Nesodden kirke

Nesodden kirke
Fylke	Akershus fylke
Kommune	Nesodden kommune
Prosti	Follo
Bispedømme	Borg bispedømme
Laster kart... {"minzoom":false,"maxzoom":false,"mappingservice":"leaflet","width":"auto","height":"350px","centre":false,"title":"","label":"","icon":"","lines":[],"polygons":[],"circles":[],"rectangles":[],"copycoords":false,"static":false,"zoom":false,"defzoom":14,"layers":["OpenStreetMap"],"image layers":[],"overlays":[],"resizable":false,"fullscreen":false,"scrollwheelzoom":true,"cluster":false,"clustermaxzoom":20,"clusterzoomonclick":true,"clustermaxradius":80,"clusterspiderfy":true,"geojson":"","clicktarget":"","imageLayers":[],"locations":[],"imageoverlays":null}
Koordinater	59.805162,10.693788
Fellesråd	Nesodden kirkelige fellesråd
Kirke-id	021600101
Soknekatalognr	06080102
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Automatisk fredet (før 1650)

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Nesodden kirke ble kjøpt 1723 av sgpr. Christian Ruge, som solgte den til «Stads Capitain udi Christiania Senr. Anthoni Müller» 1740. Senere diverse eiere: kjpm. Christian Carlsen, Drøbak, sgpr. Ring, Henrik og Paul Røer, Peder Anker og Halvor Blindern, Halvor Torgersen og Arne Arnesen. Eiere i 1796-1834 var Christian Pedersen Granerud. Eieren i 1860, Maren Hallanger, solgte kirken til kommunen.

Den middelalderske stenkirken ligger rett øst for prestegården på østranden av Nesodd-platået ca. ½ km fra Presteskjær ved Bunnefjorden. Veien herfra kommer opp på kirkebakken mellom kirken og prestegården. I bakken nord for kirken er anlagt et bårehus. Kirkegården er grunn, og det er flere ganger fylt på jord. Den omgis delvis av lav, torvtekket mur som i vest har 3 innganger med smijernsporter.

Bygningen

Kirken har rektangulært skip og lavere og smalere rett avsluttet kor. Midt på skipstaket sitter takrytteren. Koret har portal og vindu i syd. Skipet har vestportal som ble forandret i 1870-årene samtidig med at sydmuren fikk 3 store vinduer. Det ble bygget sakristi mot korets østmur og våpenhus foran vestportalen. Sakristi og våpenhus ble ombygget ved en restaurering av kirken 1956 under ledelse av ark. Ragnar Nilsen, da vinduene ble forandret og gavler og takrytter fikk ny, tjærebredd kledning. Ved omleggingen av korgulvet 1960 ble det bl. a. funnet 73 mynter, hvorav de eldste fra begynnelsen av 1200-årene.

Murer

Murene i skipet står ant. på fjell, slik tilfellet er i koret. De er 1,10-1,20 m tykke, oppført av bruddsten (granitt og gneis) med noe vekslende skiftegang. Hjørnene er murt delvis av huggen sten og delvis av bruddsten med naturlig vinkel. Murene er flere ganger pusset og kalket utvendig og innvendig. I 1683 heter det «Ladet ved Muurmesteren Hans Nielsen af Christiania pinde og fordønnicke Kircke og Sanghuusmuurerne runden omkring udvendig, saa og Kalkslagen dennem baade inden og uden, Item paa Hiørnene med graat qvaderværk Stafferit… Kiøbt dertil… 6 Dobbelte sværte boser». Ved en murreparasjon 1707 ble det kjøpt «9 Sverte tønder» som tyder på ytterligere staffering. Ved restaureringen 1956 er murene malt med mineralitmaling.

Gavlene i skipet har ant. i likhet med korets østgavl vært murt helt til mønet. Skipets østgavl er brutt ned til ca. ½ m over langmur-kronene, og både den og vestgavlen har utvendig trekledning på bindingsverk. Opplysningen 1664 om at «gafflerne paa Kierchen vil Begbreedis» viser at begge gavlene hadde trekledning dengang. Kledningen ble fornyet 1683. Ved restaureringen 1956 ble kledning av hvitmalt staffpanel skiftet ut med tjærebredd tømmermannskledning 5/4"x 9".

Korbuen ble utvidet 1714, slik at den nå er like bred som koret og har rundbuet overdekning. Fundamentene er delvis bevart til sokkelhøyde, men gir ikke beskjed om korbuens opprinnelige bredde. Buen er murt av små, rødgule tegl (4, 5 x 10, 5 cm), sidene av huggen granitt ant. hentet fra den revne korbuen. Utvidelsen var ledd i en omfattende reparasjon og utsmykning av kirken, bekostet av rådmann Peder Pedersøn Müller og senere hans sønn Ole Müller, og over korbuen er innfelt en sten med innskriften «Gud til Ære og wore salige Forældre P. P. M. (Peder Pedersøn Müller) K. O. D. G. (Karen Olsdatter Gjerdrum) til Efterminde Af os samptlige Arfwinger. Anno 1714. O. Müller» (Ole Müller).

