Hordabø kirke: Forskjell mellom sideversjoner

Hordabø kirke
	Hordabø kirke
Fylke	Hordaland fylke
Kommune	Radøy kommune
Prosti	Nordhordland
Bispedømme	Bjørgvin bispedømme
	Laster kart ...
Koordinater	60.697559,4.928153
Fellesråd	Radøy sokneråd
Kirke-id	126000101
Soknekatalognr	10060301
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Ingen

Sideversjonen fra 25. okt. 2020 kl. 15:55

Hans-Emil Lidén

Bakgrunn

Bø (Hordabø) kirke var sognekirke med egen prest i middelalderen. Prest og kirke nevnes i Bergens kalvskinn p. 52-53, og Bø sokn i DN XII, 257 (Munkeliv klosters jordebok ca. 1490).

Etter reformasjonen ble kirken lagt inn under Manger prestegjeld. Den skiftet navn fra Bø til Hordabø i 1925.

De eldre kirkene†

Middelalderkirken var antakelig en stavkirke. Når den forsvant, er uvisst. I 1686 omtales Bø kirke som en tømmerbygning med et tårn i meget brøstfeldig stand. Av kirkeregnskapene fremgår at man betalte 28 riksdaler for en altertavle i 1640-41. En tylft bord til alterfoten (alterringen) ”der altterett bleff opsatt” ble anskaffet i 1642-44. I 1648-49 ble det kjøpt spiker til ”himmelen offuer altertaflen”. Regnskapet 1645-47 nevner for øvrig en utgift på hele 27 riksdaler til ”suetaget” og ”bordtagit paa den østre side chorit”. Det dreier seg antakelig bl.a. om bordkledning av korets østgavl. Alt i alt kan det se ut til at koret ble fornyet i 1640-årene.

I årene fremover nevnes bare utgifter til vanlig vedlikehold i form av tjærebreing, reparasjon av tak og gulv og oppsetting av luker for vinduene. Materialer hentes fra Masfjorden, senere fra sagen i Oster. I 1702-04 ble korets østgavl og nordside oppskrudd, og en god steinmur lagt inn under veggene. Våpenhuset på korets nordside ble revet og et nytt våpenhus bygget. I 1708-10 ble tårnet reparert. I 1719 anføres at ”Anno 1719 er denne kirche fra grunden af reparered og med et nyt taarn opbygt, saawelsom nyt suetag og eet nyt pandetags paaleggelse”. Ved den store stormen i desember samme år blåste 300 panner ned fra takene. I 1721 beskrives kirken som ”een Tømmer Kirche, som gandske var til Nedfalds og A^o 1719 fuldkommen Reparerit, med eet nyt Taarn og eet nyt Suetag over alt, tillige med nye Pander forseet, har 2 Waabenhuuse af Stave Bygning, det eene for Vesten, og det andet for Coer-Dørens Nordre Siide, Indvendig er Kirchen smuch mahlet, og nu udj megen god Tilstand”. Koret oppgis å være 12 alen i kvadrat, skipet 19 alen langt og 15 alen bredt. Det vestre våpenhus var 7 alen i kvadrat, og norde våpenhus 4 alen langt og 5 alen bredt.

Etter 1724, da kirken ble solgt til sogneprest Hans Withe, mangler kirkeregnskap. I en visitasmelding fra 1821 anføres at kirken har store mangler. Både tårntaket og kirkens tak samt gulvene må fornyes. Dessuten er bordkledningen ”gandske uduelig”. Den ene av kirkens klokker var sprukket. I 1823 er kirken satt i stand av eieren, konsul Janson i Bergen. I 1833 repareres kirken igjen. Eier er nå stadskaptein Hermann Krohn. I 1853 ble kirken igjen istandsatt. Tårnet ble reparert og tårnfoten tatt i bruk som gudstjenesterom med benker for tilhørerne. I 1855 ble hele taket på skipet fornyet og nytt tårn oppsatt. Nye (større?) vinduer ble innsatt i skip og kor. I 1869 opplyses at kirkens skip er 15 alen 7 tommer langt og 12 ½ alen bredt. Koret er 9 alen 8 tommer langt og 9 alen 15 tommer bredt. Kirken gir således plass til 81 stående og 127 sittende personer. I 1871 ble kirken overtatt av sognet, og i 1875 ble en ny kirke innviet.

