Ølve kirke

Ølve kirke
Fylke	Hordaland fylke
Kommune	Kvinnherad kommune
Prosti	Sunnhordland
Bispedømme	Bjørgvin bispedømme
Laster kart... {"minzoom":false,"maxzoom":false,"mappingservice":"leaflet","width":"auto","height":"350px","centre":false,"title":"","label":"","icon":"","lines":[],"polygons":[],"circles":[],"rectangles":[],"copycoords":false,"static":false,"zoom":false,"defzoom":14,"layers":["OpenStreetMap"],"image layers":[],"overlays":[],"resizable":false,"fullscreen":false,"scrollwheelzoom":true,"cluster":false,"clustermaxzoom":20,"clusterzoomonclick":true,"clustermaxradius":80,"clusterspiderfy":true,"geojson":"","clicktarget":"","imageLayers":[],"locations":[],"imageoverlays":null}
Koordinater	59.992619,5.784519
Fellesråd	Kvinnherad kyrkjelege fellesråd
Kirke-id	122400501
Soknekatalognr	08070601
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Listeført (etter 1850)

Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff

Bakgrunn

Ølve kirkesogn nevnes i Aslak Bolts jordebok (1432) og i Vincenz Lunges jordebok (1535). Kirken var ifølge Norske jordebøker og regnskaber fra 16.aarhundre, B. I s. 128 viet til Det hellige kors. Gården Presthus som kirken idag ligger på, er antakelig en utskilt del av en større gård og må ha vært prestebol i middelalderen. Det er med andre ord grunn til å tro at Ølve kirke må ha vært sognekirke med egen prest i middelalderen. Kirken kan ha stått på omtrent samme sted som nåværende kirke, selv om stedsnavnet Kirkevågen innerst i Husavågen fikk Oluf Rygh til å antyde muligheten av at kirken opprinnelig kan ha stått der (Rygh b. XI, s. 17). Middelalderkirken† har antakelig vært en stavkirke.

1600-tallskirken†

Etter reformasjonen ble Ølve kirke annekskirke i Kvinnherad prestegjeld. Når middelalderkirken ble avløst av en ny kirke, er usikkert. Kirkeregnskapene som går tilbake til 1659, har ingen opplysninger om kirkebyggeri før den nåværende kirke ble reist i 1861. Altertavlen, skjenket kirken i 1644, en lysekrone, skjenket kirken 1648 og en vindfløy med årstallet 1650 som nå står på sakristitilbyggets gavltopp, kan indikere at en ny kirke ble bygget i 1640-årene, men ifølge Bendixen fantes årstallet 1615 innskåret i en av korveggene (Bendixen 1904 s. 237). Av kirkeregnskapene fremgår at kirken hadde tårn og våpenhus. Den var bygget av tømmer og hadde utvendig kledning som måtte tjærebres med jevne mellomrom. Allerede i 1668 fikk den pannetak. Murmesteren som ble hentet fra Bergen, fikk 15 riksdaler for “2500 tagsteen paa Kirchen och Chorit at oplege”. Av denne formuleringen synes å fremgå at kirken hadde et særskilt korutbygg, men et kart over “Christiansgawes Bergverks Egn” fra 1769 viser kirken som en rektangulær bygning med midttårn over taket og et lite våpenhus på nordre langside.

Arbeidene i 1668 omfattet også en oppskruing av kirken. En ny svill - 13 alen lang - ble lagt inn på nordsiden. Nytt våpenhus ble bygget, og taket som nevnt omlagt. Pannene ble lagt i kalkmørtel og spikret fast. Kjøler og vindskier ble festet med “Anchere och hagespiger”.

I 1788 ble kirken på nytt skrudd opp. Taket ble omlagt med nytt sutak, rekter, lekter og panner. Veggene fikk ny bordkledning, vinduene ble reparert og kirken ble malt. Agent Fasmer fikk betalt for 2 ankere olje, og Anders Cold for “1 ½ wog bleghvid, 1 wog Engelsk Erde, sølver Glet, 2 lod Berliner blaa, nok Sølver Glet, nok ½ wog bleghviid”.

Innvendig hadde kirken en lem med benker på. Gulvet under funten, “mit i Kirchen” og under “Mandfolchstoelene” måtte utbedres i 1665. En ny luke til vinduet ved prekestolen måtte lages i 1673.

