Torpo kirke

Torpo kirke
Fylke	Buskerud fylke
Kommune	Ål kommune
Prosti	Hallingdal
Bispedømme	Tunsberg bispedømme
Koordinater	60.664247,8.708329
Fellesråd	Ål kyrkjelege fellesråd
Kirke-id	061900301
Soknekatalognr	03080302
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Listeført (etter 1850)

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

«I gamle tid laae Hallingdahl under Stavanger Bispestol, da var Torpe Hoved Kirken i Aals prestegield og Hemsedahl som nu ligger til Næs et Annex derunder» heter det i Herslebs Journal 1733. Et par aktstykker fra middelalderen tyder på at Torpo har hatt rang fremfor de andre kirker i Hallingdal. Av et diplom fra 1310 (DN IV85) fremgår det at «sira Biarnar a Thorpom» i egenskap av korsbror i Stavanger satte kommunens segl under et testamente. På denne tid har presten i Torpo vært kannik knyttet til domkapitlet i Stavanger mens en vikarius antagelig styrte kallet. I de pavelige nuntiers regnskaper for 1327—28 heter det at skatteoppkreverne hadde hjelp av «prepositus de Thorpom», hvilket tyder på at prosten hadde tilhold i Torpo på den tiden. Etter reformasjonen har Torpo vært anneks til Ål.

Ved kirkesalget 1723 ble kirken kjøpt av sogneprest Jacob Stockfleth. Hans to ettermenn i kallet, først Niels Ribe og derpå Hans Quam, overtok kirken etter ham. Senere var kirken mest eiet av bygdefolk. De to siste eiere, Inga Pleym og Birgit Tufte, solgte kirken til kommunen 1875.

En ny kirke ble bygget nord for den gamle 1880, og senere har de to kirker stått side om side på kirkegården. Nå går hovedveien gjennom dalen langs nordsiden av kirkegården, men tidligere gikk den langs kirkegårdens sydside, gjennom tunet på Nubgard, som tidligere het Torpo og var prestegård. I nordvestre hjørne av tunet lå kirkestuen, en enetasjes tømmerbygning, som senere er flyttet. Fra tunet var det port i kirkegårdsmuren, som er mannshøy og tjener som forstøtningsmur for det oppfylte terreng i kirkegårdens søndre del.

Nord for den gamle kirken sto støpulen, som ble revet 1880 for å gi plass til den nye kirken. Under dens gulv i sydvestre del av skipet er det grunnmurrester som kan skrive seg fra støpulen. På en blyanttegning av stavkirken sett fra sydøst utført av arkitekt G. A. Bull 1855 er antydet en bygning i bakgrunnen som kan være støpulen.

Den gamle kirken er en stavkirke. I 1878, da kirken var blitt kommunens eiendom, var det planer om å utvide den med et tilbygg øst for koret. Året etter ble det i stedet approbert en plan om å beholde kirkens eksteriør uforandret, men å kle veggene innvendig, legge inn himling og nye gulv og innrede kirken med gallerier og nye benker. Fortidsminnesmerkeforeningens direksjon påpekte at en slik forandring ville være til skade for en så verdifull bygning. Tidlig på året 1880 besluttet kommunestyret å bygge en ny kirke ved siden av den gamle, og byggingen av den nye kirke ble satt igang om sommeren samtidig med at stavkirkens nyere kor ble revet. I løpet av høsten ble det vedtatt at Fortidsminnesmerkeforeningen skulle overta det gjenstående opprinnelige skipet for kr. 280,— mot å vedlikeholde det på stedet.

Kirken fra 1880

Etter at kirken var blitt kommunens eiendom 1875, ble det drøftet flere planer for å gjøre stavkirken mer synlig. Det endte imidlertid med at en ny kirke ble bygget ved siden av den gamle i løpet av sommerhalvåret 1880. Den nye kirken ble innviet allerede l. okt. samme år; den ble oppført av byggmester A. Keitel fra Moss på grunnlag av arkitekt F. von der Lippes tegning til kirke i Nedstrand. I 1960-årene utarbeidet arkitekt Fr. Konow Lund en plan for ombygging av kirken, men i stedet ble den restaurert etter planer utarbeidet av arkitekt Peter Helland-Hansen.

Bygningen

Kirken har vesttårn, rektangulært skip og meget smalere kor, som har samme vegghøyde som skipet og polygonal avslutning mot øst. På korets sydside er et sakristi hvis sydvegg flukter med skipets sydvegg. Et tilsvarende rom for dåpsbarn på korets nordside ble utvidet 1973—74. Kirken har grunnmurer av bruddsten. Vesttårnet er reist som et selvstendig bygg av bindingsverk inntil vestsiden av kirken, som er laftet opp av tømmer. Både bindingsverksveggene og tømmerveggene er kledd med stående staffpanel utvendig. Innvendig var kirkens tømmervegger synlig opprinnelig, men nov. 1883 ble det besluttet at de skulle paneles. De har staffpanel, og skipet har brystningslist i høyde med vinduenes sålbenk. Skipets langvegger har to par strekkfisk som deler veggene i 3 like store felter, hvert med ett vindu. Vinduene er delt av tresprosser i 3 X 5 ruter og har trekantet overlys. Korets to halvt østvendte vegger har tilsvarende vindu, mens langveggene har mindre vindu av samme type over sakristitak. Tårnets vestportal har to-fløyet fyllingsdør under sadeltak båret av knekter.

