Kroer kirke

Kroer kirke
Fylke	Akershus fylke
Kommune	Ås kommune
Prosti	Follo
Bispedømme	Borg bispedømme
Laster kart... {"minzoom":false,"maxzoom":false,"mappingservice":"leaflet","width":"auto","height":"350px","centre":false,"title":"","label":"","icon":"","lines":[],"polygons":[],"circles":[],"rectangles":[],"copycoords":false,"static":false,"zoom":false,"defzoom":14,"layers":["OpenStreetMap"],"image layers":[],"overlays":[],"resizable":false,"fullscreen":false,"scrollwheelzoom":true,"cluster":false,"clustermaxzoom":20,"clusterzoomonclick":true,"clustermaxradius":80,"clusterspiderfy":true,"geojson":"","clicktarget":"","imageLayers":[],"locations":[],"imageoverlays":null}
Koordinater	59.638120,10.847844
Fellesråd	Ås kirkelige fellesråd
Kirke-id	021400301
Soknekatalognr	02080502
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Listeført (etter 1850)

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Allerede i middelalderen ble kirken betjent av sognepresten i Ås (DN, RB). Etter reformasjonen har den vært anneks til Ås. Eierforhold som hovedkirken.

Kirken ligger ca. 7 km sydøst for Ås kirke i den sydvestvendte hellingen mellom gården Kroer og Krossen. Kirkegården er sterkt oppfylt og omgis av granhekk.

En gammel tømmerkirke ble 1852 erstattet av en ny som ble oppført inntil kirkegårdens nordside på gården Krossens grunn (N. A. Dahl s. 195). Kirken brente 1923, og den nåværende kirken ble bygget året etter.

Middelalderkirken†

Middelalderkirkens utseende kjennes ikke. I forbindelse med en gave nevnes 1424 at presten skal be for giverens sjel «j kirkiadurum tha thar syngst».

Den første tømmerkirken †

Bygningen

Den eldste kjente kirkens utseende fremgår av besikt. 1688: «Krogger Annex Kirche tillige med Choret, er af een tømmer bygning med bord inden udj over alt sømmelig Klæd, saa oc med Bord uden paa undtagen paa stor Kirchens Nordre side besyed. . . Det paa Kirchen staaende lille flade torn er oc med Tagsteen ovenpaa belagde. . . Ved Kirchen er it tiden Waabenhuuss af Reise werck, oc bord». Våpenhuset stod foran vestportalen. Kirken var altså oppført av tømmer og besto av skip med en liten takrytter og et lavere og smalere kor. Størrelsen fremgår av branntaksten 1852: «En gamel Kjerke Tekket med Bord og Steen 14 alen lang 10 Bred 9 høi indeholder Følgende En Forgang Opført av Bindingsverk og Panelet har tilsammen 5 Dører og 5 Fag Vinduer. . . Sanghuus og Sakkerstie 14 Alen Lang 8 Al. Bred 5 alen høi.» Den hadde altså fått et sakristi tilbygget koret i dets fulle bredde og høyde. Skipet og våpenhuset hadde vestportal. De 5 dørene som nevnes, tyder på at koret hadde sydportal og dør til sakristiet, som ant. har hatt egen inngang.

