Mjelde, forsvunnet kirke

Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff

Bakgrunn

Mjelde kirke lå på gården nedre Mjelde i Mjeldalen på Osterøy, vel én km ovenfor Haus kirke. Kirken er nevnt i Bergens kalvskinn (før 1360), men ble antakelig bygget langt tidligere som gårdskirke for en storgård, Mjelde, som allerede i 1300-årene var delt i tre bruk: øvre, midtre og nedre Mjelde. Kirken var sognekirke i middelalderen. Etter reformasjonen ble den annekskirke til Haus frem til 1864 da Mjelde sogn ble nedlagt.

Middelalderkirken†

Middelalderkirken† var antakelig en stavbygning. Et dørblad† med fine smijernsbeslag fra en av kirkens portaler var bevart i 1862 da det ble tegnet av maleren Marcus Grønvold. Middelalderkirkens enkle døpefont† av kleber sto i den senere kirken frem til rivingen i 1866.

Kirken fra 1621†

En ny kirke ble ifølge opptegnelser av prost Gerhard Heiberg (1825-34) i kallsboken, vigslet Laurentii dag (10. august) 1621. Denne kirken erstattet antakelig middelalderkirken. I 1653 overtok generaltollforvalter Hermann Garmann gården Nedre Mjelde som kirken lå på. Garmannfamilien utstyrte kirken med rike gaver. Ved kirkesalget i 1724 ble den solgt til assistentråd Christian Krogh i Bergen som i 1735 solgte den videre til Zakarias Fæster. I 1764 kom kirken i Garmannslektens eie. Familien Garmann eide kirken frem til 1838. Etter den tid var den på flere hender til den i 1865 ble tilskjøtet Mjelde menighet av den siste private eieren, lensmann Veseth. Kirken ble revet i 1866.

Bygningen

Mjelde kirke ble ved stiftskriver Garmanns synfaring i 1686 beskrevet slik: «En Tømmer Bygning lang med Chorit 25 alen, breed 13 Alen med eet Thaarn och 1 lidet Vaabenhus inden till Mallit och vell flyed». I 1721 gis noen flere opplysninger. «Er een Tømmer Kirche aff een Lengde Bygt med eet Taarn ovenpaa. - - - Kirchen tægt med Pander - - - ». Det fremgår av dette at kirken var en ganske liten rektangulær bygning på ca. 15,7 x 8,2 m, med kor og skip av samme bredde, og med et tårn over vestre del av skipet. Den var omgitt av en kirkegård med stigehus.Rundt kirkegården var det et gjerde med et stort «Kircheled» (port) i nord og en mindre port i sør. Over portene var det «Schur» (takoppbygg) båret av fire stolper og tverrtrær. Frem til 1692 hadde kirken bordtak over sutaket. Dette året fikk den pannetak som ble omlagt med nye rekter og lekter i 1713.

Tårn

Tårnet ble reparert i 1662 og i 1703. I 1703 fikk det ny «Taarnhue» (hjelm) og tårnhalsen ble «omtæcht» (bordkledd). Et nytt tårnspir av jern med forgylt hane og knapp ble anskaffet. Til «Klædning om Spitzen» ble brukt ett pund bly. «Till at Mahle det ny Taarn samt Taarnstavene inden i Kirchen och det store Kirkcheled» ble «4 Kander Olie, ½ Wog brunroth, samt bleghvidt og Indigo» brukt. En halv tønne tjære ble opplagt på tårnhalsen. Ved storstormen i 1718 blåste spiret ned og måtte fornyes. Etter stormen var bare 700 av kirketakets 3350 panner brukbare.

Interiør

I regnskapet anføres at stiftsskriver Hermann Garmann «A^o 1675 paa egen bekostning (har) ladet Mahle och staffere denne Kirche saa vellsom Corit offuer alt inden til». Gamle folk som husket kirken fortalte til Johan Litleskare at «Vegger og kvelv var maala og staffert med bibelske bilete og fyndord or bibelen. Bilete og skrift var innraama av «planteornamentikk» [ant. blomsterranker] og tobaandslyng» (Litleskare 1937 s. 252). Det var en lem (galleri) under tårnet. Like til nedrivingen i 1866 sto kirkens middelalderske døpefont† under galleriet, selv om «døbeanstalten blev forandret» i 1830, dvs. det ble innredet dåpssted i koret. I koret sto forøvrig prestestolen og en skriftestol. I 1679 måtte åtte nye stoler settes inn i skipet. Et nytt «schillrom» (korskille) med 11 dreiede piller ble satt opp mellom kor og skip i 1701. «Alterfoden» (alterringen) ble utvidet i 1695. Tre nye (malte?) vinduer ble skjenket kirken i 1673, men kirken måtte selv bekoste rammer og beslag.

