Stadal, forsvunnet kirke: Forskjell mellom sideversjoner
Fra Norges Kirker
(bot: Automatisk import) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff'' | ''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff'' | ||
[[Østre Slidre prestegjeld|Prestegjelds historie Østre Slidre prestegjeld]] | |||
I Rogne skal det i middelalderen etter tradisjonen ha vært en kirke i tillegg til Rogne stavkirke. Kirken skal ha stått på Stadal og er lokalisert til Bolstad-jordet mellom Kollstadgårdene og Melbygårdene.<ref> Hovi 1957.</ref> Nær ved ligger ”Krøssåker’n” og ”Krøsshaugen”.<ref> Hovi 1957.</ref> En dør fra kirken skal tidligere ha vært oppbevart på gården Bolstad.<ref> Hovi 1957. </ref> | I Rogne skal det i middelalderen etter tradisjonen ha vært en kirke i tillegg til Rogne stavkirke. Kirken skal ha stått på Stadal og er lokalisert til Bolstad-jordet mellom Kollstadgårdene og Melbygårdene.<ref> Hovi 1957.</ref> Nær ved ligger ”Krøssåker’n” og ”Krøsshaugen”.<ref> Hovi 1957.</ref> En dør fra kirken skal tidligere ha vært oppbevart på gården Bolstad.<ref> Hovi 1957. </ref> | ||
Sideversjonen fra 8. mar. 2012 kl. 14:03
Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff
Prestegjelds historie Østre Slidre prestegjeld
I Rogne skal det i middelalderen etter tradisjonen ha vært en kirke i tillegg til Rogne stavkirke. Kirken skal ha stått på Stadal og er lokalisert til Bolstad-jordet mellom Kollstadgårdene og Melbygårdene.[1] Nær ved ligger ”Krøssåker’n” og ”Krøsshaugen”.[2] En dør fra kirken skal tidligere ha vært oppbevart på gården Bolstad.[3]
Øystre slidre prestegjeld
Øystre Slidre prestegjeld ble opprettet ved Kgl. Res. Av 16. Oktober 1840 med soknene Hegge, Voldbu og Rogne.[4] Tilbake til middelalderen er det kjent kirker på disse tre stedene. I et brev fra 1336 inngår ”Roghns kirkiu sokn”.[5] I et brev fra 1341 omtales ”Heggia kirkiu sokn a Valdrese”[6], i et brev fra 1492 ”Valwbo kirkia sokn”[7]. Alle tre kirker inngår dessuten i De Pavelige Nuntiers regnskaper fra ca. 1327.[8] Volbu sokn ble tidligere kalt for ”Blaas sokn”, etter dedikasjonen av Volbu kirke til St. Blasisus.[9]
Etter reformasjonen ble Hegge, Volbu og Rogne annekskirker under Slidre hovedkirke. Ved kirkesalget i 1720-årene ble kirkene i Hegge, Volbu og Rogne solgt til ”Almuen”, sammen med hovedkirken.[10] Middelalderkirken på Rogne ble erstattet av en ny kirke ca. 1780. Ved delingen av det tidligere Slidre prestegjeld ble Hegge hovedkirke i Øystre Slidre med Volbu og Rogne som annekskirker. Omkring 1900 ble den videre skjebnen til Hegge kirke diskutert. I 1918 ble det fremmet et forslag om å legge Hegge stavkirke ned som regulær kirke, mens kirkegården skulle bli bevart og i stedet bygge en ny kirke ved Nordtorp.[11] I 1919 kom det imidlertid frem et ønske om å sette Hegge kirke i stand som brukskirke og bygge et kapell på Lid i tillegg.[12] Lidar kapell ble innviet i 1932. Fra 1998 har dette vært et regulært kirkebygg.[13] Den eksisterende Rogne kirke ble innviet i 1857. Et kapell på Beitostølen Helsesportsenter ble innviet i 2000.
Prestegjeldet omfatter nå Hegge eller Øystre Slidre kirke, Lidar kirke, Volbu kirke, Rogne kirke og kirkebygget på Beitostølen Helsesportsenter.
Utrykte kilder
- L.L.E. Mykland, Guds hus under hammeren : En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene. Hovedfagsoppgave UiB 1976.
Trykte kilder
- PNR – T. Ey, Vang og Slire. Kra. 1916.
- Årbok for Den norske kirke. Oslo 1998.
- Avisen Valdres.
Kilder
Utrykte kilder
- Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. Brev fra H. Kvarving til Norsk Folkemuseum, 4.10.1911.
- Riksantikvaren. Lidar kyrkje, 1932-1982. Mangfoldiggjort manuskript.
- Norges Kirker, NIKU. H. Ruge, Beskrivelse om Slidre Hoved=Kirkes 11 Annexer, 21.6.1750. Avskrift i A. Bugges manuskripter.
Trykte kilder
- L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, [..], Kbh. 1796.
- N. Hovi, ”Bakgrunnen, Eit attersyn ved Rogne kyrkjejubileum”, Valdres, 29.10.1957.
- A.M. Hålemoen, ”Lidar kyrkje, aner før svartedauden”, Samhold-Velgeren, 31.1.1970.