Tomb kirke

Tomb kirke
Fylke	Østfold fylke
Kommune	Råde kommune
Prosti	Vestre Borgesyssel
Bispedømme	Borg bispedømme
Laster kart ... {"minzoom":false,"maxzoom":false,"mappingservice":"leaflet","width":"auto","height":"350px","centre":false,"title":"","label":"","icon":"","lines":[],"polygons":[],"circles":[],"rectangles":[],"copycoords":false,"static":false,"zoom":false,"defzoom":14,"layers":["OpenStreetMap"],"image layers":[],"overlays":[],"resizable":false,"fullscreen":false,"scrollwheelzoom":true,"cluster":false,"clustermaxzoom":20,"clusterzoomonclick":true,"clustermaxradius":80,"clusterspiderfy":true,"geojson":"","clicktarget":"","imageLayers":[],"locations":[],"imageoverlays":null}
Koordinater	59.322039,10.809817
Fellesråd	Råde menighetsråd
Kirke-id	013500201
Soknekatalognr	03050501
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Listeført (etter 1850)

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

«Þufnar kirkia», viet til Sta. Margarete. Kirken ligger i Råde på Tom herregård som alt i middelalderen var sete for mektige slekter. Ved makeskifte 1515 ble Oluf Galle eier av gården og herre over «sancta Margrete kapels gods» (DN II). Kirken var i alle fall etter denne tid gårdskapell.

Middelalderkirken ble erstattet av en tømmerkirke som ble revet da den nåværende kirke ble bygget 1869. I kallsb. fra 1733 heter det: «Capellet paa Tomb er gammelt af træ bygt, siges at være Bygt først af Ole Galle en Herremand paa Tomb boende, og siden forbedret af Sl. General Lieutnant Tritschler (1682) staar ibland gaardens Bygninger, har ingen Kirkegaard, svarer ingen contributioner i nogen maade som andre Kirker ere paalagde, holdes ved liige af Sædegaarden Tombs paa boende Herskab. Den søger til Herskabet paa Tomb med sin domestique og tienne paa gaarden . .» Det er mulig middelalderkirken strøk med da Ole Galles gård ble brent av svenskene 1504 (Hvinden-Haug, s. 27), og at han bygget tømmerkirken. Den sto på gårdsplassens nordøstre del og hadde tårn (Kraft) og inngang i vest. Kirken ble kommunens eiendom 1936.

Av de eldre kirkers inventar er følgende oppbevart i den nåværende kirke: Altertavle, døpefont, stoldør, krusifiks, fragment av epitafium, rituelle kar, messehagel, lysstell samt kirkeklokke. Iflg. inventarliste 1732 fantes dessuten vinkanne† av sølv, et rødt alterklede† med sølvsnører og alterduk† med kniplinger, en gammel kirketafle† (ant. almissesamler), en gammel alterbok † «i octavo af det gamle slags i rød fløyel indbunden». Wilse omtaler «nogle store og meget gode geistlige Malerier» † (Reiseiagttagelser II, Kbh. 1791, s.43). I Klüwers omtale av kirken (avskrift 1823) nevnes «et malerie†, der forestiller en liggende død og nøgen Person». Innskriften var på vers og fortalte om kampen i Halden 4. juli 1716. 2 deler av brystning eller benkevanger, fra beg. av 1600-årene; rikt profilert belistning, øverst tannsnitt og buemotiv, på midten innskrift i gult på sort bunn a) Joh. 8, b) Es. 58. Nederst hvitmalt motiv på rød bunn. Mål 105 X 29 og 107 X 32 cm. (Trøgstad museum.) Lenestol fra 2. halvd. av 1600-årene; bindingsbrett og ben med barokkornamentikk. Rygg og sete trukket med lær. (Norsk Folkemuseum.) 2 små håndklokker†, angivelig kommet til Tom fra Råde (iflg. presten Limbek Madsøn ca. 1620, kirkestol).

Kirken fra 1869

Bygningen

Den nåværende kirken, som ble bekostet av Toms eier prokurator Fischer 1869, står på en liten høyde vest for gården omgitt av store løvtrær. Kirken har skip med lavere og smalere, polygonalt avsluttet kor og høyt vesttårn. Koret har sakristi mot nord og syd.