Portaler

Vestportalens øvre del var muligens revet før det ble laget åpning fra galleriet til våpenhusets annen etasje. «Kirkens hoveddør og det derover værende Vindue» omtales nemlig 1853. Innvendig er portalens sider bevart opp til ca. 3, 5 m over skipets nåværende gulv. Nedre del av buens nordside er bevart, men resten av buen er revet. Portalen har ant. hatt utvendig anslag som er revet i 1870-årene. Den smalnet fremdeles av utover, og sidene ble noe forhugget 1956.

Korets sydportal har utvendig anslag med rette sider og vannrett overligger, innvendig rette sider og rundbuet overdekning, alt av huggen granitt. Den innvendige bunn av slitte heller ligger i høyde med innvendig sokkel 42 cm under korets nåværende gulv. Den utvendige terskel av huggen granitt ligger 26 cm over terreng, 30 cm over innvendig bunn, og korgulvet går 12 cm høyere enn terskelen. Hver av portalsidene har et bomhull innenfor anslaget. Hans snekker fra Christiania laget 1683 «2de dobbelt Døre for den søndre og westre indgang udj Kierchen». Senere er korets sydportal blitt gjenmurt, men den ble åpnet og fikk ny dør ved restaureringen 1956.

Vinduer

Vinduene er forandret flere ganger. 14-17 cm øst for korets sydvindu er nedre del av østsiden for et eldre vindu bevart med bunn ca. 85 cm over nåværende vindusbunn. Den bevarte vindussiden er murt av bruddsten med pusset fas og kan tilhøre en utvidelse av korets opprinnelige sydvindu. Skipet har ant. opprinnelig hatt 2 sydvinduer, og kanskje ble de utvidet 1610. Da heter det nemlig «Giffuet Murmesteren for at bryde muren och for 2 stoere Karmer… Giffuet Snedkeren for Karmene thill winduerne at giøre». I 1657 ble det innsatt «3 nye winduer, med Bouen oc Jern», og 1683 ble «Betalt glasmesteren Hans piper af Christiania for 4re nye vinduer og for at reparere de 6 andre vinduer i Kirchen», og «et nye vindves Karm med 4re vinduer» ble anskaffet 1713. Ved reparasjonsarbeidene i 1870-årene fikk skipet 3 sydvinduer i steden for tidligere 2. De nye vinduene fikk innvendig horisontal treoverdekning og utvendig teglmurt nedforing over rundbuede jernrammer. Korets sydvindu fikk spissbuet jernramme. Vinduene fikk murte rundbuer innvendig 1920, og ved restaureringen 1956 har alle vinduene fått vannrett overdekning utvendig og trerammer med midtpost og losholt. Skipsvinduene er innsnevret i ytterlivet med murte innforinger.

Alternisjen i skipets østmur nord for korbuen ble gjenmurt 1714 da utvidelsen av korbuen førte til at sydsiden og noe av buen ble revet. Nisjen ble åpnet og rekonstruert 1960. Den er ca. 70 cm dyp og bred og overdekkes av en rundbue med vederlag ca. 90 cm over bunnen. Både sidene, buen og bakmuren er ujevnt murt og pusset. Den gamle pussen på nordsiden og den bevarte del av buen hadde rester av rød kvadermaling i ca. 18 cm bredde både ut mot skipet og inn mot nisjen. Kvadreringen er restaurert på de gamle deler og ført videre på de nymurte delene. Bunnens opprinnelige helledekning er fornyet. Den ligger 53 cm over skipets nåværende gulv som igjen ligger 48 cm over murens sokkel, så bunnen har ligget ca. 1 m over skipets opprinnelige gulv.

Gravkapell

Gravkapellet inntil kirkens nordmur ble oppført for rådmann Peder Pedersen Müller 1692. Av en besikt. av gravkapellet 1821, da det var planer om å innrede det til sakristi, fremgår at det var oppført av tykke stenmurer og hadde stenhvelv. Det ble ikke funnet egnet til sakristi, bl. a. ville det være nødvendig å bryte hull i muren for å skaffe adgang til kirken, så gravkapellet må ha hatt inngang utenfra, overensstemmende med rådmannens plan i hans ansøkning 1692. Det ble revet 1862 (Berner, s. 161).

Sakristi

Sakristi har kirken ant. manglet inntil 1871. Da ble det reist et sakristi av tre på granittgrunnmur inntil korets østmur. Det hadde dør til koret, vindu mot syd og dør mot nord. Veggene hadde utvendig hvitmalt staffpanel, og sadeltaket var tekket med tegl. Ved restaureringen 1956 er det reist et noe større sakristi på samme sted med rom for prest og dåpsbarn. Det har tjærebredd tømmermannspanel og sadeltak med sortglasert tegl.