Inventar

Av inventar nevnes i 1683 en sølv kalk og disk, innvendig forgylt med “Hans Exellence Hr. Baron Rosenkrantzis waaben paa”. Kalken ble stjålet fra kirken, men en ny kalk ble bekostet av menigheten. Videre en grønn fløyels messehagel, en fin messeserk, en alterbok, to messing lysestaker, en messing lysekrone og to klokker. Dessuten eide kirken et messingbekken til funten og en ny salmebok. I 1723 fantes i tillegg en alterduk. I 1742 ble alterkalken igjen “af tyve Stjaalet af Kirchen Nattetid om Sommeren”.

1600-tallskirken sto til 1861 da den ble revet. En del av kirketømmeret havnet på gården Nesbjørnes i Lukksundet hvor bl.a. en del flattelgjet veggtømmer finnes i et fjøs, og syv 6X6 toms loftsbjelker med utviskede sortmalte innskrifter med rød innramming og malte “dukatrekker” finnes i sjøhuset. Her står også en fiskebenspanelt dør som skal stamme fra kirkens sakristi. Sjøhuset er delvis kledd med bredt staffpanel av 1700-talls type som skal stamme fra kirken. Kirkens gamle tårnspir er idag satt opp over det nåværende sakristitilbyggets nordgavl (se nedenfor). Halvparten av en dør fra den gamle kirken står i den nåværende kirkes sakristigang. Det er en labankdør satt sammen av fem planker. Øvre labank er opprinnelig. Et enkelt smijernsbeslag uten forsiringer er bevart.

Kirken fra 1861

Ølve kirke var i stamhusets Rosendals eie fra den tid baroniet ble opprettet frem til 1855 da den ble overtatt av kommunen. En ny kirke ble bygget i 1860-61 og innviet 13. oktober 1861. Bendixen (1904) anfører at kirken ble bygget av Jon Kilarhaug mens det i årbok 1962 for Bjørgvin bispedømme sies at den ble bygget av byggmester Kårhus fra Vats i Rogaland på grunnlag av tegninger av slottsarkitekt Linstow (usign. artikkel). Utgangspunktet for kirken kan ha vært Linstows typetegning nr. 2, men koret har fått en polygonal avslutning som Linstows kirketyper ikke har. Utformingen av tårnpartiet, med et smalere tårn over en toetasjes forhall, kan være inspirert av Linstows typetegning nr. 6. Forøvrig er vestportalen, søylene som skiller midtskip og sideskip, samt flere inventarstykkers detaljpreg, tydelig utformet på grunnlag av Linstows tegninger. Antakelig har byggmester Kårhus tegnet kirken med utgangspunkt i Linstows typetegninger, mens selve byggingen kan ha vært overlatt den lokale byggmester Jon Kilarhaug. Tilbygget på korets nordside er fra 1953 da det ble foretatt en større reparasjon og ombygning av kirken under ledelse av arkitekt Torgeir Alsaker.

Bygningen

Ølve kirke ligger like sørvest for gården Presthus, på vestsiden av Husavågen, på en brink ca. 150-200 m fra sjøen. Bygningen er praktisk talt riktig orientert, men ligger litt sydøst-nordvest for geografisk riktig øst-vest akse. Den er en treskipet hallkirke med smalere kor. Koret avsluttes av en inntrukket, tresidet apsis. Kirken har et vesttårn i form av en takrytter over et toetasjes våpenhus. På korets nordside er et sakristi bygget til i rett vinkel mot kirken. Under koret er et bårerom innredet. Langhuset måler 14.5 x 9.6 m, koret med apsis 5.1 x 7.5 m. Kirken har 300 sitteplasser.

Kirken, som står på en upusset gråsteins grunnmur, er oppført av tømmer som utvendig er kledd med liggende, skarpkantet panel. Taket er tekket med ruteheller som skal være hentet i Sævareid, tårnhjelmen med lappskifer. Innvendig er veggene kledd med stående panel ned til underkant vinduer. Under vindusnivå har kirken brystning av liggende panel som øverst avsluttes av en profilert list.