Kirken står på grunnmur av bruddsten. Den er oppført av tømmer som utvendig er kledd med hvitmalt staffpanel. Innvendig er veggene upanelt og umalt. Koret åpner seg i full bredde og høyde mot skipet. Langveggene i skipet avstives med strekkfisker og forbindes med jernstag som spenner tvers over skipet i raftehøyde. Hver av langveggene har 3 store vinduer, med 3-kantet overdekning. Korets 3 østvendte vegger har hver et smalere vindu. Takene er tekket med rød tegl og bæres av takstol med saksebind. Takstolen i skipet er avstivet med hanebjelke, og himlingen av faspanel er lagt over saksesperrene og hanebjelken. Himlingen i koret er lagt over saksesperrene. De 2 pulttekkete sakristiene har dør til koret og vindu mot øst. Søndre sakristi har sydportal og nordre har vindu mot nord. Vesttårnet er oppført av panelt bindingsverk. Veggene avsluttes oventil med gavler. Den 8-kantete hjelmen har sortmalt bordkledning som bærer fløy med årstallet 1869. 1 koret 2 glassmalerier, utført av Nanni Heinemann 1918—19.

Interiør og inventar

Døpefont på korets nordside, klokkerbenk i syd. Prekestol ved korets nordvestre hjørne. Krusifiks på skipets nordvegg. Vestgalleri med harmonium. Gulv, vegger og himling beiset. Ovnsfyring.

Altertavle

Altertavle, bilthuggerarbeide i 2 avd. Mgl. bekroning. Ant. utført av Knud billedsnider som skar altertavle til Råde kirke. Restaurert 1942; englehodene kopiert etter Råde kirkes altertavle. Postament med flatskåret rankeornamentikk. Storstykket flankeres av søylestillinger hvori Peter tilv. og Paulus tilh. Søyleskaftene har prydbelter med masker. Forkrøppet gesims med englehoder under kronlisten. Toppstykket har portalmotiv med basunengler i sviklene og flankeres av pilastre med figur- og fruktmotiver. I midtfeltet merker etter utskåret Kristusskikkelse (nå hos Slangsvold, Fredrikstad). Toppgesims med tannsnitt, eggstavlist og englehoder. Frise med rankemotiv. Storstykket har vinger med beslagornamentikk, løvehoder, hermer og fruktklaser. Toppstykkets vinger har bruskmotiv og fruktklaser. Staffering fra 1775. Iflg. innskrift på storfrisen ble altertavlen «forferdiget og mahlet 1684» og «Fornyet med Mahlning» 1775. Farvene er meget avslitt, hovedfarver: rødt, grønt, blått og hvitt. Gråmarmorerte søyleskaft. I storfeltet nadverden. I toppstykket skykrans og mandorla mot blålig bakgrunn. 2 konsoller med englehoder, ant. fra altertavlen, eies av Slangsvold, Fredrikstad.

Alterring

Alterring, rund med dreide balustre, rødmalte med sort håndbrett.

Døpefont

Døpefont; utskåret av eketresstamme, øverst innskrift i 2 rader: «Hans Ernst Tritzschler: Margrete Hitfelt (Huitfeldt) Anno 1682». Derunder brede ornamentbånd, bl. a. med bosser. Øverst er fonten tilhugget for fatet. H. 94,5 cm, diam. 60 cm.

Prekestol

Prekestol; 5 fag, enkle speilfyllinger.

Benker

Benker med sveifet vange, åpen rygg.

Klokkerbenk med lav skranke mot nord og vest, speilfyllinger.

Stoldør med rikt profilert ramverk og fylling med malt innskrift (fraktur) «Dinnis Mouritzer Rosenber Stolsted. 1684», innskrift og hjørneornamenter 1 hvitt på mønjerød bunn. Øvrige farver med gul og grønn staffering er delvis avslitt (Erdmann).

Galleri

Galleriet går frem til vestre strekkfisk og støttes av 2 stolper ved midtgangen. Oppgang i skipets sydvestre hjørne.