Våpenhus

Våpenhus manglet kirken 1688, og vinduet over vestportalen, som omtales i 1853, tyder på at kirken har stått uten våpenhus inntil 1870-årene, da det ble oppført et stort våpenhus av tre i 2 etasjer. Det hadde utvendig hvitmalt staffpanel og tegltekket sadeltak. Ved restaureringen 1956 er det erstattet med et mindre og lavere våpenhus med utvendig tjærebredd tømmermannspanel og sadeltak med sortglasert tegl.

Tak

Takene har opprinnelig hatt omtrent samme høyde og reisning som i dag. Skipets østmur har nemlig på østsiden avtrykk av korets opprinnelige tak. Taksporet viser også at kortaket var reist før skipsgavlen ble murt. Takene hadde tegltekning som var dårlig 1664, og 1675 «befindes Kirchen paa den Nordre side gansche Uden Tag, Och paa den Søndre Side er Ungefehr den 4re part af Tagsteen for Roednet Och Af Blest. . . Sper Verchet Ofuer ald Kirchen er Gandsche for Rodnet Och heel nødvendig behøfues Och af Nye forferdiges Hvortil behøfues 6 Tylter gaatt Tømmer... 4 Tylter Mindre til Tuer Baand. . . 500 Boer til Trouget... 400 Steen legter». I 1683 heter det så: «Ladet ved Torbiørn Bøgmæster af Christiania aftaged gamle tagsteen som laa her og der adspred paa taggene, Item den gamle legtning og Trauged der under baade over kirken og Sanghuuset… ladet indlegge 3 Nye bielcher, Een tvært over Kirchen Hvor udi er giort en Kobbel nye sperrer i steden for de forrige som var Slet forraadnet, og ligeste siden belagt den gandske Kirche, og sanghuus taggene med nyt traug paa begge sidder… Siden af nye Oplegtet, og dend gamle steen igien paahengt, saalangt de kunde ræcke og det øvrige med nye steen udført». Både takstolen og tekningen var dårlig 1694, og en kontrakt fra 1707 på 100 rdr. med «Mestr Lorentz Bygmester» kan tyde på at han fornyet det hele. Den nåværende takstolen av solide hugne materialer har sperrebind avstivet av 2 sett hanebjelker og skråstøtter som står på loftsbjelkene over indre murrem og støtter nedre hanebjelke. Konstruksjonen passer med tiden omkring 1700 og kan tyde på at «Mestr Lorentz» er identisk med «Tømmerbygmester Hans Lorentz Rimann udj Christiania». Koret har ett sett hanebjelker og mangler skråstøtter. Sperrene bærer åser under bordtaket. Takene er tekket med sortglaserte tegl. Takskjegget bæres av stikksperrer og har vannrett underkledning.

Takrytteren midt på skipstaket var så gammel 1617 at den enten ble fornyet eller reparert. Av besikt. 1664 og 1675 fremgår at den var dårlig og manglet tjære på den utvendige bordkledningen. Samtidig med takreparasjonen 1683 ble «den gamle Kloche stoel paa kirchen» revet, og det ble «opbiugt et lidet nyt taarn, med fornøden bord kledning og nye Klochestoel der udj». Det ble laget «en nye mæssingfløy paa taarned» og en ny fløystang, og det ble kjøpt «3 bismerpund pladebly at Klede om masten og øverst paa taarnspidsen». Dette tyder på at den hadde høy hjelm båret av konge. Takrytteren omtales 1688 som «it lidet rundaktig torn af træ, med Stang oc fløy paa, oc som der igiennem regn driver, behøfdes det oven med groft Seyldug at overtreckes, oc der effter at begbredes . . . Tvende maadelig lugger oc een liden behøves at giøres paa tornet». Kontrakten med Mestr Lorentz 1707 om omlegging av taket omfattet muligens også ny takrytter. Amund Ancher-smed laget nytt spir, og Claus Kobbersmed laget «Knap og fløy til Taarnet», og alt sammen ble staffert. På kirkeloftet ligger en smijernsfløy 70 x 56 cm med initialene P P S M (Peder Pedersøn Müller) I I S L (Joachim Joachimsen Lobes, ovennevntes stesønn) og årstallet 1707. Den nåværende 4-kantede takrytteren har kryssavstivede hjørnestolper som bærer en bjelkeramme under hjelmen. Bjelkerammen bærer gratsperrene for den 8-kantede hjelmen og en tverrbjelke som kongen står på. Hjelmen, som var tekket med sinkplater, fikk kobbertekning ved restaureringen 1956. Den har nederst en utladning dannet av et flatt pyramidetak over takrytterens 4-kantede underdel. Spiret har kule, fløy og kors. Fløyen har årstallet 1877, som angir en reparasjon etter lynnedslag, da en del av konstruksjonen ble fornyet og kledningen ble skiftet ut med hvitmalt staffpanel. Ved restaureringen 1956 ble det erstattet med tjærebredd tømmermannspanel.

