Skau, forsvunnet kirke

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Skau (Skog) kirke omtales i Røde bok og må derfor være bygget før 1400, muligens av den mektige Munaan av Stumpeætten som bodde på Skau i annen del av 1300-årene (Munch: Det norske folks historie, s. 168, note 3). Etter sagnet skal kirken være reist som takk fordi grenden ble spart for svartedauen. Kirken ble vedlikeholdt av eieren av Skau gård, og «eendeel Guds Huuses Elskere» (kallsb. 1732). Da Skiptvet kirke, som ligger ca. 4 km vestenfor, var under reparasjon etter brannen 1762, ble gudstjenesten henlagt til Skau. Den forfalt i slutten av 1700-årene, men skal ha stått til ca. 1850 og ble på slutten brukt som sauefjøs (Arthur Skau). Av en rettsavgjørelse 1746 fremgår at det knyttet seg den overtro til kirken at «... kreaturene skulde vantrives ved gaarden, om denne præken ikke skulde paa sine tider holdes» (årsb. 1917, s. 123—25). Det var « . . vedtaget gammel skik, at naar der prækes i kapellet efter præken skal være gjestebud paa gaarden Skaug for de fleste til kapellet søkende, som ofte skal være 60 til 70 mennesker, da hele dagen og natten efter præken drives bort med svir, drik, dans og anden ugudelighed» (årsb. 1917).

Kirken lå i den nåværende haven rett syd for husene på gården Skau. Gården ligger på en rygg som skyter seg ut i Glomma. Syd for kirketomten, der terrenget faller mot syd, er en stenmurt sirkulær brønn ca. 2 m vid og 2 m dyp.

Kirken var oppført av tre og besto av skip, smalere kor og våpenhus. Etter de mål som ble oppgitt 1746 var kirken ganske liten. Skipet var « . . av længde 10½ alen og bred 8 alen ½ kvarter; koret med altertavlen 7 alen ½ kvarter i længden, og bredden 6 alen; desuten findes et litet vaabenhus derved» (årsb. 1917, s. 124). Kirkespiret har fløy med årstall 1634 (Skiptvet bygdemuseum). En dør fra kirken (h. 185 cm, br. 80 cm) med sprett-teljing og gotisk smijernsbeslag samt en nøkkel oppbevares i Universitetets Oldsaksamling.

Inventar

Altertavle†

Altertavle† forært av major Følckersam. Utstyrt med giverens og hans 2 hustruers våpen (kallsb. 1732). Iflg. Fortidsf. korresp. 1869 hadde altertavlen maleri† av Kristus med tornekrone og purpurkåpe.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk† med årstall 1689 (Fortidsf. korresp. 1869). Messehagel† av rød plysj forært av Karen Pedersdatter «da ingen tilforn fandtes» (kallsb. 1732). Messehagelen hadde årstall 1727 (Fortidsf. korresp. 1869). (Sml. messehagel med sølvgaloner, årsb. 1917.)

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokke

En klokke er nå hos J. Langholen, Mysen. Innskrift: «Anno 1699 udi C. 5. tid er denne klocke støbt. Erick Torckelsen Skov oc hans hustru Johane Svensdaater haver ladet den bekaaste». Diam. 45 cm. H. 48 cm.

Diverse

Stoldør† med årstall 1580 og navn Michel Christenson Mørch.

Englefigur† av tre (Fortidsf. korresp. 1869).

Enda et par engler† var opphengt i kirken (opplysn. ved Arthur Skau 1952).

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet: Kallsb. 1732. Bispeark, pk. 29 (1730—31), prot. nr. 9 («extractionshefte» 1765). Stiftsdir. pk. 27 (1801). B. Svendsens ms. (vesentlig etter kallsb.).
2. Diverse. Biskop Gunders brev om Schougs kirke 1482 (Kjeldeskriftinst.). Fortidsminnesmerkeforeningens korresp. 1869 (Antikvarisk arkiv). Martha Østensvig: Gården Skog i Skiptvet gjennom 500 år. Ms. 1956.

Trykte kilder

1. R. B. 175, 566.
2. Top. journ. 1792, h. 17.
3. A. Skipperud: Skiptvet herred 1814—1914. Krå. 1916.
4. Årsb. 1917 (Edv. Bull: Tapte kulturverdier).
5. Tidsskr. utgitt av Østfold historielag 1952, h. 2. (Sverre Dürbeck: Om kirken på Skog i Skiptvet.)