Furuset kapell

Furuset kapell
Fylke	Akershus fylke
Kommune	Ullensaker kommune
Prosti	Øvre Romerike
Bispedømme	Borg bispedømme
Laster kart ... {"minzoom":false,"maxzoom":false,"mappingservice":"leaflet","width":"auto","height":"350px","centre":false,"title":"","label":"","icon":"","lines":[],"polygons":[],"circles":[],"rectangles":[],"copycoords":false,"static":false,"zoom":false,"defzoom":14,"layers":["OpenStreetMap"],"image layers":[],"overlays":[],"resizable":false,"fullscreen":false,"scrollwheelzoom":true,"cluster":false,"clustermaxzoom":20,"clusterzoomonclick":true,"clustermaxradius":80,"clusterspiderfy":true,"geojson":"","clicktarget":"","imageLayers":[],"locations":[],"imageoverlays":null}
Koordinater	60.158985,11.262748
Fellesråd	Ullensaker kirkelige fellesråd
Kirke-id	023500201
Soknekatalognr	04060302
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Listeført (etter 1850)

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Kirken ligger på en slette med svakt fall mot øst like nord for Furuset-gårdene, hvor det har ligget en kirke i middelalderen.

Bygningen

Kirken ble bygget av tegl av murmester H. Kristoffersen fra Sør-Odal etter tegninger av ark. Henrik Nissen, og innviet 15. okt. 1879. Til det rektangulære skip føyer seg et kvadratisk kor med apsis mot øst. På hver side av koret er sakristi og rom for dåpsbarn. Inn til skipets vestgavl står et vesttårn med trappehus på hver side. Grunnmurene av upusset bruddsten bærer kirkens teglmurer, som er upusset utvendig og pusset og malt innvendig. Gavlmurene er bredere og høyere enn kirken og avsluttes med sinktekkede fordakninger. Skipets langmurer har utvendig og innvendig lisener som deler veggene i 5 felter. Oventil er lisenene forbundet med et vannrett tannskift utvendig og pusset hulkil innvendig. Murene avsluttes utvendig av tannskift og innvendig av blindbuefrise under takene. Koret åpner seg med bred og høy rundbuet åpning mot skipet. De 3 øvrige kormurer har hver en blindarkade av samme størrelse og form som korbuen. Østmuren åpner seg med en mindre, konsentrisk rundbue til apsis, som er uten lysåpninger. Koret belyses av 3 høytsittende, rundbuede vinduer i nord- og sydmuren. De 3 midtre av de 5 feltene i skipets langmurer har ett større, rundbuet vindu. Alle vinduer har støpejernsrammer. Skipet deles i 3 skip av 2 stolperader med 4 stolper som korresponderer med murenes lisener og bærer rommets 2 par langsgående dragere. Det laveste dragerpar ligger i høyde med langmurenes kroner og opptar de tverrgående bjelker som bærer himlingen over sidefeltene. De øverste dragerpar understøtter taksperrene og opptar hanebjelkene. På det langsgående bjelkelag over hanebjelkene ligger midtrommets himling omtrent halvannen meter høyere enn i sidefeltene. Korets himling ligger i samme høyde som i skipets midtrom. Skipets skifertekkede sadeltak fortsetter ubrutt over koret, som på østre gavlspiss bærer stenkors på postament med årstallet 1878. Det kvadratiske vesttårnet avsluttes med tannskift i skipets mønehøyde og bærer en 8-kantet, teglmurt klokkestue som avdekkes av 8-kantet, skifertekket hjelm. Over den rundbuede, 3-leddede vestportal er et pusset felt med ordene «DEO GLORIA». Fra tårnfoten fører en bred, stikkbueoverdekket dør til skipet og en mindre på hver side til trappehusene, som har brutte hjørner og inneholder trapp til galleriet.

