Oppegård kirke

Oppegård kirke
Fylke	Akershus fylke
Kommune	Oppegård kommune
Prosti	Follo
Bispedømme	Borg bispedømme
Laster kart ... {"minzoom":false,"maxzoom":false,"mappingservice":"leaflet","width":"auto","height":"350px","centre":false,"title":"","label":"","icon":"","lines":[],"polygons":[],"circles":[],"rectangles":[],"copycoords":false,"static":false,"zoom":false,"defzoom":14,"layers":["OpenStreetMap"],"image layers":[],"overlays":[],"resizable":false,"fullscreen":false,"scrollwheelzoom":true,"cluster":false,"clustermaxzoom":20,"clusterzoomonclick":true,"clustermaxradius":80,"clusterspiderfy":true,"geojson":"","clicktarget":"","imageLayers":[],"locations":[],"imageoverlays":null}
Koordinater	59.778786,10.750552
Fellesråd	Oppegård kirkelige fellesråd
Kirke-id	021700101
Soknekatalognr	0701
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Listeført (etter 1850)

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Oppegård kirke ble kjøpt 1723 av sgpr. Chr Ruge, som i 1740 overdro den til stadskapt. Anthoni Müller som hadde latt kirken «ganske Nye opbiugge» 1722. Senere en rekke eiere inntil kirken ble kommunens eiendom 1860.

Kirken ligger ved veien til Svartskog på en liten rygg i småkupert terreng mellom Gjersjøen og Bunnefjorden ved nordre og søndre Oppegård. Kirkegården er oppfylt mot en forstøtningsmur og omgis av hvitmalt trestakitt. Innenfor kirkegårdsporten på sydsiden står et mektig eketre.

Middelalderens stavkirke, som var blitt forlenget mot vest med et tømret tilbygg, måtte ant. vike plassen for den nye tømmerkirken 1722. Denne ble erstattet av den nåværende trekirken 1876.

Stavkirken†

Bygningen

Stavkirken kjennes bare fra besikt. 1688 hvor det heter «Oppegaards Annex Kirche er een liden træ Kirche tillige med Choret af Reise verck med Bord uden paa beklæd, oc er dertil een bygning ved den gamle Kirches vestre gaufl af Tømmer bygning opsat, med bord paa sidderne beklædd… Den gamble Kirches oc Choret samt det lille Torns tage ere med tagsteene belagde». Videre omtales skipets østgavl som sammen med de øvrige ledd i besikt. tyder på at stavkirken har bestått av et rektangulært skip og et lavere og smalere kor. Veggenes bordkledning må oppfattes som en senere utbedring, og når «lofftet» omtales, må vel også det være en senere tilføyelse lagt inn under den opprinnelige, åpne takstol. Den lille takrytter, som var tekket med tegl og vel derfor har hatt sadeltak, kan etter sin form være opprinnelig, men tegltekningen såvel på den som på skipets og korets tak må være lagt på i 1600-årene. Tilbygget inntil skipets vestgavl adskilte seg fra den øvrige kirken ikke bare ved at det var laftet opp av tømmer, men også ved at taket bare hadde bordkledning. Dette tyder på at tilbyggets tak var adskilt fra skipstaket, og det er mulig at tilbygget har vært lavere og smalere enn skipet.

Interiør

I besikt. 1688 heter det: «Kirchen oc Choret inden udj er over alt med Maler verck øverstryggen. Gulfvet, Stoelene oc Lofftet ere gode oc Vel vedlige holden samt Prædichestoelen sømmelig, Men alter taufle er ingen».

