Tyristrand kirke

Tyristrand kirke
Fylke	Buskerud fylke
Kommune	Ringerike kommune
Prosti	Ringerike
Bispedømme	Tunsberg bispedømme
Laster kart ... {"minzoom":false,"maxzoom":false,"mappingservice":"leaflet","width":"auto","height":"350px","centre":false,"title":"","label":"","icon":"","lines":[],"polygons":[],"circles":[],"rectangles":[],"copycoords":false,"static":false,"zoom":false,"defzoom":14,"layers":["OpenStreetMap"],"image layers":[],"overlays":[],"resizable":false,"fullscreen":false,"scrollwheelzoom":true,"cluster":false,"clustermaxzoom":20,"clusterzoomonclick":true,"clustermaxradius":80,"clusterspiderfy":true,"geojson":"","clicktarget":"","imageLayers":[],"locations":[],"imageoverlays":null}
Koordinater	60.086139,10.097815
Fellesråd	Ringerike kirkelige fellesråd
Kirke-id	060500501
Soknekatalognr	04020502
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Listeført (etter 1850)

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Kirken ligger på vestbredden av Tyrifjorden ved utløpet av Skjærdalselven. Folkeveksten i første del av 1800-årene førte til et sterkt ønske om egen kirke i denne del av prestegjeldet. I 1841 foreslo lokalbefolkningen å flytte Bønsnes kirke over fjorden, men denne plan fikk ikke formannskapets og geistlighetens støtte. De gikk derimot inn for planen om egen kirke på Tyristrand, og 1855 forelå arkitekt Chr. H. Grosch's tegninger til en trekirke. Kongelig approbasjon på bygging av kirken forelå 7. des. samme år, og 30. sept. 1857 ble kirken innviet.

Tomt til kirke og kirkegård ble avdelt fra gården Skjærdalen og gitt av eieren, konsul Backe fra Drammen. Veien langs Tyrifjorden gikk da i bue nordvest for kirken, og på kirkebakken, mellom veien og kirkegården, ble det reist stall og hestegrind. I 1915 ble det reist et gravkapell på kirkebakken. Senere er veien lagt på sydsiden av kirkegården og det er anlagt parkeringsplass sydvest for kirken. Kirkegården er innhegnet med granhekk og har hovedinngang i vest i akse med kirken.

Bygningen

Kirken ble oppført av Peder N. Stiksrud og Ole N. Opsahl etter planer utarbeidet av arkitekt Chr. H. Grosch. 6 blad av hans tegninger med plan, snitt og fasader er bevart og viser at tegningene er blitt fulgt. I 1875 ble interiøret forandret i forbindelse med at kirken fikk ny altertavle malt av Adolph Tidemand. Den ble gitt av enkefru Roscher, som også bekostet forandringsarbeidene. M. Larsen, som foresto disse arbeider, gir følgende omtale av dem: «Tyristranden Kirke har i det sidste år været underkastet en omfattende restauration, hvorved kirken istedetfor dets oprindelige tarvelige udstyr, har erholdt en fuldstendig ny innredning, hvoraf især må fremheves indfatningen til den af hr. A. Tidemann malede altertavle i forbindelse med alter og knæfald, samt prædikestol, døbefont og orgelhuus, foruden den med buer, træskjærerarbeide etc. udstyrede øvrige indredning af partierne om koret. Samtlige architectoniske arbeider ere udførte i gothisk stil.»

Kirken er laftet opp av tømmer som en langkirke med rektangulær grunnplan dekket av et stort sadeltak. Veggene er bordkledd utvendig og innvendig. Koret er smalere enn skipet, og det er panelt av et sakristi på hver side av koret. Inntil skipets vestgavl er et stort våpenhus i to etasjer som bærer en takrytter med høy hjelm. På hver side av våpenhuset ble det 1971 oppført birom avdekket med pulttak ut fra våpenhusets vegger.

