Stord kirke

Stord kirke
Fylke	Hordaland fylke
Kommune	Stord kommune
Prosti	Sunnhordland
Bispedømme	Bjørgvin bispedømme
Laster kart... {"minzoom":false,"maxzoom":false,"mappingservice":"leaflet","width":"auto","height":"350px","centre":false,"title":"","label":"","icon":"","lines":[],"polygons":[],"circles":[],"rectangles":[],"copycoords":false,"static":false,"zoom":false,"defzoom":14,"layers":["OpenStreetMap"],"image layers":[],"overlays":[],"resizable":false,"fullscreen":false,"scrollwheelzoom":true,"cluster":false,"clustermaxzoom":20,"clusterzoomonclick":true,"clustermaxradius":80,"clusterspiderfy":true,"geojson":"","clicktarget":"","imageLayers":[],"locations":[],"imageoverlays":null}
Koordinater	59.787181,5.510735
Fellesråd	Stord kyrkjelege fellesråd
Kirke-id	122100101
Soknekatalognr	11080101
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Listeført (etter 1850)

Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff

Bakgrunn

Middelalderkirken†

Kirken lå på samme sted som den nåværende kirke, på et ness som stikker ut i sjøen på nordsiden av bukten som danner innseilingen til Leirvik. Nesset tilhørte opprinnelig gården Nedre Årland som var prestegård i middelalderen. Kirken var bygget av stein og hadde rektangulær planform. Lengden, koret medregnet, oppgis i 1686 til 35 ¼ alen (ca. 22 m). I 1721 omtales den som “een skiøn, stoer muured Kirche, foruden Taarn, bygt udj een Lengde”. Lengden oppgis til 34 alen (ca. 21.4 m.) og bredden til 18 alen (ca. 11.3 m). Den hadde også et våpenhus av tømmer som var 6 alen (ca. 3.8 m.) i kvadrat, og et stigehus på nordsiden. I 1714 nevnes en tiendebod, “ved kirchen Bestaaende”.

Kirkens rektangulære form antyder at den kan ha vært bygget relativt sent i middelalderen, kanskje omkring år 1300. I så fall må den ha erstattet en eldre kirke. Alternativt kan den ha blitt utvidet på denne tid ved at koret ble ombygget så det fikk samme bredde som skipet. Ennå i 1665 hadde den et tårn i form av en takrytter, men det var da “gandsche V-døchtig, huilchet wil afftages och steden igien med goede bord tilluches”. Ved samme anledning ble et nytt sutak “aff døchtige Kiøbmandsboer” lagt “offer ald Kirchen offuen paa det som nu ligger”. I 1659 ble den store klokken tatt ned fordi “Klochehoffuedet och Bielcherne som Klochen gich udj” var ganske forråtnet. En “Muurleger som Klochen gaar udj” måtte også repareres og bindes til tårnet “med en deell smaa bielcher, huilchet bleff befestiget med 4 Jern Bolter”. Etter at tårnet var revet, ble klokkene hengt opp under taket innenfor kirkens vestgavl. “En Dør for Klochen i vestre bryst paa Kirchen” ble åpnet i 1690-92. I 1667 ble taket tekket med panner som ble hentet i Bergen. Det ble lagt “Oplengere paa det gamble tag, som Legterne bleff Slagen paa”. Murmester Jens Willumbsen (sic) fra Bergen drillet hull i pannene og la dem i kalk, monterte kjøler og vindskier og spikret dem fast. Thomas Smed forlenget to fløystenger og fikk dem staffert. Det var også utgifter “til øhl een tid effter Anden naar di store Kirchestiger schulle opsettes, fløttes och igien Needtagis”.

I 1674 blåste kjølen av kirken. Kirkevergene hadde ifølge et innskutt notat i kirkeregnskapet, datert 12. sept. 1685, unnlatt å reparere taket, så bygningen var “kommen udj saa stor brøstfeldighed at den schade Kirchen - - - - har tagen iche med mange penge kand restitueris”. Ved stiftskriver Garmanns besiktigelse i 1686 noteres at ti av de store sperrene var ganske forråtnet, men man håpet å unngå å rive hele taket. Årsaken til takets brøstfeldighet var de to store fløyer som ikke hadde vært tilstrekkelig festet til taket. Våpenhuset var også “Gansche af Storm nedblest” og måtte repareres.

I 1687/88 ble taket og våpenhuset reparert. Stiftskriveren bekostet 1000 “Bremer Pandesteen”, samt spiker, “12 Kiøhlancher med sine spiger” og en våg jern som ble brukt til “Windschie winchler”. Byggmester Oluf Bysemb (fra Bysheim på Osterøya) og hans medarbeidere fikk 38 rdl. 3 ort for å reparere taket “hvilchet gansche ofuer ald Kirchen med Sperverch alt. maatte nedrifvis, igien det at opsette og suteche”. Murmester Jens Willumssen fra Bergen fikk 32 rdl. for å pannetekke kirken og kalkslå den innvendig og utvendig.

I tiden frem til kirken ble solgt i 1720-årene, ble den jevnlig vedlikeholdt. Nye glassruter måtte ofte innsettes i vinduene, men bortsett fra “It stoer Windue i Kirche Muren” nevnes i 1658-61, omtales ikke vinduenes form og plassering. Vindusluker med “oplenger som de gaar udj” og “Blocher at ophisse lugerne med” nevnes i 1711-13.

