Forskningsprosjekt om norske kirker

    Nord-Aurdal prestegjeld: Forskjell mellom sideversjoner

    Fra Norges Kirker

    Hopp til: navigasjon, søk
    (Ny side: Fra middelalderen er det kjente kirkesogn i Aurdal, Skrautvål, Svenes og Ulnes innenfor dagens prestegjeld. Aurdal kirke nevnes i Pavelige nuntiers regnskaps-og dagbøker (1327-28).<ref> P...)
     
    Linje 22: Linje 22:
    # I. Aars, ”Tingnes kirke”, ''Årbok for Valdres 1994'', 1994.
    # I. Aars, ”Tingnes kirke”, ''Årbok for Valdres 1994'', 1994.
    # Årbok for Den norske kirke 1998, Oslo 1998.
    # Årbok for Den norske kirke 1998, Oslo 1998.
    <references/>

    Sideversjonen fra 29. feb. 2012 kl. 13:33

    Fra middelalderen er det kjente kirkesogn i Aurdal, Skrautvål, Svenes og Ulnes innenfor dagens prestegjeld. Aurdal kirke nevnes i Pavelige nuntiers regnskaps-og dagbøker (1327-28).[1] Videre er prestene «Hælghi Huatz son, Bergulvar Thordarson og Haraldar Wifsson» i Aurdal omtalt i DN henholdsvis i 1346, 1358 og 1375.[2] I et diplom fra 1403 omtales "Aurdaals kirkiu sokn j sydræ lutanum a Valdrese".[3] I et diplom fra 1380 heter det at det ble inngått et forlik ”j Skrutuals kirkiu sokn a sydera lutta a Valdresse”.[4] I et diplom fra 1358 inngår ”Suenes kirkiu sokn a sydra luta a Valdrese”.[5] I 1404 ble det nedtegnet et brev ”j Vlfsnes kirkiu sokn”.[6]

    En annen betegnelse på Aurdal sogn var Lund.[7] I et brev som er skrevet i Slidre i 1524 er "Lwnd sokn" omtalt.[8] Opplysninger om ”Vinea kirkiu sokn” fra 1372 og ”Winner kirkiu sonk a Waldrese” fra 1374-75 er tolket som en mulig annen betegnelse på Ulnes sogn.[9]

    Etter reformasjonen ble Aurdal kirke hovedkirke med Hedalen, Reinli, Bruflat, Skrautvål, Strand og Ulnes som annekssogn. I forbindelse med kirkesalget ble både hovedkirken og annekskirkene solgt i 1722 til "Ringsagers Almue Paa Hedemarchen, og af dem siden Transporterede til Sl : Prousten Morland, [..]".[10] Omkring 1735 synes kirkene å ha kommet i menighetenes eie.[11] Da Bagn kirke ble innviet i 1736, inngikk den i Reinli annekssogn. I Bings Norges-beskrivelse fra 1796 heter det at ”Ourdals Præstegield og Tinglaug i Valdres Fogd., Toten og Valders Provstie, Christians Amt, bestaar af [..] Ourdals Hoveds. og Annexerne Svennes, Udnæs eller Ulnæs, Reenlie, Hedalen, Skroutvold og Brustad eller Etnedal, hvilke alle haver behagelige Situationer, især Udnæs og Svennes Sogne.”[12]

    I 1805 ble Aurdal prestegjeld delt.[13] Aurdal kirke ble hovedkirke for Nord-Aurdal prestegjeld med Svenes, Ulnes og Skrautvål som annekssogn. I Sør-Aurdal prestegjeld ble Bagn hovedkirke. I 1854 ble Bruflat kirke skilt ut og ble hovedkirke i det nye Etnedal prestegjeld.[14]

    Tisleidalen kirke ble innviet i 1958, som kapelldistrikt under Aurdal kirke. Etter at betegnelsen ”kapelldistrikt” ble avskaffet i 1995, ble det satt frem forslag om å slå Tisleidalen sammen med Aurdal kirkesogn. Forslaget ble imidlertid avvist, og Tisleidalen ble eget kirkesogn.[15] Da Tingnes kirke ble innviet i 1972, ble det opprettet et eget kapelldistrikt under Skrautvål sogn.[16] Tingnes har vært eget kirkesogn fra 1998.[17]

    Nord Aurdal prestegjeld omfatter nå Aurdal eller Nord-Aurdal kirke, Tisleidalen kirke, Strand eller Svenes kirke, Ulnes kirke, Skrautvål kirke og Tingnes kirke. I tillegg kommer Aurdal fjellkirke som ble innviet i 1966 og som er en egen stiftelse.

    Utrykte kilder

    1. Statsarkivet i Hamar. Aurdals Kallsbok 1731-1794.

    Trykte kilder

    1. DN – PNR – L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge [..], Kbh. 1796.
    2. F.A. Wessel Berg, Kongelige Rescripter [..] 1660-1813, bd. 4, Chra. 1845.
    3. O. Rygh, Norske Gaardnavne, bd. IV, Kra. 1900.
    4. A. Helland, Topografisk-Statistisk Beskrivelse over Kristians Amt, bd. 4, Kra. 1913.
    5. I.K. Haug, Bruflat kyrkje, Valdres 1975.
    6. J.B. Jahnsen, Bygget av levende Stene… Middelalderens kirkelige forhold i Valdres, Aurdal 1983.
    7. I. Aars, ”Tingnes kirke”, Årbok for Valdres 1994, 1994.
    8. Årbok for Den norske kirke 1998, Oslo 1998.


    1. ↑ PNR, s. 24.
    2. ↑ DN X 46 (1346), DN II 280 (1358), DN IX 173 (1375).
    3. ↑ DN IV 535.
    4. ↑ DN I 466.
    5. ↑ DN II 344.
    6. ↑ DN II 577.
    7. ↑ Jahnsen 1983, s. 124 f.
    8. ↑ DN IX 528.
    9. ↑ Rygh 1900, s. 277.
    10. ↑ Aurdals kallsbok 1731-1794. I, 2.
    11. ↑ Helland 1913, s. 330.
    12. ↑ Hess Bing 1796, s. 519.
    13. ↑ Wessel Berg 1845, s. 564.
    14. ↑ Haug 1975, s. 37.
    15. ↑ Aars 1998, s. 168.
    16. ↑ Aars 1994, s. 162.
    17. ↑ Årbok for Den norske kirke 1998, s. 163.
    Hentet fra «https://norgeskirker.no/w/index.php?title=Nord-Aurdal_prestegjeld&oldid=30682»