Interiør og inventar†

I inventarielisten fra 1696 nevnes et gammelt ”Nicolai Bilede” og et gammelt krusifiks som må ha tilhørt middelalderkirken.

Bø kirke fikk gradvis et nytt interiør og inventar i løpet av perioden 1640-70. En ny altertavle ble anskaffet i 1642-44 og ny prekestol i 1648-50. Prekestolen hadde ombudsmannen latt gjøre uten den geistlige øvrighets spesielle tillatelse, så det ble i første omgang ikke akseptert at utgiftene til den skulle belastes kirken. Prekestolen ”med sin tilbehøer” ble imidlertid betalt i 1650 med 17 riksdaler. En ny lem (loft?) over kirken (skipet) ble bygget i 1642-44. I 1656-58 ble ”fundten” (oppbygningen rundt døpefonten) istandsatt eller fornyet. For hengsler til dørene på fonten ble betalt 1 ort. I 1668-70 ble det satt opp et lite panelverk over fonten såvel som to små ”haandleener”. Atten nye, åpne stoler ”med bencker och recher udj” ble snekret ved samme anledning. Samtidig ble ”kirchen, chorit och altertavfflen” malt ”effter nøyeste fortingning” for 38 riksdaler. Kirken holdt ”samme maller sielff anden udj 7 uggers tid [med] øhl, mad, ild, seng och liuss”.

Ifølge inventarlistene fra 1642-1723 eide kirken en sølv alterkalk og disk. Kalken ble ”forbedret” i 1720-22. I tillegg fantes en tinn kalk og disk, fornyet i 1648-49, og et funtebekken av messing. I 1642 hadde kirken to alterduker, en av dreiel og en av grovt lerret. Nye alterduker ble anskaffet i 1672 og 1720. En ”ulden” messehagel nevnes gjennom hele perioden, nye messeserker i 1650-52, 1705 og 1720.

Et par messing lysestaker ble innkjøpt i 1642. I 1708 nevnes for første gang en lysekrone med seks armer. En klokke omtales i 1690, men fra 1708 og utover har kirken to små klokker. Kirken eide dessuten en Biblia Danica fra Christian 3.s tid, en alterbok og en salmebok. Ny salmebok ble innkjøpt i 1700-1701. En pung til de spedalskes almisse anskaffes i 1642-44. Et skip som henger i koret nevnes første gang i 1696. To enkle brudestoler omtales i 1696.

Bø gamle kirke ble revet i 1874 for å gi plass til en ny kirke. Tre stolper fra den gamle kirken med antydningsvise skårne kapitéler og baser – muligens fra et galleri eller en høystol – står på tårnloftet i den nåværende kirke.

Kirken fra 1875

Den nye kirken på Bø ble innviet 5. august 1875. Den ble bygget av byggmester Jon Jonsen Alvær etter tegninger utarbeidet av arkitekt J. W. Nordan, Kirkedepartementets faste konsulent i byggesaker i perioden 1869-86. Nordan var også arkitekt for Hjelme kirke som ble bygget samtidig.

I 1949 ble kirken reparert og delvis ombygd etter planer utarbeidet av arkitekt Ole Halvorsen, Bergen. Bl.a. ble kirken kledd innvendig med huntonittplater og fikk brystning av vekselpanél til opp under vinduene som fikk nye innervinduer med farget glass. Alt dette ble fjernet ved en istandsetting i 1976-78. I 1969 ble det anlagt bårerom i kjelleren under skipet.

Kirken ligger like ved riksveien, på eidet mellom Bøvågen og et vann, Bøtjørni, som ligger øst for vågen.

Bygningen

Bygningen er orientert med østende litt sør for rettvisende øst. Den er bygget som et treskipet anlegg med tårn, flankert av trappehus, i vest, og et smalere, polygonalt avsluttet kor, flankert av sakristier, i øst. Langhusets midtskip og sideskip ligger under ett felles tak. Kirken står på en pusset bruddsteins grunnmur. Den er bygget av laftet plank med liggende bordkledning utvendig. Alle tak er tekket med ruteheller, bortsett fra tårnets hjelm som er av kopper.

