Fyllingsdalen kirke: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Norges Kirker

Hopp til: navigasjon, søk
m (robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +))
Linje 18: Linje 18:
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
| vernestatus = Listeført (etter 1850)
}}
}}
{{TOC right}}
 


''Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén''
''Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén''

Sideversjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:10

Fyllingsdalen kirke
FylkeHordaland fylke
KommuneBergen kommune
ProstiLaksevåg
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Laster kart ...
Koordinater60.352987,5.296332
FellesrådBergen kirkelige fellesråd
Kirke-id120103401
Soknekatalognr04090101
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén


Fyllingsdalen tilhørte opprinnelig Birkeland sogn i Fana, men ble etter byutvidelsen i 1955 lagt inn under St. Markus prestegjeld i Bergen. Eget prestegjeld siden 26/8 1966. Allerede i 1956 ble det arbeidet med å få reist en interrimskirke i Fyllingsdalen. I 1967 ble en kommunal plankomité for nytt kirkebygg nedsatt, og i 1968 ble arkitekt Helge Hjertholm engasjert etter at romprogram var utarbeidet. Byggearbeidene startet i 1974, og kirken ble innviet 3/12 1976. Den har 342 sitteplasser.

Bygningen

Kirken er bygget som en arbeidskirke i en etasje med underetasje og et 12 m høyt, frittstående klokketårn (støpul). Grunnplanen er litt over halvsirkelformet med et korparti av tilsvarende form plassert i sentrum som ligger mot nord. I en ytre krans rundt kirkerommet ligger sakristi, kontoravdeling, vestibyle og to tredelte menighetssaler. Mellom menighetssalene og kirkerommet er det foldevegger slik at rommene kan slåes sammen. Kirken får da 600 sitteplasser. Underetasjen inneholder garderober, toaletter og tilfluktsrom.

Kirken er oppført med bærende konstruksjoner av betong og laminert tre. En rekke radiært stilte betongskiver bærer en halvsirkelformet, kantstilt betongbjelke. Denne danner vederlag for laminerte sperrer som pga. takets form er formet nærmest som bueknær. Sperrene bærer vannrette åser og stående underkledning for takets aluminiumsplater. Taket over ytterrommene og deler av kirkerommet er lavt og flatt, men buer så bratt opp mot kirkens sentrum (koret) som dekkes av en flat, skråstilt himling med store overlys av herdet glass.

Kirkens yttervegger er bygget i betong, glass og eternitt. Korets svakt konvekse fondvegg er ført opp til himlingsnivå. Den har utvendige støttepilarer som bærer himlingens bjelker. Veggen er bygget i betong og kledd innvendig med Höganäs-fliser som også er brukt i gulvet. Korets gulv ligger ett trinn høyere enn gulvet i kirken for øvrig.

Foruten overlyset fra korhimlingen får kirkerommet lys fra glass-spalter mellom korets fondvegg og taket som løper inn mot fondveggen på hver side. Kirkens hovedinngang ligger i sør; en mindre inngang i vest.

Interiør

Alteret er plassert i kirkens sentrum. Døpefonten er frontalt plassert i forhold til alteret, mens prekestolen står ved alterbordets østside. På tilsvarende sted i vest står en lesepult. Orgel på galleri litt vest for midtgangen som er forskjøvet noe mot vest i forhold til alteret.

Farger

Hvitpusset betong, trefarget (lakkert) treverk i taket. Gule fliser på gulvet.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming i form av kabler i gulvet.

Inventar

Alter

Langt, forholdsvis smalt bordalter av laminert, lakkert tre på fire sentralt plasserte ben i form av korte stolper i korsform. L. 360 cm, br. 90 cm.

Kneleskammel av tre. Puten trukket med lyst grått skinn.

Korutsmykning

Korpartiet har en utsmykning utført av den danske kunstner Hein Heinesen. Den består av 7 parallelle, tynne, forniklede stenger av ulik lengde, som henger ned fra taket over alteret, og av en stor, nærmest skjoldformet bruddsteinshelle, asymmetrisk plassert på fondveggen bak alteret. Til hellen er festet et kors av smale, forgylte metallskinner.

Alterring

Sammensatt av 5+5 knelepulter som danner buer på hver side av en midtåpning. Håndlist og vanger av lakkert tre, kneleputer av grått skinn.

Døpefont

4 stolper danner fontens ben. Øverst er de forbundet av 3 vannrette, sektorformede mellomstykker. I midten bolleformet utsparing for dåpsfatet.

Prekestol

Utformet som talerstol med podium og to vanger som bærer kasseformet lesepult. To loddrette bord lukker åpningen mellom vangene. Lakkert treverk.

Lesepult av liknende type som prekestolen, men mindre og enklere.

Benker

Sammenkjedede stoler med flettede seter av sadelgjord-bånd. Åpne rygger.

Galleri

Galleri båret av laminerte bjelker som buer opp i fronten. Konkavt buet front med brystning i form av åpent rekkverk.

Orgel

Orgelet har 16 stemmer. Det er bygget av V.E.B. Orgelbau, Dresden, ved orgelbygger H. Jemlich. Orgelfronten er tegnet av arkitekt Helge Hjertholm.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterløpere. a) Av lin. Fra Sigrun Bergs vevstue 1976. Langsgående striper i orange, gult, lyst brunt, rødt, grønt.

b) Nyere kopi av a).

Messehagler. a) Av dyprød silkedamask. På ryggen gaffelkors som løper frem i vinkel på forstykket. I korsmidten applikert firkant med brodert Guds lam. I felter på korset og på forstykkets vinkel brodert kalk, aks, kors, 4 hjerter satt sammen til korsblomst. På vinkelens spiss applikert firkant med brodert kristogram med alfa og omega. Brodert på fôret: «Fyllingsdalen/4. mai 1967».

b) Av fiolett ull, vevd av fru Anker-Goli etter kartong av Hans Gerhard Sørensen. Vertikale striper i mange farger, med fiolett som dominant. På ryggen kors med tornekrans, på forstykket en krone.

c) Hvit og gyllen. Vevd av ull og lin. Av Grete Lein Lange. Vertikale striper i mange nyanser. De gylne farger utgjør et T-kors på rygg og forstykke. På ryggen kristogram, mest i lyst fiolett.

Messeskjorter, 4 stykker.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

3 klokker levert av O. Olsen & Søns klokkestøperi, Nauen ved Tønsberg.

Nummertavler

Nummertavler brukes ikke. Svarte tall henges direkte på den lyse muren.

Møbler

I koret 4 stoler. Tilbøyd tre i rygg, armlener og sete. Sete og rygg trukket med hvit skai i ett stykke, inndelt i stoppede kvadrater. Armlenene har snor-ringer trukket med hvit skai.

Offerkar

Til offer på alteret brukes kurver. I forhallen to terningformede bøsser av tre, lakkerte.

Kilder

  1. «Innvielse av Fyllingsdalen kirke 12. desember 1976», Menighetsbladet nr. 9, 1976.
  2. Skriftet Fyllingsdalen kirke [1976?].
  3. Kirkerådet 1982, 43 nye norske kirker (Fyllingsdalen s. 29−32) [Oslo 1983].

Bilder