Interiør

Alter og altertavle oppført under alternisjens bue. Prekestol ved korets nordvestre hjørne med oppgang langs kormuren. Døpefont i koret, ved siden av prekestol-oppgangen. Orgelgalleri i vest.

Farver

Farver ved Enevold Thømt 1929. Murene malt i pastellfarver som fremhever arkitekturdetaljene, blågrått, blekrosa, lyst blåfiolett og gulhvitt. Nederst stengrått felt. Gulv i mørkere grått. Himlingen grå med blåkonturerte bjelker og grått loft.

Søylerekken i skipet er i gråbeige med blå hulkiler. Altertavle, alterring, døpefont, prekestol, benker og galleri er malt i beige. På altertavle, alterring og prekestol er anvendt noe gull.

Lys og varme

Ovnsfyring, elektrisk lys.

Inventar

Altertavle

Altertavle, nygotikk. Utført med altertavlen i Ullern kirke i Sør-Odal som forbilde. Midtfelt trukket med grønn filt hvorpå eketresmalt kors.

Alterring

Alterring, nygotikk, skårne pilastre. Rød plysj på håndbrett og knefall.

Døpefont

Døpefont, 4-sidet kum og skaft med fasede hjørner, treimitasjonsmaling.

Prekestol

Prekestol, 3 fag med 2 fyllinger i hvert, brutte hjørner hvorpå høy, smal fylling. Foten består av søyleknippe. Karm og lesepult har rød plysj med gullfrynser.

Benker

Benker med sveifet vange.

Galleri

Galleri lagt opp i muren og sammenbygget med søylene under himlingen. Brystning med rundbuede åpninger. Midtpartiet springer frem og gir plass for orgelets spillepult.

Orgel

Orgel bygget av Hollenbach, Tyskland 1888, overlatt Holmenkollen kapell 1903. I stedet ble oppsatt et orgel bygget av Brynhildsrud for Metodistkirken i Kristiania, restaurert av J. H. Jørgensen. Mekanisk, 6 stemmer. Prospekt i nygotikk. (Anna Lindhjem: Norske orgler og organister. Skien 1916, s. 296.)

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere

Paramenter

Alterduk, hvit lin med knelende engler brodert i sort, gult og grått.

Antependium, rød ull med galoner og kors av gullband. - Antependium, blågrønn ull med brodert tornekrone hvori kors. Tegnet og brodert av Annelise Alsing 1962.

Messehagel, rød fløyel med kors av gullband.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere

Klokker

Klokker, a) Støpt av A. O. Holte på Toten 1879. Diam. 80 cm. b) Støpt av O. Olsen & Søn, Nauen 1924. Forært av Knut Viste. Diam. 88 cm.

Nummertavler

Nummertavler med korsmotiv på toppstk. og tannsnitt på hver side av nummerfeltet.

Møbler

Lenestol og bord, rokokko. Skåret skjell- og bladornamentikk. Sortmalt. Bordet har forgylte motiver.

Stol h. 116 cm, br. 89 cm. Bord 87 x 58 cm, h. 70 cm. Møblene er kommet fra Onsrud.

4 høyryggede stoler, barokk-kopier med rødt, imitert skinntrekk.

Kirkegård

Kirkegårdsgjerdet består av liggende bord.

Gravkapell oppført etter tegning av Peter Emil Wætthen 1904 (Ullensaker. En bygdebok. Bind I, s. 156). Panelt bindingsverk, korsformet plan med 3-sidet utbygg mot syd. Vestre arm har sakristi. Rundbuede vinduer med tonet antikkglass. Over inngangsdøren galleri med harmonium. Lysstell av smijern.

Kilder

1. RB s. 435: «Furusæters kirkia j Kise» (1393).
2. JNV s. 8
3. Ullensaker. En bygdebok. Bind I. Oslo 1927 (Anders Bugge: Kirkene) og Anders Bugge: Ms. om stavkirkene (mulige stavkirker).
4. Forh prot. 1862-80 (Kommunearkivet).