Forskningsprosjekt om norske kirker

    Os kirke: Forskjell mellom sideversjoner

    Fra Norges Kirker

    Hopp til: navigasjon, søk
    (bot: Automatisk import)
     
    (bot: Automatisk import *** erstatter eksisterende tekst ***)
    Linje 1: Linje 1:
    {{Infobox ka-kirke
    {{Infobox ka-kirke
    | UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
    | UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
    | UTM_EAST = 30417
    | UTM_EAST = -5697
    | UTM_NORTH = 6689326
    | UTM_NORTH = 6691377
    | lat = 60° 11′ 4,01″ N
    | lat = 59° 27′ 3,90″ N
    | lng = 5° 28′ 8,49″ Ø
    | lng = 11° 14′ 17,81″ Ø
    | kirkeid = 124300201
    | kirkeid = 012800201
    | kommune = Os kommune
    | kommune = Rakkestad kommune
    | fylke = Hordaland fylke
    | fylke = Østfold fylke
    | spchar = '繅'‽
    | spchar = '繅'‽
    | fellesråd = Os sokneråd, Hordaland
    | fellesråd = Rakkestad kirkelige fellesråd
    | latlng = 60.184448,5.469025
    | latlng = 59.451083,11.238280
    | mapscomplete = <display_points>60.184448,5.469025|||File:cross_icon.png</display_points>
    | mapscomplete = <display_points>59.451083,11.238280|||File:cross_icon.png</display_points>
    | sknr = 07080401
    | sknr = 07050504
    | bisp = Bjørgvin bispedømme
    | bisp = Borg bispedømme
    | prosti = Midhordland
    | prosti = Østre Borgesyssel
    | bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
    | bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
    | vernestatus = Listeført (etter 1850)
    | vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)
    }}
    }}
    {{TOC right}}
    {{TOC right}}


    ''Hans-Emil Lidén''
    ''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''




    ====Middelalderkirken†====
    Anneks til Rakkestad med samme eierforhold. Kirken har fri beliggenhet på høyden rett øst for Glomma ca. 10 km vest for hovedkirken. Kirken har navn etter Os gård som lå der Rakkestadelven faller ut i Glomma. Gården er delt, og kirken ligger rett syd for den ene gårdparten, Nordby (Rygh: Norske Gaardnavne). Kirkegården er utvidet mot syd og omgis av mur som tjener som forstøtning for det opfylte terreng. Mellom kirkegården og tunet på Nordby er det kirkebakke med stall og uthus.
    Selve kirken nevnes for første gang i 1306 (BK. s.63), men må ha eksistert før den tid. Den var høyst sannsynlig en stavkirke, og den kan ha stått frem til 1624 da en ny kirke ble bygget. En del av kirkens utstyr, deler av et alterskap, en døpefont, to prosesjonslysestaker og en kirkeklokke, er bevart.


    '' Alterskapet'' og ''klokken'' finnes i den nåværende kirke (se nedenfor), mens døpefonten og prosesjonslysestakene befinner seg på Historisk museum i Bergen.
    Os var kirkested i middelalderen. Kirken var i 1600-årene bygget av tømmer og ble erstattet av en ny tømmerkirke ca. 1770. Den nåværende tømmerkirke ble oppført 1835—36 og omfattende reparert 1876.


    '' Døpefont'' (BHM kat.nr.M.a.37). Fonten er hugget ut av en kleberblokk med sidemål 66 x 67 cm og høyde 90 cm. Blokkformen er i hovedtrekk bevart, men nederst er noe av den ene siden avslått. Fonten har fire hjørnefigurer i form av menneskeskikkelser i trekvart relieff som bærer selve dåpskaret over nakke og skuldre. De fire sidefeltene mellom hjørneskikkelsene har figurfremstillinger i relieff. Dåpskaret er sirkelrundt med bolleformet korpus og krummet bunn innvendig. Typen gjenfinnes i vanlige brukskar av kleber fra vikingtid og middelalder (Schetelig 1912, Petersen 1951, Myrvoll Lossius 1977). Munningsranden er profilert utvendig med hulkil over vulst, og har forøvrig fals for lokk. Litt av den er avslått. Ytre diam. kar: 68 cm. Indre diam. ved munningsrand: 56.5 cm. Dybde: 41.5 cm.
    ====Den første tømmerkirke====
    ====Bygningen====
    Om den eldste kjente kirken heter det ved besiktigelsen 1688: «Ous annex Kirche er af Tømmer opbygt, oc af een maadelig storhed, Kirchen i Sig Sielver, er uden paa Tømmeret, paa dend Syndre side med spaan lagt, hvilche it lidet støche imod Choret er begbredet, i ligemaade er oc gauflene med spaan lagt, mens Choretz begge sider saa oc stor Kirchens Nordre side ere med bord besyde oc for tre aar siden bleven begbredet. . . Ved Kirchens vestre gaufl er it gammelt spits torn, med Bord beklæd oc med spaan uden paa indtil Tornetz begyndelse belagt . . .» (bispeark, prot. 34).


    De fire hjørnefigurene er etter hårfasong, påkledning og attributter å dømme, henholdsvis en biskop eller, mer sannsynlig, en abbed, en kvinne og to menn. Biskopen eller abbeden er iført messeserk og messehagel som løper ut over skuldrene og går ned i en spiss foran. På hodet har han en flat lue med fire bretter i korsform og i sin høyre hånd en bispestav. Venstre arm er utstrakt langs dåpskaret, og i venstre hånd holder han en bok hvorpå innskriften A *(*)  (ABBA? = Fader?, Abbed?) i * B A majuskler finnes. (NIYR, b. IV s. 41).
    «Kircken er forlenget 8 Allenn Aff Nye» heter det 1634 (rentek. kirkeregnsk.). Utvidelsen kan neppe ha skjedd mot vest, for vesttårnet som også omtales før den tid, var oppført av reisverk og hadde et alderdommelig preg. Hvis det var koret som ble oppført 1634 (og lengden ca. 5 m kan passe) hadde kirken tidligere ikke utskilt kor. Under det nåværende korskille går en grunnmur som kan være rester av kirkens tidligere østvegg. Koret ble reparert 1652. «Opweyet Sanghuuset oc Lagt 2de ny Suild Derunder, paa den søndre side oc østre ende . . . Bekled Sanghuuset uden omkring med 150 Boerd . .» (rentek.). Sponkledningen på gavlene og skipets sydvegg ble reparert og tjærebredd flere ganger.


    Hjørneskikkelsen til venstre for abbeden er en kvinne med hodelin eller stiliserte fletter, naken overkropp med markerte brystvorter og sidt, foldet skjørt. Hun strekker sin høyre arm ut mot boken som hun griper fatt i, mens venstre arm strekkes ut og bøyes opp langs dåpskaret. På hennes høyre flette er en runeinnskrift tolket som ''ákallit'' = "påkallelsen", risset inn (NIYR, b. IV, s. 40f.).
    Skipet hadde vestportal og tårnfoten tjente som våpenhus. Korportalen, som omtales 1703 (rentek.), satt ant. i sydveggen. Vinduene ble flere ganger reparert, men deres antall og plasering kjennes ikke. Ved besikt. 1736 heter det: «Vinduerne ere meget stycker og saa ganske smaa, at man, besynderlig paa denne tiid af aaret, maa ofte bruge lys paa Prædikke stolen og paa Alteret for at see at læse i Alter-bogen, men Almuen kan aldrig see et ord i nogen bog . .» (stiftsark. pk. 25).


    De to mennene på fontens to øvrige hjørner er likt antrukket med ankelside, foldede kjortler som holdes sammen av et belte rundt livet. De står barhodet med kort, rettavskåret hår som på siden dekker ørene og foran danner en rettavskåret pannelugg. De holder hverandre i hendene. Mannen nærmest abbeden strekker sin andre arm ut mot hans stav, mens mannen nærmest kvinnen ikke strekker sin andre arm ut mot henne, men tar seg til siden like over beltet.
    ''Vesttårnets'' konstruksjon fremgår av besikt. 1688 «. . oc som samme Torns fundament oc Sviler, samt opstandere, neden ved Jorden icke alleniste er forraadnet, Mens end indbygningen inden udj Tornet, saa som stiernen eller Tornefoden, saa oc sperrerne opad Tornet, samt Taarnetz Kledning uden paa gandske er forraadnet oc udygtig, oc een Deel af nedfalden saa samme Taarn oc dens bygning staar paa fald . .» (bispeark, prot. 24). «A<sup>0</sup> 1692 er i stedet for det gamle Rejsseverchs torn for Kirchens vestre Ende . . . opbygt it nyt Tornehuus af Tømmer laffteverch. . .». Det ble bordkledd utvendig 1703 (bispeark, pk. 59). Om vesttårnet heter det 1731: «Dette Annex haver intet taarn mens allene paa taarnefoden en Hatt, som gemenligen Kaldis en Stupul . .» (bispeark. pk. 29).


    I sidefeltet mellom abbeden og kvinnen er den korsfestede Kristus gjengitt, men uten kors. Skikkelsen er innrammet av et firpassfelt. Sidefeltet mellom kvinnen og den ene mannen har en fremstilling av en sittende mann med samme kledning som de to mannsfigurene på hjørnene. Med sin høyre hånd griper han om høyre fot som løftes i været og muligens skal oppfattes som korslagt over venstre kne. I sin venstre hånd holder han en tynn, stavliknende gjenstand. Figuren representerer muligens en gjengivelse av  det klassiske motivet "tornutdrageren" (Kfr. RDK, b. IV, sp. 289ff.)
    ''Taket'' over skipet var tekket med spon og ble stadig reparert og tjærebredd i 1600-årene. Kortaket hadde tjærebredd bordkledning. Takene var dårlige 1683, og «Tømmermanden Torchild Findsen» måtte «. . af Schrabe Maasen, som hafde voxet over den gamle spoentechning paa stoer Kierchetaget overalt paa begge sider og med det samme udtage alle forraadnede spaan, som foraarsagede schadelig Draab i Kierchen, og sette nye Stickspaan i steden igien. . . ». Videre heter det: «Ladet aftage det gamle bord Tag over Sanghuusit, som var saa gandsche forraadnit og Udøgtig, saa Presten iche Kunde staa fri for Draab for Altered, naar det reignit, Og igien Ved Tømmermanden Amund Jespersen Findskot, og medhavende folch Ladet legge it nyt dobbelt Tag igien. . .» (S.A. rentek?). Takene ble ant. tekket med teglsten i 1700-årene, for 1736 nevnes at kirken «behøver 30 tagsteen paa taget, som er afblæst ..» (stiftsark. pk. 25).