Himling

Himlingen i kirken trengte reparasjon 1664 og 1675, og 1683 laget «Hans Snedicher af Christiania… den Slette Part af Himlingen i Kirchen nye Efftersom dend forrige var indfalden og forraadnet, Saavelsom reparert ald den øvrige Himling som var meget brøstfeldig og med en deel nye lister forbedret». Loftsbjelkene ble ant. i 1870-årene underkledd med hvitmalt staffpanel, som ble fjernet 1920. Skipet har nå brede, umalte, upløyede bord over de umalte loftsbjelkene. I koret ble loftsbjelkene kuttet, og det ble laget et pusset stikkbuehvelv av tre for å gi plass for altertavlens gavlfelt.

Gulv

Gulvene har opprinnelig ligget lavere. I likhet med de øvrige murer er korbuens sider pusset helt ned på sokkelen. Det viser at gulvene har ligget i sokkelhøyde også etter 1714. Gulvet i koret er hevet ca. 10 cm over skipets gulv. Hevingen fant ant. sted 1866 da gulvet ble fornyet med den følge at altertavlens gavlfelt måtte fjernes. Da korgulvet ble omlagt i 1960, ble det påvist at sydmurens innvendige sokkel og sydportalens slitte bunnheller ligger ca. 42 cm lavere. Den fremspringende del av sokkelstenene er imidlertid avslått, så gulvet har kanskje ligget i høyde med nordmurens sokkel, som ligger ca. 30 cm lavere. Omtrent 10 cm under nordmurens sokkel går fjellet med skurt overflate i svakt fall mot syd. Sokkelen i skipets østmur tyder på at gulvet i skipet har ligget i omtrent samme høyde som i koret. I 1683 heter det «Laded ved Hans Snedicher af Christiania og medhavende Svenne først opveye alle Stoelerne udj Kierchen, og lagt trende Storre Sviller der under Item nyt Gulffderpaa, saa og optaged de gamle tiller udj Gangen fra Kirchedørene oc op til Corsdøren og lagt nyt underlaug der under». Korgulvet ligger nå 12 cm høyere enn skipsgulvet.

Interiør

Døpefont i skipets nordøstre hjørne. Klokkerbenk under korbuen i nord. Prekestol ved skipets østmur, syd for korbuen. Galleri med orgel ved skipets vestmur.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming.

Farver

Hvitkalkede murer. Omkring sidealternisjen nord for korbuen er annenhver sten malt med rød kalkfarve. Farvene var overmalt, men ble avdekket av Ove Qvale 1960. 2 innvielseskors, malt med rødt, ble funnet i koret 1920, det ene på nordmuren, det andre på østmuren. Det østre ble ødelagt ved pussavhugning. Det andre ble overkalket, men avdekket av Ove Qvale 1960. Umalt bjelkeloft over skipet, hvitkalket hvelv over koret. Trehvite gulv.

I besikt. 1688 heter det: «Altertaufle er ingen ved Kirchen. Mens den øfrige indredning af Prædichestoel, funt, pulpitur, Stoele, gulve oc Lofft, ere sømmelig oc gode».

Interiøret undergikk diverse forandringer i 1871, gallerier med familiestoler ble tatt ned, benkene skiftet ut, m. m. Inventaret ble overmalt. I 1920 ble interiøret restaurert under ledelse av Domenico Erdmann. I 1956 fant ny oppussing sted under ledelse av ark. Ragnar Nilsen.

På loftet ligger det en bjelke med en merkelig utforming. Den er tiløkset til form av en svill, med plan underside og skrånende sider slik at den har trapésformet tverrsnitt. Oversiden ser ut til å ha vært plan, men her er det hugget ut en fure, omtrent som meddraget på en tømmerstokk. Oversiden er imidlertid avskavet noe fra endene, slik at det bare er et ca. 35 cm langt parti hvor furen sitter tilbake. I den ene siden av bjelken er det på midten tatt ut et firkantet kammer med fals mot overflaten. I de fire hjørnene, ca. 5 cm fra kanten, sitter en trenagle eller et naglehull som har festet et lokk for kammeret. I overkant av kammeret er det et hull boret opp til overkant av bjelken. Det er også en del hull på oversiden av bjelken. Her er det bl. a. et hull med ca. 7, 5 cm diameter som er skåret ut etterat det først har vært boret små hull langs kanten. Dette hullet og de andre som er boret, er laget etterat overflaten ble avskavet. Sidene i de borede hullene er noe slitt. Det kan tenkes at bjelken har båret en kalvariegruppe hvor krusifikset har stått i hullet på midten og kammeret har vært relikviegjemme. Hullet til venstre for dette kunne da tenkes å være for Maria og det til høyre for Johannes. Treverket er umalt, men det er noe mønje langs oversiden og inne i relikviegjemmet. Bjelkenes totale lengde er 143 cm, br. 23 cm, h. 14 cm. Kammeret er 17 x 17,5 cm og 11 cm dypt.