Interiør

Hva kirkens interiør angår, nevnes “Stollerne, Needen och offuen i Kirchen” i 1668-70. De ble forsynt med nye “forstycher och eendeel døre som war i støcher”. I 1687-89 ble stolene “udj Kirchen og Choret” forbedret. Ved samme anledning nevnes lemmen i kirken. I regnskapene 1702-04 nevnes at to “nedfaldne qvindfolchstole” igjen må oppsettes. I 1696-98 må det settes opp “en Pille under Pulpetuet i steden for den som var forraadnet”. Bendixen (1904) forteller at det var “et slags standerværk” (en korskillebrystning) mellom kor og skip, og et lite, nyere galleri på korets ene side.

Inventar

Kirkens alterplate i form av en helle på 165 x 90 cm med relikviegjemme i midten, ble funnet under utgravning for kapellet under koret i den nåværende kirke. Relikviegjemmet dannet en grunn forsenkning på 24 x 17 cm i midten av platen. Midt i forsenkningen var det en mindre fordypning for selve relikvien på 10 x 8 cm. Dybde 3 cm. Alterplaten ligger nå på kapellets alter.

I Bergens museum finnes en pulpiturbrystning og deler av en prekestol som etter alt å dømme stammer fra Stord kirke. Deler av et epitafium er også tilskrevet kirken.

Pulpiturbrystning. 1623. Brystningen (B.M. kat nr. NK 2) består av fire fag i ramverkskonstruksjon. Et femte fag (NK 157) hører sannsynligvis til brystningen. Hvert fag er bygget opp med et høyt nedre smalfelt, storfelt med portalmotiv i fyllingene og et øvre smalfelt utformet som et klassiserende bjelkeverk med arkitrav, frise og konsollbåret kronlist. Fagenes storfelt er skilt av herme- og karyatidepilastre. Pilastrene står på høye postamenter som danner skiller mellom innskriftsfeltene som nedre smalfelt er delt inn i. Øvre smalfelts frise er på tilsvarende måte inndelt i skriftfelt, skilt av konsollene som bærer kronlisten. Storfeltets påstiftede portalmotiv er innrammet av knekket listverk og smale vinger. I portalåpningen er innsatt relieffer av fire kvinnelige skikkelser som symboliserer dydene. 1) Justitia med vektskål, 2) Caritas med barn, 3) Spes som holder den ene hånden mot hjertet og 4) Fides med kors. Over portalåpningene er innsatt overstykker som krones av englehoder flankert av lave obelisker. Postamenter, pilasterskaft og portalmotiver er dekorert med rankeliknende, symmetrisk utformede motiver i flatskurd. Innskriftsfeltene over storfeltene har delvis utviskede innskrifter som navngir kvinneskikkelsene. Innskriftsfeltene under storfeltene har delvis utviskede innskrifter, bl.a. årstallet 1623 som antakelig angir året da pulpituret ble oppsatt i kirken. H. 118 cm. L. 218 cm.

Prekestol. 1623. To sider av en prekestol, brukt som frontsider i to hjørneskap, det ene på Bergens museum (Kat.nr. NK 2), det andre i privat eie. To hermepilastre (Kat.nr. NK 199 g-h). Krigerfigur (Kat.nr. NK 199 f).

De to hjørneskapenes frontsider har en utforming som er identisk med pulpiturfrontutformingen, bortsett fra hermepilastrene som flankerer skapfronten og som opprinnelig må ha stått på prekestolens hjørner. Hermepilastrenes skaft er mer plastisk utformet med bl.a. frukter, enn skaftene på pilastrene som pryder pulpiturbrystningen. Skapfronten som er i Bergens museum, har i portalfeltet en allegorisk fremstilling av Fortitudo i form av en stående kvinne som holder rundt et søylefragment. Nedre smalfelt har en malt innskrift KNUD GYLDENSTIERNE S.H. SOPHIA LINDENOW. Innskriften identifiserer siden som tilhørende prekestolen, idet biskop Neumann i 1826 omtalte prekestolen slik: “Prædikestolen er ziret med mange allegoriske Figurer, og i sin Tid bekostet tilligemed Pulpituret af præsten Peder Aalborg. Paa en af Prædikestolens Sider findes Navnene Knud Gyldenstjerne og Sophia Lindenow - - - - med begges Vaabener”. (Budstikken VII, sp. 339). H. 118 cm. Br. 50 cm.

De to hermepilastrene (kat.nr. NK 199 g-h) er av samme type som pilastrene som flankerer skapfronten, og må sannsynligvis også ha tilhørt prekestolen. Deres baksider har loddrette innsnitt som viser at de har stått på prekestolhjørnene (Sæverud 1979 s. 122). Den ene bærer et våpenskjold med en syvtakket stjerne (Knut Gyldenstjernes våpen), den andre et våpenskjold med en arm som kommer ut av en sky og som holder en fakkel, tre åleliknende fisker og nederst, et timeglass (presten Peder Ålborgs våpen). H. 64 cm.