    Sidefeltet mellom de to mennene har en fremstilling av et løveliknende dyr med kraftige klør. Dyret reiser seg på to og angriper den ene mannen. Dets hale er svunget inn mellom bakbena og opp over ryggen hvor den forgrener seg og blir til en ranke som fyller feltet mellom hjørnefiguren og dyreryggen.
    ''Himlingen'' i koret ble lagt ny 1638, og «Willem och Matzs Snedicher» ble betalt «. . for be<sup>te</sup> Nye Lofft at legge Sampt det gammel at forferdige . .» (rentek.). Dette kan tyde på at koret ble bygget nytt 1634 og at skipet hadde himling tidligere. Kirkegulvet ble reparert 1703 «med nyt underlaug oc 2 tylter Bord j gangen» (bispeark, pk. 59).


    Det fjerde feltet har en fremstilling av et liknende dyr med kraftige klør som angriper den andre mannen. Dette dyrets hale ender i et tofliket blad.
    ====Interiør og inventar====
    ''Altertavle''† forært av gårdbruker Hans Nielsen Smittel (invl. 1732). Kirken fikk ny «fundt»† for 3 ort (!) 1631. I 1699 fikk kirken en «fundt» som oppbevares i den nåværende kirke.


    Under bena på den ene mannen kommer to slanger krypende fra hver sin side. De angripes av et paddeliknende dyr som sitter mellom mannens føtter. Den andre mannen trakker på slanger eller draker som snor seg mellom bena hans.
    ''Prekestolen''† trengte ny fot 1665 (besikt.). Ny prekestol 1700 (Hauglid: Akantus II, s. 137). Rund, akantusprydet. På forsiden skåret: «Clara S[alig] H[err] Søfrens A<sup>0</sup> 1700». Spor etter krittgrunn, farvene avvasket. H. 109 cm. (Norsk Folkemuseum) .


    '' To prosesjonslysestaker'', (BHM. kat.nr. Ma. 152 a-b). Middelalder. Ensartede, bortsett fra englefigurene som kroner stakene. Disse er antitetisk plasserte idet stakene åpenbart har vært brukt til å flankere en fane, et relikvieskrin eller likn. i prosesjoner. Stakene er utformet som tynne, gotiske søyler uten base men med profilert ring midt på skaftet. Øverst halsring og kalkformede kapitéler med sekssidede abakusplater som danner basis for englefigurene som kroner stakene. Abakusplatene er omgitt av en lav grindverksbord i gjennombrutt arbeid. Borden fortsetter i hengende grindverk som kranser kapitélene under abakusplatene. Englefigurene har kapper med lang, spiss hette på ryggen. Tapphull for forsvunne vinger. De holder i armene  lysestaker utformet som åttekantede søyler. Kapitélene har små hull, antakelig for lyspigger. Farger: Englenes kapper har spor av rødfarge og forgylling. Kappefôret har vært blått. Øvre del av stakene (ned til midtringen) er forsølvet, mens nedre del er rødmalt. H. 269 cm, diam. stang 4 cm, H. englefigur 53 cm.
    ''26 nye stoler''† 1699, i alt vesentlig bekostet av almuen. Stolene og gulvet «bleve saagot af nye giorde» 1732.


    ====Kirken fra 1624†====
    ''Rituelle kar.'' Kalk† og disk† av sølv, vekt 16½ lod (invl. 1675). Kirken manglet i 1730 kalk og disk og benyttet seg av et sett som tilhørte Skau kirke i Skiptvet (ant. den kalk som nå er i Universitetets Oldsaksamling). I invl. 1732 nevnes kalk† og disk† av tinn, senere i 1700-årene fikk kirken kalk og disk av sølv (jfr. Top. Journ. 1792). Kalken har kupa med svakt utbrettet kant, flattrykt, 6-kantet nodus, 6-sidet, tunget fot med flat vulst. H. 18 cm. Disk med likearmet kors gravert i bunnen, diam. 12,2 cm. Begge ustpl. Ant. utført av Lorentz Hoffmann, som laget kalk og disk til Rakkestad og Degernes kirke. Rakkestad fikk kalk 1732, og kirkeeieren lovet å skaffe Degernes og Os kalker like etter. (Norsk Folkemuseum, dep. fra Universitetets Oldsaksamling.)
    Middelalderkirken ble erstattet av en ny kirke i 1624. I regnskapet for dette året oppføres utgifter til tømmer for "Kierckens Bygning aff Nye". I tillegg kommer utgifter til "Torned aff Ny at bordteche och Opbygge", samt utgifter til bl.a. gulv i koret og alterfoten og til biskopens stol og til prekestolens oppsetting. I 1646-47 ble "Staffue under Taarnit paa huilchet Tornit staar" skiftet ut. Tyve år senere, i 1668-70, ble tømmermannen Magne Effsen betalt for å legge ned under tårnet en stor "Eegesolle --- huor udi Taarnstolperne staar". Eikestokken var 15 alen lang og 1 alen i tverrsnitt. Samtidig ble "Kirchen, Chorit och Taarnit" skrudd opp "och een døgtig Steen Muur Runden omkring Underlagt". En ny, stor svill, 16 alen lang og 1 alen bred (høy?) ble lagt inn under kirkens vestvegg.


    Nytt gulv ble også lagt inn i kirken ved samme anledning. 12 nye "hiulbører" ble anskaffet for å føre muld inn i kirken. To tylfter stokker á 14 og 16 alen ble lagt ned "udi Kirchens Gulff Nermist Jorden under Tillaasserne". Til selve gulvdekket "offuer alt udi Kirchen, Chorit och Waabenhussidt" og til fire nye stoler, til alterfoten og til en trapp og en ny lem i våpenhuset medgikk 30 tylfter 8 alen lange bord. Det ser med andre ord ut til at gulvet ble isolert med jord, og at det over dette jordlaget ble lagt ned stokker som gulvåsene hvilte på.
    «I Liden Sort Æske†, at Lægge Kirche-Brøed i» (invl. 1732). Tinnflaske† til messevin på en pot innkjøpt 1680 (regnsk.). Dåpsfat; messing, innkjøpt for l rd. 1631. Ant. det nåværende dåpsfat.
     
    I 1673 gikk man igjen i gang med et større arbeid. Jens murmester ble innkalt fra Bergen for å legge panner på takene. Til dette ble innkjøpt 700 lekter, 7000 spiker til pannene og 7000 panner. Murmesteren fikk betalt for å drille hull i og legge opp 6500 panner samt befeste kjøler og vindskier. Tårnet med dets "Kaabe" (hjelm) ble ikke pannetekt, men tjærebredd.
     
    Foruten disse større arbeidene nevner regnskapene mindre utgifter til tjærebreing av bygningen og utskifting av sutaksbord, kjøler, hjørneskier og veggbord med upplengjer.
     
    Ved stiftsskriverens befaring i 1686 blir kirken beskrevet slik: Os hovedkirke er en tømmerkirke, 26 alen lang med sine to skjøtninger. Skjøtningen nærmest koret er 18 alen bred mens vestre skjøtning bare er 14 alen bred. Koret er av tømmer, 12 alen langt og 14 alen bredt, mens våpenhuset er 4 alen langt og 8 alen bredt. Kirken er innvendig malt og utvendig tekket med panner. Den har "eet mådeligt Taarn". De to "skjøtninger" må forstås dit hen at skipets lengde (26 alen) nødvendiggjorde to stokkelengder i langveggene. Stokkene ble laftet sammen, men dette krevde en kort tverrvegg som gjorde at halvdelen nærmest koret ble 4 alen bredere enn vestre halvdel. Tårnet var åpenbart en stavkonstruksjon. Det ble i 1712 erstattet av et nytt tårn - også det i stavkonstruksjon. Ifølge kirkeregnskapet ble det "forbrugt 4 Soller at sette Sperene udi" og "8 Sperer á 14 Alen lang". Det må bety at tårnet hadde en mellomstav på hver side foruten de fire hjørnestavene, og at disse stavene var tappet ned i en grunnstokkramme. Tårnet, opp til rammen som hjelmen hvilte på, må ha vært 14 alen, d.v.s. ca. 8.8 m, høyt. Hjelmen hadde en midtmast som ble skjøtt "med et Støche Træ 6 alen Lang". Etter tradisjonen skal stavene ha havnet som staver i en løe på gården Tøssdal i Os etter at kirken ble revet i 1870. Herfra kom de i 1989 til Hordamuseet. Dersom denne tradisjonen er riktig, har stavene vært firhugne med avfasede hjørner. En av stavene har innrissede pentagon-figurer, hjorter, en skosåle(?) og bokstavene ASR 18**.
     
    Et fotografi av den gamle kirken viser at tårnet var bygget inn i vestre del av skipet så bare dets øvre del stakk opp over taket. Hjørnestavene var svakt konvergerende, og hjelmen hadde form av en spiss, firesidet pyramide. Tårnets vestside fluktet med skipets vestgavl, og foran gavlen var våpenhuset plassert.
     
    I en periode hadde tårnet et urverk, tilsvarende det som fantes i enkelte bykirker. Inventarlisten for 1687-89 nevner "1 stort Jern Seyerwerch forærit af Sognepræsten Hr. Christopher Garman". Det kan neppe ha stått andre steder enn i tårnet.
     
    Kirken var utvendig bordkledd. Den hadde inngang i vest og vinduer både i vestre og østre halvdel av skipet, samt to vinduer i korets sørvegg. På 1600- og 1700-tallet var vinduene forsynt med luker.
     