Inventar

Alter

Alter, oppført på en pall over korgulvet, sinket av brede, liggende furubord. Malt i grå-grønt. - Sidealternisje er bevart nord for korbuen.

Altertavle

Altertavle, ant. skåret av Johan Jørgen Schram 1715 (Hauglid: Akantus II, s. 89), restaurert 1920; portaltavle med relieff av Jesus i Getsemane i storfeltet. Søylebåret, profilert og forkrøppet gesims hvorover brutt gavl med 2 engler. I midtfeltet Kristus med seiersfanen. Predella med båndverk, akantus og våpenkartusj. Søylepostamenter med blomstermotiv. Bladmotiv i spiral om søylene. Akantusvinger. Staffering fra 1715. På våpenkartusjen frakturskrift i gull på blå bunn: «Oluf Müller 1715». Blått båndverk med gullkant. Postamentets blomster i rødt, grønt og gull. Søylene marmorert i grått og rødbrunt, bladverk i grønt og gull. Gesims og fotlist marmorert i blågrått og grønt. Gavlen i gull og blågrått. Vingene forgylt, lasert i rødt og grønt. Storfelt i forgylt ramme. Jesus i rosa kjortel, rød kappe. Engel i blårosa sky. I bakgrunnen er malt disipler, trær og skyhimmel. Altertavlens giver, Ole Müller, bekostet også «et Løvverch† om Alteret og Døbestædet» i følge kallsboken.

Alterring

Alterring, oval med kraftige, dreiede balustre, lukning på sydsiden, ved siden av alteret. Grå balustre. Knefall trukket med naturfarvet skinn.

Kneleskammel forært av Gudrun Sørby 1889 på hennes konfirmasjonsdag (blyantinnskrift inne i skammelen). Trukket med sort plysj med frynser. Tidligere rødt plysj trekk.

Nye kneleskamler trukket med naturf arvet skinn.

Døpefont

Døpefont fra 1100-årene, gråflammet kleber. Kum med sagtannbånd øverst, repstav om midten. Avløpshull i bunnen, samt i siden, ca. 2 cm over bunnen. Fonten er hugget av 2 deler og sammensatt i skaftet. Rill ovenfor skjøten. Foten har 2 rader takformede, radiært stilte skiver. Fonten har vært overmalt med grønt (innerst) hvitt og brunt, men ble renset 1920. H. 73 cm, diam. 58 cm.

Dåpshus† m. m. utført 1683 av «Hans Snedicher af Christiania og medhavende Svenner» («it nytt Fundte huus med Træ verch omkring»). Dåpshuset ble forsynt med akantusfelter 1715, («et Løvverk om Alteret og Døbestædet») Ant. skåret av Johan Jørgen Schram. (Hauglid: Akantus II, s. 90.)

5 akantusfelter som kan ha tilhørt dåpshuset, er bevart i kirken. De er malt i friskt rødt, rosa, grønt og grått. 2 har mål 51, 5 x 48 cm og 52 x 48 cm. 3 smalfelter har mål a) 51, 5x17, 5 cm, b) 52 x 16 cm, c) 52 x 22 cm. Et stort felt og 2 smalfelter ble innsatt i klokkerstolen 1960. (Se også under benker.)

Prekestol

Prekestol, furu, 4 fag. En dør i flukt med det ene fag. I 1821 sto prekestolen på kirkens nordside (sml. besikt. av det Müllerske gravkapell 8. juni). Stolen er forbundet med veggpanel hvortil festet en 4-sidet himling. Due opphengt under himlingen. Stolen er av tidlig 1600-talls type med portalmotiv i storfeltets fyllinger, utspart rundfelt i sviklene, riflede hjørnelister. Kraftig profilert belistning avdeler storfeltet fra kronfrise og sokkelfrise. Døren har samme utforming. Bunn og oppgang ny. Staffering fra 1715, bekostet av Ole Müller, ant. erstattet av nåværende staffering i 2. halvdel av 1700-årene. Overmalt i 1800-årene, avdekket og sterkt komplettert av Domenico Erdmann 1920; treverket grått med lister i rosa, grønt og gull. I storfeltene evangelistene, på døren Salvator Mundi. I smalfeltene blomstergruppe. På veggpanelet landskap, på himlingen skymaling. Forgylt due.