Langhuset er delt inn i 5 fag ved hjelp av slanke, balusterformede søyler som korresponderer med enkle upplengjer i sideskipenes langvegger. Nederst går søylene over i firhugne bjelker som danner høye postamenter. Søylene bærer tversgående, synlige strekkbjelker og langsgående bjelker som igjen bærer midtskipets tønnehvelvformede bordhimling. Himlingen er spikret på skråbjelker som går fra de langsgående bjelkene til sperrebindenes hanebjelker. Hanebjelkene er forøvrig støttet av knestokker. Sideskipene har flat himling under strekkbjelkene. Dekorative knekter er satt inn i hjørnene mellom søylene og de vannrette bærebjelkene.

Koret åpner seg i full bredde mot midtskipet. Det er delt inn i tre fag ved hjelp av upplengjer som er innkledde så de har fått form av pilastre med baser og kapiteler. Upplengjene korresponderer med synlige strekkbjelker under en tønnehvelvformet bordhimling med diameter som tilsvarer apsisbredden. I tillegg er der på hver side et smalt felt mot langveggene som dekkes av flat himling. Apsis har også flat himling.

Portaler

Kirkens hovedinngang er portalen i våpenhuset. Den er innrammet av kraftig utbukede pilastre på høye postamenter. Pilastrene bærer et gesimsstykke med frise og kronlist. Portalen har tofløyet dør med diamanterte speil.

Vinduer

Skipets langvegger har hver tre store, enkle rektangulære vinduer med 2 x 5 ruter. Våpenhusets annenetasje har tre tilsvarende, men mindre vinduer i vestgavlen (2 x 3 ruter), mens skipets vestgavl har to vinduer av samme type som våpenhuset. Korets sørvegg har et stort blyinnfattet, smårutet vindu, mens skipets østgavl har et lite vindu med glassmalerier på hver side av koret. Apsis er uten vinduer.

Gulv

Kirken har nytt tregulv av smale bord. Gulvet i koret ligger to trinn over gulvet i langhuset.

Tårn

Tårnet har opprinnelig hatt små, rundbuede lydglugger på alle fire sider, men sørsidens glugger er nå avblendet. Tårngesimsen er forøvrig fint utformet med en blindbuebord under en tunget list. Tårnhjelmen krones av et spir med kule, hane og kors.

Sakristi

Sakristiet på korets nordside ligger med sin lengdeakse rettvinklet på kirkens kor. Inngang med trapp i vest. På nordgavlen står den eldre kirkens fløystang. Den har kule og en trefliket fløy av jernblikk med gjennombrutte bokstaver W: TH, CBH og årstallet 1650.

Interiør

Døpefont og klokkerstol på korets nordside. Prekestolen sto opprinnelig ved korskillets sørside, men er nå flyttet til hjørnet lengst øst i søndre sideskip. Galleri med orgel i vest.

Farger

Omkring århundreskiftet var både veggene og benkene umalte (Bendixen). Kirken ble malt i 1910. og senest i 1953. Veggpanelet er umalt ned til brystningen som er rødbrun med grønn belistning. Himlingene er hvitmalte. Takbjelkene er eikefarget med forsiktig marmorering. Søylene er gråhvite med marmorering. De har rødbrune vulster og grønne kapiteler.

Åpningen inn til koret krones av et innskriftsfelt med innskriften "Ver helsa kross vår einaste von" flankert av årstallene 1861 og 1954. Over feltet kors med 6 kuler.

Kirkebenkene har grønne vanger og ryggbjelker mens setene og ryggenes fyllingsbord er grågrønne. Dørene er blågrønne med speil som er holdt i en lysere nyanse med forsiktig marmorering. Galleri-brystningen har lys beige felt på lys brunrød bakgrunn. Søyler og traleverk staffert i beige, rdbrunt, brunt og grønt. Kirkens gulv er lakkerte.

Glassmaleri

De to vinduene lengst øst i sideskipene har glassmalerier sign. Malvin Neset 1953. Vinduet i søndre sideskip fremstiller to engler som bærer en kirkemodell, mens vinduet i nordre sideskip har en fremstilling av Maria med Jesusbarnet og Josef, alle inrammet av et buefelt.

Lys og varme

Kirken fikk ovner i 1892. Disse ble byttet ut med nye ovner i 1910. Elektrisk lys og oppvarming ble innstallert i 1953.

Inventar

Alter

Kasseformet alter av tre med avfasede hjørner på forsiden. Front og sider trukket med rødt ullklede med frynser nederst.