Krigerfiguren (kat.nr. NK 199 f) er frittstående på liten sokkel. Kriger i rustning med kappe, hjelm og fjærbusk. Den ene armen er avskåret, i den andre hånden holder han delvis ødelagt våpenskjold med malt innskrift CM over S. H. 88 cm.

Fra Stord kirke stammer visttnok også toppstykket og to par vinger fra et epitafium (kat.nr. NK 199 a). Toppstykket er bygget opp med en profilert fotlist, et midtre billedfelt flankert av to hermepilastre og vinger, og over billedfeltet klassiserende bjelkeverk kronet av en gavl i form av en kvinnebyste som bærer en konsoll på hodet og flankeres av to kraftige volutter. Billedfeltet har en malt fremstilling av Kristi gravleggelse. Det innrammes av en bred, profilert ramme. De flankerende hermepilastrene har nederst masker og kartusjer. Vingene karakteriseres av flatklemte volutter, “ertebelger” og fabeldyr. Bjelkeverket over billedfeltet har i frisefeltet innskriften MORS XPI, VITA NRA. (Kristi død, vårt liv).

Et par vinger (kat.nr. NK 199 b-c) må ha tilhørt epitafiets hovedfelt. De har to kvinnetorsoer som nederst går over i svungne haleliknende partier dekorert med masker. Forøvrig har vingene samme dekor som toppstykkets vinger; flatklemte volutter, treflikede blader og “ertebelg-volutter”. H. 63.5 cm.

Et par knekter (NK 199 d-c) må ha stått i hjørnene mellom epitafiets hovedfelt og et noe smalere innskriftsfelt under hovedfeltet. De er dekorert med beslagornamenter, flatklemte volutter og to fabeldyr med fuglehoder, vinger og slangeliknende, buktende kropper. H. 44.5 cm.

1600-årenes alterkalk, disk, oblateske og dåpsfat finnes i den nåværende kirke (se nedenfor). Det samme gjelder kirkeklokken. Kirkeregnskapenes inventarlister nevner i tillegg en liten sognebudskalk† som veide 7 ½ lodd og et silkesydd, flammet tørkle† til å legge over kalk og disk. Dessuten eide kirken et gammelt alterklede† “af grønt indsprengt uldet tøj”, to gamle og en ny alterduk†, en gammel messehagel† og en ny† av “carmesin brunt Fløiel med gull Possementer” anskaffet 1707. I tillegg kom to messeserker†. I kirkeregnskapets inventarliste nevnes også to store malmstaker, kjøpt for den gamle tjærekjelen. Det er usikkert om disse stakene er identiske med kirkens nåværende alterstaker (se nedenfor).

Av bøker fantes en gammel bibel† C^3die in folio, muligens den samme som bokbinderen ble betalt for “at indbinde och beslaa” i 1672. En Rechsini (Resini) bibel† fantes hos sognepresten. I tillegg fantes en ny kirkerituale† in quarto og en ny alterbok† in octavo, begge anskaffet 1687-89, en gammel alterbok† og en graduale† som ifølge Andreas Christies opptegnelser (1776) stammet fra 1606 og inneholdt latinske salmer. Bak i boken var innført en bededagssalme diktet av sogneprest Peder Aalborg. En ny graduale† in folio ble innkjøpt i 1700. Videre eide kirken en passionale†, en Luthers postil† og en gammel salmebok†. Andreas Christie nevner også at der fantes en “Communion Bog† af forrige seculum”.

Kirkens rituelle kar og paramenter ble oppbevart i en kiste† med lås for. En lyskiste ble anskaffet i 1673.

Stord kirke med gårdene Nedre Eskeland, Nedre Kyvik og Søre Tveita ble i 1724 solgt til oberstløytnant Hans Fredrik Green. Green solgte kirken og gårdene til toller Rasmus Krag omkring 1750. Krag solgte ut gårdene hver for seg og la en tredjedel av kirkens verdi inn under hver gård slik at gårdene i fellesskap eide den frem til 1854 da den ble solgt til “Storøens sogn”.

Kirken fra 1857

Allerede i 1853 forelå tegninger til en ny kirke på Stord, utarbeidet av cand. theol. Andreas Grønning, Bergen. Tegningene ble godtatt av kommunestyret i april samme år, og i mars 1854 av Kirkedepartementet. Da Andreas Grønning døde i 1854, ble oppgaven med å lede byggearbeidene overdratt arkitekt Frederik H. Stockfleth, Bergen. Etter pinse 1855 ble gamlekirken revet. Den nye kirken sto ferdig i 1857 og ble innviet 6. september.

Kirken ble bygget av teglstein som etter planen skulle være “Christiania Slotsten”, men da slik stein ikke kunne skaffes, ble vanlig teglstein brukt i steden. Denne var for lettbrent og tålte ikke det værharde klimaet. I 1864 ble det derfor, etter forslag fra arkitekt Franz. W. Schiertz, bestemt at hele kirkebygningen skulle innkles med en bordkledning utenpå murverket. Det ble gjort samme år, og slik sto den til den ble restaurert i 1955-57 under ledelse av arkitekt Torgeir Alvsaker. Før restaureringen ble grunnen under koret utgravd i 1953-54 og et nytt gravkapell bygget. Kapellet ble vigslet våren 1954.