Lesepult muligens opprinnelig notestativ, fra 2. halvdel av 1800-årene, skråttstilt, utskåret bokbrett med messing-ornamenter i pseudorokokko. Dreiet stolpe på 3 ben. H. 116 cm, men er påskjøtt i høyden. Brukes nå som lesepult ved begravelser.

Benkene†

Benkene† som ble fjernet 1874 hadde dører. De nye benker hadde sveifet vange med rundet topp. Vangene fikk ved siste oppussing rett avslutning oventil. Farver: grått og grågrønt, gammelrosa belistning.

Klokkerstolen† var forsynt med akantusfelter (jfr. Berner s. 161), som ble solgt 1885 og senere kom i fam. Røers eie. (Jfr. Hauglid: Akantus III, s. 343 note 138.) Ved siste oppussing ble 2 gamle akantusfelter anbrakt i klokkerstolens brystning.

Skriftestol† utført 1683 (se galleri).

8 akantusfelter i fam. Røers eie, Nesodden. Skal angivelig skrive seg fra stoler i kirken, men har ifølge Hauglid ant. tilhørt dåpshuset (Akantus II, s. 90).

Galleri

Galleri† oppført ved skipets vestvegg og innredet med stoler† 1683. Arbeidet ble utført av «Hans Snedicher af Christiania og medhavende Svenner». De samme folk foretok samtidig en større reparasjon av gulv og benker i kirken og utførte en skriftestol.

«Chor»† for prestegården og Ildjernet var oppført på vestgalleriet. På nordveggen var det galleri† med stol for Røer og Haslum i Frogn (Berner s. 154). Galleriene hadde oppgang i skipets vestre del. På loftet finnes 2 grindverksfelter, ant. fra galleristolene. Umalte. Mål 66 x 60 cm.

Det nåværende galleri har oppgang fra våpenhuset. Det hviler på søyler med dragere lagt opp i muren. Brystningen, som tidligere sprang 3-sidet frem, er nå rett og har fyllinger i profilert ramverk. Farver: grått med lysere grå fylling.

Orgel

Orgel bygget av J. H. Jørgensen, Oslo, 1950. 8 stemmer, 26 registre. Montert på loftet. Spillepult på vestgalleriet. Prospekt tegnet av ark. Ragnar Nilsen.

Skulptur

Krusifiks fra 1800-årene, messing. Støpt i flere deler, forgylt. Mål 30 x 17 cm. Nytt kors. Samme type som krusifikset i Skiptvet kirke. Står i alternisjen ved døpefonten.

Maleri

Oljemaleri på lerret, forest. sgpr. Johan Andreas Welhaven, f. 1825 d. 1893, malt av E. Erichsen 1893 etter fotografi.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduker. a)† «1 gl. Leritz» (1675). b)† Av dreil med kniplinger (1760). c) Hvit lin med venetiansk broderi (korsmotiv og kristogram). d) Hvit lin med korsstingbord: kalk og kors i svartsøm. På midten Jesu monogram.

«It Røedt Fiint Altar-Klæde med Guld Galuner om» (1732).

Antependium av rød ull med gullgaloner, på forsiden kristogram. Gitt av Bondekvinnelaget 1960.

«1 gl. leritz Handdug† Om Kring Syed med Silche til at legge ofver Kalk och Disch» (1675).

Messehagler. a)† «1 Gl. forslet brøgs Atlasches» (1675). b)† «Een Røed Fløyels med it Bardyret Crucifix paa Ryggen og Aarstall 1719». c)† «Een gammel dito†, af Soort Stoff» (1732). d) Sort fløyel med krusifiks brodert av sølvtråd og silke, grønn mark med hodeskalle og knokler. øverst bånd med innskrift «INRI». Merker etter gullgaloner langs kanten og stolpe på bryststk. Ryggmål 97 x 76 cm. (Krusifikset er muligens overflyttet fra den røde messehagel som nevnes i invl. 1732, tidligere har det også vært anbrakt på et antependium.) e) Rød fløyel, gullgaloner langs kanten og sammensatt til kors på ryggen, hjerteformede, graverte sølvhekter, ant. fra eldre messehagel.

Messeserk† bekostet 1655.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

2 klokker† 1614-17. I 1707 utførte Abraham Smed beslag til klokkene. Inntil 1870 hadde kirken disse 2 klokker. Dessuten fantes i 1675 «1 liden Munne (munke) klokke† ved Alteret».

2 klokker av samme type. a) Innskrift: «patent east steel 8490 Vickerssons & Co Limd. Sheffield 1877». Diam. 61 cm, h. 46 cm. b) Innskrift «nr. 7030», diam. 50 cm, h. 39 cm.

Bøker

Bibel† og alterbok† kjøpt 1604. Graduale† (1700), salmebok† kjøpt 1635, Luthers postill† på latin (1732).