Tømmerveggene står på grunnmurer av betong som ble støpt 1962 til erstatning for de eldre grunnmurer av natursten. Utvendig er veggene kledd med stående vekselpanel. Kledningen avsluttes oventil mot vannrett gesimskasse og dekkes her av spissbuebord. Gesimskassens forside er prydet med tungebord. Tvers over begge gavlvegger går en kraftig, profilert list i høyde med toppen av langveggene. Langveggene deles av 4 strekkfisker i 5 like store felter. Hvert av de midtre 3 felter har ett høyt vindu med midtpost og småruter. Vinduene har trekantavdekning med diagonalstilte, kulørte glassruter. Østre og vestre felt i langveggene har 3 små koblede vinduer med trekantavdekning og diagonalstilte sprosser. Disse vinduene sitter høyt på veggen. De vestre gir lys til vestgalleriet, mens de østre belyser rommene over sakristiene, som er utilgjengelige. Før disse rom ble gjenkledd mot koret, har vinduene gitt noe lys til koret. Korets østvegg har et stort, sirkulært vindu med sprosser som danner en 12-bladsrose. Vinduet dekkes nå av altertavlen.

Skipet deles i midtskip og sideskip av to stolperekker. Stolpene korresponderer med langveggenes strekkfisker og takstolens sperrebind. Sperrebindene avstives av en hanebjelke. I nivå med langveggenes raft bærer stolperekkene hver sin langsgående drager. Fra dragerne til langveggenes raft går vannrette bjelker som bærer himlingen over sideskipene. Bjelkene bindes sammen med strekkjern tvert over midtskipet. Over dragerne fortsetter stolpene opp til sperrene og understøtter hanebjelkene, som bærer himlingen i midtskipet. Fra dragerne til himlingen har midtskipsveggen stående vekselpanel. Himlingen i midtskip og sideskip består også av vekselpanel, likesom alle kirkens vegger har vekselpanel innvendig. Stolpene er firhugne med fasede hjørner. I vinklene mellom stolper og dragere er det satt inn trekantede, sveifede knekter. Dragernes innside har forgylt rankeornament på blå bunn.

Koret har samme bredde og høyde som midtskipet. I åpningen ut mot skipet er det laget en smekker, profilert rundbue, og i sviklene over buen er det laget slanke, gotiserende åpninger med kløverbladbuer. Korets øvrige 3 vegger er blitt forblendet med rundbuefelter tilsvarende korbuen. Under rundbuefeltene har veggene et ca. 2,5 m høyt fyllingspanel. Over fyllingspanelet har nord- og sydveggen 3 spissbuede åpninger som nå er gjenkledd med plater, men som tidligere har åpnet seg til rommet over sakristiet og gitt lys til koret. Veggene i skipet har brystpanel med fyllingsfelter med samme høyde som de nedre fyllingsfelter i koret. Østveggen i hvert av sideskipene har en spissbuet blending med ornamenter i sviklene. Buefelter, blendinger og fvllingspaneler har eketresimiterende maling og er antagelig satt opp 1875.

Gulvet i koret er hevet 3 trinn over skipets gulv. Korgulvet fortsetter i samme nivå halvt inn i skipets østre fag. Her avsluttes det med en balustrade på hver side av trappen fra skip til kor.

Våpenhusets første etasje har tofløyet, utadslående 3-fyllingsdør til skipet og tilsvarende 5-fyllingsdør til kirkegården i vest. Over vestdøren sitter et trekantet overlys med rombeformede glassruter. Foran døren står et åpent bislag med sadeltak båret av stolper. Gavlen har fialelignende bekroninger på hver side og på mønet.