Altertavle

Stort maleri signert E.F. (Elias Fiigenschoug) pinx. 1646. Bildet fremstiller Oppstandelsen, og er malt etter et stikk av Rubens' kjente maleri i domkirken i Antwerpen. Nederst til venstre er satt inn en mannsskikkelse, delvis avskåret av rammekanten. Skikkelsen er antakelig et portrett av giveren, fogden Christen Hanssen, som ifølge en innskrift nederst på rammen skjenket kirken tavlen i 1644. Hovedfargene er brunt og grått. Karnasjonsfargen er gulbrun. Kristus har blågrå kappe slynget over skulderen. Fanen han holder i hånden har lys rød faneduk, tilsvarende den ene soldatens drakt. Mål, lerret ved rammen: 175 x 236 cm. Maleriet skal være restaurert av en bergensmaler ved navn Campbell ifølge B.E. Bendixen.

Tavlen er innrammet av en rikt dekorert ramme. Nedre del av rammen har en innskrift med gotiske bokstaver: “Till Guds Ære haver ærlig og velagte Mand Christen Hanssen Fouget üdi Sündhordlen oc hans K. Hüstrü forærit dene Taffle till Kircken. 1644”. Rammesidene er dekorert med pilastre som bærer rammens overdel. De flankeres av smale vinger som er dekorert med stiliserte rosetter og andre flatskurdornamenter. Overdelen er utformet som en gesims med frise, triglyfer, tannsnittlist og fremspringende kronlist. Tavlen krones av et lite, midtstilt portalfelt med flankerende pilastre, vinger, gesims og brutt gavl. Tilsvarende brutte gavler flankerer portalfeltet på hver side. H. altertavle 432 cm br. 248 cm.

Alterring

Form som 2/3 av en sirkel. Håndlist av tre. Dreiede, balusterformede sprosser. Skinntrukket knefall.

Døpefont

Åttekantet, kalkformet døpefont av tre. Fot og kum er likt utformet, bortsett fra at kummen har en bord av kryssende buer mens foten har en rombebord. Høyt skaft med åtte frittstående balustre rundt selve skaftet. Fot og kum er staffert i rødt, brunt, beige og grønt med marmorering. Skaftet er grønt. Over døpefonten svever en due av tre.

Korskille

Korskillet er formet som en lav brystning som danner postament for de to søylene på hver side av koråpningen som bærer koråpningens innskriftsfelt.

Prekestol

Åttekantet prekestol med traktformet, kannelert bunn. Stolen bæres av en tynn stang med kule øverst. Storfelt med to like store, kvadratiske fyllinger. Over storfeltet profilert list og bord av kryssende buer av samme form som på døpefonten. Under storfeltet en profilert list som ender i tunget bord. Hjørnene mellom prekestolsidene er dekorert med frittstående, dreiede, balusterformede søyler. Håndlist og lesepult trukket med rød fløyel. Prekestolen er staffert i beige og grønt med blekt mønjerøde lister.

Lesepult. Umalt furu. Ny. To ben, skråstilt lesebrett.

Benker

Rygg med fyllinger av stående panel. Sveifede vanger. Lukket klokkerbenk i koret. Klokkerbenken har enkel brystning. Farger: grønn, rødbrun, lys beige.

Galleri

Vestgalleriet har et fremskutt midtparti av samme bredde som midtskipet. Det bæres av fire balusterformede søyler. Galleribrystningens nedre del er lukket og oppdelt i rektangulære felt ved hjelp av pålagte plater. Disse skilles av smalere felt med kors kronet av en stjerne og med tre kuler ved foten. Brystningens øvre del har traleverk med balusterformede traler og håndlist.

Orgel

Kirkens orgel ble bygget av A. Landrog orgelfabrikk, Haugesund i 1914. Det har 9 stemmer og en transmisjonstemme fordelt på to manualer og pedal. Pneumatisk traktur. Orgelet sto opprinnelig i Kvinnherad kirke, men ble flyttet til Ølve kirke i 1955. I 1969 måtte det repareres på grunn av svære tørkeskader. Orgelfronten er tredelt og krones av en buesegmentformet gavl som bæres av fire joniske søyler. Feltene mellom søylene opptas av orgelpiper i full høyde. Orgelfronten er staffert som resten av kirken i grønt, rødbrunt, brunt, gult og sort.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vert berre vist for innlogga brukarar.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vert berre vist for innlogga brukarar.