    ====Interiør og inventar====
    I besiktigelsesberetningen fra 1721 heter det at Os kirke er "Indvortes smucht malet". Det betyr antakelig at kirken var dekorert med rankemaling. Den hadde også vinduer med dekorerte ruter hvorav noen finnes på Historisk museum i Bergen. Rutene (BHM. kat.nr. X.113.89a-f og X.113.90) er dekorert med skjold omgitt av kartusjer og blad og frukter. Under skjoldet innskriftsbånd. En av rutene har i skjoldet en figurscene med Jonas og hvalfisken og innskrift "M. Jonas Sofferensen" (sogneprest til Fana 1621-51). En annen har lam med korsfane og innskrift "H. Hanss Bugge 1626" (sogneprest i Etne). Tredje rute har bumerke og innskrift "Hanss Glaad 1626" (lagmann i Bergen 1611-1630). Fjerde rute har monogrammet W T og innskrift "B. Wilcken Tormotsen" (borgermester i Bergen 1617-51). Femte rute har monogrammet IIS og innskrift "Jenss Jensen Schiwe" (rådmann i Bergen). Sjette rute har bokstavene C F B og innskrift "Christen Frederickss Busck" (borger i Bergen). Syvende rute har skjold med monogrammet A B og defekt innskrift "--rt Bern--" (Albert Berner, fogd til Lysekloster). I tillegg kjennes fra Christies opptegnelser tre forsvunne ruter med innskrifter som stadfester at biskop Niels Paasche og sogneprest Jonas Pederssen til Korskirken i Bergen samt en "Hinrick Semara" (feillesning?) skjenket kirken dekorerte glassruter. (Lexow 1937 s. 75f). Rutene ble skjenket i 1626 - ganske sikkert i forbindelse med byggingen av den nye kirken.


    ====Inventar====
    ''Paramenter.'' Alterklede†, rødt, anskaffet 1629 for 12 rd. Gammelt alterklede† «blaat og hvidt blommet» (invl. 1732). 2 gl. alterduker† av lerret, 1675. Messehagel † av «blommet» silke (utslitt 1675). Messehagel fantes ikke 1730, men i 1732 forærte kirkeeieren messehagel † av blå plysj, kantet med sølvgaloner, «3 dobbelt kostbarere, end de ved Annexerne forhenværende» (bispeark. pk. 29). Messeserk† av lerret (invl. 1675).
    ''Altar''. På alteret sto det middelalderske alterskapet med en omramning som var bekostet av sogneprest Garmann i 1719 (se nedenfor). ''Alterfoten'' (alterringen)† hadde "trallverch". ''Døpefonten'' sto i skipets vestre del. I 1678 ble det laget en ny "funt (dåpshus) udi Kirchen med trallverch om foden och dreyde piller".


    ''Prekestolen'', nevnt i forbindelse med byggingen av kirken i 1624, ble i 1684 skiftet ut med en prekestol som ennå finns på Os prestegård. Tre sider av en opprinnelig femsidet prekestol er bevart. Stolen er av eik og umalt, bortsett fra en delvis utvisket innskrift. Den står på et nytt postament. Hver side har et nedre smalfelt med ovalt innskriftsfelt, og et storfelt med portalmotiv. Feltene er innrammet av perlestaffborder. I storfeltet er portalbuens vederlag fremhevet av diamanterte kvadere, mens sluttsteinen har kvader med rosettmotiv. Forøvrig er portalsider og svikler dekorert med pålagte flatskurdranker. Hjørnene mellom stolens sider er markert av pilastre som krones av forenklede joniske kapiteler og forøvrig er dekorert med medaljonger i snorer som er opphengt i bruskverk. Stolsidene krones av jonisk bjelkeverk i tilnærmet palladiansk utforming med smal arkitrav, svakt utbuket, bred frise og utkragende kronlist. Frisen har malt, delvis utvisket innskrift C G M (Christopher Garmann), M S D (Margrethe Søfrensdatter (Hoffmann)) 1684. H. 106 cm. Ved en besiktigelse i 1686 ble prekestolen foreslått flyttet "noget bedre Ind i Choret for Lysets schyld". Stolens lydhimmel henger i den nye kirken (se nedenfor).
    ''Lysstell og diverse.'' 2 messing «smedd» lysestaker til talglys, 2 mindre ditto † 1675. De «smedde» staker er ant. identiske med alterstakene i den nye kirke. Lysestaker † av tinn (invl.


    Et "''sprinchelwerch''" (korskille?) nevnes i forbindelse med byggingen av kirken i 1624. Muligens fordi korskilleåpningen svekket tverrveggen mellom kor og skip, måtte man i 1720 sette opp "paa den Søre Vegg -- inden i Choret 2de Knæer med Roed, for at treche Veggen, der hafde forskudt sig, i forrige Stand; sampt uden paa Veggen, efter at Bord Klædningen var nedreven, 2de Oplænger, som svarede imod Knæerne, huorigjennem udi hvert Knæ 3de Jern Bolter med Ring og Splinter, oc i Roden 2de Hage Spiger".
    1732).


    "''Stoellerne i Kirchen''" nevnes allerede i 1624. Ny trapp til lemmen over våpenhuset nevnes i 1668. En utskåret furuplanke med beslagmotiver fra Os kirke finnes på Historisk museum, Bergen (BHM. N.K. 235).
    2 ''klokker'' i 1600-årene, den minste omstøpt 1691 i Chra. Middelaldersk klokke overført til den nåværende kirke.


    '' Rituelle kar''. Ny alterkalk ble anskaffet i 1680 "Eftersom den gamble Kalch var forliden, och derfor till Sambnangers Meenighed, i den bortstolne Kalch's sted, bleff hensolt". I 1711 opplyses at kalk og disk veier 35 lodd. Deler av kalken kan være bevart i en av kirkens nåværende kalker (se nedenfor). I 1723 ble en "S¢lf Br¢d Eske paa 20 Lod forærit af Sognepræsten og almuen". Den finnes fortsatt i kirken (se nedenfor). Dåpsfatet† var av messing.
    ''Blokk''† satt opp av Brett snedker 1629 (regnsk.). ''Skap''† til ornamenter (invl. 1675). En liten ''tavle''† samt l liten ''lyse-kiste''† (invl. 1732).


    '' Paramenter''. I 1689 hadde kirken et "R¢t Alterklæde med Silchefr¢nsser om"† og en "Dreyels alterdug"†. En ny dreiels alterduk og en messeserk ble forært "af Proustens Kiereste" i 1713.  En "Messehagel af R¢d Damasch" nevnes i 1689.  I 1717 fikk kirken en "Nye Rød fløyels med Guld Broderet Crucifix og om Kantedt med Galuner Mæssehagel, forærit af Sig. Jacob Widing". Den finnes fortsatt i kirken (se nedenfor). Den eldre messehaglen må være identisk med en messehagel som nå er på Historisk museum i Bergen (BHM. kat.nr. Ma.155). Den er casulaformet, av opprinnelig rød, nå gulnet silkedamask i granateplemønster med bånd, frukter og grenverk med flikede blader. Frukter og bånd er delvis dekket av et rutemønster. Ryggen har et Y-kors av småmønstret, rød fløyel fra senere tid. Stoffet er italiensk eller spansk fra 1500-årene (Engelstad 1941 s. 128). H. ryggstykke 115 cm. Kirken eide nok en messehagel fra 1700-årene som også er på Historisk museum i Bergen.(BHM kat nr. NK 53). Den er av brunrød, uskåret silkefløyel med utspart m¢nster i form av spinkle rankestengler på glatt bunn. Kantet med smal bord av forgylt metalltråd. Fôret med blått ullfôr. Nærmest casulaformet med bredt, skjoldformet ryggstykke og smalere, innsvinget forstykke. Rund halsutringning med splitt som lukkes med bånd. Ryggstykket har høyt krusifiks med korte tverrarmer. Korset er laget av brede bånd av metalltråd. Kristusskikkelsen er plastisk utformet med vattert kropp trukket med metalltrådduk. Naglehull og lendeklede er brodert. L. ryggstykke 112 cm, br. 88 cm. L. forstykke 100 cm, br. 50 cm.
    En ''bokspenne'' av bronse med senmiddelaldersk innskrift «Maria» skriver seg ant. fra kirken. Funnet på gården Vestby (Universitetets Oldsaksamling) .


    '' Lysstell''. Kirken hadde i 1689 tre lysestaker† av messing til vokslys samt tre gamle, ubrukelige messingstaker†. Den hadde dessuten en lysekrone† av messing med doble armer, forært av Mons. Annanias Wrangel, og to klokker hvorav den ene er bevart (se nedenfor). Den andre ble solgt til gjørtler Mikkjel Heldal for kr. 64 i 1884. Kirken eide i 1600-årene dessuten en graduale†, en salmebok†, en Cristiani quarti bibel in octavo† og en gammel alterbok in octavo†.En offerpose med stang og bjelle ble innlevert til Bergens museum i 1870 (årsb. 1870 s. 64f.).
    ''Alterbok''† anskaffet 1631 (regnsk.). ''Kjele''† til «att sye beeg udj» reparert 1626—28.


    Os kirke kom i privat eie i 1722 da den ble kjøpt av presten Nils Leganger i Os. Den var i Legangerfamiliens eie til 1794 da den ble solgt til Trond Ingebriktsen Samland i Jondal. I 1834 kjøpte godseier Formann på Lysekloster kirken. Han eide den til den ble solgt til soknet i 1859.
    ====Kirken fra 1770-årene====
    Den gamle tømmerkirken fortalt i 1700-årene, og om kirkens skjebne i annen halvdel av 1700-årene forteller bare en beskrivelse av H. Bassøe i Top. Journ. for 1792 (hefte 17, s. 110), hvor det heter om Os kirke: «. . da den for noget over 20 Aar siden var gandske forfalden, blev den af daværende Kirke-Ejer, afg. Procurator Jens Grønlund nedrevet, og igjen opbygt, og forbedret med endeel nyt Tømmer. Den staaer paa Gaarden Nordbyes Grund og et temmelig bequemt sted for Almuen, og er mere lys og rummelig for Almuen end Dejgnæs Kirke. Paa denne Kirke er intet Taarn men en Kuppel hvori Klokkerne hænge (kuppel er ant. skrivefeil for stuppel, se støpul) og Taget paa Kirken, som ellers er i god Stand, er tækket med Teglsten. Ornamenterne i denne Kirke, hvorved . . . forstaaes sølv-Kalk og Disk, Messehagel og skjorte, Alterklæde, Lysestager, og Bækken i Døbe-Fonten, ere temmelig gode; det mærkværdigste derved er at Bækkenet i Fonten bestaaer af et Led af Ryggen paa en Hvalfisk, som skal være Fundet over Tistedals Fos ved Fredrichshald i Jorden ved søen eller Vandet kaldet Fem». Bassøes omtale av bekkenet som ledd av en hvalfisk beror ant. på en misforståelse. Muligens er det en forveksling med Skiptvet eller Asak kirke, den siste har fremdeles døpefont med skaft av rygghvirvelen av en hval.