Bygningen

Den nåværende kirke ligger på samme sted som den eldre kirken, antakelig slik at den nåværende kirkes skip dekker området hvor den eldre kirken lå. Øst for den nåværende kirkes korskille synker terrenget bratt mot øst. Ved utgravningen for gravkapellet ble det i dette området ikke sporet murrester eller fundamenter for den eldre kirken. Derimot ble den eldre kirkens alterplate funnet innmurt i en tverrmur under skillet mellom den nåværende kirkes kor og apsis. (se ovenfor). Den nåværende kirke er orientert med en øst-vest akse som ligger noen få grader sørøst-nordvest for rettvisende øst-vest. Den er bygget som en regulær basilika med fire pilarpar som bærer midtskipets langmurer. Smalere, treskipet kor med inntrukket apsis. Koret er flankert av sakristier. Vest for langhuset står et aksialt plassert tårn.

Kirken er bygget av tegl på en høy grunnmur av tuktet naturstein som for en vesentlig del kan stamme fra den eldre kirken. Grunnmuren er ca. 1.7 m høy på nordsiden, mens sørmuren er gravd inn i bakken. I sideskipenes ca. 60 cm tykke langmurer er brede pilastre satt inn mellom vinduene. Tilsvarende pilastre markerer sakristienes hjørner. Forøvrig er murverket utvendig uten smykkende detaljer som profilerte sokkel- og gesimslister. Det er pusset med armert sementmørtel og malt. Bygningen er tekket av diagonalt lagte ruteheller, bortsett fra tårnhjelmen som er koppertekket.

Midtskipets pilarer har firkantet tverrsnitt med avfasede hjørner. Øverst har de firsidede, “bysantiniserende” kapiteler med utkragende abakusplater. Pilarene bærer enkle, rundbuede arkader. Før restaureringen i 1955-57 var kapitelene plassert lenger nede på pilarene, under langgalleriene som var innredet i sideskipene. Midtskipsmurenes mellometasjer (triforie-etasjen) markeres av en vannrett, profilert list som løper rundt hele midtskipet. Over denne er langmurene dekorert med rektangulære blindfelt, og over disse står fem tokoplede, rundbuede klerestorievinduer i hver langmur. Midtskipets vestmur har en blindbue som bæres av to brede liséner. Blindbuen rammer inn en rundbuet åpning inn til et galleri eller en losje i tårnets tredje etasje. Blinduen og åpningen er i dag skjult av orgelet. Korskillemuren bæres av en midtre korbue som er noe høyere og bredere enn arkadebuene, og to lavere og smalere flankerende buer. De tre buene går ned på to frittstående pilarer av samme type som langmurenes arkadepilarer. Over triforielisten har korskillemuren tre rundbuede nisjer, og over dem to små, rundbuede vinduer. Sideskipsmurene har blindarkader med pilastre utformet som midtskipets pilarer. Blindarkadene korresponderer med midtskipets arkader. I hver blindarkade sitter et stort, rundbuet vindu. Disse vinduene var tidligere mindre, idet de var tilpasset langgalleriene i sideskipene.

Takverk

Midtskipet har etter restaureringen et synlig takverk med fire sperrebukker i hengverkskonstruksjon. Sperrebukkene består av bindbjelker forbundet med murremmer i murkronenivå, hengbjelker, sperrer og skråstøtter fra hengbjelkens fotpunkt til midt på sperrene. Sperrebukkene bærer mønsås og to sideåser som igjen bærer sperrelikende bjelker som tjener som spikerslag for takbordene. Før restaureringen var takkonstruksjonen skjult av en underkledd, flat himling som ble bygget i 1880-årene. Før den tid hadde midtskipet tønnehvelv av tre (Bendixen 1904). Sideskipene har flate, underkledde himlinger av brede, langsgående bord.

Korskille

Kirken har et kor som danner et tverrstilt rektangel på kirkens lengdeakse. Øst for selve korrektangelet er et smalt, tredelt “alterrom” skutt inn mellom kor og apsis. Korets østmur bæres av en bred, midtre rundbue som sammen med to smalere, flankerende rundbuer går ned på to frittstående pilarer tilsvarende korskille-pilarene. De to korskille-pilarene og de to korresponderende pilarene under korets østmur bidrar til å gi koret et preg av å være treskipet. Selve korrommet har en synlig takstol av samme type som midtskipets. “Alterrommet” østenfor med sine to små ,flankerende rom eller “stuker”, har tønnehvelv som korresponderer med buene i korets østmur. Apsis er flatt avdekket. Før restaureringen i 1955-57 var det en lav, rektangulær åpning mellom koret og apsis som begge hadde flate loft.

I korets langmurer var det tidligere åpninger inn til “losjer” som var innredet på loftene over sakristiene. Åpningene er nå gjenmurt.

