alteret trukket med mørkerød filt.

Messehagler. a) Av purpurrød fløyel med kors på ryggen og stolpe på forstykket, markert ved gullbånd. I kors og stolpe rankemotiver brodert med gul silketråd og gulltråd på rød silke. På ryggen også Jesu monogram. Arvet fra Johannes’ menighet, ikke lenger i bruk.

b) Av grønn mønstret silke. Merket DNH [Den Norske Husflidsforening] 1947. Brodert kors i silketråd på ryggen, i gult, lyst grått, hvitt og rødt. På forstykket ring med kristogram og små kors, i de samme farger.

c) Av rød silkerips som ble kjøpt i Paris. Sydd av Gudny Berg-Nilsen og Anna L. Iversen ca. 1965. På ryggen kors i applikasjon og broderi, brodert stor pelikan i rede, blomsterbord. På forstykket i applikasjon og broderi gaffelkors, med kristogram i ring på midten,

d) Av hvit håndvevd silkedamask, kjøpt i England. Dekorasjonen tegnet og sydd av de samme som c), ca. 1967. På ryggen applikert kors med broderte triangler. På forstykket applikert mandorlaformet felt med brodert Guds lam med stråler,

e) Av fiolett silkedamask. Fra firmaet Vanpoulles Ltd. London. Gave fra foreningen «Kirkepryd», 1968. Casulaform. På ryggen kors av smale, mønstrede bånd i gull og fiolett. I krysset applikert trekant med brodert kristogram og sol med stråler. På forsiden stolpe av samme slags bånd.

Messeskjorter, 3 stykker.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

To klokker, levert av O. Olsen & Søns klokkestøperi, Nauen, Tønsberg 1921. Den største har gotiserende buebord på halsen under klokkestøperens navn og innskriften: «Land, land, land, Hør Herrens Ord». Diam. 72 cm, h. 67 cm. − Den minste har tilsvarende bord og innskriften: «Ære være Gud i det høyeste». Diam. 62 cm, h. 57 cm.

Nummertavler

4 stykker av brunbeiset tre. To enkle i rektangulære rammer, to i rammer med rundbuet øvre kant og runde buer båret av halv- søyler over de to kolonner. Utskåret motiv i relieff i feltet mellom den store og de to små buer: kors i ring med bladverk. Tallene hvite.

Møbler

6 høyryggede stoler med rygg og sete stoppet og trukket med grønt stoff. To brudestoler, stoppet og trukket med brunt ullstoff med broderi. Blomstermotiver i ramme, i petit-point. Firkantede ben, forbena kannelert på forsiden. Utskåret bindingsbrett.

Blomstervaser

To like, av sølv, stpl. C, 830 S, 57. To like av plett, ustpl.

Diverse

Tekstiler. Gulvtepper. Rødt heldekkende teppe innenfor alterringen. Brunt heldekkende teppe i koret utenfor alterringen. Mønstret løper på altertrinnene og i midtgangen, skjenket av foreningen «Kirkepryd» ca. 1955−56. Fra Mandal teppefabrikk.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Bergen kommune. Byggesaksavdelingens bergensarkiv for byggemeldinger, bygningsanmeldelse 17/4 1917.

Trykte kilder

  1. Innstillinger fra Bergens kirkelige fellesråd, nr. 3/1931.

Bilder