Inventar

Johs. Litleskare forteller at «Altarbordet† var av tre og dekte det gamle steinbordet som i Haus kyrkje».

Altertavle†

I 1673 ble «till Kirchen forærit 2^de store Schilderier af huilche det ene till en Altertafle er forferdiget». Inventarlisten fra 1680 nevner «Itt stort schilderij till Altertaffle om Christij Obenbarelse».

Prekestolen†

Prekestolen† sto foran korskillet med oppgang gjennom det. I 1701 ble det «Giort en liden himmel och en opgang till Predichestolen med Døre for, kosted med dreijede Pillere - - -».

Skulptur og malerier

I Arna kirke finnes et krusifiks fra 1600-årene som skal stamme fra Mjelde kirke (se under Arna kirke). Inventarlisten fra 1680 nevner «Itt stort Schilderij hengende i Chorit, om Christij fødsell†, Itt dito, med Sl. Niels Harbo och hans hustru»†. I 1716 er «1 Hollands Skielderie om Christi Lidehlse»† kommet til. To portretter av Hermann Garmann og Margrethe Garmann, samt et portrett av Margrethe Rasmusdatter Stoud skal også ha hengt i kirken. De befinner seg nå i Bergens kunstmuseum.

a) Portrett av generaltollforvalter Hermann Garmann d.e. (1612-1674). Stående en face, avskåret nedenfor hoftene. Sort drakt med bred, hvit krage. Midt i bildet følgende tekst: «Ætatis Suae 53, 1665». Usign. (BB.M. 296). H. 112 cm. Br. 82 cm.

b) Portrett av Margrethe Garmann, f. Buck (1618-1669). Stående en face, avskåret nedenfor hoftene. Sort drakt, bred, hvit krage. Tekst midt på bildet: «Ætatis Suae 41, 1665». Usign. (BB.M. 297). H. 111 cm. Br. 83 cm. Begge maleriene har forgylte 1800-talls rammer.

c) Portrett av Margrethe Rasmusdatter Stoud, tilskrevet Elias Fiigenschou. Ung dame malt en face, sort drakt med hvit, stor krage og gullhalsbånd. Rødlig forkle med hvitt, gjennomsiktig lerrettstoff over. Hennes venstre hånd hviler på et bord hvorpå det ligger et smykke i lenke. Høyre hånd holder et lommetørkle. Begge hendene er prydet med ringer og armbånd. Håret er prydet med et karakteristisk bøylesmykke. Mørk bakgrunn med tunge draperier. Usign. (BB.M. 253). H. 116,5 cm. Br. 87,3 cm. Nyere, profilert ramme staffert i gull og sort.

En tavle med opprinnelig tolv glassmalerier av apostlene som nå befinner seg i Arna kirke, skal være kommet fra Mjelde kirke (se under Arna kirke).

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Kirken eide i 1661 én alterduk†, to messehagler† hvorav den ene var ubrukelig, og én messeskjorte†. I 1680 fantes i kirken en gammel alterduk†, et rødt kledes alterklede† som var forært av Hermann Garmann i 1675, og en rød damask messehagel†. En god messeserk† og en god alterduk† ble forært kirken i 1681 av «Herman Garmans Kierijste». I tillegg fikk kirken en hvit «silchesyed Alterdug» forært av Madm. Margrethe Garman JohansDatter i 1696. Denne duken befinner seg nå på Vestlandske kunstindustrimuseum (VK 1483). Den er en hvit lerretsduk med røde silkebroderier som fremstiller scener fra Det nye testamente omkranset av blomster. Duken er 267 cm lang og 117 cm bred, men har vært lengre.

