Skjønne kirke: Forskjell mellom sideversjoner
Fra Norges Kirker
(→Bilder) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 11: | Linje 11: | ||
| fellesråd = Nore kirkelige fellesråd | | fellesråd = Nore kirkelige fellesråd | ||
| latlng = 60.258926,8.999198 | | latlng = 60.258926,8.999198 | ||
| mapscomplete = | | mapscomplete = | ||
| sknr = 09100101 | | sknr = 09100101 | ||
| bisp = Tunsberg bispedømme | | bisp = Tunsberg bispedømme | ||
Linje 18: | Linje 18: | ||
| vernestatus = Ingen | | vernestatus = Ingen | ||
}} | }} | ||
{{historisk_artikkel}} | |||
''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie'' | ''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie'' | ||
===Bakgrunn=== | |||
Da drøftelsene om ny kirke i Nore pågikk i 1870-årene, kom planen om å bygge kirke i nordre del av bygden opp. I Kirkedepartementets brev av 14. juni 1878 gis det tillatelse til å bygge ny kirke på Nore prestegårds grunn «... paa den Betingelse, at der samtidig med Kirkens Opførelse bliver paa Gaarden nordre Skjønnes Grund at opføre et Kapel efter, vedlagte af Architect Nissen udarbeidede Tegninger ...». Samme høst undertegnet byggmester G. Johnsen kontrakt om å bygge begge de nye kirker, som ble innviet på samme dag 5. oktober 1880. | Da drøftelsene om ny kirke i Nore pågikk i 1870-årene, kom planen om å bygge kirke i nordre del av bygden opp. I Kirkedepartementets brev av 14. juni 1878 gis det tillatelse til å bygge ny kirke på Nore prestegårds grunn «... paa den Betingelse, at der samtidig med Kirkens Opførelse bliver paa Gaarden nordre Skjønnes Grund at opføre et Kapel efter, vedlagte af Architect Nissen udarbeidede Tegninger ...». Samme høst undertegnet byggmester G. Johnsen kontrakt om å bygge begge de nye kirker, som ble innviet på samme dag 5. oktober 1880. | ||
Sideversjonen fra 26. okt. 2020 kl. 14:14
Skjønne kirke | |
Fylke | Buskerud fylke |
---|---|
Kommune | Nore og Uvdal kommune |
Prosti | Kongsberg |
Bispedømme | Tunsberg bispedømme |
Koordinater | 60.258926,8.999198 |
Fellesråd | Nore kirkelige fellesråd |
Kirke-id | 063300301 |
Soknekatalognr | 09100101 |
Bygningsgruppe | Kirke etter kirkeloven (§ 17) |
Vernestatus | Ingen |
Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.
Sigrid Marie Christie, Håkon Christie
Bakgrunn
Da drøftelsene om ny kirke i Nore pågikk i 1870-årene, kom planen om å bygge kirke i nordre del av bygden opp. I Kirkedepartementets brev av 14. juni 1878 gis det tillatelse til å bygge ny kirke på Nore prestegårds grunn «... paa den Betingelse, at der samtidig med Kirkens Opførelse bliver paa Gaarden nordre Skjønnes Grund at opføre et Kapel efter, vedlagte af Architect Nissen udarbeidede Tegninger ...». Samme høst undertegnet byggmester G. Johnsen kontrakt om å bygge begge de nye kirker, som ble innviet på samme dag 5. oktober 1880.
Kirken ligger på en flate inntil nordsiden av Borgeåi, der den faller ut i Lågen. Hovedveien gjennom dalen følger dalbunnen på østsiden av Lågen og går mellom kirken og elven. Inntil 1974 fulgte den østsiden av kirkegården, som har beholdt inngangen fra den gamle veien. Kirkegårdsporten fikk to smijernsgrinder og et overbygg av smijern 1950. Kirkegården omgis av stenmur, som danner forstøtning for det oppfylte kirkegårdsterreng. Inntil kirkegårdens vestside står et lite uthus, og et bårehus ble oppført utenfor sydvestre hjørne 1952. På sydsiden av kirkegården og Borgeåi ble det anlagt ny kirkegård 1909.