Birommene, som ble tilføyet på nord- og sydsiden av våpenhuset 1971, inneholder rom for dåpsbarn og toalettanlegg. De overdekkes av pulttak fra våpenhusets vegger og blender de vinduer som tidligere belyste våpenhuset. I våpenhuset er to paralleltløpende trapper til repos foran inngangen til kirkens vestgalleri. Fra reposet går frittspennende trapp mot vest til takrytteren. Den er firkantet, og hjørnene støttes av 4 stolper som står på våpenhusets gulv. Hver av takrytternes 4 vegger har et lite frembygg med lydglugge under sadeltak. Takrytteren avdekkes med pyramidetak som bærer et slankt, 4-kantet oppbygg med høy, kobberkledd hjelm. Den har spir med kule og fløy med årstall 1857. Kirkens tak er nå tekket med sementsten. På foto fra ca. 1900 har takene tegltekking, og hjørner, strekkfisker, vindskier og portalenes og vinduenes omfatninger er mørkmalt, mens kledningen er hvitmalt.

Interiør

Døpefont og klokkerbenk på nordsiden, på korgulvets forlengelse ut i skipet. Prekestol på motstående side i syd. Vestgalleri med orgel. På Grosch's tegning fra 1855 sees interiøret med et enkelt kors på alteret. I 1875 ble hele innredningen fornyet med alter, alterring, døpefont, prekestol, orgelhus samt ornamental utsmykning av bygningsleddene. Arbeidet ble forestått av M. Larsen og utført av snekker Thrue fra Drammen med assistanse av Thor J. Berggaarden (Berg, s. 5). Ominnredningen ble bekostet av enkefru Thora Roscher.

Farver

Farver fra 1949. Gulhvite vegger med gulbrun eketresmaling på brystpanel og strekkfisker. De utskårne treblad i sviklene over sakristidørene er brune med mørkere brun kant. Ranken langs nedfôringen over skipet er grågul på blå bunn. Svikkelornamentene på korets nord- og sydvegg er brune. I toppen av vinduene er innfelt et rødt glass med firbladform og på hver side av dette to blå, kvadratiske ruter som står på høykant og er inndelt vertikalt.

Inventar

Alter

Alter oppført i ett med altertavlen og innrammet av altertavlens postamentfremspring. Brutte hjørner på fremsiden.

Altertavle

Altertavle, gotiserende med utskårne fialer, krabber og korsblomster. Utført av snekker Thrue, Drammen, etter ønske fra Adolph Tidemand som malte alterbildet: oljemaleri på lerret av Kristus i skyen, signert «A. Tidemand 1875». Kristus er iført gråhvit kjortel med kløverbladsbord rundt halsen. Blågrå kappe med gullbånd langs kanten og beige fôr. Han står på gråsvart sky over gråblå klode. Bakgrunnen er forgylt og forsynt med pålimte små kors og stjerner, likeledes forgylt. På predellaen er malt med gull på sort bunn (fraktur): «Kommer hid til mig Alle som arbeide og ere besværede! jeg vil Give eder hvile Math. 11: 28. Se jeg er med eder alle Dage indtil Verdens ende Math. 28:20». Treverket for øvrig er eketresmalt med staffering i blått, gull, rødt og mørkebrunt. Maleriets h. (lysrnål) 345 cm, br. 193 cm. Altertavlens totale bredde 367 cm.

Alterskammel, trukket med rød plysj.

Alterring

Alterring, rund med flat fremside. Balustre med skåret bladkapitél og 8-kantet base. Farver: eketresmaling med brun staffering. Brunt, ådret håndbrett. Rød plysj på knefallet.

Døpefont

Døpefont, 7-sidet kalkform. Kummen har profilert kronlist, skrånende sider med utskåret treblad med rosett. Gotiserende bladformer på hjørnene. Profilert vulst under kummen og profilert, utladet fot. Farver: Eketresmaling med staffering i gull, blått og mørkebrunt. H. 92,5 cm, diam. 58,5 cm.

