Kongsdelene kapell

Kongsdelene kapell
Fylke	Buskerud fylke
Kommune	Hurum kommune
Prosti	Lier
Bispedømme	Tunsberg bispedømme
Laster kart ... {"minzoom":false,"maxzoom":false,"mappingservice":"leaflet","width":"auto","height":"350px","centre":false,"title":"","label":"","icon":"","lines":[],"polygons":[],"circles":[],"rectangles":[],"copycoords":false,"static":false,"zoom":false,"defzoom":14,"layers":["OpenStreetMap"],"image layers":[],"overlays":[],"resizable":false,"fullscreen":false,"scrollwheelzoom":true,"cluster":false,"clustermaxzoom":20,"clusterzoomonclick":true,"clustermaxradius":80,"clusterspiderfy":true,"geojson":"","clicktarget":"","imageLayers":[],"locations":[],"imageoverlays":null}
Koordinater	59.670729,10.555146
Fellesråd	Hurum kirkelige fellesråd
Kirke-id	062800401
Soknekatalognr	02050502
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Listeført (etter 1850)

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Ønsket om egen kirke for nordre del av prestegjeldet vokste frem i slutten av 1800-årene, og planen om å reise kirke ble tatt opp av Th. Wetlesen og frue på Engene Dynamitfabrikk. De stillet seg i spissen for en pengeinnsamling og ga selv et større beløp, og 1905 kunne byggearbeidene settes i gang etter planer utarbeidet av arkitekt H. Berle. Tegningene ble forelagt statens Bygningsinspektør, som i brev til Kirkedepartementet 6. sept. 1905 meddelte at bygningstegningene ikke foranlediget bemerkninger. Kirkedepartementet ga 2. oktober følgende innstilling. «En kirke, som nu er under opførelse paa en Tomt af Gaarden Kongsdelene i Hurum prestegjæld, efter vedlagte af arkitekt H. Berle udarbeidede plan, tillades indviet til afholdelse af Gudstjeneste og Udførelse af kirkelige Foretmnger for Beboerne af Distriktene Sætre og Sandsbygden i nærmeste prestegjæld». Innstillingen ble bifalt ved kongelig resolusjon 9. oktober og samme dag ble kapellet innviet.

Kirken ligger på en lav kolle syd for tunet på gården Kongsdelene ca. 8 km nordøst for hovedkirken og noe sydøst for tettstedet Sætre og Engene Dynamitfabrikk. Kirkegård er anlagt på en flate øst for kirken. Mellom den og Oslofjorden er en liten fjellrygg. Veien langs vestsiden av Oslofjorden går ca. 500 m vest for kirken. En stikkvei fra hovedveien fører gjennom tunet på gården Kongsdelene og opp til en liten plass foran kirkens nordside.

Bygningen

Kirken er en langkirke av tre hvis lengdeakse følger kollens lengderetning, slik at koret vender mot syd. Koret er smalere enn skipet og tilnærmet kvadratisk. Det åpner seg i full bredde mot skipet. I åpningen står to pilarer og mellom dem og hjørnelisenene er det tettstilte, dreiede balustre. Koråpningen overdekkes med rundbue. Mot nord har skipet et utbygg med samme form som koret. Det åpner seg også i full bredde mot skipet og har tilsvarende pilarer og balustre i åpningen. Disse støtter galleriet, som krager ca. l m inn i skipet. Foran den tofløyede fyllingsdør i utbyggets nordgavl er et våpenhus med valmtak og tofløyet fyllingsdør.

Kirkens vegger står på grunnmur av fuget rød granitt. Veggene har utvendig og innvendig liggende kledning. Innvendig avsluttes kledningen mot et stående brystpanel hvis topplist korresponderer med vindussålbenkene. Veggene har kraftige hjørnelisener utvendig. Skipets langvegger har dessuten to vegglisener som deler veggene i 3 like store felter. Hvert veggfelt har ett rektangulært trefagsvindu med 2x6 ruter i hver grind. Lisenene avsluttes oventil mot en bred arkitrav under en kraftig utkragende gesims med tannsnitt på undersiden. Arkitrav og gesims er også ført over på kor og utbygg i nord og dessuten vannrett tvers over gavlene. Innvendig har veggene i kor, skip og utbygg i nord det samme utstyr med lisener, arkitrav og gesims. Her tjener gesimsen som taklist under det kløverbladformede trehvelv.

Kirkens 3 bygningsledd kor, skip og nordutbygg har takstol med sperrer, saksesperrer og ett sett hanebjelker. Sperrene er fôret ut med skalker nederst, slik at taket er litt utsvunget over gesimsen. Det kløverbladformede hvelv er festet til ribber på undersiden av saksesperrene. Over sperrene ligger åser som bærer bordtaket. Alle tak er tekket med sortglassert teglsten. Midt på skipets møne sitter en 4-sidet takrytter med høy kobberkledd hjelm. Det utsmidde spiret bærer kule og fløy med årstallet 1905. Inntil korets østside er et sakristi med dør til koret og utgang mot nord. Sakristiet dekkes av pulttak ut fra østsiden av korets sadeltak. Senere er sakristiet blitt forlenget mot syd, og et tilbygg med møterom er reist inntil korets østgavl. Tilbyggene har fått tak i forlengelsen av korets og sakristiets opprinnelige takflater. Sakristitilbygget har inngang fra syd til en gang, som også gir adkomst til møterommet.