Bygningen
Kirken har et langt skip og et smalere polygonalt avsluttet kor. Skipets og korets sadeltak går i ett og avsluttes med valmtak over korets tre endevegger. På korets sider er sakristi og rom for dåpsbarn. Begge rom har dør til koret og kirkegården og avdekkes med valmtak. Koret vender mot vest, og inntil skipets østgavl står et kraftig tårn med portal som vender ut mot kirkegårdsporten. På hver side av tårnet står et trappehus med pulttak ut fra tårnveggene. Kirkens tak er tekket med skifer.
Kirken står på grunnmur av bruddsten. Veggene er laftet opp av tømmer bortsett fra tårnet, som er oppført av bindingsverk. Veggene er kledd med stående staffpanel utvendig og innvendig. Skipets langvegger har strekkfisk som deler dem i 4 like store felter. I hvert felt sitter et stort trekantavdekket vindu med midtpost. Hver ramme har 2x6 ruter, og trekantfeltet har 6 kvadratiske, diagonaltstilte ruter. Innvendig har veggene en profilert, vannrett list i nivå med vinduenes «vederlag». I koret utgjør denne listen nedre del av et bredere veggbånd som danner sålbenk for vinduene i korets 3 vestvendte vegger. Korvinduene har samme form som skipets, men er lavere med 2x4 ruter i hver grind.
Koret er hevet ett trinn over skipets og åpner seg i full bredde mot skipet med en høy, spissbuet koråpning. Takstolen i skipet har sperrebind som korresponderer med langveggenes strekkfisk. Hvert sperrebind har sperrer og saksesperrer som hviler på korte, vannrette sperreføtter. Disse stikker ca. l m inn i kirkerommet og er forbundet med skråstøtter som går fra strekkfiskene til sperrebindene. Sperreføttene er senere blitt forbundet med strekkjern, som spenner tvers over skipet. Himlingen består av staffpanel som i midtre del av skipet ligger på åser over saksesperrene, mens sidefeltenes himling ligger på de vannrette sperreføtter. I partiet mellom sperrefot og saksesperre følger himlingen skråstøttene og danner en skråflate. Den består av glattkantbord og er utformet som en blindbuefris ved hjelp av pålagte lister. Trekantfeltet mellom strekkfisk, skråstøtte og sperrefot har gjennombrutte rankeornamenter. Koret har de samme elementer som skipet, men over skråfeltene med buefris har koret vannrett himling.
Tårnet har 3 etasjer og en klokkestue og avdekkes av høy hjelm. Første etasje har rektangulær tofløyet fyllingsdør til skipet. Den tilsvarende dør i øst mot kirkegården er bordkledd utvendig. Portalen er utvendig overdekket av et steilt sadeltak understøttet av to stolper. Taket har sperrer og saksesperrer som hviler på en vannrett bjelke. Den avstives med krumme knær fra de to stolpene. Trappehusene har dør til tårnfoten, små trekantavdekkede østvinduer og trapp til annen etasje. Herfra er det inngang til galleriet og trapp til tredje etasje, som belyses av et smalt, trekantavdekket vindu i hver av de tre fri vegger. I høyde med klokkestuens gulvbjelkelag har tårnveggene et veggbånd bestående av blindbuefris begrenset av profil-list over og under. Klokkestuen har brutte hjørner og lydglugge i hver av de 4 veggene. Hjelmen har også brutte hjørner. Den er tekket med kobber og bærer spir med kule og fløy med årstallet 1879.
Interiør
Prekestol på sydsiden, i skipets vestre del. Døpefont ved siden av prekestoloppgangen. Klokkerbenk på nordsiden. Langs østveggen galleri med orgel.