    ====Kirken fra 1870====
    I prestestallen nordvest for kirkegården finnes en gallerisøyle, ca. 2 m høy med kvadratisk postament og sylindrisk skaft med en innsnevring ca. 40 cm under toppen. Øvre del av en tilsvarende søyle finnes på samme sted. Muligens har disse søyler tilhørt galleriet fra 1776.
    Os kirke ligger mellom Oselven og riksveien på innerste del av elveøren, nedenfor (sør for) prestegården. Den eldre kirken lå like nordøst for den nåværende kirken. Denne er en treskipet hallkirke med polygonalt avsluttet kor i øst og midtstilt, kvadratisk tårn i vest. Koret er flankert av to sakristier. Skipet er 21.1 m langt og 14.1 m bredt. Koret måler 8.2 x 7.7 m. Kirken har 795 sitteplasser. Den ble bygget i 1869-70 av byggmester Ole Vangberg som også leverte tegningene etter at arkitekt Chr. Christie hadde trukket tilbake sine tegninger. Dette skyldtes at Christie ikke var villig til å endre dem etter byggekomiteens og herredsstyrets ønsker. Vangbergs tegninger ble hårdt kritisert av Kirkedepartementets konsulenter i kirkebyggingsaker, arkitekt Nordan og antikvar Nicolaysen, og i første omgang ikke approbert. Men etter at Vangberg hadde foretatt flere endringer i tråd med Nicolaysens og Nordans ønsker, bl.a. endret grunnplanen, loftets konstruksjon og vinduene i kor og skip, ble tegningene godkjent i 1869.


    ====Kirken fra 1830-årene====
    ===Bygningen===
    ===Bygningen===
    Bygningen står på en pusset gråsteins grunnmur som er ca. 1 m høy. Den er oppført av laftet plank som utvendig er kledd med liggende, skarpkantet panel. Taket er tekket med ruteheller. Tårnhetten er tekket med kopper.
    Den nåværende trekirken ble ant. reist i 1830-årene, for 1835 heter det: «Ous Annexkirke staar under nye Opbyggelse» (visitasprot. Rakkestadboken, s. 155). Det er imidlertid uklart om kirken ble oppført fullstendig fra nytt av eller om det dreier seg om en reparasjon eller utvidelse av den gamle. Slik kirken står idag er den preget av reparasjonen i 1870-årene. «Stadsingeniør Kielland paa Fredrikshald» forfattet tegninger og overslag . . «baade til Reparation og Udvidelse, samt Overslag . . til en mindre Reparation, hvilket sidste enstemmig vedtoges til Udførelse med følgende Forandringer: At foretage en mere fuldstendig Reparation af Taarnet samt Gulvet og Stolestæderne . . .» (forh. prot. 1874).
     
    Korets og skipets langvegger er både innvendig og utvendig delt opp i fag ved hjelp av synlige upplengjer eller strekkfisker. Innvendig i skipet korresponderer strekkfiskene med stolpene som støtter taket og markerer skillet mellom midtskip og sideskip. De danner i alt åtte fag med vinduer i annet hvert fag. Utvendig er langveggene delt inn i fire vindusfag av dobbel bredde og to enkle fag mot hjørnene. Dette har sammenheng med at langveggene skyter ut forbi skipets indre gavlvegger. Mellomrommet mellom ytre og indre gavlvegg er i vest innredet som to små trapperom, ett på hver side av tårnet, og i øst som to små inngangsrom til sakristiene på hver side av koret. Skipets vestgavl er bare laftet opp til galleriets underside.


    ====Tak====
    Kirken er en rektangulær bygning med kor og skip i samme bredde og under ett tak. Øst for koret er det et sakristi, og foran vestgavlen står et tårn med høy takrytter.
    Skipets tak har sperrefag med enkle hanebjelker. Hvert tredje sperrefag har to hanebjelker som er forbundet med en midtstilt vertikal støttebjelke som går opp til mønet. Stolpene som skiller midtskipet fra sideskipene går helt opp under langsgående bjelker som støtter de nedre hanebjelkene. Et annet sett langsgående bjelker er innfelt i stolpene lenger nede. Sett nede fra kirken synes stolpene å ende mot disse bjelkene som også danner vederlag for midtskipets tønnehvelv, og som dessuten bærer stikkbjelkene som tjener som loftsbjelker for de flate sideskipsloftene. Tønnehvelvet er forøvrig opphengt i skråbånd som går fra sideskipenes stikkbjelker via nedre hanebjelke opp til øvre hanebjelke.


    ====Kor====
    Kirken står på gråstensmur, og tømmerveggene er utvendig og innvendig kledd med stående faspanel. Utvendig avsluttes panelet mot et vannbrett nedentil og oventil mot en utskåret gesims. Langveggene er avstivet med strekkfisker som deler veggene i 3 felter, hver med et 3-kantoverdekket vindu. Takene er tekket med røde tegl. Takstolen har sperrer avstivet med hanebjelker. Himlingen av faspanel er festet under loftsbjelkene. Koret adskilles fra skipet med 3 buer som spenner mellom 4 stolper. Gulvet er hevet 2 trinn i koret. Sakristiet har 2 rom med dør til koret og dør og vindu henholdsvis mot nord og syd. Tårnfoten tjener som våpenhus, og herfra er trapp til repos foran vestgalleriets dør og oppgang videre til klokkestuen. Tårnet er avdekket med lavt, kobberkledd pyramidetak som bærer den 8-kantete takrytteren med slank, kobberkledd hjelm. Spiret har kule og fløy med årstallet 1876.
    Korets langvegger er delt inn i tre fag ved hjelp av to strekkfisker på hver langvegg. Opprinnelig hadde kortaket to strekkbjelker (beter) som korresponderte med strekkfiskene, men disse er nå fjernet. Idag har koret tønnehvelv med fornyet underkledning. Skillet mellom kor og skip dannes av en vid, rundbuet korbue med lav brystning. Korets gulv ligger tre trinn høyere enn gulvet i skipet.


    ====Tårn====
    ===Innredning og inventar===
    Kirkens tårn har tre hele etasjer, samt en fjerde etasje i form av en inntrukket klokkestue-etasje over tårnveggenes fire trekantgavler. Klokkestuen krones av en spiss, åttesidet, inntrukket hjelm. Tårnet er oppført av bindingsverk med to mellomstolper mellom hjørnestolpene på hver av tårnets sider. Dessuten har tårnet fire indre stolper. Konstruksjonen er avstivet med skråbånd og kryssbånd.
    Døpefont og prekestol i nord. Søylebåret orgelgalleri ved skipets vestvegg. Innredning fra 1876. Av det faste inventar er bare døpefonten fra den gamle kirken. Farver fra 1926 etter Enevold Thømts anvisning; fiolette vegger, blått tak. Inventar i fiolett, gråblått og sort. Elektrisk lys.
     
    ====Dører====
    Kirken har to hovedinngangsdører. En står i midt på skipets nordvegg, og en i tårnfotens vestvegg. Dørene har trekantede overlysfelt med to poster og diagonalsprosser. Selve døren er tofløyet med 2 x 3 stående fyllinger i hver fløy. Over dørene er anbragt takutspring som bæres av knekter.
     
    ====Vinduer====
    Foruten de fire vinduene på hver av skipets langsider, har koret to vinduer og vestgavlen ett vindu på hver side av tårnet. Tårnets første-etasje har vinduer i nord og sør, annen etasje et stort vestvindu, mens de to øvre etasjene har vinduer på alle fire sider. Sakristiene har ett vindu hver. Skipets og korets vinduer er like store, mens tårnvinduene og vinduene i sakristiene er mindre, men forøvrig likedannede. Vinduene har trekantoverdekning og diagonale sprosser. De store vinduene er inndelt i tre fag av to poster, mens de mindre vinduene bare har midtpost. Korvinduene har en annen oppdeling på grunn av glassmalerier.
     
    ===Interiør===
    Døpefont på korets nordside. Prekestol ved korbuens sørside med oppgang fra koret. Galleri med orgel i vest. Kirken fikk ovner i 1897. Idag har den elektrisk oppvarming med rørovner under benkene. Lysekroner av barokk type i kor og midtskip, moderne pendler i sideskipene og faste lyspunkter under galleriet. Koret har vegglampetter av barokk type.
     
    Interiøret er blitt oppmalt flere ganger og er delvis fornyet, senest i forbindelse med hundreårsjubileet i 1970 da de opprinnelige kirkebenkene ble erstattet av benker med moderne design. Opprinnelig var kirken "lysgul overalt, kun er alt bjælkeværk og stolestader mørkere end veggen. Loftet lysblaat" (Bendixen 1904).
     
    Fargeundersøkelser har vist at kirken opprinnelig ble malt med oker limfarge som etter noen år ble overmalt med oljemaling av samme farge. I 1903-04 ble kirken malt på ny av Annanias Tveit, og fikk da lyse blå vegger med okergule søyler og grå benker. Galleribrystningen i vest ble rødbrun med gråfiolette fyllinger. I 1929 ble kirken malt av Torbjørn Tveit etter arkitekt Landmarks plan. Vegger og søyler ble da mørke gråblå og benkene brungrå. Taket ble lysegrått og gulvet mørkere grått. I 1950 ble kirken malt etter konservator Ola Sæters forslag. Sæter tok etter sigende utgangspunkt i den gamle altertavlens farger. Veggene ble malt beige med et brystpanel i brunrødt (dodenkop). Søylene fikk samme farge som veggene, mens benkene ble brunrøde som brystpanelet. Midtskipshimlingen ble malt lyseblå og gulvet grått. Idag står kirken med tilnærmet trehvite vegger, gulv og tak. Treverket er avlutet og lasert med kritt tilsatt lys oker. Galleribrystningen er lys grønn med gråhvite fyllinger innrammet av rødbrune lister. Over korbuen malte, spinkle rankeborder som innrammer åpne felt, bortsett fra øverst hvor en malt kopi av Thorvaldsens Kristus er anbragt. Denne dekoren går tilbake til 1870-årenes kirkerom, men den er fornyet.
     