Interiør

Døpefont på venstre side i koret, prekestol på høyre side i skipet med oppgang fra sakristiet. Galleri med orgel over inngangen.

Farver

Interiøret malt etter forslag fra Gerhard Munthe. Oppmalt 1950. Den opprinnelige farveholdning er beholdt. Hvite vegger. Gesimsen er trukket med tapet som har malt nyperoseranke på gråhvit bunn samt medaljonger med Fader Vår, skrevet med sirlig skriveskrift i gult.

Korskillets pillarer har spinkel, symmetrisk ornamentikk i brunt, rosa, lyseblått, grønt og gull. Buelisten i overdekningen har innskrift med sirlig skriveskrift i lyseblått og rødbrunt.

Himlingen over koret er lyseblå med forgylte skjermer. Skipets himling hvit med tverrgående lyseblå bånd med Luther-roser.

Inventar

Altertavle

Altertavle, enkel, klassisistisk med lav gavl og tannsnitt. Tegnet av arkitekt Berle. På predellaen skåret innskrift: «Se det Guds lam som bærer verdens synd». I storfeltet oljemaleri på lerret av Jesus med tornekrone og purpurkappe. Kopi etter Eilif Peterssens maleri fra 1882 i Norderhov kirke. Utført av Jacob Sømme. Rammen lysebrun, gavlfeltet blått med Jesu monogram i gult. Predellaens innskrift blå på hvit bunn.

Alterskranke

Alterskranke, flatbuet, tvers over koret. Rekkverket har spiler med skåret kors. Lyst brunt skinntrekk på håndlist og knefall.

Døpefont

Døpefont, profilert kum, søyleformet skaft. Profilert fot på 4-sidet plint med 4 støpte løvehoder med ring i kjeften. Farver: rustrødt med staffering i lyst blått og gull. Forgylte løvehoder.

Prekestol

3 fag med fyllinger og enkle pilastre. Fyllingen mot skipet har ovalt, riflet midtfelt hvori skåret kors-hjerte-anker. Fyllingen mot midtgangen har enkelt 4-sidet, riflet midtfelt. 4-sidet, kasseformet fot. Farver: rustrødt med staffering i gull. Hjørnesøyler i lyseblått. Forgylt kors, blått anker og rødt hjerte på hvit bunn. Under karmen bord med frukter og blader. Skinntrukket håndlist.

Benker

Høy, rett vange med skåret kors. Rygg med stående faspanel. Farver: Rustrødt. Grønt kors, hvit sirkel hvori blå rosett.

Galleri

Flatbuet fremspringende brystning med tettstilte spiler mot lukket bakvegg. Farver: Hvitmalt brystning, røde gallerisøyler.

Orgel

Orgel fra 1905. Klassisistisk prospekt med lav gavl med tannsnitt og buet overdekning over pipene. Erstattet av nytt orgel 1962, bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, Snertingdal nr. 219. Disposisjon: Subbas 16', Rørfløyte 8', Principal 4', Swiegel 2', Mixtur 1 1/3, Gedakt 8', Rørfløyte 4', Spissoktav 1', Nasat 2²/³, Tremolo. Pedal, manual I og manual II.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk, hvit lin. Svartsømsbroderi med Jesu monogram samt bord med livstre og kors. Fra DNH.

Antependium, rødt. Applikert Guds lam, broderte stolper, kornaks til venstre og kalk til høyre.

To messehagler a) rød fløyel. Gullbånd langs kanten og kors av gullbånd på begge sider, b) Grønn, fra DNH tegnet av Else Poulsson. På ryggen applikert, brodert gaffelkors med blomstermotiv. I krysset Jesu monogram. På forsiden brodert stolpe.

Prekestolklede, rødt, fra DNH. Damaskvevet med korsmønster. Kors av gullbånd.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokke

Klokke, Støpt av O. Olsen & Søn, Nauen 1905. Innskrift: «Kald paa gammel og paa ung». Diam. 63 cm.

Blomstervaser

To blomstervaser, sølv. Stpl. David-Andersen. Gitt av Sætre husmorlag 1950.

Offerkar

Pengebøsse, tinn med kristogram og kobberbeslag.

Diverse

Gulvteppe, grått vegg-til-vegg i skipet. Blågrått, flossvevet teppe i koret

Kilder

Utrykte kilder

1. Kirkedepartementets arkiv 1905.
2. Kallsbok for Hurum sokneprestembede.

Trykte kilder

1. Henning Alsvik, «Kirke, hus og hjem», Hurums historie bd. II, Oslo 1969 s. 480—483.

Bilder

• Eksteriør
• 
• 
• 
• 

• Interiør
• 

  Kirkerommet sett fra bakdor

• 

  Koret med alterparti

• 

  Koråpningen

• Inventar
• 

  Altertavle

• 

  Døpefont

• 

  Prekestol

• 

  Orgel