Farver
Farver fra 1955 etter forslag av Finn Krafft, malt av Tore Eggerud. Himlingens skråfelter, prekestolen og koret har malerier av Lars Larsen Solaas.
Korets vegger er grå med grønne strekkfisker. De 3 vestre veggene i koret dekkes i over halv høyde av store lerretsmalerier, utført av Lars Larsen Solaas 1956. Motiver: Englene som forkynner det glade budskap for hyrdene, korsfestelsen med Maria Magdalena knelende ved korsfoten samt pinseunderet. Skipets vegger er grønne med grå strekkfisker, vinduskarmer og sprosser. Grå himling over kor og skip. Skråfeltene i himlingen er hvite med motiver som veksler i rødbrunt, sort og oker. Koret har fruktmotiver, vekselsvis i rødt og gult, konturert med sort. Skipet har spinkle rankemotiver. Galleriet er i grått med grårosa fyllinger. Grått gulv.
Vinduene har mattglass, tonet i rødt, grønt og gult.
Lys og varme
Elektrisk lys og oppvarming.
Inventar
Alter
Alter, 3 fyllinger i profilert ramverk på forsiden, én fylling på hver kortside. Baksiden lukket med finérplate. Farver: gråblå fyllinger, dypere blått ramverk med grårød staff.
Alterkrusifiks, messing, fra 1950-årene, gotiserende type på trekors. Korset h. 39,5 cm, br. 19,2 cm. Tidligere har alteret hatt et maleri av hyrdene på marken, utført av Alf Løberg 1924. Dette er nå anbrakt i tårnet.
Alterskranke
Alterskranke tvers over koret. Buet midtparti med lukning på hver side. Profilerte spiler og lukket med fyllinger mellom spilene. Farver: blågrå fyllinger, dypere blå spiler, grårødt på håndlist og knefall. Grått skinntrekk på knefallet.
Døpefont
Døpefont, 8-kantet. Skål med rette sider, profilert i nedre del og forsynt med sveifede, hengende bord. Skaft med profilerte tverrbånd og pålimt trekantmotiv. Profilert, utladet fot. Farve: grågrønn med grårød staffering.
Prekestol
Prekestol, 7 fag, hvorav ett smalere mot veggen. fyllinger i profilert ramverk. Kraftig profilert fotlist. Firkantet fotstokk med sveifede knekter og pålimt liljeornament nederst. Profilert, utladet fot. Oppgang med fyllinger. Firkantet megler med profilert, utladet topp. Farver: gråblått og grårødt. I storfeltene kornaks og drueklasemotiver i oker og rødt, konturert med sort på blågrå bunn i hvitt felt.
Oppgangen har to fyllinger med fruktmotiver i symmetriske komposisjoner. Grårød megler og håndlist.
Benker
Sveifede vanger, smale i øvre del med asymmetrisk sveifet hode, utladning over setet og gjennombrutt nederst. Farve: grårosa.
Klokkerbenk, brystning med fylling i profilert ramverk mot skip og kor. Farve: grårød.
Orgel
Orgel, bygget av orgelbygger Teigelkampf, brukt, overlatt Skjønne 1943. Skaporgel med 6 stemmer: «Principal 4', Subbas 16', Gedakt 8', Blockfløyte 2', Rørfløyte 4', Mixtur 3 - 4 fag 2'».
Nytt orgel 1968, bygget ved Norsk Orgel- og Harmomumfabrikk, Snertingdal.
Skulptur
Krusifiks, messing fra 1950-årene, romansk type. Trekors h. 25 cm, br. 12,5 cm.
Rituelle kar
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
Paramenter
Alterduk, hvit lin med kors- og kalkbord i grått og gult. På midten Jesu monogram.