Tømmerveggene var dårlige i 1600-årene og tyder på at kirken var gammel allerede dengang. «Ladet opweye Corit, oc Lagt een Stock vnder, samtt oc Ladet Sye Corit paa denn søndre Side» heter det 1654, men besikt. 1664 nevner at «Kierchen Runden omkring» må oppveies «huor di tuinde stocker Nederst i, er gandsche for Rodnit, och nye igien att Indlegge». Av besikt. 1675 fremgår at «Kirchen er for 3 aar siden Ofuer alt opp Wejet, Under Vegene Ronden om giøres storligen fornøden at pindes Och Mures. . . Kirchen Och Sanghusset behøfuer Nøduendig Ronden Om, Kleder med boer». I 1695 var «Kirkens Søndre oc Østre weg med nye Bord beklædde oc Choret paa det østre Hiørne bleven opvejet». Kirken ble igjen oppveiet 1728, men den forfalt ytterligere i den tid den var i privat eie. I 1815 var det tvil om tømmerveggene «enten i Grunden skulde nedrives eller ved en foretagende Hovedreparation gjøres brugbar, da saadant. maae viise sig saa snart Bordklædningen indvendig og udvendig fra, vorder fratagene». Det ble pekt på at veggene «ovenfra betydelig har udvidet sig eller udgivet sig hvortil de angav aarsagen at være. . . at Bjelkerne og Laftene er blevne forraadnede og saaledes sluppet sammenbindingen». Kirken ble imidlertid stående, men 1849 heter det «hele bygningen er skjev i flere retninger. Tømmeret er brukket og Laftene i Gulv og Loft samt Døre og Vinduer bragt ud af deres oprindelige stilling». Den ble revet etter at den nye kirken var reist 1852.

Våpenhuset av reisverk foran skipets vestgavl, som ble omtalt 1688, ble oppført 1634. Det ble bordkledd og tjærebredd. Takets sperreverk trengte reparasjon 1664. Taket var tekket med bord, som var råtne, og den foreslåtte tegltekning ble visstnok aldri lagt. I 1697 ble det «Opsadt it nyt Rejseværches waabenhuus for Kirchens vestre Ende med een nye Pannelet Dør til». Det ble tekket med tegl 1700. «Wogtnehuuset eller Kirkesvalen fandtes ogsaa, hva Taget angaar, forraadnet, men. . . kunde repareres» heter det 1815. Det er ant. det samme våpenhus som 1852 omtales som «En Forgang Opført af Bindingsverk og Panelet».

Sakristiet var bygget inntil korets østside i dets fulle bredde og høyde (branntakstprot. 1852). Det omtales første gang 1815, men var meget forfallent allerede den gang.

Takene over skip og kor hadde spontekning som ble reparert 1629. I besikt. 1675 heter det: «Taget ofver Kirchen Och Klochestoelen er for Ungefehr 3 Aar Siden Lagt med Boer, Hvormed Kirchen dog icke Kand befriss for Draab, Mens behøfuer Nødvendigt at Teckcs Ofuen paa med Teigl… Taget paa Sanghusset som er af Spaan, er tillige med Trouget Gandsche for Roednet». I besikt. 1688 heter det, «Kirchens oc Chorets tage, ere Over alt med nye tagsteene vel belagde». 7 år senere heter det imidlertid: «Kirchen som tilforn alleene var tæchet med it gammel Fiæle tag, hvilchet er aftaget oc i steden med nye Tagsteene belagt oc nye Lægter under belægged». Det tyder på at skipet først ble tegltekket 1695, I 1815 var taket seget ned så det var en stor åpning i mønet. «Paa Kirketaget fandtes ubetydelig Tagsteen saa at stoere Støkker vare aabne for Teglbehængning, dog maae Laugrettet tilstaa at der ligger mere Steen paa Taget end som der mangler.» Takstolen ble båret av sperrer. I 1664 «Befindes Sperverchet och Taget offuer ald Kierchen, Sanghusset och Vaabenhusset, at vere gandsche Udøgtig och vil sperreverchet biuges aff ny». Det er mulig at takstolen ble ombygget i 1680-90-årene. Mønsåsen nevnes 1689 og 1815.

Takrytteren satt midt på skipstaket. I 1629 ble det nemlig lagt «paa Kirchenn Tuinde storre Buster, En paa huer side paa Taged Ved Klocker hused». «Kirchetaarnet At forferdige Som haffuer werrit Neder Blest» heter det 1623. Takrytteren ble fornyet, bordkledd og tjærebredd 1638. «Klædningen paa Stuppullen saa vel som En deel af Bindings Verket udj var gandsche forraadnet» 1717 og ble reparert. Den var altså oppført av bindingsverk og hadde bordkledning som ble reparert og tjærebredd flere ganger. Takrytteren hadde sadeltak med møne og vindskier. Den var ant. spontekket inntil 1672, da både den og skipet ble tekket med bord. I besikt. 1688 nevnes at den hadde tegltekket tak. Takrytteren var falleferdig 1806. Ved besikt. 1815 ble det ikke funnet «nogen almindelig Forraadnelse ved Taarnets indvendige Bindingsværk».