Korskille

Korskille, rekkverk med slanke balustre, inndelt av profilerte ledd. Profilert håndlist. Kraftige meglere med skåret bladkalkform i nedre del, skrånende skaft med kraftige, dype riller, høyt rett «kapitél» med dype riller samt høy, profilert, dreiet bekroning som ender i liten knott. Farver: lys eketresmaling og brun staffering.

Prekestol

Prekestol, 6 fag. Fyllinger med lister som danner masverkmønster med to spissbuefelter. Under hver av spissbuene en stjerne. Dessuten toppstjerne, omgitt av sirkel. Øverst, under karmen, et kraftig tannsnitt, nederst skråfas. Hjørnesøyler med 8-kantet skaft, rundt, kalkformet kapitel og 4-sidet base med brutte hjørner. Prekestolen hviler på 8-kantet, paviljongformet oppbygg med spissbuede åpninger og kraftige, kantede søyler. På undersiden av spissbuene sitter treverk med buet kontur og små utskårne kløverblad. Oppgang med slanke, dreiede balustre. Farver: eketresmaling med lysere fyllinger, staffering i sort, lyseblått og gull. Rød fløyel på karmen og lesepulten. Prekestolen ble senket 1949.

Benker

Benker med rygg av liggende bord, vanger med enkel, sveifet profil. Eketresmalt. Klokkerbenken har brystning med fylling samt skråttstilt lesebrett.

Galleri

Galleri båret av 4 frittstående søyler og to strekkfisker. Ved søylene sitter knær med utskårne bladmotiver. Brystningen har fyllinger med lister som danner spissbuer samt gotiserende svikkelmotiver. Farver: eketresmaling med staffering i blått og gull.

Orgel

Orgel, tysk fabrikert, overtatt fra Norderhov kirke 1857, ombygget 1875 av Gomnæs (Steinhamar, s. 71) 5 stemmer, l manual og pedal. Gotiserende prospekt. Nytt orgel bygget av J. H. Jørgensen 1925 med bibehold av det gamle prospekt. 13 stemmer samt en transmisjonsstemme. Spillepult fra 1966. Prospektet er rikt utformet med spissbuer, vimperger og kløverblad, 5 felter med synlige piper, samt smale sidefelter med gjennombrutte buer. Under pipeseksjonen en kløverbladbord bestående av små, utskårne, sammenlimte stykker. Farver: eketresmaling med staffering i rød, mørkebrunt og gull.

Maleri

Portrett av sogneprest Hans Peter Blix Rynning, f. 1830 d. 1907. Malt av Kongsrud, forært av Maren Schinnerud.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk forært av Ole Corneliussen Hollerud (Tvetten, s. 295). Alterduk av hvit, russisk lin med vinranke i klostersøm og 17 felter i uttrekkssøm. Dessuten austmannarenning. Brodert: «Tyristranden kirke 1947». Utført av Gunvor Hurum Melbye, Skamarken, 1947.

Alterklede, rød plysj.

Messehagel, rød fløyel med gullbånd langs kantene og i kors på ryggen. Fôr av rød silke. Rygg h. 97,5 cm, br. 67 cm. Forstk. h. 89 cm, br. 61 cm.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

a) Øverst gotiserende bord. Innskrift: «Støbt af O. Olsen paa Nauen ved Tønsberg Aar efter Christi fødsel 1857. Til Herrens pris til menneskers trøst over dette sogn jeg sender min røst saa vide jeg lader min klang udgaa at kalde til Kirken store og smaa saa blidelig ringer jeg ind til fred hver slægt som lægges i graven ned Gud Herren signe min venlige klang over denne bygd gjennom tidernes gang». Diam. 77 cm, h. 65 cm. b) Øverst gotiserende bord og innskrift «O. Olsen & Søns klokkestøberi Nauen pr. Tønsberg 1895». Diam. 80,5 cm, h. 74,5 cm.