Innvendig har langhuset fire par stolper som skiller midtskipet fra sideskipene. Samtidig deler de, sammen med korresponderende opplengjer i sideskipsveggene, langhuset inn i tre brede vindusfag og to smalere fag mot øst og vest. Midtskipsstolpene bærer langsgående gesimsbjelker som danner opplegg for midtskipets buede himling og sideskipenes flate himlinger med synlige tverrbjelker. Alle forbindelser mellom stolper, opplengjer og bjelker er sikret av buede knekter. Koret har opplengjer i langveggene og i apsidens hjørner, tidligere antakelig med synlige knekter som i Hjelme kirke. Flat himling.

Tak

Takkonstruksjon. Langhustaket bæres av fem sperrebind bestående av sperrer, hanebjelke og en nedre bindbjelke i gesimsnivå. En dobbel hengbjelke forbinder sperretoppene med hanebjelken og nedre bindbjelke som er synlig under midtskipshimlingen. Sperrene støttes for øvrig av knestokker som står på bindbjelken hvor den krysser midtskipets langsgående gesimsbjelker. Mellom de fem sperrebindene er det senere satt inn fire sperrebind bestående av sperrer, en øvre og en nedre hanebjelke samt en dobbel hengbjelke som går ned til øvre hanebjelke. De ni sperrebindene bærer langsgående åser som igjen bærer stående takbord under helletekkingen. Midtskipets buede himling er spikret på ribber uten forbindelse med sperrebindene.

Dører og vinduer

Kirkens hovedinngang er i vest. I tårnets vestvegg står en tofløyet fyllingsdør med overlys. Dørpartiet med et spissgavlet åpent vindfang båret av knekter, ble i 1949 ombygget av arkitekt Halvorsen som forsynte tårnfronten med en klassiserende porticus båret av to søyleliknende stolper med bladkapitéler. To dører lengst øst i sideskipene fører ut til et felles vindfang med sakristiene. For øvrig dører til sakristiene fra koret. Alle dører ble omformet av arkitekt Halvorsen, men ved istandsettelsen i 1976-78 gitt en form med ramverk og fyllinger tilsvarende den opprinnelige.

Kirken har tre par store, spissgavlede vinduer i langhuset, og to tilsvarende, litt mindre vinduer i koret. Vinduene står i dag med blankt glass etter ombyggingen i 1976-78.

Korbue

Korbuen er rektangulær med buede hjørner oventil. Den har praktisk talt samme bredde og høyde som koret.

Gulv

Nytt tregulv ble lagt over det gamle gulvet i 1949. Gulvet i koret ligger to trinn over gulvet i skipet.

Tårn

Tre-etasjes tårn med flankerende trapperom, bygget i bindingsverk. Tårnfoten og trapperommene er panelt med stående panél. Tårnveggene er oventil avsluttet med spissgavler. Over disse har tårnet en inntrukket, åttekantet spiss hjelm med spir. Mellometasjen har et rektangulært vindu mot vest, og klokke-etasjen tre spissgavlede lydglugger mot nord, vest og sør.

Interiør

Kor med alter og døpefont. Prekestol på sørsiden av korbuen. Galleri med orgel i vestre del av langhuset.

Farger

Kirkens opprinnelige interiør ble vesentlig forandret i 1949 da veggene ble kledd innvendig og malt. Nok en forandring skjedde i 1976-78 da kledningen og alle eldre malingspor på veggene ble fjernet. Kirkens tømmervegger var opprinnelig malt i lyst blågrått. I dag står de trehvite. Gulv og himlinger er også umalte – himlingene med nytt panél fra 1976-78. Rommet er for øvrig preget av blekrøde benker og dører med ramverk i blekrødt og lyse gråhvite fyllinger. I midtgangen lys grønn løper.

Lys og varme

Kirken fikk ovner i år 1900. Sentralvarmeanlegg ble innstallert i 1949. Elektrisk lys ble innlagt i 1941.

Inventar

Alter

Kassealter av tre.

Altertavle

En eldre altertavle står på tårnloftet. Det er en portaltavle, kronet av en svungen gavl som øverst ender i et kors. Tavlens storfelt har et malt kors på blå bunn, omgitt av malte, røde draperier med snorer og dusker. Kirkens nåværende altertavle er fra 1891. Det er en portaltavle med et stort maleri flankert av to slanke søyler på postamenter på hver side. Søylene bærer pilastre som igjen bærer klassiserende bjelkeverk med frise og kronlist som forkrøppes over pilastrene. Over kronlisten en inntrukket trekantgavl, kronet av hjulkors og flankert av to kuler (glober) med tilsvarende kors. Oljemaleri på lerret av Korsfestelsen. Kristus hengende på korset, omgitt av Maria med hodelin og Maria Magdalena (?) med langt, utslått hår. Marias hvite hodelin og Kristi hvite lendeklede fremhevet i kontrast til mørk uværsbakgrunn. Sign. H. Nicolaysen 1891 (ant. H.J. Nicolaysen 1830-1907. Kfr. Vike kirke, Osterfjorden). Skriftfelt under maleriet med innskrift ”Se det Guds Lam som bærer Verdens Synd”. I frisen over maleriet ”Det er Fuldbragt”. I gavlfeltet fremstilling av en due.