Tårn

Høyt, fire-etasjes grunnmurt tårn med inntrukket, åttekantet, koppertekket hjelm. Fra tårnfoten fører to trappeløp opp til annenetasjen som har tofløyet dør inn til et nedre vestgalleri. Etasjen får lys fra et sirkelrundt vindu over vestportalen. Tårnets tredje etasje er uten lysåpninger. Nesten hele etasjen er fyllt av orgelverket. Klokke-etasjen har doble, rundbuede lydglugger på alle fire sider. Før restaureringen 1955-57 var det i tårnets vestmur vinduer i to etasjer over det sirkelrunde vinduet. Det kan derfor se ut til at det var en fjerde etasje innskutt mellom tredje-etasjen og klokke-etasjen. Tredje etasje var innredet som en losje med en stor, rundbuet åpning ut mot midtskipet. Selve tårnhjelmen ble ved restaureringen gjort omtrent dobbelt så høy som den gamle hjelmen som var tekket med lappskifer. Hjelmens hovedform ble beholdt.

Vinduer og dører

Kirken har fem store, rundbuede vinduer i hvert sideskip, og fem par tokoplede, rundbuede vinduer i midtskipet over sideskipstakene. Sideskipsvinduene ble forlenget ved restaureringen i 1955-57. Sakristiene har sirkelrunde vinduer over inngangsdørene og smale, rundbuede vinduer - tilsvarende vinduene i korets langmurer - i østgavlene. Øverst i midtskipets østgavl står to små rundbuede vinduer som innvendig skjules av takkonstruksjonen. Alle større vinduer ble ved restaureringen 1955-57 forsynt med såkalt katedral- eller antikkglass.

Kirkens hovedinngang er tårninngangen i vest. Enkel, rundbuet døråpning med overlys i buepartiet. Vanger og bue trapper ut i ettrinns resess. Hellelagt repos foran vestinngangen med trappeløp ned på hver side. Lengst vest i søndre sideskip er en ny inngang brutt ut ved restaureringen i 1955-57 i en forlengelse nedad av sideskipets vestre vindu. Inngangen er utvendig skjermet av en flat baldakin. Sakristi-inngangene er utformet som vestinngangen, men uten resess. Hellelagte reposer med trappeløp. Ny inngang til gravkapellet under koret i korets sørmur. Alle ytterdører har nye dørblad av teak som er satt inn ved restaureringen.

Innerdøren mellom tårnfot og midtskip har en påforet teglramme mot midtskipet. Døråpningen har en tofløyet fyllingsdør med glass i øvre fyllinger, mens døråpningene mellom koret og sakristiene som er usedvanlig brede, har enkle fyllingsdører.

Gulv

I skipet ligger det gamle tregulvet under et nytt, lakket tregulv som ble lagt inn under restaureringen 1955-57. Korets teppebelagte gamle tregulv ligger tre trinn over gulvet i skipet. Alterringens gulv har vevet grått teppe med blå striper skjenket av Stord bondekvinnelag til jubileet i 1957. Tårnfoten har et hellegulv på betong som ligger i samme nivå som skipets gulv.

Interiør

Alter i “alterrommet” mellom kor og apsis. Prekestol på sørsiden av korbuen med oppgang fra koret gjennom søndre sidebue. Døpefont aksialt plassert i koret foran alterringen. Vestgalleri i to etasjer istedenfor, som før 1957, langgallerier i sideskipene og vestgalleri/tårnlosje.

Farger

Ifølge Bendixen (1904) var interiøret dominert av hvitt idet ikke bare veggene, men også prekestol , døpefont og benker var hvitmalte. Men det var spor av grønt og rødt på veggene. Ved restaureringen i 1955-57 ble kirken fargesatt av maleren Johannes Rørvik. Kirkerommet preges fortsatt av murenes lyst gråhvitgule pussfarge. Midtskipstaket er blått med marmorerte takbjelker i rødbrunt og brungult. Sideskipstakene er gulgrå. Lyst, lakket gulv, benker og galleribrystninger dominert av rødbrunt og grønt. Kokusfarget løper i midtgang. Korets apsis er dominert av mosaikk på dyp blå bunn.

Mosaikk. Rektangulært bilde på dypblå bakgrunn. Stående Kristus i mandorla. Utbredte armer. Står på bakkehorisont hvorfra de fire paradisflodene renner ut. I bakgrunnen et “bysantinsk” bylandskap med kupler. Over bylandskapet gylden himmel som bakgrunn for Kristusfiguren. Kristus har stor, korsformet glorie flankert av alfa og omega tegn. Rødlig kjortel og blågrønn kappe. Foldene markert av gull tessera. Brun bakkehorisont med gull konturer. Sign. Per Vigeland 1959. På andre siden Sm. Spilimbergo.

Glassmaleri

To malerier i vinduene over korbuen. Til venstre: Engel med harpe. Til høyre: Engel med lutt. Blått, rødt, hvitt, gult og grønt. Sign. Per Vigeland 1959.

Lys og varme

Elektrisk oppvarming i form av ESWA-anlegg i skipet og panelovner i kor og sakristier. Før 1957 hadde kirken to store koksovner med tilhørende loddpiper.

Inventar

Alter

Nytt alter 1957. Bredt kassealter i ramverkskonstruksjon. Retabulum med stort, midtstilt kors. Skriftfelt med innskrift på gyllen bakgrunn “Kom til meg alle de som slit og har tungt å bera. Hjå meg skal de få kvila dykk ut. Matt. 11.28” Over skriftfeltet kronlist med tannsnittbord. Hvitt kors, blekrød kronlist.

Det eldre alteret står i tårnet. Lite kassealter med enkelt kors.