Gulvene i kirken måtte heves etterat veggene var blitt oppveiet 1672. «Gulfvet over all udj Kirchen, baade udj gangen oc under Stoelene var gandske forraadnet som er bleven optaget oc nyt i steden lagt samt alle Stoelene optaget oc nye Sviller der Under indlagt» heter det 1694. Det fremgår at midtgangen har vært begrenset av langsgående sviller som benkevangene har stått på.

Interiør

«Kirchens anden indreedning er temmelig» heter det i besiktigelsen 1688. I forbindelse med at nytt gulv ble lagt 1697 heter det: «alle Stoelene optaget oc nye Sviller der under indlagt oc Stoelene eendeel forbedret, saa oc Alterfoden mesten af nye giort oc een nye Trappe til Prædichestoelen».

Prekestolene sto ant. på sydsiden. I forbindelse med paneling av korets sydvegg 1654 ble prekestolen flyttet og forbedret og fikk ny trapp. I 1852 hadde kirken «18 Stole† med Dører».

Kirken fra 1852 †

Bygningen

Den nye kirken ble bygget av tømmer 1852 etter tegning av ark. J. H. Nebelong. Den ble oppført nordenfor den gamle kirken mens den ennå sto, og brente natt til annen juledag 1923. Kirken hadde skip og kor under ett tegltekket sadeltak og et kraftig vesttårn. I branntaksten fra 1852 heter det «En Nye Kjerke tekket med Bord og Steen 21 alen lang 13 al. bred 9 al. høi. Et vaabenhuus Opført af Bindingsværk 16 Alen høyt 6 Al. Bred. Et Sakkerstie 6 Alen Bret 9 Al. høyt». Våpenhuset eller vesttårnet var høyere enn kirken. Det var avdekket med tegltekket sadeltak og bar en liten takrytter med samme takform og kors på mønet. Den rektangulære vestdøren var overdekket med et knektbåret tak. 4 strekkfisker delte kirkens langvegger i 5 felter, hvert med et rektangulært vindu med diagonalt stillede tresprosser. De 3 midtre vinduene var store, de 2 på sidene var små. Alle veggene var utvendig kledd med hvitmalt staffpanel. Feltet fra vannbordet over naturstensgrunnmuren opp til vinduenes underkant hadde kledning av utsveifede bord og gikk som et postament rundt hele bygningen. Innvendig var veggene panelt og malt. I øst var det avdelt et sakristi i hvert hjørne, slik at koret ble smalere enn skipet. Koret var polygonalt avsluttet mot øst. Både skip og kor var overdekket med tretønnehvelv.

Interiør og inventar

Prekestol på nordhjørnet mellom skip og kor, med direkte oppgang fra sakristiet. Galleri med orgel ved skipets vestvegg.

«Selve Kirken Indvendig er Olie Mallet i Forskellige koelører samt Panelet» heter det i 1853.

Altertavle†, Jesu dåp, kopi etter Adolf Tidemand ved C. Brun. Forært av Vebjørn Røeds arvinger 1883 (Dahl s. 196). Ramme i nygotikk.

Alterring†, 3-sidet med dreiede balustre.

Prekestol†, senklassisisme, rund med rifler øverst og under bunnen. Trukket karm med frynser.

Benker, vange med innsvunget fremside, rund bekroning med malt rosettmotiv. Iflg. branntakst 1853 var det «21 stolle steder nede i Kirken og 6 stole paa Koret».