Nummertavle

Nummertavle, opprinnelig sortmalt med gråhvit frakturskrift: «Før Prædiken Efter Prædiken», senere malt hvit.

Møbler

Et kirkeskap† utført 1614-17, ant. identisk med skap† av furu «med Tuende Rum Udi Til at Lege Ørnameffter Udi Huoraf Døren for ded Ene Rom er borte» (1675).

Lenestol, barokk, bøk, bonet, armlener med akantusblad som ender i volutt. Konsollformede armlenestøtter. Forben formet av kvinneherme. Tverrbrett med engler som bærer kronet skjold. Ant. er skjæringen av Johan Jørgen Schram. På baksiden av brettet innsvidd med versaler: «C. G. Bakke». H-kryss av dreiede sprosser, nytt skinntrekk. H.110 cm, br. 63 cm.

4 brudestoler, moderne barokk-kopier, trukket med skinn.

Blomstervaser

2 blomstervaser, sølv, forært av Nesodden bondekvinnelag 1940.

Offerkar

Almisseblokk, ek, jernbeslått. 25 x 25 cm, h. 40 cm. Oppsatt i våpenhuset.

«It Gammelt Messzing Backene til at Sætte for Kircke-Dørren for de Paabuddene Collecter» (1732).

Diverse

Tekstiler. «7 gl. Udslet Damasches Hand Klede†» (1675).

Kokosløpere i skipet, rødt flossvevet teppe i alterringen, erstattet av nye, grågrønne gulvløpere.

Teppe, brodert, til brudevielser (1909).

Teppe, sort, til begravelser (1909).

Vannbeholder. Vannbeholder, fajanse, fra Rouen, ant. f. halvd. av 1600-årene, barokk-type med skjell og delfiner. Skal være fra Nesodden kirke. Har i så fall ant. stått i sakristiet. (Vestlandske Kunstindustrimuseum.) Opplysn. vedr. beholderen er gitt av Erling Strand.

Prosesjonsstaver. 2 prosesjonsstaver, middelalderske, ornerte jernbeslag, spor av krittgrunn og spor av rødbrunt. 2 kroner festet til stavenes øvre del. Kronene på den minste prosesjonsstav har takker av samme type som lysekronefragmentene fra Haslum kirke og hull til feste for løv langs kantens nedre del. Til et par av takkene sitter ennå festet hjerteformet løv. Den største stav har et naglefeste i skaftets nedre del, dessuten nagler og merker etter sjablonerte, spiralstilte jernblikkbånd. a) H. 220 cm, største kronediam. 18 cm. b) H. 190 cm, største kronediam. 16, 5 cm. (UØ.)

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården er utvidet flere ganger, første gang 1861, senest i 1958. Terrenget er oppfylt mot øst hvor muren danner forstøtning.

Tidligere hadde kirkegårdsmuren hvitmalte tregrinder, disse er senere erstattet med murte portstolper og smijernsporter.

Begravelser. I Müllers gravkapell fra 1692 fantes 9 begravelser, som ble satt ned i en fellesgrav på kirkegården da kapellet ble revet (Berner s. 161). En smijernsport fra kapellet, samt 5 likkister ble overført til NF. Porten er oventil avrundet, den har kryssende horisontale og vertikale bånd samt rekker med vertikalt stilte rosetter. På midten utspart oval med 4 rosetter. Over åpningen gitter med 2 uthamrede, gjennombrutte og graverte masker. Baksiden av døren er beslått med sagblad (Martin Blindheim: Småstykker, By og Bygd 1958, s. 177-178). 195 x 120 cm. Kistene på NF er godt bevart. a) Hvelvet lokk, sortmalt. Gjennombrutte hjørnebeslag. Håndtak med ornamenter. Innskriftkartusj av bly omgitt av drevne og gjennombrutte ornamenter. Innskrift på tysk. Initialer IL og årstall 1672 (Joachim Lobes, prest for de tyske arbeidere ved Mynten på Akershus, død 1672). b) Hvelvet lokk, malt med trefarve. Innskriftkartusj av jernblikk omgitt av ornamenter samt initialer KODG samt årstallet 1691. (Karen Olsdatter Gjerdrum, død 1691, rådmann Müllers første hustru.) c) Hvelvet lokk, malt med trefarve. Jernblikkbeslag på sidene. Innskriftkartusj og ornamenter. Dobbelt monogram og initialer SRD og årstall 1702 (Sidsel Rasmusdatter, død 1702, gift 1. gang med Joachim Lobes, 2. gang med rådmann Müller), d) Lav, profilert sokkel. Malt med trefarve. Lokk med svakt skrånende sider med jernblikk-kartusj omgitt av drevne og gjennombrutte ornamenter. Initialer og speilmonogram IL og årstall 1706 (Joachim Lobes jr.), e) Ek, umalt. Profilert kiste og lokk, rikt beslått med drevet og gjennombrutt jernblikk. Innskriftkartusj, speilmonogram PM og årstall 1714 (rådmann Peder Pedersen Müller, død 1714). Beslaget på kisten ble utført av gullsmed Albert Groth som fikk 50 rd. for arbeidet. På kisten lå en kårde med støpt og rikt ornert messingplate (Kat. 1901 nr. 185. Kistene beskrevet i Kat. 1901 nr. 180-84).