Alterring

Rund, med inngang på begge sider av alteret. Lysegrå balustre bærer lys blågrå håndlist. Rødt skinn knefall.

Døpefont

Tre. Åttekantet med høy, knapp fot som går over i åttekantet skaft. Profilert kum med utsparing for dåpsfat. Staffert i lyst blågrått, blekrødt og grått.

Prekestol

Åttekantet med seks lukkede brystningsfelt med ramverk og rektangulære fyllinger. Traktformet bunn og åttekantet midtpilar. Trapp opp fra skipets sørøstre hjørne. Staffert som døpefonten. Ingen himling.

Lesepult. Ny lesepult. Balusterformet skaft båret av tre ben. Trehvit.

Benker

Nye benker i 1949. Rektangulære vanger i ramverk. Lukkede ramverks rygger. Blekrøde rygger og seter, vanger staffert i blekrødt, blågrått og lyst gråhvitt.

Galleri

Stolpebåret galleri med gallerifront som skyter frem i rett vinkel på begge sider av bredt midtparti. Lukket brystning av stående panélbord med utspart stjernemønster. Visstnok galleriets opprinnelige brystning som i perioden 1949-78 var skjult av plater, men som deretter ble blottlagt.

Orgel

Kirken fikk sitt første orgel i 1915. Det ble levert av A. Landrogs orgelfabrikk, Haugesund, og hadde ni stemmer fordelt på to manualer og anhangspedal. Pneumatisk overføring. Tredelt, klassiserende orgelfront. Rammen rundt midtre del av orgelfronten oppbevares på tårnloftet. Den består av to pilastre som bærer klassiserende bjelkeverk og en inntrukket trekantgavl flankert av obelisker. Hvit- og gråmalt.

Kirkens nåværende orgel er levert av brødrene Jemlich, Tyskland i 1987. Det har 18 stemmer fordelt på to manualer og pedal. Femdelt fasade med lydende piper.

Rituelle kar

a) Alterkalk 1744/1875. Sølv, kupa innvendig forgylt. Høy, rettvegget kupa med utsvunget munningsrand som sekundært er bøyd ut til et nebb. Kort skaft med nærmest pæreformet nodus og høy fot som øverst er omvendt traktformet for deretter å vide seg ut mot en nedre, buklet del med urgelmessig, sveifet standkant. På foten innskriften ”Ano 1744 Har Sogne Presten Hr. Willem Friman Kirchens Eier Arnold Meijer og Samp.lige Almue Mend i Bø Sogn Gud til Ære igien ladet Fornye og forbedre denne Kalch og Disk”. Under kupa innrisset ”Fornyet 1875”. Ustpl. H. 28,5 cm. Diam. kupa 12,5 cm. Diam. fot 13,5 cm.

b) Alterkalk. Sølv, innvendig forgylt. Halvkuleformet kupa med nebb. Kort skaft med buklet nodus og høy, omvendt traktformet fot. Foten har innskriften ”Gåve frå Hordabø Kyrkjeforening 1997”. Stpl. 830 S. Th. Marthinsen. H. 18 cm. Diam. kupa 13,2 cm.

Disk. 1875. Sølv. Tallerkenformet med smal, nedbøyd rand. Tre stempler: 75, 13 ½ , H.N. Diam. 13,5 cm.

Vinkanne. Sølv. Pæreformet korpus, hals med nebb, hengslet, hvelvet lokk med knopp. Svungen hank og rund, profilert fot. Gravert kors på korpus, på foten ”Hordabø kyrkja 1931”. Stpl. 830 S, M. Aase. H. 34 cm.

Dåpsfat. a) 1700-årene? Messing. Bolleformet med smal, profilert rand. Uten innskrifter. Henger på veggen i koret. Diam. 44 cm. b) Sølv. Dypt tallerkenformet med vid, flat rand med innskrift ”Han frelste oss ved badet til atterføding ved Den heilage Ande”. I bunnen gravert due omgitt av stråler. Stpl. K. Hestenes, Bergen. Diam. 45,6 cm.