Alterring

Ny 1957. Hesteskoformet alterring som ender mot pilarene som skiller kor og “alterrom”. Åpninger inn til alterringen mellom pilarer og alter. Dreiede sprosser, smal, skinntrukket håndlist, bred skinntrukket knelepute. Staffert i grått og blekrødt.

På Sunnhordland folkemuseum, Stord finnes et trekk til en kneleskammel. Rødt ulltrekk med broderte bokstaver LLSAHD 1725.

Døpefont

Ny 1957. Åttekantet kum med ramverksfyllinger, kannelert skaft med rundt tverrsnitt, rund, flat fot på åttekantet plint. Kummens ramverksfyllinger er dekorert med kors, vinranker og aks. Over fyllingene en frise med utkragende kronlist. Frisen har innskrift i gotisk skriveskrift: “Jesus sa Lat småborni koma til meg. Hindre dei ikkje. For Guds rike høyrer slike til. Markus 10.14”. Staffert i blekrødt, grønt og grått. Over fonten henger en forgylt due som skal være skåret av sogneprest Didrik Nilssøn Muus (1687-1706).

En eldre døpefont står på tårnloftet. Den har flat, åttekantet topp med utsparing for døpefat, balusterformet skaft og fot bestående av fire radiært stilte ben.

Prekestol

Ny 1957, skåret av Jacob Hjelle, Os. Åttekantet prekestol med fem synlige sider. Fire av sidene har storfelt med de fire evangelistsymbolene skåret i relieff, omrammet av portalmotiver. Den femte, midtre siden har storfelt med korslam. Under korslammet innskriften “Soli Deo Gloria”. Under de øvrige storfeltenes evangelistsymboler innskrifter med evangelistenes navn. Storfeltene er skilt av doble, kannelerte hjørnepilastre med stiliserte klassiserende komposittkapiteler. Disse bærer bjelkeverket og håndlisten over storfeltene. Stolen bæres av to konsoller som hviler på kannelerte, klassiserende halvsøyler. Konsoller og halvsøyler står mot muren og søndre korskillepilar. Blekt brunrøde pilastre og ramverk. Gull bakgrunn i portalfeltene. Lyst grønnmarmorerte smalfelt.

Prekestolhimling

Flat, åttekantet prekestolhimling med gotiserende, gjennombrutt buebord som kroner yttersidene. Borden har vekslende kors og stjerner over en nedre bord dannet av stiliserte alfa- og omegategn.

Lesepult. Umalt furu. Ny. Fire ben som bærer skråstilt lesebrett.

Benker

1957. Rette vanger i ramverkskonstruksjon. Ramverket er rødbrunt med fyllinger bestående av stående, grønnmalt vekselpanel. Lukkede seterygger i ramverkskonstruksjon. Rødbrunt ramverk, lyst grå, marmorerte fyllinger. Grønne seter med benkeputer.

Gallerier

1957. Vestgalleri i to etasjer. Nedre galleri går inn i sideskipene. Øverste galleri er fyllt av orgelfronten. Galleriene har lukkede brystninger som er utformet som modifiserte og forenklede kopier av kirkens gamle galleribrystninger som nå er i Bergen museum. Staffert i blekt rødbrunt, grågrønt, lyst grått. Marmorerte portalfelt og nedre smalfelt.

Orgel

Kirkens første orgel ble bygget i 1892 av orgelbygger Kvarme, Voss. Det ble bygget opp av deler av det gamle orgelet fra Korskirken i Bergen og hadde 14 stemmer fordelt på manual og pedal. I 1917 ble orgelet ombygget og utvidet med én stemme av orgelbygger H. Iwers, Bergen. Det fikk da to manual, pedal og pneumatisk traktur. Dette orgelet ble i 1957 erstattet av et nytt orgel, levert av Norsk Orgel- og Harmonium Fabrikk, Snertingdal i samarbeid med det tyske orgelfirmaet Steinmeyer. Det har 24 stemmer plus 8 transmisjonstemmer, to manual og pedal. Elektrisk traktur. Orgelets spillepult er montert på nedre vestgalleri, mens selve orgelet står på øvre galleri og inne i tårnet. Orgelfronten som ble utformet i samarbeid med arkitekt Alvsaker, består av klingende piper som er bygget opp i tre spissgavlede felter.

Maleri/skulptur

En serie presteportretter, malt etter fotografi av Harald Heitman 1970-71, henger i prestesakristiet. I de tre nisjene over korbuen er plassert statuer av hvit gips, laget av billedhuggeren Torleiv Agdestein til kirkens jubileum i 1957. I midtnisjen en statue av stående Jesus med to små barn, i sidenisjene stående Johannes med bokrull og Peter med nøkler.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vert berre vist for innlogga brukarar.

Paramenter

Antependium. a) Rød fløyel med gullfrynser. L. ca. 410 cm. Br. ca. 45 cm. På Sunnhordland folkemuseum, Stord. Kat.nr. SF09426. b) Purpurfarget fløyel som nederst er kantet med gullbånd og frynser. Midtfelt med brodert kristogram. På hver side små, broderte likearmede kors med stråler. Brodert av fruene Auklend og Bakke til jubileet i 1957. Over antependiet legges antependier i ullstoff i vekslende liturgiske farger.