    Korvinduene har glassmalerier signert B. Greve og G.A. Larsen 1962. Nordøstvinduets motiv er Korsfestelsen, mens sørøstvinduet viser Oppstandelsen.
     
    ===Inventar===
    ====Alter====
    Kassealter av tre med tofløyet dør på baksiden og avfasede fremre hjørner. H. 108 cm, l. 395 cm, br. 122 cm.


    ====Altertavle====
    ====Altertavle====
    En eldre altertavle henger på østre fondvegg i den nåværende kirkens nordre sideskip. Dens midtfelt stammer fra et sengotisk alterskap eller antemensale, mens innramningen er fra 1700-årene.
    Altertavle med oljemaleri av Kristus med kalken. Ant. fra 1876. Forgylt ramme.
     
    Midtfeltet er tilnærmet kvadratisk (105 x 96 cm.). Det er delt i et midtre hovedfelt og to mindre sidefelter over/under hverandre på hver side ved hjelp av arkademotiver. Feltene har figurskulpturer i lavt relieff. Både figurene og det arkitektoniske rammeverket er skåret ut av de fire eikebordene som tavlen er satt sammen av. Hovedfeltet har en fremstilling av Korsfestelsen med Maria og Johannes samt tre kvinner på den ene siden av korset, høvedsmannen og antakelig Nikodemus samt to soldater på den andre siden. Høvedsmannen som har hjelm, sverd og en langøks, peker opp mot Jesus. Et skriftbånd med gotisk minuskel-innskrift "denne var Guds sønn" på forvansket latin, utgår fra høvedsmannen. Nikodemus bærer en salvekrukke. Til venstre for korset, under Maria, sees en gjenstand som har vært tolket som en hestesko, men som antakelig er en underkjeve som tilhører hodeskallen under korset (Hoff 1995 s. 67). Under høvedsmannen på den andre siden sees en ubestemmelig gjenstand som er blitt tolket som et verkstedstempel (Bendixen 1900 s. 197), men som kan være en knokkel. Korsets øvre del er innrammet av en flerpassinndelt rundbue med engler som svinger røkelseskar i buesviklene.
     
    I de arkadeinnrammede sidefeltene står kvinnelige helgener og apostler. Øverst til venstre står St. Katharina med sverd og hjul, nedenfor henne apostelen Peter med nøkkel og bok. På høyre side står St. Barbara med kalk og palmegren, og under henne Paulus med bok og sverd. De to helgenene står i spissbuede arkader, apostlene i rundbuede. Alle buene omskriver passfigurer.
     
    Farger: Forgylt bakgrunn. Forgylte draperier bortsett fra kvinnenes hodelin og Kristi lendeklede som er hvite. Det arkitektoniske rammeverket er i sort og gull.
     
    1700-talls tavle som innrammer det senmiddelalderske midtfeltet, er attribuert bildskjæreren Georg Christopher Schauer (Kloster 1940 s.85ff.). Den består av en predella og to flankerende pilastre som bærer et bjelkelag med buet toppstykke. Foran pilastrene er anbragt to engler i friskulptur med vinger som delvis dekker midtfeltet. Englene bærer kalk og disk. To liggende engler med palmegrener i hendene kroner toppstykket. Tavlen har forøvrig vinger i form av gjennombrutt akantusløv som skyter ut fra riflede bånd. Båndene ender nederst i volutter. Predellaen er likeledes dekorert med akantusløv i relieff. Bl.a. er konsollene som de to flankerende englene står på, utformet som akantusløv. Predellaen har forøvrig et akantusinnrammet skriftfelt med malt årstall 1719. På hver side av skriftfeltet står våpenskjold. Skjoldet til venstre har en koftekledd mannsfigur med hatt og stav. Over det står C G m (Christopher Garmann). Skjoldet til høyre har liljer som vokser opp av et hjerte mellom to blader. Over dette skjoldet står M H m (Margrethe Hoffmann). Christopher Garmann var sogneprest til Os fra 1668 til 1721.
     
    Farger: Predella har sort bunnfarge med rødbrune, marmorerte lister. Pilastrene er rødbrune, svakt marmorerte. Bjelkelagets frise og toppstykkets buefelt har sort bunnfarge og rødbrun belistning. Akantusløvet er grønt med røde bånd. De flankerende englene har gråhvit kledning med gull oppbretter og gullhår. De liggende englenes kledninger er turkisfargede.
     
    ''Den nåværende altertavlen''. Den nåværende altertavlen er fra 1870. Den er etter alt å dømme laget av snekkeren O. Johnsen, Bergen, som ifølge regnskapene snekret den helt make altertavlen til Gjerstad kirke på Osterøya (Litleskare 1932 s.66f.). Kirkene i Sveio og Bremnes har altertavler med tilsvarende utforming.  Altertavlens malerier er malt av J.L. Losting.
     
    Tavlen har rundbuet storfelt med en predella. Storfelt og predella flankeres av tre slanke, joniske søyler på hver side. Søylene bærer bjelkelag som er forkrøppet fordi midtsøylen på hver side skyter frem i forhold til de to andre søylene. Over storfeltets bueinnramming danner kronlisten en sveifet bue. Kronlisten bærer et tredelt toppstykke med malerier innrammet av rocailler i nyrokokko. Storfeltets maleri fremstiller "Jesus som trøsteren". Jesus står på et podium i en rundbuet åpning med bylandskap i bakgrunnen, omgitt av kvinner og menn. Armene er utbredt til velsignelse. Predella-maleriet er en kopi av Leonardos nattverd, mens toppstykket har malerier som fremstiller korsfestelsen (i midten), Jesu dåp (til høyre) og oppstandelsen (til venstre). Jesu dåp og oppstandelsen er kopiert etter Tidemand.
     
    Altertavlens bunnfarge er grå. Listverk i hvitt og gull. Søylene er hvite med gullkonturer på kapiteler og baser.
     
    ====Alterring====
    Halvsirkelformet alterring med skinntrukket knefall. Bred, flat håndlist av tre. Flate sprosser med balusterkontur og gjennombrutte kors. Denne alterringen erstattet i 1950 en eldre alterring med dreiede sprosser.


    ====Døpefont====
    ====Døpefont====
    Kalkformet døpefont av tre. Åttesidet, profilert kum som innvendig er bolleformet, åttesidet skaft og åttesidet, profilert fot. Farger: Lys rødbrun med forgylte lister. H. 79.5 cm. diam. kum: 60.5 cm.
    Døpefont, utført 1699; bilthuggerarbeide, samme type som fonten i Degernes. Kalkformet, akantuspalmetter på undersiden av kummen. Kraftig, balusterformet skaft med akantuspalmetter. 8-sidet, profilert fotplate. Overmalt. Har opprinnelig vært malt i rødbrunt og grønt.


    ====Prekestol====
    ====Prekestol====
    Åttesidet prekestol med seks frie sider. Oppgang fra koret. Stolen bæres av åttekantet stolpe. Sidene er skilt av hjørnepilastre med utbukede skaft. Hver side har storfelt med rektangulære speil som krones av inntrukket bue. Profilert kronlist og sokkellist. Brunrød med forgylt listverk, grå og hvite fyllinger.
    6 fag, hvorav 2 inn mot nordveggen. Storfeltenes fyllinger har midtspross og dobbeltbuet ramverk. Oppgang med slanke, dreide balustre. Kraftig, dreid megler. Farver: mørkegrått med rødbrunt og gull. Foten i gråblått og gull.
     
    Lydhimmel. Åttekantet lydhimmel fra den gamle kirken. Lydhimlen krones av akantusløv og rankebøyler som bærer et kors. Utbedret til jubileet 1970.
     
    Lesepult. Moderne med to ben og skråstilt lesebrett. Tegnet av arkitekt Helland-Hansen.


    ====Benker====
    ====Korskille====
    Åpne, trehvite benker i stolpekonstruksjon. Tegnet til jubileet i 1970 av interiørarkitekt Rolf Hermansen og Helland-Hansen. Eldre benker er bevart på galleriet. De har sveifede, skråstilte vanger og åpen rygg.
    Korskille, svikler med gjennombrutt rankemotiv. Benker; sveifet vange, åpen rygg. ''Galleriet ''bæres av 6 veggstolper samt frie stolper. Brystningen brytes av orgelprospektet som har 3 rekker piper, adskilt av joniske pilastre. ''Orgel'' bygget av brdr. Torkildsen, Trondhjem 1925. 6 stemmer.
     
    ====Galleri====
    Tverrgalleri over hele kirkerommet i vest. Galleriet har brystning med fyllinger og ramverk, samt profilert fot- og kronlist. Fyllingene er lyst gråhvite, ramverk lyst grønt med rød-oker staffering.
     
    ====Orgel====
    Kirkens første orgel† ble levert av Olsen & Jørgensen orgelfabrikk, Kristiania i 1901. Orgelet hadde 10 stemmer med ett manual og anhangspedal. Mekanisk traktur.
     
    Nytt orgel ble levert av J.H. Jørgensen orgelfabrikk, Oslo i 1959. Dette orgelet har 20 stemmer plus 6 transmisjonstemmer fordelt på 2 manual og pedal. Elektrisk traktur. Orgelet står i tårnet med en front som stikker ca. 50 cm frem i forhold til galleriets bakvegg. Fronten er rektangulær med et hovedfelt som er delt i tre mindre felt ved hjelp av fire par slanke søyler som bærer en profilert gesims. Mellom søylene står tynne loddrette spiler som danner et gitter foran synlige grupper av orgelpiper. Over gesimsen har orgelet et buet overstykke som følger skipets hvelving. Stykket er dekorert med utskåret, stilisert, vinget harpe flankert av to stjerner innskrevet i sirkler. Under hovedfeltet en lukket brystning. Spillepult ved gallerifronten.
     
    ====Malerier====
    12 presteportretter tegnet av Kaare Kristiansen 1974-77 etter fotografier. Henger i prestesakristiet sammen med et maleri av Finn Emanuel 1974: "La de små barn komme til meg".