Orgel† innkjøpt for rentene av «Johannes og Mathea Løkens legat» omkr. 1880 (Dahl s. 196).

Bak alteret sto en tavle† med flg. innskrift:

«Denne Vor Frelseres Kierke er bekostet af Kommunen og inviet den 24de (sic) November 1852. Gid vort Arbæid maatte være Store Gud Dit Navn til Ære. H, Bjørnestad».

Kirken fra 1925

Bygningen

Den nye kirken ble oppført av tømmer etter tegning av ark. Harald Sund. Den ble reist på tomten for den brente kirken og innviet 1925. Kirken har skip og kor i samme bredde under ett skifertekket sadeltak. Inntil østgavlen står et sakristi med sadeltak. Sakristiet er delt i 2 rom med inngang fra en forgang. Det 4-kantede vesttårnet har slank, 8-kantet hjelm. Vestdøren overdekkes av et lavt, stolpebåret tak. Alle veggene har utvendig hvitmalt tømmermannspanel. Langveggene har 4 par rektangulære vinduer med rødmalte tresprosser og lav, sortmalt fronton. Innvendig står tømmerveggene brunbeiset. De har 5 par strekkfisker utformet som pilastre med utladende abakus under himlingens vederlagslist. Kirkerommet overdekkes av et tretønnehvelv. Mellom nest østre pilasterpar spenner en bjelke i vederlagshøyde. Den bærer en kalvariegruppe og understøttes av 2 stolper utformet som pilastrene. Mellom stolpene og pilastrene går korskillet i mannshøyde med slanke, dreiede balustre. Gulvet har 3 trinn i korskillet.

Interiør

Innredning tegnet av ark. Sund. Klokkerbenk og døpefont ved korets sydvegg, prekestol ved korets nordvegg. Korskille med kalvariegruppe. Ved skipets vestvegg søylebåret galleri med orgel.

Farver

Farver etter forslag av ark. Sund; interiøret ommalt senere, men den opprinnelige farveplan beholdt: vegger med trefarve, hvit himling med røde, sortkantede tverrbånd. øverst på veggen belistning i sort, rødbrunt og gressgrønt, de samme farver gjentatt på inventaret. Korskillets og alterpartiets bjelkestillinger er gråsorte med årer.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming.

Inventar

Alter

Alter, inndelt av belistning som danner 3 cirkelfelter på forsiden og ett på hver kortside. I forsidens fyllinger er malt (fra nord) pelikanen, Agnus Dei og ørnen. Farver: blått og grått.

Altertavle

Altertavle, storfelt med Jesu dåp, kopi etter Adolf Tidemand av Dina Aschehoug. Klassisistisk ramme med gråmarmorerte søyler, hvorpå innskrift i gull på sort bunn (Matt. 3.17).

Alterring

Alterring, flatbuet med slanke, dreiede balustre. Knefall med sort, imitert skinntrekk. Kneleskammel med samme trekk.

Døpefont

Døpefont, kalkformet, 8-kantet, malt med gråsort åring. Fontelokk, malt i rødbrunt med lyst grått. Forgylt kors på toppen.

Prekestol

Prekestol, 2 brede fag samt 2 ganske smale hjørnefag. Hvert bredfag er inndelt i 2 smale felter som tilsvarer hjørnefagene. Høy, smal fylling i alle smalfelter. Malt av Leif Johnsen, Ås; i smalfeltene evangelistene samt Petrus og Paul us. Figurene står mot gullgrunn. Farver forøvrig: lyst gråblått, pilastre med gråsort åring. Nederst marmorert felt.

Benker

Benker, rektangulære vanger med enkel belistning.

Galleri

Galleri, båret av 4 frisøyler og pilarer langs veggen. Brystningens fyllinger er dekorert med landskapsmotiver av ark. Harald Sund.

Orgel

Orgel, bygget av J. H. Jørgensen, Oslo, 1925. Pneumatisk. 6 stemmer, 1 manual og pedal.