Alterduk. a) Duk tilhørende det eldre alteret (før 1957). Lin. Spisstunget bord med rombeformede felter dekorert med broderte roser. b) Lin. Hardangersøm. Bred bord med rombeformede felt. På vrangen av fallen: MARGRETHE LESETH OLSEN GJORDE DUKEN MED GLEDA. STORD 1936^. c) Lin. Spisstunget bord i hardangersøm. d) Lin med svartsømsbroderi. Bord med vekselvis kors og krone innrammet av rombeformede felt. Mellom rombefeltene åttebladsroser som også danner en ytre kantbord. Midtfelt med jesusmonogram.

Kalkduk. Lin med hardangersømsbroderi. Spisstunget bord.

Messehagel. a) Dyprød fløyel kantet med smale gullbånd.Skjoldformet. Ryggstykket har enkelt, stort kors konturert med smale gullbånd. På Sunnhordland folkemuseum, Stord. Kat.nr. SF09424. b) Purpurfarget fløyel med nyere silkefôr i samme farge. Kantet med brede gullbånd. Skjoldformet, noe innsvunget. Skulderhekter. Ryggstykket har kors av brede gullbånd. c) Hvit silkebrokade, kantet med gullbånd. Rødt silkefôr. Skjoldformet, noe innsvunget. Utringet hals med skulderhekter. Ryggstykket har kors som er konturert med smale gullbånd. Korsstamme og armer er fyllt med broderier idet stoffets brokademønster er brodert med grønn silketråd. I korsmidten kristogram brodert med gul tråd. Forstykket har tilsvarende kors med triskele i korsmidten. d) Grønt, mønstret ullstoff med grønt silkefôr. Vid casulaform Ryggstykket har applikert Y-kors med broderte bladstengler i blått på gulgrønt silkestoff. Forstykket har brodert jesusmonogram. e) Rødt, mønstret ullstoff med rødt silkefôr. Vid casulaform. Ryggstykket har høyt, smalt kors med stråler, brodert i gult, hvitt og gulrødt. Forstykket har brodert due omgitt av stråleglorie. f) Ullstoff vekslende i blått, rødblått og dyprødt i loddrette striper. Vid casulaform. Ryggstykket har grått,brodert kors med blå konturlinjer, forstykket brodert kristogram med alfa- og omegategn. g) Hvitt, mønstret ullstoff med gult silkefôr. Vid casulaform. Ryggstykket har kors i stråleglorie, brodert i grønt, gult og rødbrunt. Forstykket har brodert kristogram i stråleglorie.

Stolaer i liturgiske farger tilhørende messehaglene d-g.

Messeskjorte. Hvit bomull. På Sunnhordland folkemuseum, Stord. Kat.nr. SF09423. Prekestolklede i liturgiske farger.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vert berre vist for innlogga brukarar.

Klokke

Klokke med bratt, tilnærmet sylindrisk korpus som går over i utladende slagring hvis underside skråner oppover innad. Flat, vid kroneplate med 6 bøyler og midtbue. Hue med fire ribber, hals med korsblomstbord, ribber og skriftbånd. Overgangen korpus-slagring markert av 5 ribber, 3 ribber nederst på slagringen. Skriftbåndet har innskriften VERBUM * DOMINI * MANET * IN * AETERNUM * BORCHARDUS * GELENGETER * ME * FECIT * ANNO *1594 * (Herrens ord forblir i evighet. Borchardus klokkestøper gjorde meg i 1594). Diam. slagring 86 cm. H. til overkant kroneplate 70 cm. St. h. 91 cm.

Nummertavler

Seks nummertavler. 1957. Rektangulære med listverk som danner trepassformet topp. Selve tavlen er lys gråhvit, listverket staffert i grønt og blekrødt.

Møbler

To brudestoler i koret. Kopier av barokkstoler med utskårne bindingsbrett og toppstykker. Skinntrukne seter og rygger.

Offerkar

Klingpung av silke festet til jernring med holk for treskaft. Bjelle av sølv festet til skaftet. Mrk. ANDERS RASMVSØN ABEL, -- CHRISTENSD 1665. På Sunnhordland folkemuseum, Stord. Kat.nr. SF3109.

Blomsterbegre

To blomsterbegre. Sølv. Rettvegget med rundet bunn. Står på inntrukket standkant. Bølgende munningsrand. Gravert kristogram på korpus. På standkant: “Stord kyrkje 1962”. Stpl. Th. Marthinsen 830 S.

Kapellet under koret

I 1953-54 ble grunnen under koret utgravd og et kapell bygget. Kapellet ble innviet våren 1954. Kapellrommet begrenses av korets og apsidens murer. Mot vest av skap for konfirmantutstyr etc. En inngangsdør i korets sørmur fører inn i kapellet, og et lite rektangulært vindu i apsis gir lys inn dit. Gulvet er hellelagt. Apsidens gulvnivå ligger to trinn over gulvet i resten av kapellet. Kirkens middelalderske alterplate som ble gjenfunnet under arbeidet (se ovenfor), ble lagt opp på et murt alteroppbygg i apsisåpningen, med oppgang til apsis på hver side.