Messehagel, rød fløyel med gullgaloner med tunger langs kanten, over skuldrene og sammensatt til kors på ryggen. Rødfiolett ullfór. Rygg h. 106 cm, br. 72 cm. Forstykke h. 97 cm, br. 65 cm.
Messehagel, grønn og hvit, vendbar, fra DNH 1958.
To messeskjorter, a) hvit lin med vevet grått linbånd nederst på ermene, b) Av fin bomull.
Lysstell
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
Klokker
To klokker, a) med ornamentale border. 4 skjeggete mannshoder på kronen. Innskrift: «Bygningskommisionen: P. Sønju, E. Rustand, H. Borge, H. Vammen og G. Loftsgaarden». På baksiden: «Skjønne kapel opført 1880 af G. Johnsen fra Näs. Klokkestøberi af J. G. Grosse i Dresden No. 1022». Diam. 60 cm, h. 60 cm. b) støpt av O. Olsen & Søn. På siden oppslått bibel og innskrift: «Um fjellet er høgt og dalen trong Guds ord heve då sitt gjenge. Støpt til Skjønne kapell aar 1953». Diam. 69,5 cm, h. 62 cm. En klokke støpt av Jakob Rendler 1706 ble levert tilbake til Nore stavkirke da den nye klokken ble anskaffet.
Bøker
Alterbibel, Chra. 1876, med gullsnitt og skinnbind, messingbeslag. På bindet med gullskrift: «Skjønne kapelkirke tilhørende». Gitt av sogneprest Frans Nilssen 1880.
Nummertavler
utskåret topp med symmetriske karnissbuer. Sortmalte.
Møbler
To stoler, sen-empire, X-kryss. Rett toppstykke. Rygg med enkelt, utskåret bindingsbrett. Runde forben med riller øverst og innfelt sarg. Farve: grårød. H. 85 cm. Setet 48,8 X 39 cm.
To brudestoler, barokktype med akantus på rygg og forbrett. På sargen skåret «Anno 1871». Vevet trekk, rødt med blått og brunt mønster på rygg og sete.
4 enklere stoler, barokktype, med fylling i ryggen og fotbrett med volutter. Innskåret årstall 1971. Vevet trekk, rødt med blått og brunt mønster.
Langkrakk. Sarg med sveifet karniss på begge sider. Sargen er felt inn i benene, som også har sveifet karnissprofilering. Farve: grårød. L. 148 cm, br. 31,5 cm, h. 46,5 cm.
Diverse
Gråmelert vegg-til-vegg-teppe i koret og som løper i midtgangen.
Mønstret, flossvevet teppe i alterringen.
Kirkegård og gravminner
Kirkegård
Kirkegården utvidet 1909 mot nord og 1932 mot syd, dessuten utvidet og planert 1953. I 1958-59 ble ny kirkegård anlagt i syd på den andre siden av Borgeåi.
Inngangen til kirkegården har murte portstolper og port og overbygning av smijern med kors- og bladmotiver, utført etter tegning av Torstein Loftsgard.
Bårehus, oppmurt 1952 etter tegning av Torstein K. Loftsgard, revidert av Riksarkitekten.
Gravmæler
Av eldre gravmæler finnes en del typiske støpejernskors fra slutten av 1800-årene, bl.a. Tollef T. Wammen f. 1799, d. 1884, Helga T. Vammen f. 1830, d. 1907, Halvor Tollefsen Borge, f. 1835, d. 1908.
Videre er det mange eksempler på støtter med Thorvaldsens «Natten» og en med «Dagen». Den eldste av denne type er over Rangdi TorstensdatterBorge.f. 1830, d. 1898.
Fra 1920-årene er det noen støpte støtter med engel som strør roser.
Kilder
- Kallsbok for Nore (Nore sokneprestembete).
- Kirkedep. Arkivalia 1909, 1932, 1957.
- Menighetsblad for Numedal, nr. l, 1970.
- Nore kirke Skjønne kapell 100 år, red. Harald Lesteberg 1980.