Vannkanne. a) 1700-årene. Messing. Sylindrisk, svakt konisk korpus. Hengslet lokk med knopp. Kraftig, påloddet, utsvunget nebb og svungen hank. H. 24 cm. b) Sølv. Pæreformet korpus som går over i hals med svungen rand og kraftig nebb. Svungen hank. Korpus har gravert kors. Stpl. K. Hestenes, Bergen. H. 29,2 cm.

Paramenter

Alterduk av grov, hvit lin. Heklet, påsydd bord som er tunget nederst. Motiv: vekselvis kors og kløverblad.

Messehagler. a) Dyprød fløyel kantet med gullbånd, rødt silkefôr. Skjoldformet, noe innsvunget. Ryggen har stort kors av pålagte gullbånd, forstykket et noe mindre kors.

b) Gulhvit damaskvevet ull kantet med hvitt ullstoff. Hvitt, grovt linlerrets fôr. Casulaformet. Ryggen har Y-kors konturert med grønn ulltråd festet med gulltråd. Korstammen fyllt med broderte aks i grønt og gull. Korsmidten har brodert korslam i sirkel. Forstykket har stolpe i samme utforming som korsstammen.

c) Grønt ullstoff med innslag av lysere farger, kantet med grønt linstoff. Grønt bomullsfôr. Casulaformet. Ryggen har Y-kors av pålagt hvitt linstoff, og på det igjen, et indre Y-kors av grønn lin festet med grønt garn. Broderte ranker i grønne sjatteringer slynger seg omkring det indre korset. Forstykket har sirkelformet felt med brodert kristogram i grønt på hvit linbunn.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

a) Klokke fra 1875 levert av Laxevaags Verk. Henger nå i støpulen over inngangen til Bauten gravplass. b) I tårnet klokke fra 1962. På halsen: ”O.Olsen & sønn klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg”. På korpus ”Land, Land, Land Høyr Herrens ord. 1962”. Diam. 77 cm.

Blomstervase

Stor sølv blomstervase på alteret. Rettvegget med flat fot montert på såle av ibenholt. Den ene siden av korpus har påheftet skjold med innskrift ”Gåve til Hordabø kyrkje frå Olufine og Hans H. Helle 1979”. På motsatt side påheftet skjold med kronet tørrfisk (De bergenske hanseaters våpenskjold) i relieff på rød bunn.

Piano

Piano mrk. Petrof.

Kirkegård og gravminner

Kirkegården er utvidet mot nord og vest slik at kirken i dag ligger ved kirkegårdens sørøstre hjørne. Kirkegården er omgitt av en steingard, bortsett fra mot vest hvor den er begrenset av en hekk. Den gamle kirkegårdens søndre steingard løper mot vest inn på den utvidede kirkegården og ender blindt.

Det er ingen eldre gravminner bevart på kirkegården. Inn mot en haug nordvest for kirken er anlagt en urnelund over krigens ofre med innskriftsplate festet på fjellveggen. På toppen av haugen står en bautastein med innskrift ”For heimbygdingar som leid og streid 1807-1814”. Reist 1914.

Kilder

Utrykte kilder

Riksarkivet. Rentekammeret, kirkeregnskaper pk. 46.
Statsarkivet i Bergen. Stiftamtmannens arkiv, l.nr. 1719, 1728-30.
Statsarkivet i Bergen. Kirkestolebok 1640-71, l.nr. 96, kirkestolebok 1711-23, l.nr. 97.
Statsarkivet i Bergen. Bispearkivet, visitasmeldinger 1817-1877.
Statsarkivet i Bergen. Prostearkivet, besiktigelses-protokoll 1828-1881.

Trykte kilder

Bergens kalvskinn, utg. av p.A. Munch, Chra. 1843.
Diplomatarium Norvegicum, b. XII, Chra. 1888.
B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt, Bergen 1904.
Hordabø Kyrkje gjennom tidene, festskrift til hundreårsdagen 1875–1975. Alversund 1975.

Bilder

Eksteriør

Interiør
Kirkerom bakre
Kirkerom fremre
Koråpning

Inventar
Altertavle
Altertavle
Døpefont
Prekestol
Orgel

Verktøy