Glassmaleri. Apsidens vindu har et glassmaleri. Rundbuet midtfelt med fremstilling av Kristus som lærer. Han har stav i den ene hånden mens den andre hånden er hevet til talegest. Kristusskikkelsen er flankert av en blomsterurne og en kirkebygning som begge er innrammet av smalere og lavere buefelt. Kristus har lys grønn kjortel. Forøvrig blå bakgrunn, rød ramme. Sign. Malvin Neset 1954.

En femsidet talerstol i lukket ramverkskonstruksjon står på nordsiden av kapellet ved oppgangen til apsis. Stolen har en bred frontside og to smalere, flankerende sider. Frontsidens rundbuede storfelt er dekorert med relieffremstilling av Jesus som den gode hyrde i mørk eik mot stolens forøvrig lyse furu. De øvrige sidene har smale, rundbuede storfelt med rankedekor i flatskurd i mørk eik. Slanke eikepilastre med tilsvarende dekor markerer stolens hjørner. En profilert kronlist med kymatier danner stolens håndlist. Stolen er snekret og skåret av Karl Bjelland, Stord.

Halvdelen av en klebersteins morter er plassert i kapellet, idet man har antatt at den var en del av kirkens gamle døpefont.

Kapellet har løse stoler.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Den eldste del av kirkegården ligger på kirkens nordside. I 1858 ble kirkegården inngjerdet av en solid mur som delvis står ennå. I 1870 ble 3600 kvadratalen av den gamle prestegården Nedre Ådland - “Frugarden” - innkjøpt til utvidelse av kirkegården. I 1904 ble vestre del av Frugårdshagen innkjøpt til ny gravplass. En ny gravplass, ”Øvre kyrkjegard” ble tatt i bruk i 1971. Den ble utvidet mot slutten av 1980-årene. Nok en gravplass ”Midtre kyrkjegard”, mellom øvre kyrkjegard og kirken, ble tatt i bruk sommeren 1998.

På Tyneset i gårdens Hystads utmark ble det i 1849 anlagt en kolerakirkegård.

Gravminner

På nordsiden av kirketårnet står i dag følgende gravminner oppstilt ved muren:

1) Rektangulær marmor gravplate over Magdalena Margaretha Koren Christie, f. 28. Aug. 1722, død 4. Juli 1806. Utvisket innskrift. L. 188 cm. Br. 108 cm. Tykk. 10 cm.

2) Rektangulær støpejerns plate med ovalt, opphøyet innskriftsfelt og englehoder i hjørnene. Innskrift: “Herunder hviler de jordiske levninger af sognepræst Eric Olsen f. 29 Des. 1761, død 4. Febr. 1834 og hustru Antonnette Marie Olsen f. 22 Aug. 1764 død 16. Sept. 1844.”

3) Rektangulær støpejerns plate med kymatiebord langs sidene. Overside med ovalt, opphøyet skriftfelt innrammet av laurbærkrans og englehoder i hjørnene. Gravminne over sorenskriver Johan Andreas Budtz, f. 8 Nov. 1771, død 13. Aug. 1845.

4) Støpejerns kors med trepassformede korsarmer. Gravminne over Hans Langsted, fogd i Sønhordlehn, f. Mai 166 på Fyn, død Juni 1802.

Forøvrig finnes en liten støpejerns innskriftsplate med akantusbord og en liten plate uten ornamenter, samt en navneplate med sveifet overside mot sokkelen til et brukket, gjennombrutt kors.

På en liten haug sørvest for kirketårnet står et krigsminnesmerke i form av en knelende mann, støpt i bronse, på granittsokkel. Sign. Torleif Agdestein 1949.

Kilder

Utrykte kilder

1. Riksarkivet. Rentekammeret, kirkeregnskaper, pk. 46.
2. Statsarkivet i Bergen. Stiftamtmannen, boks. 1718, 1719, 1733. Kirkestolebok, l.nr. 126.
3. Bispestolens jordebok 1589.
4. Universitetsbiblioteket i Bergen. Andreas Christies opptegnelser, Ms. 135.
5. Riksantikvarens arkiv. Notat fra Cato Enger, notat fra Håkon Christie.

Trykte kilder

1. Diplomatarium Norvegicum b. XII.
2. Jacob Neumann, ”Bemærkninger paa en Reise i Nordhordlehn, Søndhordlehn, Hardanger og Vors 1825” i Budstikken, 7. årg. 1826, nr. 41 – 46.
3. B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus amt, Bergen 1904.
4. Einar Lexow, ”Knud Gyldenstiernes snekker” Bergens museums årbok 1931, Historisk-antikvarisk rekke, nr. 3, Bergen 1932.
5. Stord kyrkja 1857 – 1957. Stord 1958.
6. Ola Høyland, Stord bygdebok, b. I, Stord 1972.
7. Dag H. Sæverud, Bilthuggerbarokken i vestnorske kirker, Mangfoldiggjort avhandling for magistergraden i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen 1979.

Bilder

• 

  Altertavle 2

• 

  Døpefont 1

• 

  Fasade 2

• 

  Fasade 3

• 

  Fasade 4

• 

  Hovedinngang

• 

  Kirkerom barke

• 

  Kirkerom fremre

• 

  Koråpning

• 

  Orgel 2

• 

  Prekestol 1