Bøker

Bibel, Chra 1868, med gullsnitt. På bindet sølvplate og sølvbeslag i filigran. Utført hos J. Tostrup. Gravert innskrift: «Til Thora Roscher fra Tyristrandens Menighed 1875. Gitt tilbake til kirken fra Thora Roschers slektninger». (Til jubileet 1975.)

Møbler

To lenestoler, nyrokokko, av tung type. 4-kantet sete, symmetrisk gjennombrutt skulderbrett og ryggbrett. Svungne armlenstøtter. Sargen er symmetrisk svunget opp i liten spiss i fronten. Forbenene er utformet med liten klump på undersiden. Sortmalte. Skinntrekk. H. 114 cm, br. over armlenene 62 cm.

4 nye brudestoler, regencetype. Blått, vevet trekk i rygg og på sete.

Diverse

Duk, filert, diam. 62 cm, på bordet i sakristiet. Duk, heklet med kors- og blomstermotiver, i kapellet.

Olivengrønt teppe på korets gulv og i midtgangen i skipet.

Kirkegård og gravminner

Kirkegården utvidet 1947. Inngangene på sydsiden har smijernsporter med korsmotiver.

Gravkapellet ble oppført 1914—15 etter tegning av arkitekt Hurum. Det er rektangulært og har sadeltak og følger kirkens skjema i veggoppbygging og detaljer. Inntil nordgavlen er tilføyd et bårerom. Interiøret ble oppmalt i lyse farver 1955 etter plan av malermester Hans Aamodt og har altertavle utført av Jørgen Tharaldsen.

Gravmæler

To jernplater med nedbrettet, fliket kant på draperiformet ramme. Øverst sommerfugl fra vase, nederst korslagte fakler. Langs kanten eketresbord. Svikkelornamenter. a) over Narve Nubsen Heieren, f. 1787 d. 1871, b) over Helle Aslesen Heieren, f. 1800 d. 1872.

Jernplate med bladkrans, øverst kors med krans om krysset, nederst vase med blomster. Rosetter i hjørnene. Over Anne Larsdatter Nakkerud,f. 1812 d. 1882.

To jernplater, begge med innskrift i oval ekebladkrans. Øverst korslagte fakler, nederst to «tårekrukker». a) over premierløytnant Carl Georg Neumann, f. 1801 d. 1860. b) over Wilhelmine Marie Neumann f. Jørgensen, f. 1807 d. 1880.

Støtte av grå granitt med gotiserende kors på antikiserende postament over Mathilde Randine Kind, f. 1860 d. 1878. Flere senere begravelser.

To røde granittstøtter med marmorkors på toppen og innfelt relieff, henholdsvis Thorvaldsens Dagen og Natten, a) over kirkens mesen Thora Lagertha Roscher f. Henriksen, f. 1824 d. 1904, b) hennes ektefelle verkseier Friedrich Adolph Roscher, f. i Sachsen 1820 d. på Kolbjørnrud 1872.

Kilder

Utrykte kilder

1. Arkivalia 1855 — 1856, (Kirkedepartementets arkiv).

Trykte kilder

1. Gunnar Tveiten, Hole herred. Kra 1914, s. 292—297.
2. August Steinhamar, Norderhov, Kra 1914, s. 71 (orgel)
3. Anders Bugge, Arkitekten, stadskonduktør Chr. H. Grosch, Oslo 1928, s. 187.
4. Ole E. Berg, Tyristrand kirke 1857 100 år 1957, Hønefoss 1957.
5. Andreas Gjerdi, Kirkene på Ringerike, Oslo 1973, s. 39—42.

Tegninger

1. Chr. H. Grosch 1855, bygningstegninger, 5 blad.

Bilder

• Eksteriør
• 
• 
• 

  Hovedinngang

• 

  Tårnet

• Interiør
• 

  Kirkerommet bakre

• 

  Kirkerommet fremre

• 

  Koråpningen

• Inventar
• 

  Alterbildet

• 

  Døpefonten

• 

  Prekestolen

• 

  Orgelet