Klokker

a) Middelalder. Slank med bikubeformet korpus. Utladende slagring hvis underside er vannrett. Flat kroneplate med seks bøyler og midtbue. To ribber markerer overgangen mellom korpus og slagring. Diam. slagring 42 cm. H. overkant kroneplate 40 cm. St. h. 50 cm.

b) 1824. Hals og øvre del av korpus er tilnærmet sylinderformet med markert knekk mot hue og kroneplate. Høy slagring profilert med en rekke ribber. Slagringens underside skråner oppover innad. Flat kroneplate. Seks bøyler og midtbue. På korpus innskrift: “STØBT I BERGEN AF M K S - - - (hull i godset) - BERG 1824. (Bendixen (1904) oppgir at klokkestøperen het M.K. Skjøberg). Diam. slagring 69 cm. H. overkant kroneplate 52 cm. St. h. 66 cm.

c) Nyere klokke. På halsen “O. Olsen & Sønn klokkestøperi. Nauen pr. Tønsberg”. På korpus “Ølve kyrkje 1954. Gåva frå bygdefolket”. På den andre siden relieff av oppslått bibel og under: “Kjerleik”. Diam. munningsrand 74 cm.

Bøker

a) Kingos salmebok 1699. Skinnbind med spenner. På permens innside: “Tilhørende Ølve Kirke, Bekostet paa nye inbunden af Kirkeeieren 1825. Hertzberg”.

b) Bibel. København 1738. Det kgl. Waysenhuuses Bogtrykkeri. Trykt af Gottmann Friedrich Kisel. Skinnbind med spenner. På prekestolen.

c) D. Caspari Erasmi Brochmands Huus-Postill. København 1760. Trykt af Gottmann Friedrich Kisel udi Det kgl. Waysenhuuses Bogtrykkeri. Skinnbind med spenner. På innsiden av permen: “Tilhører Quindherreds Præstegjelds Ølve Kirke, Rosendal 1828. Hertzberg.”

Nummertavler

Nummertavler på sideskipenes østvegger. Enkle, med profilerte rammer som danner spissgavl over tavlen. Staffert i brungult, rødbrunt og grønt.

Møbler

To brudestoler. Barokk type, men nyere. Høyryggede med skinn seter og rygger.

Bord. Eik. umalt. Riflet sarg med stjerneornamenter. Bordet bæres av to åttekantede, midtstilte ben i form av kannelerte søyleskaft med profilerte baser på felles fotstykke. I koret.

Piano mrk. Jacob Knudsen.

Kirkegård og gravminner

Kirkegården rundt kirken er inngjerdet av steingard. En ny utvidelse mot vest er ikke tatt i bruk (1997). Ingen eldre gravminner bortsett fra et enkelt støpejerns kors. Et klebersteins gravminne av hjulkorstypen (kopi av en middelaldersk type) fra 1934 står i området nord for koret.

Kilder

Utrykte kilder

1. Riksarkivet. Rentekammeret, kirkeregnskaper, Bergens stift, pk. 46 – 48.
2. Statsarkivet i Bergen. Stiftamtmannen, boks 1733, Kirkestolebok, l.nr. 120 b, 1683 – 1855.

Trykte kilder

1. Aslak bolts jordebog, udg. Av P.A. Munch Chra. 1852.
2. Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede, 1. bind (1514-1521), udg. Av H.J. Huitfeldt-Kaas, Kra. 1887.
3. B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus amt, Bergen 1904.
4. O. Rygh, Norske Gaardnavne, b. XI, Søndre Bergenhus amt, bearbeidet av Magnus Olsen, Kra. 1910.
5. Bjørgvin, årbok for Bjørgvin bispedømme 1962, Bergen 1963.
6. Stein Johannes Kolnes, Norsk orgelregister 1328 – 1992, Førdesfjorden 1993.

Bilder

• Eksteriør
• 
• 
• 
• 

  Hovedinngang

• Interiør
• 

  Kirkerom bakre

• 

  Kirkerom fremre

• 

  Alterparti

• 

  Vindu 1

• 

  Vindu 2

• Inventar
• 

  Altertavle

• 

  Døpefont

• 

  Prekestol

• 

  Orgel