Skulptur

Kalvariegruppe, utført i Tyskland, utskåret og malt.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduker. a)† «1 gl. Leritz»(1675). b)† Av dreil forært av Salig herr Jørgen Harders enke 1696. c) Hvit lin med utskårssøm.

Alterklede† med brodert innskrift: «18 Trine Sofie Ingebretsen Kroer 77» (Dahl s. 196). På fotografi av den brente kirkens interiør, ca. 1900, vises alterklede† med stort kors med stråler, ant. av gullgaloner.

Messehagler. a)† «1 gl. Silche pralsagtes Messe Hagel† med It Røe Kaars paa» (1675). b) Rød fløyel, ryggkors med vindruebord, brodert i gult, kristogram i krysset. På forsiden stolpe med brodert kalk på applikert silke.

«1 gl. Leritz Messe Serch»† (1675).

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

2 små klokker† i tårnet 1675, omstøpt 1700 og 1706, den siste til vekt 5 lispd. 9 skålpd. 2 klokker støpt av O. Olsen & Søn, Nauen, 1924, forært av Hans Gaavim. Diam. 73 og 63 cm.

Bøker

Alterbok† og salmebok† kjøpt 1634. Luthers postill† kjøpt 1626-28.

Nummertavler

Nummertavler† fra 1800-årene, rektangulære med felter for «prædiken», «daab», skrifte og altergang.

Nye nummertavler, rektangulære med lav gavl. Farve: sort med grønn ramme, sort og rustrød gavl.

Møbler

En stor kiste† med lås, hengsler og hjørnejern, innkjøpt til ornamentene 1623-26.

4 stoler (hvorav 2 med lener), barokkopier.

Diverse

1 «Tafle† at Gaa om med i Kierchenn» utført 1662.

Kirkegård

Kirkegårdsporten† reparert og forsynt med nye hengsler 1700.

Et halsjern til gapestokk† anskaffet 1662.

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet. Kirkeregnsk. (rentek. ? ) 1673-85. Rev. av kirkeregnsk. 1673-85. Kirkestol 1675-1728. Prot. 7 0. Borgesyssel prosabok 1732). Chra. bispearkiv prot. 33, 34 (besikt. 1675, 1688), pk. 46, 48, 49 (1806, 1816, 1820), pk. 58 (1689, 1695, 1697), pk. 59 (1700-02), 1713, 1717-18). Ås kirkekasse, regnsk. 1732-1911. Chra. stiftsdir. pk. 27 (1801) pk. 29 (1817). Visitasprot. 1806-14. Prostevisitasprot. 1850-71. Ekstrarettsprot. 2, Follo (besikt. 1815).
2. Riksarkivet. Rentek. regnsk. 1621-29, 1632, 1634, 1637-38, 1653-54, 1657, 1622, 1691, pk. 16 (besikt. 1664). Visitasinnberetn. Kirkedeptet. 1820. Danske kans. skap 14 pk. III A (1651) Stattholderarkivet B II 3. 422 (1672).
3. Diverse. Opprym. innkommet til Kirkedeptet. 1819.
4. Forh. prot. 1837-58 (Kommunearkivet).
5. Branntakstprot. for Akershus 1852.
6. Kallsbok for Ås (Prestearkivet).
7. Anders Bugge: ms om stavkirkene (Antikvarisk arkiv).

Trykte kilder

1. DN I 278 (1342) «Kroa sokn».
2. DN VII 377 (1424) «Kroa kirkiu. . . prest [ren] scall bidhia firir hennæ saall j kirkiadurum».
3. RB s. 133 (1400) «Kroa kirkia».
4. JNV «Kroersogn annex till Aass».
5. O. Rygh: Norske Gaardnavne, Akershus Amt.
6. N. A. Dahl: Aas Herred. Kra. 1816.

Fotografi

1. Fotografi fra ca. 1900 av den brente kirkes eksteriør og interiør (Antikvarisk arkiv).

• Bygningen
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
•