Kirken fra 1722 †

Bygningen

«ao 1722 lod Welbemeldte Raadmands (Peder Pedersen Müllers) anden Søn, Welædle Stads-Capitaine udi Christiania, Senr Anthoni Müller, Oppegaards Annex-Kirche, ganske Nye opbiugge af Træ, Som blef indwiet, af Deres Ædle Welærwærdighed, Prousten Herr Lars Rasch, den 16de October 1722». I besikt. 1760 heter det at «Oppegaards Annex Kirke er af Træ med Stuppel», og branntaksten for 1868 oppgir kirkens innvendige mål slik: skipet 12 al 18" x 16 al 12", koret 7 al 5" x 10 al, høyde 6 al 6". Tårnet 5 al x 5 al, 20 al høyt. Videre nevnes «3 Vinduer og 4 Døre. Kirken er baade indvendig og udvendig Panelet og Mallet». De nevnte opplysninger sammenholdt med et foto av en kirkemodell og et foto av kirken fra syd like før den ble revet 1875 viser at kirken besto av rektangulært skip, lavere og smalere rektangulært kor og vesttårn med pyramidetak. Opprinnelig hadde kirken takrytter med spiss hjelm midt på skipets møne, men den ble revet 1839, da vesttårnet ble oppført. Selv om det ikke sies uttrykkelig, later det til at kirken var laftet opp av tømmer. Veggene var utvendig kledd med hvitmalt tømmermannspanel som er brukt om igjen i den nåværende kirkes takverk, hvor det finnes glattkant underliggere og l½" x 7-8" overliggere, dels med staff og dels med karnissprofil langs kanten. Skipets vestportal ledet ut til våpenhuset i tårnfoten, som hadde sydportal. Koret hadde sydportal og fikk dessuten dør til sakristiet, som ble oppført 1871, ant. på nordsiden. Skipet hadde to og koret ett sydvindu. Takene var tekket med tegl. Tårnet hadde spir, og fløyen, som oppbevares i den nåværende kirke, har årstallene 1798 og 1839.

Interiør

Kirken sto uten altertavle den første tid, men i 1760 lovet kirkeeierne å anskaffe en. Ant. ble den altertavle som nå står i den nye kirken anskaffet kort tid etter.

Prekestolene var forært av Anthoni Müller (B. Svendsens ms.), men man har ikke kjennskap til dens utseende.

Benkene† var forsynt med dører. Nederst, ved inngangsdøren, var det en innelukket stol med gitter foran. Langs den ene langveggen gikk et «kor». Under taket hang det 2 skip som var forarbeidet av Johan Blylaget. (Muntlig opplysn. ved Mina Hansdtr. Sjødal 1947.) Det ene skip er nå på NF. (Se under den nye kirken. Inventar.)

Kirken fra 1876

Bygningen

Da den gamle kirken var revet 1875, ble den nye kirken reist på samme tomt delvis av gamle materialer. Byggmester Andreas Keitel ledet byggearbeidene, og den nye kirken ble innviet l. nov. 1876. Den nye kirken beholdt den gamles hovedtrekk og plan med rektangulært skip, smalere rektangulært kor og vesttårn. Vesttårnet har sydportal, og koret har dør til et sakristi på korets nordside, som har direkte adkomst til prekestolen. Veggene står på bruddstensgrunnmur. Skip og kor er laftet opp, mens vesttårnet er oppført av bindingsverk. Alle vegger har utvendig hvitmalt staffpanel og innvendig staffprofilert vekselpanel. Skipet har 2 høye, spissbuede vinduer i nord og syd, koret ett tilsvarende i syd og øst. Koret er hevet ett trinn over skipet og åpner seg i full bredde. I koråpningen står et korskille som består av 3 spissbuer som bærer hver sitt kors og hviler på 2 spiralformede søyler. Himlingen er kledd under loftsbjelkene. Takstolens sperrer understøttes av mønsås og ett sett sideåser som bæres av stolper fra loftsbjelkene. Skipets tak er ført frem på hver side av vesttårnet og avdekker den nedre, bredere del av tårnfoten. Tårnets øvre etasje, klokkestuen, har kvadratisk grunnplan, og dens lave pyramidetak bærer en høy, 8-sidet hjelm. Tårnhjelmen er i likhet med kirkens tak tekket med tungeformet skifer. Tårnet bærer spir med kule og fløy med årstallet 1876.

Interiør

Klokkerbenk på korets nordside, døpefont på sydsiden, langbenk ved syd veggen. Prekestol ved skipets østvegg, nord for korbuen, med oppgang fra sakristiet. Galleri med orgel over inngangsdøren i vest. Ovnsfyring, elektrisk lys.