    ===={{Lukket|Rituelle kar}}====
    ===={{Lukket|Rituelle kar}}====
    ====Paramenter====
    ====Paramenter og lysstell====
    Alterduk. Bendixen (1904) nevner at "Alterdugen har rosetformet sømmet bord". I kirken finnes a) en hvit bomulls alterduk med bord i hardangersøm. Uviss alder. b) En hvit lin alterduk med heklet bord fra 1935. Heklet av Gurine Berge. c) Alterduk fra 1970 av hvit lin med broderier - vekselvis kalk og kors - i hardangersøm. Sydd av Aslaug Sjøbø, gitt av Os husflidslag og Os bondekvinnelag.
    Antependium; mørkfiolett plysj.


    Antependium. Rødt ullstoff med kristogram i sentrum.
    Messehagel; rødfiolett silkefløyel med gullkors og gullgalonert kant.


    Messehagler. a) 1717. Dyprød fløyel med smal gullbord av metalltråd. Fløyelsstoffet er nytt fra en restaurering. Lyserødt bomullsfôr. Skulderhekter. Bredt, rettsidet, tilnærmet rektangulært ryggstykke med rundede hjørner nedentil. Ryggstykket har korsfestelsesmotiv i opphøyet broderi (metallsøm) flankert av to våpenskjold. Skjoldet til venstre krones av tre blomster. I skjoldfeltet sittende fugl. Under skjoldet I*W (Jacob Jacobsen Widing, forvalter av Lyseklostergodset). Skjoldet til høyre er kronet av tre kuler. I skjoldfeltet en skikkelse (Fortuna?) som står på en kule. Bak og over skikkelsen et flagrende gevant. Under skjoldet K*L (Karen Nilsdatter Lindgaard). (BHFS 36,s.151). Under korsfestelsesmotivet er årstallet 1717 brodert. L. ryggstykke 122 cm. Br. 78 cm. L. forstykke 96 cm. Br. 66 cm. b) 1870. Dyprød fløyel kantet med bredt gullbånd. Nedentil rettavsluttet, noe innsvunget for- og ryggstykke. Skulderhekter. Ryggstykket har kors av brede gullbånd.
    Alterstaker fra l. halvd. av 1600-årene; messing, støpt og dreid. Balusterformet skaft med skålformet krave. Samme type som i Rakkestad. H. 29,2 cm.


    Tre nyere messehagler. a) 1970. Hvit ullstoff med lyst beige silkefôr. Casulaformet. Ryggstykket har enkelt, brodert, gult kors mellom stolper. b) 1970. Purpurrødt, mønstret linstoff med gult silkefôr. Casulaform. Gult, brodert kors på ryggstykket. c) 1985. Grønn fløyel kantet med smalt s¢lvbånd. Gult silkefôr. Casulaform. Rygg- og forstykket dekorert med kors satt sammen av applikerte, rektangulære stykker i forskjellige farger og stoffer. Mrk. "Edle Design 1985" (Edle Svendsen Lunde, Os).
    Nytt lysstell: 18-armet messinglysekrone (fra 1926), 10 2-armete messinglampetter, hvorav 2 festet til korskillet.


    ===={{Lukket|Lysstell}}====
    ====Klokker====
    ====Klokker====
    a) Klokke fra middelalderens senere del. Bratt, nesten sylindrisk korpus og utladende slagring. Kroneplate med to bøyler. På halsen speilvendt innskrift med gotiske majuskler mellom to randlister: PETRUS + ET JOHANNES + AMEN + Nederst på korpus: + POST ALFABETUM DEBEMUS + S B + Midt på korpus en stor gotisk A kronet av et kors som antakelig er klokkestøperens signatur. Diam. ved slagring 62 cm. H. 72 cm.
    a) middelaldersk; langstrakt, 2 ribber like under kronen, 2 ribber på overgangen til munningen. Rett avsluttet kant nederst. Diam. 42. H. 48, h. uten krone 37 cm. b) klokke † fra 1852. Overlatt Degernes kirke, senere omstøpt (Toftdahl og Krosby, s. 154). c) klokke fra O. Olsen & Søn 1883.


    b) Klokke fra 1870. Stålklokke fra Bochum i Tyskland. Innskrift "B.V.G. OS KIRKE 1870". Diam. 89 cm. Klokken erstattet en klokke som ble solgt og omsmeltet i 1870.
    ====Møbler====
    2 rokokkostoler med skjellmotiv på skulderbrett, sarg og bindingsspross, akantusblad på forbenene.


    ====Nummertavler====
    ====Nummertavler====
    Enkle,trehvite uten innramning men med sveifet toppstykke.
    2 nummertavler med flatbuet overstykke. Innskrift: «Collect, Natverd».
     
    ====Møbler====
    To brudestoler. Nye, men av barokk type med gyllenlærs trekk.
     
    ====Offerkar====
    To blokker med låsbeslag ved vestdøren. Nye, men av gammel type. H. 87 cm.


    ===Kirkegård og gravminner===
    ===Kirkegård og gravminner===
    Kirkegården rundt kirken er blitt utvidet flere ganger. I 1822 ga presten Jersin fri grunn av prestegården til en utvidelse. I 1860-årene ble kirkegården utvidet mot sør. En ny utvidelse skjedde i 1884 da et stykke av eiendommen «Giskarvollen» ble innkjøpt og anlagt som gravplass. I 1918 vedtok man å kjøpe området mellom gravplassen på Giskarvollen og den gamle kirkegården og legge det ut som kirkegård. (Tveit 1979). Senere er kirkegården ytterligere utvidet, så den idag strekker seg hen mot riksveien. Den er omgitt av en lav steinmur med flere innganger. Like vest for kirken ligger et nyere, gråsteinsmurt bårehus.
    Kirkegården utvidet mot syd 1927 (kallsb.). De eldste gravmæler er noen støpejernsplater fra 1860-årene.


    Ingen eldre gravmonumenter er bevart på stedet. På bårehusets østgavl er fem støpejerns innskriftsplater montert, og mot bårehusets sørmur står to enkle gravheller fra 1806 og 1829.
    Angivelig hang klokkene tidligere i en ''støpul'' på kirkegården. (NB. kirken fra omkr. 1770 mgl. tårn men hadde «en kuppel» — dette kan eventuelt være feilskrivning for «stuppel»). Støpulen var iflg. tradisjonen av stolper og hadde sadeltak. Den lå vest for kirken.


    En gravplass på ''Nordre Nesset'' ble tatt i bruk i 1980, og en gravplass på ''Kuventre'' ble innviet i 1993.
    ''Kirkestall''† på plassen nord for kirken (Toftdahl og Krosby, s. 157).


    ==Kilder==
    ==Kilder==
    ===Utrykte kilder===
    ===Utrykte kilder===
    # ''Riksarkivet''. Rentekammeret, kirkeregnskaper Pk. 46-50.
    # ''Statsarkivet:'' Kirkeregnsk. (rentek?) 1673—81, 1683—85. Bilag 1690. Bispeark, pk. 58 (1680), pk. 59 (1703), pk. 29 (1730—32), pk. 25 (tilstand 1735—36), pk. 46 (1805—06), prot. nr. 9 («Extractionshefter» 1761—72). Prot. 33, 34 (besikt. 1675, 1688), prot. nr. 7 (Øvre Borgesyssel prostebok 1732), prostevisitasprot for Mellem Borgesyssel 1825—88. Klokker B. Svendsens ms. Tingb. Rakkestad nr. 33.
    # ''Statsarkivet, Bergen''. Kirkestolbok L.nr. 110, Os nr. 1, Kirkestolbok L.nr. 111, Os nr. 2
    # ''Riksarkivet:'' Rentek. kirkeregnsk. 1620—34, 1638—39, 1652—56. Pk. 1657—1731, Ql. Pk. 19 (1673—85), pk. 16 (besikt. 1665), stattholderarkivet B III a 72454 (1690).
    # Stiftamtmannen boks 1718, boks 1719 legg 3, boks 1733 legg 5-6, boks 1734 legg 1-5, boks 1735 legg 1-4, boks 1736.
    # ''Diverse:'' Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Formannskapets forhandlingsprot. 1870—98. (Kommunearkivet.) Kallsb. (Prestearkivet.) Universitetets Oldsaksamlings kat. Norsk Folkemuseums kat. Finn Krafft: Innberetn. (Antikvarisk arkiv.)
    # ''Riksantikvaren, Antikvarisk arkiv''. Div. rapporter og korrespondanse.
    ===Trykte kilder===
    ===Trykte kilder===
    # ''Diplomatarium Norvegicum'' b.1,2,4,8,9,12, - ''Bergens Kalvskind'', utg. av P.A. Munch, Kra 1843.
    # DN IV brev 339 (1348) «VoluÞuæiter j Ose sokn».
    # Norske Rigs-registranter, Kra. 1861-1891.
    # DN XI brev 205 (1457) Møte på Nordby «vid Oss kirkiu».
    # O.Rygh, ''Norske Gaardnavne'', ''B.XI Søndre Bergenhus Amt'', utg. ved Magnus Olsen, Kra.1910.
    # R. B. s. 163.
    # H. Schetelig, ''Kar av klebersten fra jernalderen'', Oldtiden b. II, Stavanger 1912.
    # Top. Journ. 1792, hefte 17 (H. Bassøe: Beskrivelse over Rachestad sorenskriveri).
    # Johs. Litleskare, ''Soga um Gjerstad kyrkja'', Bergen 1932.
    # T. H. Toftdahl og C. M. Krosby: Rakkestad herred 1814—1914. Fredrikshald 1914.
    # E. Lexow, ''Norske glassmalerier fra laugstiden'', Oslo 1938.
    # R. Kloster, ''Billedhugger J.H. Schauer og det franske løv i Bergen'', Fortidsminneforeningens årsberetning 1940, Oslo 1942.
    # H. Engelstad, Messeklær og alterskrud. Middelalderparamenter i Norge, Oslo 1941.
    # J. Petersen, ''Vikingetidens redskaper'', Oslo 1951.
    # Magnus Olsen, ''Os kirke'', Norges innskrifter med yngre runer, b.IV, Oslo 1957.
    # Anders Bugge, ''Os kirke 2'', Norges innskrifter med yngre runer, b.IV, Oslo 1957.
    # Reallexikon der Deutsche Kunstgeschichte -Nils Tveit, ''Os, eit utsyn over Osbygdi frå gamall tid til no'', band 1 Bygdesoga, 3. opplag, Bergen 1979.
    # Siri Myrvoll Lossius, ''Kleberkarmaterialet fra Borgund'', Arkeologiske avhandlinger, Historisk museum, Universitetet i Bergen no.1-1977, Bergen 1977.
    # S.J.Kolnes, ''Norsk orgelregister 1328-1992'', Førdesfjorden 1993.
    # Mona B. Solhaug, Døpefonten fra Os kirke, en beretning om frykt og frelse,i Bild och känsla från antik till nyantik, Åbo 1994.
    # A.M. Hoff, Den gamle altertavla, i Os kyrkje 125 år 1870-1995, red. N.G. Brekke, Bergen 1995.


