Forskjell mellom versjoner av «Landro kapell»
Fra Norges Kirker
(→Bilder) |
m (robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)) |
||
Linje 18: | Linje 18: | ||
| vernestatus = Ingen | | vernestatus = Ingen | ||
}} | }} | ||
− | + | ||
''Hans-Emil Lidén'' | ''Hans-Emil Lidén'' |
Revisjonen fra 4. mai 2012 kl. 14:15
Landro kapell | |
Fylke | Hordaland fylke |
---|---|
Kommune | Fjell kommune |
Prosti | Vesthordland |
Bispedømme | Bjørgvin bispedømme |
Koordinater | 60.418253,4.972102 |
Fellesråd | Fjell sokneråd |
Kirke-id | 124600201 |
Soknekatalognr | 01050301 |
Bygningsgruppe | Kirke etter kirkeloven (§ 17) |
Vernestatus | Ingen |
Hans-Emil Lidén
Landro i Fjell fikk bedehus i 1906. Tidligere var det anlagt en gravplass på stedet. Bedehuset ble vigslet til kirkelig bruk i 1923. I 1974 bestemte Fjell kommunestyre at en kirke skulle oppføres ved gravplassen. Arkitekt Aksel Fronth fikk i oppdrag å tegne kirken. Kirkebygningen ble vigslet 11. desember 1977.
Bygningen
Kirken ligger like sørvest for gravplassen, ved et veikryss sør for hovedbebyggelsen. Den er et kvadratisk anlegg med et midtrom dekket av et pyramideformet tak, omgitt av fløyer med tilnærmet flate tak. Midtrommet er kirkens hovedrom, mens fløyene på tre sider danner siderom til selve kirkerommet med åpninger mot dette som er lukket med foldevegger. Den fjerde fløyen, mot vest, inneholder kontorrom på yttersiden av en gjennomgående korridor. Kirkerommet har 180 sitteplasser mens siderommene har 220 plasser. Bygningen har inntrukkede innganger på hjørnene. Under vestre del av hovedetasjen har bygningen en underetasje som er gravd inn i bakken. Den inneholder menighetslokaler, idag brukt som lokaler for en barnehage. Mot nord stikker en sidefløy ut. Den inneholder bl.a. bårerom. Taket på sidefløyen danner en terrasse foran kirkens hovedinngang på hovedetasjens nordøstre hjørne.
Bygningen er oppført med bærende elementer i betong. Disse består av smekre pilarer som bærer en takbærende ramme av fire betongdragere som krysser hverandre i hovedrommets hjørner og fortsetter ut mot fløyenes yttermurer. Yttermurene er murt opp av såkalte naturbetong-elementer. Indre skillevegger som ikke er foldevegger, er murt av lecablokker, Foldeveggene er av tre. Muren som skiller hovedrommet fra kontorfløyen i vest, har på siden som vender mot hovedrommet, et skall av strandstein.
Hovedrommets pyramideformede tak bæres av fire gratsperrer av betong. På disse hviler åser av laminert tre. Til åsenes undersider er festet bjelker som sammen med åsene danner et gitterverk. Både midtrommets tak og fløytakene er tekket med pappshingel, bortsett fra spissen som er tekket med et gjennomskinnelig materiale som gir overlys i rommet. Spissen er forøvrig kronet av en liten takrytter med kors. Hovedrommet får også lys fra en vindusrekke nederst på takets vestre side. Østre siderom har overlys i taket. Innganger til kirkens hovedrom i alle fire hjørner. Hele overetasjen har gulv av betong. Trapp ned til underetasjen i bygningens nordvestre hjørne.
Klokkestøpul. Ved kirkens nordøstre hjørne står en klokkestøpul. Den har fire betongstolper som bærer åpen klokkeetasje med flatt tak. Klokkeetasjens sider er skjermet av gitterverk av tre.
Interiør
Kirkens korparti er ikke fremhevet arkitektonisk. Alteret står på et lite podium foran hovedrommets vestvegg, omgitt av prekestol på nordsiden og lesepult på sørsiden. Døpefonten er plassert aksialt foran alteret. Hovedrommet har stolrekker på tre sider, rettvinklet på hinannen. Tilsvarende stolrekker i siderommene.
Farger
Hvitt tak, hvit takramme og hvite betongsperrer. Umalte åser og gitterbjelker. Lyst trefargede foldevegger. Brunt, naturfarget kokosmattegulv med rød løper i midtgang og rødt teppegulv i korparti.
Lys og varme
Elektrisk lys og varme.
Inventar
Alter
Bordalter av lakkert furu.
Altertavle
I stedet for altertavle et kors på vestmuren bak alteret. Messing og glassmosaikk. Bjørn Tvedt, 1977. «Innerkors» av dypblått og rødt glass i «tornemønster» (kunstnerens betegnelse) montert på et større kors av messing med korsmidte omgitt av strålesirkel.
Alterring
Tresidet, rettvinklet alterring som i fronten er brutt av døpefonten. Enkel stolpekonstruksjon, knelepute av gult skinn.
Døpefont
Lakkert furu. Kasseformet med utspart fordypning for nedfelt dåpsfat.
Prekestol
Lakkert furu/jern. Kasseformet med 3 sider i form av treplater montert på jernramme. Over frontplaten er montert en vannrett bordplate med skråttstilt lesebrett. Stolens sidevanger går høyere opp enn frontplaten.
Lesepult. Lakkert furu/jern. Fire ben av jern. Frontplate dekorert med due som bærer krans i nebbet, konturert av messingbånd.
Benker
Stolerekker av jærstoltype.
Orgel
J.H. Jørgensen, Oslo. 11 stemmer fordelt på 2 manual og pedal. Mekanisk overføring. Enkelt, kasseformet instrument med blå/hvit front og synlige piper.
Maleri
I nordre og søndre siderom henger nonfigurative malerier. Akryl på plater. Sign. A.F. (Aksel Fronth?) 1977.
I østre siderom lite billedteppe. Kristogram med hånd over, omgitt av hjerteformet felt. Sign. Johs. Færø 1979, Victor Sparre. Gave fra firmaet Brødr. Ulveseth.
Rituelle kar
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
Paramenter
Alterduk. a) Hvit ull med innvevd mønster. b) Lin med spisstunget bord i hullsøm. Kors og kalk vekselvis i spissgavlede felt. c) som b).
Messehagel. a) Ull med silkefôr. Casulaform. Grønn med gule striper. Forsiden har innvevd korslam, ryggen kors i glorie. Tettere gule striper som bakgrunn for lam og kors. Mrk. «Kirkelig kulturverksted A/S» og «Gåva frå NFHL 1982».
b) Hvitt ullstoff med smale innvevde gullstriper, gult silkefôr. Casulaform, sterkt avsmalnende nede. Kantet med smale gullbånd. Gyldne skulderhekter. Ryggen dekorert med brodert likearmet kors og krone. Mrk. «Den norske husflidsforening». Tegnet av Birte Arneberg.
Lysstell
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
Klokker
To klokker fra O. Olsen & Sønn, Nauen pr. Tønsberg, henger i støpulen.
Møbler
6 høyryggede stoler av jærtype står mot korpartiets vestmur.
Blomstervaser
To blomstervaser av sølv. Koniske med rund, utkragende fot. Innskrift «Landro kyrkje NF husmorlag 1985». Stpl. 830 S.
Kirkegård og gravminner
Gravplass ble anlagt på Landro i 1901. Den ligger like nordøst for kirken.
Kilder
Trykte kilder
- Hefte utgitt av Landro kyrkjelyd ved innvielsen av kapellet 11. desember 1977.