Farger

Lyse grønne vegger, hvit himling, grått gulv. Inventar med brun treimitasjonsmaling. Nye farver 1965: gråhvite vegger, røde benker, grått galleri.

Lys og varme

Ovnsfyring, elektrisk lys.

Inventar

Alter

Alter med kors i relieff på forsiden. Fyllinger på hver side.

Altertavle

Altertavle, rokokko, anskaffet av kirkeeierne etter 1760. Portaltavle, ant. skåret av en av brdr. Jaspersen. Storfeltet har knekket ramme oventil. På hver side korintisk frisøyle. Forkrøppet postament og gesims. Rik skjæring i vinger og bekroning. Nytt kors på toppen. På gesimsen 2 allegoriske figurer, ant. eldre enn altertavlen; tilv. Spes med anker og due, tilh. Fides med kalk og bok. Tavlen overmalt i gulhvitt og gull i 1800-årene. Avdekket 1964 av Janne Wang; treverket marmorert i grønt, gråhvitt og brunt. Søylene grå med marmorering i hvitt. Figurene forgylt. Maleri i storfeltet av nadverden, ant. etter stikk fra 1600-årene. Friske farver. Vingenes h. 132 cm. Fotstk. br. ca. 124 cm. Maleriet 104 x 71 cm (lysmål).

Døpefont

Døpefont, hvit marmor, 8-kantet kum med hundetann, skaft med gotiserende bladknoller, foten 4-sidet, avtrappet med innskrift: F. Tacquier, Caen, France. Messinglokk med støpt kors på toppen. H. 92 cm. Fonten var forært av Lassen, som ligger begravet ved Oppegård kirke (Antikvarisk arkiv).

Prekestol

Prekestol, 6 fag med speilfylling i hvert. øverst korsblomstmotiv. 8-kantet fot. Karm og lesepult trukket med rød plysj. Lesepult-klede med gullfrynser. Eketrefarve avdekket 1965.

Benker

Benker, åpen rygg, sveltet vange. Klokkerpult med lav brystning på fremsiden.

Galleri

Galleri, bjelker på dragere over 4-kantede søyler med fasede hjørner. Brystning med speilfyllinger. Nye farver 1965.

Orgel

Orgel, bygget av «E. F. Walcker & Cie, Ludwigsburg-Wurttemberg 1876. Opus 32 5». Opprinnelig 4 stemmer. Principal 8, Floete 8, Gamba 8, Octav 8. 2 nye stemmer innlagt. Mekanisk. Gotiserende prospekt.

Malerier†

2 malerier† ble solgt på auksjon over inventaret 1885.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduker. a-d)† En stor dreiels med kniplinger. 2 mindre og «1 Mindre Besyed med Blomster og Fugleværck med Crepiner om» (1732). e) Hvit lin med korssting og holbeinsøm i svartsøm med noe rødt.

Alderklede†, rødt med sølvgaloner (1732).

Messehagler. a)† «1 plysses med et kors paa Ryggen af Sølv Galuner (1732). b) Fra 1800-årene, rød fløyel med smalt kors av vinranke-mønstret gullgalon på ryggen. Kantbånd og stolpe på brystet av samme galon. Rygg 19 x 80 cm. Forstykke 91 x 66 cm. c) Rød fløyel med gullgaloner og kors.

Messeskjorte† av lerret (1732).

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

2 klokker, a) Innskrift i palmettbord: «Støbt af Anders Riise ved Tønsberg 1830», diam. 48 cm, h. 37 cm. b) Blomsterornamentikk og medaljong med kalvariegruppe. Innskrift: «Støbt af O. Olsen paa Nauen ved Tønsberg aar 1858» og «Hør min lyd kom og nyd de Guds gaver kirken haver».

Bøker

«Forordnet Alterbog udi Dannemark og Norge». Kbh. 1760.

«Forordnet Alter-bog udi Dannemark og Norge». Kbh. 1812. Forært av kirkeeieren Hans Larsen Sivdahl 1824.

«Evangelisk Christelig Psalmebog». Chra. 1866.