    [[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
    [[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
    [[Kategori:Os sokn]]
    [[Kategori:Os sokn]]
    [[Kategori:Os prestegjeld]]
    [[Kategori:Rakkestad prestegjeld]]
    [[Kategori:Midhordland]]
    [[Kategori:Østre Borgesyssel]]
    [[Kategori:Bjørgvin bispedømme]]
    [[Kategori:Borg bispedømme]]
    [[Kategori:Os sokneråd, Hordaland]]
    [[Kategori:Rakkestad kirkelige fellesråd]]
    [[Kategori:Os kommune]]
    [[Kategori:Rakkestad kommune]]
    [[Kategori:Hordaland fylke]]
    [[Kategori:Østfold fylke]]
    [[Kategori:KL (§ 17)]]
    [[Kategori:KL (§ 17)]]
    [[Kategori:Listeført (etter 1850)]]
    [[Kategori:Automatisk listeført (1650-1850)]]
    [[Kategori:Etter 1850]]
    [[Kategori:1650 - 1850]]
    [[Kategori:Tre]]
    [[Kategori:Tre]]
    [[Kategori:Langplan]]
    [[Kategori:Langplan]]

    Sideversjonen fra 22. feb. 2012 kl. 15:19

    Os kirke
    FylkeØstfold fylke
    KommuneRakkestad kommune
    ProstiØstre Borgesyssel
    BispedømmeBorg bispedømme
    Laster kart ...
    Koordinater59.451083,11.238280
    FellesrådRakkestad kirkelige fellesråd
    Kirke-id012800201
    Soknekatalognr07050504
    BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
    VernestatusAutomatisk listeført (1650-1850)

    Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


    Anneks til Rakkestad med samme eierforhold. Kirken har fri beliggenhet på høyden rett øst for Glomma ca. 10 km vest for hovedkirken. Kirken har navn etter Os gård som lå der Rakkestadelven faller ut i Glomma. Gården er delt, og kirken ligger rett syd for den ene gårdparten, Nordby (Rygh: Norske Gaardnavne). Kirkegården er utvidet mot syd og omgis av mur som tjener som forstøtning for det opfylte terreng. Mellom kirkegården og tunet på Nordby er det kirkebakke med stall og uthus.

    Os var kirkested i middelalderen. Kirken var i 1600-årene bygget av tømmer og ble erstattet av en ny tømmerkirke ca. 1770. Den nåværende tømmerkirke ble oppført 1835—36 og omfattende reparert 1876.

    Den første tømmerkirke

    Bygningen

    Om den eldste kjente kirken heter det ved besiktigelsen 1688: «Ous annex Kirche er af Tømmer opbygt, oc af een maadelig storhed, Kirchen i Sig Sielver, er uden paa Tømmeret, paa dend Syndre side med spaan lagt, hvilche it lidet støche imod Choret er begbredet, i ligemaade er oc gauflene med spaan lagt, mens Choretz begge sider saa oc stor Kirchens Nordre side ere med bord besyde oc for tre aar siden bleven begbredet. . . Ved Kirchens vestre gaufl er it gammelt spits torn, med Bord beklæd oc med spaan uden paa indtil Tornetz begyndelse belagt . . .» (bispeark, prot. 34).

    «Kircken er forlenget 8 Allenn Aff Nye» heter det 1634 (rentek. kirkeregnsk.). Utvidelsen kan neppe ha skjedd mot vest, for vesttårnet som også omtales før den tid, var oppført av reisverk og hadde et alderdommelig preg. Hvis det var koret som ble oppført 1634 (og lengden ca. 5 m kan passe) hadde kirken tidligere ikke utskilt kor. Under det nåværende korskille går en grunnmur som kan være rester av kirkens tidligere østvegg. Koret ble reparert 1652. «Opweyet Sanghuuset oc Lagt 2de ny Suild Derunder, paa den søndre side oc østre ende . . . Bekled Sanghuuset uden omkring med 150 Boerd . .» (rentek.). Sponkledningen på gavlene og skipets sydvegg ble reparert og tjærebredd flere ganger.

    Skipet hadde vestportal og tårnfoten tjente som våpenhus. Korportalen, som omtales 1703 (rentek.), satt ant. i sydveggen. Vinduene ble flere ganger reparert, men deres antall og plasering kjennes ikke. Ved besikt. 1736 heter det: «Vinduerne ere meget stycker og saa ganske smaa, at man, besynderlig paa denne tiid af aaret, maa ofte bruge lys paa Prædikke stolen og paa Alteret for at see at læse i Alter-bogen, men Almuen kan aldrig see et ord i nogen bog . .» (stiftsark. pk. 25).

    Vesttårnets konstruksjon fremgår av besikt. 1688 «. . oc som samme Torns fundament oc Sviler, samt opstandere, neden ved Jorden icke alleniste er forraadnet, Mens end indbygningen inden udj Tornet, saa som stiernen eller Tornefoden, saa oc sperrerne opad Tornet, samt Taarnetz Kledning uden paa gandske er forraadnet oc udygtig, oc een Deel af nedfalden saa samme Taarn oc dens bygning staar paa fald . .» (bispeark, prot. 24). «A0 1692 er i stedet for det gamle Rejsseverchs torn for Kirchens vestre Ende . . . opbygt it nyt Tornehuus af Tømmer laffteverch. . .». Det ble bordkledd utvendig 1703 (bispeark, pk. 59). Om vesttårnet heter det 1731: «Dette Annex haver intet taarn mens allene paa taarnefoden en Hatt, som gemenligen Kaldis en Stupul . .» (bispeark. pk. 29).

    Taket over skipet var tekket med spon og ble stadig reparert og tjærebredd i 1600-årene. Kortaket hadde tjærebredd bordkledning. Takene var dårlige 1683, og «Tømmermanden Torchild Findsen» måtte «. . af Schrabe Maasen, som hafde voxet over den gamle spoentechning paa stoer Kierchetaget overalt paa begge sider og med det samme udtage alle forraadnede spaan, som foraarsagede schadelig Draab i Kierchen, og sette nye Stickspaan i steden igien. . . ». Videre heter det: «Ladet aftage det gamle bord Tag over Sanghuusit, som var saa gandsche forraadnit og Udøgtig, saa Presten iche Kunde staa fri for Draab for Altered, naar det reignit, Og igien Ved Tømmermanden Amund Jespersen Findskot, og medhavende folch Ladet legge it nyt dobbelt Tag igien. . .» (S.A. rentek?). Takene ble ant. tekket med teglsten i 1700-årene, for 1736 nevnes at kirken «behøver 30 tagsteen paa taget, som er afblæst ..» (stiftsark. pk. 25).

    Himlingen i koret ble lagt ny 1638, og «Willem och Matzs Snedicher» ble betalt «. . for bete Nye Lofft at legge Sampt det gammel at forferdige . .» (rentek.). Dette kan tyde på at koret ble bygget nytt 1634 og at skipet hadde himling tidligere. Kirkegulvet ble reparert 1703 «med nyt underlaug oc 2 tylter Bord j gangen» (bispeark, pk. 59).

    Interiør og inventar

    Altertavle† forært av gårdbruker Hans Nielsen Smittel (invl. 1732). Kirken fikk ny «fundt»† for 3 ort (!) 1631. I 1699 fikk kirken en «fundt» som oppbevares i den nåværende kirke.

    Prekestolen† trengte ny fot 1665 (besikt.). Ny prekestol 1700 (Hauglid: Akantus II, s. 137). Rund, akantusprydet. På forsiden skåret: «Clara S[alig] H[err] Søfrens A0 1700». Spor etter krittgrunn, farvene avvasket. H. 109 cm. (Norsk Folkemuseum) .

    26 nye stoler† 1699, i alt vesentlig bekostet av almuen. Stolene og gulvet «bleve saagot af nye giorde» 1732.

    Rituelle kar. Kalk† og disk† av sølv, vekt 16½ lod (invl. 1675). Kirken manglet i 1730 kalk og disk og benyttet seg av et sett som tilhørte Skau kirke i Skiptvet (ant. den kalk som nå er i Universitetets Oldsaksamling). I invl. 1732 nevnes kalk† og disk† av tinn, senere i 1700-årene fikk kirken kalk og disk av sølv (jfr. Top. Journ. 1792). Kalken har kupa med svakt utbrettet kant, flattrykt, 6-kantet nodus, 6-sidet, tunget fot med flat vulst. H. 18 cm. Disk med likearmet kors gravert i bunnen, diam. 12,2 cm. Begge ustpl. Ant. utført av Lorentz Hoffmann, som laget kalk og disk til Rakkestad og Degernes kirke. Rakkestad fikk kalk 1732, og kirkeeieren lovet å skaffe Degernes og Os kalker like etter. (Norsk Folkemuseum, dep. fra Universitetets Oldsaksamling.)

    «I Liden Sort Æske†, at Lægge Kirche-Brøed i» (invl. 1732). Tinnflaske† til messevin på en pot innkjøpt 1680 (regnsk.). Dåpsfat; messing, innkjøpt for l rd. 1631. Ant. det nåværende dåpsfat.