Skulptur

Epitafium. 2 fragmenter av epitafium fra 1600-årene; det ene som ant. har vært bekroning, er avskåret oventil og nedentil, relieff av kvinne i halvt liggende stilling med kranium i venstre hånd, vaser med blomster på hver side. Blågrå bakgrunn. 89,7 X 19 cm. Den andre del utgjør hengestykke, relieffet er her av en grovere karakter; i midtfeltet oval kartusj omgitt av beslagornamentikk. Nederst hodeskalle over korslagte knokler, flankert av timeglass. Farvene delvis avvasket, sinober, mønje, dypt grønt, hvitt og brunt. I kartusjen spor etter innskrift «[l68]2 Hafver jeg Hans Ern[st Tritschler] til Tombs gaard ..... Welbes . . . ober... he .. ligste... denne Kircke». . (innberetn. ved Alfred Hagn). Muligens identisk med en innskriftplate over prekestolen som omtales av Klüwer 1823.

Krusifiks; barokk, markert muskulatur, stor, flettet tornekrans, lendeklede med knute ved venstre side, korsarmene forsynt med ovale plater omgitt av laurbærkrans, tilsvarende ovale plater på hver side av det terrengformete sokkelparti. Over hver av platene har tidligere stått en Maria og Johannes. Disse eies nå av Slangsvold, Fredrikstad. De ovale plater har grønn laurbærkrans med røde bær. Forgylt innskrift på sort bunn, bare delvis leselig. Over Kristi hode leses bl. a.: «AchJesu lieber Hertz dir sey Lob preis und Ehre». Tilv. på fotstykket omhandler innskriften «Christi Mutter», tilh. «eben Johannes». Samlet h. 155 cm, br. 117 cm.

Madonnarelieff i farvet stukk. Moderne.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Antependium tegnet av Finn Krafft; rustrød ull med kristogram.

Alterduk; lin med broderi.

Messehagel; grønn sølvbrokade, fransk fra l. halvd. av 1700-årene. Samme stoff som messehagelen i Råde. Ryggen sammensydd av 2 stykker. Ryggmål 125 X 75 cm, brystmål ca. 95 X 50 cm.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

Klokke fra 1702; på siden støpt 2 våpen; tilv. Lützow, tilh. Tritschler. Nederst innskrift: «Barthold Heinrich Lytzow Margrehte Chatrine Trytzschler 1702». H. 42 cm, h. uten krone 34 cm, diam. 44 cm. Står i tårnfoten.

2 klokker fra O. Olsen & Søn. 1950.

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet. Embedsprot. 33 b (Kallsb. 1733). Stiftsdir. pk. 27 (tilstand 1801). Klokker B. Svendsens ms.
2. Riksarkivet. Utrykt diplom 12. mars 1656. Knud Schinchel til Thom.
3. Diverse. Klüwers ms. (Avskr. v. W. F. K. Christie i Bergens Universitet.) Kallsb. (Prestearkivet). Formannskapets forh.prot. 1837. (Kommunearkivet.) Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. O. Fr. Hvinden-Haug: Østfolds setegårder. Ms. Innberetn. ved Domenico Erdmann 1937, 1939 og Alfred Hagn 1942. (Antikvarisk arkiv.)

Trykte kilder

1. R.B. 489 (1397) «Þufna k».
2. DN II 916 (1481) «Sta Margaretæ k.». Makeskifte ved herr Olaf Molteke.
3. DN II brev 1049 (1515) Oluf Galle blir eier av Tomb og skal råde over «thet gotz sum ligger til sancte Margrete kapel landskyldin til bygningh ok kapelens opehollelse».
4. J. Kraft: Historisk-topografisk haandbog over kongeriget Norge. Chra. 1845—48.
5. Illustreret Nyhedsblad 1857, s. 121.
6. H. A. Huseby og Hans Bassø: Raade Herred 1814—1914.
7. Wladimir Moe: Norske storgårder.
8. N. Stene i Norsk Slektshist. tidsskr. Bind VII s. 76.

Bilder

• Eksteriør
• 

  Avstandsbilde

• 
• 
• 
• 

• Interiør
• 

  Kirkerommet fra øst

• 

  kirkerommet fra vest

• Invetnar
• 

  Altertavle

• 

  Dåpefont

• 

  Prekestol

• 

  Orgel