Nummertavler

2 stk. fra 1800-årene (benyttes ikke lenger), den ene med forhøyet topp. Sortmalte med hvit innskrift «Før» og «Etter». 53 x 27 og 62 x 31 cm. Nyere nummertavler med dobbeltsvunget topp.

Møbler

Kiste, muligens fra 1700-årene. Svakt skrånende sider, sinket i hjørnene. Svakt hvelvet lokk. Enkel smijernsbøyle. Gråmalt i nyere tid. L. 110 cm, br. 43 sm, h. 38 cm.

Blomstervaser

2 blomstervaser, (Tostrup) kjøpt for pengegave fra Maren Maria Keitel 1948.

Diverse

Tekstiler. Teppe, rød floss, i alterringen. Nytt gråblått flossvevet teppe i midtgangen, frem til alteret.

Skip. Kirken hadde i 1885 2 skip, som begge ble solgt på auksjon. Det ene er nå på NF; 3 master med en rad kanoner.

Kirkegård og gravminner

Gravmæler

Jernplate med korslagte fakler, «tårekrukker», hulkil med palmett og oval plate med innskrift i ekekrans over «danneqvinden» Christine Monsen, født Christensen, 1762-1842, «begrædt av børnebørn og børnebørnsbørn, velsignet af de nødlidende, hædret af alle som kjendte hende».

Jernkors, dobbeltstøpt med palmetter i armendene og englehoder i krysset, over sgpr. Paul Qvist d. 1814 og Martha Pauline Qvist født Coucheron d. 1854.

Rød granittplate over Peter Blix Gill d. 1871.

Røde granittsøyler frå 2. h. av 1800-årene over medl. av fam. Ingier på Ljan. Gravstedet var tidligere omgitt av støpejernsgitter.

Stenplate over kirkebygger Andreas Keitel d. 1888 med hustru d. 1913 og datter Maren Maria, d. 1948.

Diverse

Lysskjold. 2 ovale, sortmalte plater med forgylt innskrift (fraktur) «Hans Sjødahl 1881».

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet. Chra. bispeark, prot. 34 (besikt. 1688), pk. 46 (forfatn. 1805-06, 1810, 1816, 1818). Prot. 7 (Ø. Borgesyssel prostebok 1732). Chra. stiftsdir. pk. 25 (1736, besikt. 1760), pk. 27 (tilstand 1801). Prostevisitasprot. 1850-71. Klokker B Svendsens ms.
2. Riksarkivet. Kirkedeptet. visitasberetn. 1815-50. Kirkedeptet. Jnr. A 1834. Kirkedept. journalsager A juli 1839.
3. Diverse. Kallsbok for Nesodden 1732 (Prestearkivet).
4. Opplysn. etter kartograf Martin Pedersen (Oppegård kommunearkiv).
5. Korresp. vedr. auksjon 1885 (Nesodden kommunearkiv).
6. Kirkedeptets arkiv.
7. Akershus brannkasse 1868.
8. Anders Bugge: Ms. om stavkirkene (Antikvarisk arkiv).

Trykte kilder

1. DN III 296 (1358): «Ruðar k.»
2. RB s. 550: «Roda k». RB s. 138 «Giærdaruda kirkia».
3. JNV s. 10, 49, 268, 473. (Omtalt som Oppegaard anneks til Nesodden.)
4. L. Dietrichson: De norske stavkirker s. 510
5. O. Rygh: Norske Gaardnavne, Akershus Amt, s. 95
6. Årsb. 1888 s. 97
7. N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger 2. udg. s. 31
8. Kat. 1901 nr. 187, 188
9. Nationen 14-12-1956 (Historikk ved sgpr. Amund Lie).

Oppmålinger og avbildninger

1. Fotografi og modell av den gamle kirken, vindfløy og snekkerprofiler, 2 blad, m. 1:1 ved Håkon Christie, 1958 (Antikvarisk arkiv).

Bilder

• Eksteriør
• 
• 

  Våpenhuset

• Interiør
• 

  Kirkerommet bakre

• 

  Kirkerommet fremre

• 

  Korhimling

• Inventar
• 

  Altertavle

• 

  Døpefont

• 

  Prekestol

• 

  Orgel