Lysstell

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Klokker

Kirken eide i 1661 én liten klokke. I 1680 hadde den «Een nogit stor och en mindre Kloche i Taarnet». Den minste, som veiet fire pund, var brusten. I 1718 fantes fortsatt de to små klokkene, men dette året fikk kirken en klokke† fra Haus kirke. Den brustne klokken (?) ble omstøpt i 1787. Etter rivingen av Mjelde kirke 1866 kom den til Arna kirke (se under denne kirken). En annen klokke† fra Mjelde kirke kom til Ytre Arna og ble der brukt som arbeidsklokke ved Arne fabrikker. Den ble senere ødelagt ved en brann (Litleskare 1937 s. 254).

Bøker

I 1661 hadde kirken en alterbok in octavo og en salmebok. Disse bøkene fantes ennå i 1718, men en ny salmebok in octavo ble anskaffet i 1704. I 1800-årene klages gjentatte ganger over at de nødvendige bøker, alterbok, salmebok, bibel og huspostill, mangler.

Diverse

I 1680 forærte Madame Boel Garmann kirken en «Guld och Silche Syd fattigpung†» som hun selv hadde sydd.

Kirkegård og gravminner

Kirketuften og kirkegården rundt den er fortsatt i bruk som kirkegård. Kirkegården ble utvidet noe i 1925. Den er omgitt av murer på alle kanter, bortsett fra mot elven hvor kirkegården avgrenses av en bakkemur. I nordvestre hjørne er bygget opp et lite kombinert porthus og klokketårn. Inngangen til kirkegården går gjennom porthuset og opp noen trinn til kirkegårdsnivå. På begge sider av trappen ligger i alt ti store gravplater som er flyttet dit fra eldre graver. Langs kirkegårdens sørmur står åtte mindre navneplater. En stor, gammel gravhelle uten innskrift ligger like innenfor trappen.

I alt seks støpejerns gravplater er av samme type med profilerte kanter dekorert med akantusløv og med en vinget genius med snudd fakkel og krans i relieff under innskriftsfeltet. Over innskriftsfeltet relieff av to svevende engler som holder kors, hjerte og anker mellom seg.

1) Brite Olsdatter Veseth, f. 1807, død 1876. 2) Ole Johannsen Veseth f. 1839, død 1866. 3) Kjøbmand Johan Ernst Mowinckel, f. 1792, død 1851. 4) Fredrik Christian Holberg Arentz, res.kap. til Haus, f. 1804, død 1867 og Boletta Rebecka Meldahl f. Arentz, f. 1803, død 1841. 5) Oline Walter, f. 1794, død 1867. 6) Én mindre plate av samme type med innskrift: «Støvet av tvende brødre begge ved navn Johan Christian Tandberg».

Støpejerns plate med opphøyet,ovalt innskriftsfelt og fire englehoder i relieff i hjørnene. Jomfru Margaretha Hammer f. 1778, død 1847.

Liten støpejerns plate med opphøyet, ovalt innskriftsfelt kronet av kors, hjerte og anker. Krans under innskriften, strålekranser i hjørnene. Ingeborg Hansine Hansen, f. 1859, død 1859.

Støpejerns gravplate uten ornamenter. Overkrigskommisær Christian Frederik Walter, f. 1761, død 1855.

Støpejerns gravplate med svevende engler med kors, hjerte og anker i relieff som kroner innskriften Johanne Fredrikke Walter u.å. Krans under innskriften. Stjerner i hjørnene.

De små støpejerns navneplatene som står langs kirkegårdsmuren, har sveifet overside med to svevende engler som bærer kors, hjerte og anker mellom seg. I gjennombrutt arbeide.

Kilder

Utrykte kilder

1. Riksarkivet. Rentekammeret, kirkeregnskaper pk. nr. 46, Kat. nr. 1149/03.
2. Statsarkivet, Bergen. Stiftamtmannsarkivet, kirkeregnskaper l.nr. 1728-29.
3. Statsarkivet, Bergen. Prestearkivene, kirkestolebok 103.
4. Statsarkivet, Bergen. Bjørgvin bispearkiv, visitasmeldinger 1-7.
5. Statsarkivet, Bergen. Prostearkivet, besiktigelsesprotokoll Nordhordland nr. 1
6. Vestlandske Kunstindustrimuseum. Katalog.

Trykte kilder

1. Bergens kalvskind, utg. av P.A. Munch 1843.
2. B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt, Bg. 1904.
3. Johan Litleskare, Haus i soga og segn. Bind 2, del 1. Kyrkjor og kristenliv. Bg. 1937.
4. Bergen billedgalleri, katalog, maleri og skulptur, Bergen 1963.