    Paramenter. Alterklede†, rødt, anskaffet 1629 for 12 rd. Gammelt alterklede† «blaat og hvidt blommet» (invl. 1732). 2 gl. alterduker† av lerret, 1675. Messehagel † av «blommet» silke (utslitt 1675). Messehagel fantes ikke 1730, men i 1732 forærte kirkeeieren messehagel † av blå plysj, kantet med sølvgaloner, «3 dobbelt kostbarere, end de ved Annexerne forhenværende» (bispeark. pk. 29). Messeserk† av lerret (invl. 1675).

    Lysstell og diverse. 2 messing «smedd» lysestaker til talglys, 2 mindre ditto † 1675. De «smedde» staker er ant. identiske med alterstakene i den nye kirke. Lysestaker † av tinn (invl.

    1732).

    2 klokker i 1600-årene, den minste omstøpt 1691 i Chra. Middelaldersk klokke overført til den nåværende kirke.

    Blokk† satt opp av Brett snedker 1629 (regnsk.). Skap† til ornamenter (invl. 1675). En liten tavle† samt l liten lyse-kiste† (invl. 1732).

    En bokspenne av bronse med senmiddelaldersk innskrift «Maria» skriver seg ant. fra kirken. Funnet på gården Vestby (Universitetets Oldsaksamling) .

    Alterbok† anskaffet 1631 (regnsk.). Kjele† til «att sye beeg udj» reparert 1626—28.

    Kirken fra 1770-årene

    Den gamle tømmerkirken fortalt i 1700-årene, og om kirkens skjebne i annen halvdel av 1700-årene forteller bare en beskrivelse av H. Bassøe i Top. Journ. for 1792 (hefte 17, s. 110), hvor det heter om Os kirke: «. . da den for noget over 20 Aar siden var gandske forfalden, blev den af daværende Kirke-Ejer, afg. Procurator Jens Grønlund nedrevet, og igjen opbygt, og forbedret med endeel nyt Tømmer. Den staaer paa Gaarden Nordbyes Grund og et temmelig bequemt sted for Almuen, og er mere lys og rummelig for Almuen end Dejgnæs Kirke. Paa denne Kirke er intet Taarn men en Kuppel hvori Klokkerne hænge (kuppel er ant. skrivefeil for stuppel, se støpul) og Taget paa Kirken, som ellers er i god Stand, er tækket med Teglsten. Ornamenterne i denne Kirke, hvorved . . . forstaaes sølv-Kalk og Disk, Messehagel og skjorte, Alterklæde, Lysestager, og Bækken i Døbe-Fonten, ere temmelig gode; det mærkværdigste derved er at Bækkenet i Fonten bestaaer af et Led af Ryggen paa en Hvalfisk, som skal være Fundet over Tistedals Fos ved Fredrichshald i Jorden ved søen eller Vandet kaldet Fem». Bassøes omtale av bekkenet som ledd av en hvalfisk beror ant. på en misforståelse. Muligens er det en forveksling med Skiptvet eller Asak kirke, den siste har fremdeles døpefont med skaft av rygghvirvelen av en hval.

    I prestestallen nordvest for kirkegården finnes en gallerisøyle, ca. 2 m høy med kvadratisk postament og sylindrisk skaft med en innsnevring ca. 40 cm under toppen. Øvre del av en tilsvarende søyle finnes på samme sted. Muligens har disse søyler tilhørt galleriet fra 1776.

    Kirken fra 1830-årene

    Bygningen

    Den nåværende trekirken ble ant. reist i 1830-årene, for 1835 heter det: «Ous Annexkirke staar under nye Opbyggelse» (visitasprot. Rakkestadboken, s. 155). Det er imidlertid uklart om kirken ble oppført fullstendig fra nytt av eller om det dreier seg om en reparasjon eller utvidelse av den gamle. Slik kirken står idag er den preget av reparasjonen i 1870-årene. «Stadsingeniør Kielland paa Fredrikshald» forfattet tegninger og overslag . . «baade til Reparation og Udvidelse, samt Overslag . . til en mindre Reparation, hvilket sidste enstemmig vedtoges til Udførelse med følgende Forandringer: At foretage en mere fuldstendig Reparation af Taarnet samt Gulvet og Stolestæderne . . .» (forh. prot. 1874).

    Kirken er en rektangulær bygning med kor og skip i samme bredde og under ett tak. Øst for koret er det et sakristi, og foran vestgavlen står et tårn med høy takrytter.

    Kirken står på gråstensmur, og tømmerveggene er utvendig og innvendig kledd med stående faspanel. Utvendig avsluttes panelet mot et vannbrett nedentil og oventil mot en utskåret gesims. Langveggene er avstivet med strekkfisker som deler veggene i 3 felter, hver med et 3-kantoverdekket vindu. Takene er tekket med røde tegl. Takstolen har sperrer avstivet med hanebjelker. Himlingen av faspanel er festet under loftsbjelkene. Koret adskilles fra skipet med 3 buer som spenner mellom 4 stolper. Gulvet er hevet 2 trinn i koret. Sakristiet har 2 rom med dør til koret og dør og vindu henholdsvis mot nord og syd. Tårnfoten tjener som våpenhus, og herfra er trapp til repos foran vestgalleriets dør og oppgang videre til klokkestuen. Tårnet er avdekket med lavt, kobberkledd pyramidetak som bærer den 8-kantete takrytteren med slank, kobberkledd hjelm. Spiret har kule og fløy med årstallet 1876.

    Innredning og inventar

    Døpefont og prekestol i nord. Søylebåret orgelgalleri ved skipets vestvegg. Innredning fra 1876. Av det faste inventar er bare døpefonten fra den gamle kirken. Farver fra 1926 etter Enevold Thømts anvisning; fiolette vegger, blått tak. Inventar i fiolett, gråblått og sort. Elektrisk lys.

    Altertavle

    Altertavle med oljemaleri av Kristus med kalken. Ant. fra 1876. Forgylt ramme.

    Døpefont

    Døpefont, utført 1699; bilthuggerarbeide, samme type som fonten i Degernes. Kalkformet, akantuspalmetter på undersiden av kummen. Kraftig, balusterformet skaft med akantuspalmetter. 8-sidet, profilert fotplate. Overmalt. Har opprinnelig vært malt i rødbrunt og grønt.

    Prekestol

    6 fag, hvorav 2 inn mot nordveggen. Storfeltenes fyllinger har midtspross og dobbeltbuet ramverk. Oppgang med slanke, dreide balustre. Kraftig, dreid megler. Farver: mørkegrått med rødbrunt og gull. Foten i gråblått og gull.

    Korskille

    Korskille, svikler med gjennombrutt rankemotiv. Benker; sveifet vange, åpen rygg. Galleriet bæres av 6 veggstolper samt frie stolper. Brystningen brytes av orgelprospektet som har 3 rekker piper, adskilt av joniske pilastre. Orgel bygget av brdr. Torkildsen, Trondhjem 1925. 6 stemmer.

    Rituelle kar

    Paramenter og lysstell

    Antependium; mørkfiolett plysj.

    Messehagel; rødfiolett silkefløyel med gullkors og gullgalonert kant.

    Alterstaker fra l. halvd. av 1600-årene; messing, støpt og dreid. Balusterformet skaft med skålformet krave. Samme type som i Rakkestad. H. 29,2 cm.

    Nytt lysstell: 18-armet messinglysekrone (fra 1926), 10 2-armete messinglampetter, hvorav 2 festet til korskillet.

    Klokker

    a) middelaldersk; langstrakt, 2 ribber like under kronen, 2 ribber på overgangen til munningen. Rett avsluttet kant nederst. Diam. 42. H. 48, h. uten krone 37 cm. b) klokke † fra 1852. Overlatt Degernes kirke, senere omstøpt (Toftdahl og Krosby, s. 154). c) klokke fra O. Olsen & Søn 1883.

    Møbler

    2 rokokkostoler med skjellmotiv på skulderbrett, sarg og bindingsspross, akantusblad på forbenene.

    Nummertavler

    2 nummertavler med flatbuet overstykke. Innskrift: «Collect, Natverd».

    Kirkegård og gravminner

    Kirkegården utvidet mot syd 1927 (kallsb.). De eldste gravmæler er noen støpejernsplater fra 1860-årene.

    Angivelig hang klokkene tidligere i en støpul på kirkegården. (NB. kirken fra omkr. 1770 mgl. tårn men hadde «en kuppel» — dette kan eventuelt være feilskrivning for «stuppel»). Støpulen var iflg. tradisjonen av stolper og hadde sadeltak. Den lå vest for kirken.

    Kirkestall† på plassen nord for kirken (Toftdahl og Krosby, s. 157).

    Kilder

    Utrykte kilder

    1. Statsarkivet: Kirkeregnsk. (rentek?) 1673—81, 1683—85. Bilag 1690. Bispeark, pk. 58 (1680), pk. 59 (1703), pk. 29 (1730—32), pk. 25 (tilstand 1735—36), pk. 46 (1805—06), prot. nr. 9 («Extractionshefter» 1761—72). Prot. 33, 34 (besikt. 1675, 1688), prot. nr. 7 (Øvre Borgesyssel prostebok 1732), prostevisitasprot for Mellem Borgesyssel 1825—88. Klokker B. Svendsens ms. Tingb. Rakkestad nr. 33.
    2. Riksarkivet: Rentek. kirkeregnsk. 1620—34, 1638—39, 1652—56. Pk. 1657—1731, Ql. Pk. 19 (1673—85), pk. 16 (besikt. 1665), stattholderarkivet B III a 72454 (1690).
    3. Diverse: Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Formannskapets forhandlingsprot. 1870—98. (Kommunearkivet.) Kallsb. (Prestearkivet.) Universitetets Oldsaksamlings kat. Norsk Folkemuseums kat. Finn Krafft: Innberetn. (Antikvarisk arkiv.)

    Trykte kilder

    1. DN IV brev 339 (1348) «VoluÞuæiter j Ose sokn».
    2. DN XI brev 205 (1457) Møte på Nordby «vid Oss kirkiu».
    3. R. B. s. 163.
    4. Top. Journ. 1792, hefte 17 (H. Bassøe: Beskrivelse over Rachestad sorenskriveri).
    5. T. H. Toftdahl og C. M. Krosby: Rakkestad herred 1814—1914. Fredrikshald 1914.
    Hentet fra «https://norgeskirker.no/w/index.php?title=Os_kirke&oldid=30140»