Dessuten er rester av et kistelokk hensatt på kirkens loft, bl. a. dekorert med engler og korsfestelse. Halvdelen av initialene og årstallet er bevart «L 82». Har muligens forbindelse med giveren av alterstakene: «Maren Sall Peder Hansen Læthes anno 1683».

Gravmæler

Smijernskors over «Salig Bjørn Jenssen 1726» som seiv smidde det, spiraldreiet stang med bøyler, 2 hjul samt diagonalstenger i krysset, skråttstilt tverrarm øverst. Foten avbrutt. Nåværende h. 227 cm, br. 80 cm. Opphengt i kirken, på skipets sydvegg 1920.

På Røer gård er en gravsten anvendt i stabburstrappen; granitt med ornamentfrise langs kanten og innskrift over «Welachte Salige Mand» Christen Svensen som døde 1719 (hans data finnes i boken for slekten Røer). Det finnes dessuten på Røer en gravsten med avslitt innskrift.

Bygninger tilknyttet kirkegården

Nord for kirken, i bakken utenfor kirkegården, er oppført et bårehus av granitt etter tegning av ark. Ragnar Nilsen. Taket er flatt og torvtekket. Bårehuset erstattet et gravkapell av kunststen som sto syd på kirkebakken.

Diverse

Lysskjold. En mengde ordinære lysskjold fra 2. halvd. av 1800-årene er bevart på kirkeloftet. Et skjold har innskrift C. G. Bakke (sml. lenestol).

Gapestokk† fjernet 1871 (Berner s. 166).

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet. Regnsk. 1604-24. (Rentek. ?) kirkeregnsk. 1673-85. Bilag til regnsk. 1673-81. Chra. bispearkiv prot. 33, 34 (besikt. 1675, 1688), pk. 59 (1704-07, 1713, 1716), pk. 46 (1805-06, 1810, 1816, 1818), pk. 48 (1816-18), pk. 49 (1820). Prot. 7 (Ø. Borgesyssel prostebok 1732). Chra. stiftsdir. pk. 25 (1735-36), pk. 26 (1760), pk. 27 (1801), pk. 30 (1821). Prostearkiv visitasprot. 1850-71. Klokker B. Svendsens ms. Follo tingbok 1654, 1668.
2. Riksarkivet. Rentek. regnsk. 1635, 1637, 1653, 1655, 1657. Pk. 16 (1664), pk. 19 (1683). Danske kans. skap 14 pk. III A (1651). Stattholderarkivet 1694 DXI pk. 10 (1694). Prot. 5. Kongeskjøter 1723. Kirkedeptet. visitasberetn. 1815-50.
3. Diverse. Opplysn. innkommet til kirkedeptet 1819.
4. Formannskapets forh. prot. 1837-69 (Kommunearkivet 1 - Kallsbok (Prestearkivet).
5. Innberetning ved Domenico Erdmann 1920 (Antikvarisk arkiv).

Trykte kilder

1. DN Vill 180 (1366): «Nesoddæ kirku sokn»
2. RB s. 139, 550 «Nesodda kirkia»
3. Arsb. 1863 s. 3 - Kat. 1901.
4. Hj. Berner: Nesodden herred. Kra. 1924.
5. Arb. for Follo historie- og museumslag 1954 (Erling Strand: Litt frå Nesodden kirke).
6. Østlandets Blad 17. juli 1963.

Oppmålinger

1. Diverse bygningsdetaljer og dekor, 5 blad, m 1:10, 1:20. 1:50, 1:100 ved Domenico Erdmann 1920,
2. Grunnplan, galleriplan og interiorskisse, 3 blad, m 1:50 ved Ragnar Nilsen 1950. (Antikvarisk arkiv.)
3. Fullstendig oppmåling av kirken, 8 blad, m 1:100, 1:10 ved Stein Mork 1954. (NTH, Arkitektavdelingen.)
4. Korets sydportal, tilhugget bjelke på loftet, 2 blad, m 1: 0, 1:10 ved Håkon Christie 1959. (Antikvarisk arkiv.)

Bilder

• Eksteriør
• 
• 
• 

• Interiør
• 

  Kirkerommet fra vest

• 

  Kirkerommet fra øst

• 

  Utskjæring over koråpningen

• 

  Innvielseskors

• Inventar
• 

  Alterbilde

• 

  Døpefont

• 

  Prekestol

• 

  Kors

• 

  Krusifiks

• 

  Orgel