Innvendig har skipet to par frittstående stolper som står i flukt med korets langvegger. Stolpene korresponderer med strekkfiskene i skipets langvegger og understøtter to bjelker som spenner tvers over rommet. På bjelkene hviler sperrer som avstives med hanebjelke. Undersperrer som går opp til hanebjelken bærer åser, og til undersiden av åsene er himlingen av staffpanel festet. En vertikalstøtte går fra mønet til den vannrette bjelken og avstives mot den med to bueknær. Tilsvarende bueknær er festet på bjelkens underside mot stolpeparene og strekkfiskene. Et konstruksjonsskjelett med de samme ledd står på innsiden av skipets østvegg. Korets takstol understøttes av bueknær som krager ut fra veggene. Koret åpner seg i full bredde mot skipet og har trekantoverdekning noe under rafthøyde. Koråpningen deles i 3 av to frittstående stolper som forbindes oventil med bueknær. Den midtre rundbue er bredere og høyere enn de to på sidene.

Vesttårnets vegger har gavlavdekning litt over skipets møne. Øverste etasje, som gir plass til klokkene, har veggene trukket inn fra gavlavdekningene. Over lydgluggene har klokkestuens vegger en spiss gavl som skjærer seg opp i den 8-kantede takrytter. Den bærer spir med kule og kors. Hjelmen og alle tak er tekket med skifer.

Interiør

Døpefont på nordsiden av midtgangen, foran korskillet. Prekestol foran korskillet på sydsiden. Vestgalleri med orgel.

Farver

Interiøret sto med sine farver fra 1880-årene inntil det ble malt opp 1926 av I. Kleppe fra Geilo. I 1974 ble farvene fra 1880-årene tatt opp igjen. Veggene er lyst grågule med brunt brystningsfelt. Himlingen er hvit med bjelker som er ådret i brunt. Søyler, galleribrystning og inventar har brun ådring og gullstaffering. I skipets vinduer er innfelt glassmalerier med evangelistsymbolene. I koret glassmaleri med kalk og kornaks.

Glassrute med grisaille-maleri fra 1880, av Korsfestelsen, er satt opp i sakristiet.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming.

Inventar

Alter

Alter med fyllinger og lister som danner kors på forsiden. Farver: Eketresmaling med gullstaffering.

Altertavle

Altertavle med maleri av Oppstandelsen, kopi etter Adolf Tidemand ved C. Brun. Ramme i nygotikk. Farver: Eketresmaling med gullstaffering. På predellaen i gull på sort bunn: «Jeg er Opstandelsen og Livet». Altertavlen var gitt av grosserer Ole H. Evjen, Drammen.

Alterring

Rund med dreiede balustre. Farve: Brunt med gullstaffering. Knefall trukket med rød plysj.

Døpefont

Døpefont, 8-kantet kum med fyllinger rundt sidene. Dekkplate med hull for dåpsfatet. Fot med profilert utladning under skaftet. 4-kantet sokkel. Farve: Eketresmaling med gullstaffering.

Prekestol

Prekestol, 6 fag med høy, smal fylling i hvert fag. Korsblomstfrise under karmen. Hengende list med spissbuemotiv nederst. Sveifede knekter. 8-sidet fotsøyle over 4-sidet, avtrappet postament. Oppgang med fyllinger og korsblomstfrise. Farver: Eketresmaling med gullstaffering. Karmen trukket med rød fløyel med gullfrynser.

Korskille

Korskille, formet som lav brystning mellom korbuens søyler.

Benker

Lav, sveifet vange med rund bekroning, knekk og vulst på fremsiden. Åpen rygg. Farve: Eketresmaling.

Klokkerbenk med lav brystning mot skip og midtgang, fjernet ved restaureringen 1974.

Galleri

Galleri, båret av søyler og dragere. Fremspringende midtfelt. Brystning med enkle speilfyllinger. Korsblomstfrise på bjelken under fyllingene. Farve: Eketresmaling med gullstaffering.

Orgel

Anskaffet for gaver fra menigheten (Myhre 1934, s. 311). Ombygget ved Norsk orgel- og Harmoniumfabrikk 1959. 15 stemmer etter ombyggingen. Fasade med brutt gavl mellom volutter. Piper synlig i 3 felter. Farve: Grått, hvitt og gull.

Maleri

Maria med barnet og Faderen i skyen. Sign.: «Josef Maea la pinto ano 1802». (Spansk maler, direktør for akademiet i Madrid 1790). Lysmål 151 X 100 cm. Gitt av direktør Hroar Olsen 1963.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

«l gl. Lerridtz Trøgt Alterdugh»† (1675). «l dreyels alterdug med Kniplinger om. I god stand»† (1740). Alterduk, hvit lin med utskårssøm. Motiver: firpass, Guds lam, kors og kalk.

«l Lærritz forheng for alteret med nogle Stribber eller rander paa syet, som Nyb Torstensen til Kirchen har gifvet A° 168l»†.

«l gl. Meszehagell af Silche oc Ulden Tøyg, l gl. Blommet Ulden Damasches Dito»†. Messehagel† «med sølfsnorer besadt» (1740). Messehagel, sort bomullsfløyel med sølvbånd langs kantene og i kors på ryggen.

To nye messehagler, a) Rød lin, fra DNH 1951. På ryggen gaffelkors med brodert vinranke, i krysset pelikan. På forsiden gaffelkors med kort stamme. I krysset kristogram, alfa og omega, b) Hvit med vevet stolpe på begge sider, c) Grønn med vevet stolpe på begge sider.

En gammel messeserk†, l gl. ubrukelig dito† (1675). En ny messeskjorte† (1740).

Kalkduk. «Et Cartuns tørklæde til at legge over Kalcken»†.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

«2 Maadelig Stoere Klocher i Stubhullet, 2 smaa Dito i Klochestoelen» (ca. 1685). I 1740 omtales de to klokker i støpulen men bare en i tårnet Klokken i tårnet ble hengt opp i Ustedalen kapell men ble omstøpt 1892. (Myhre IV, s. 333). De to middelalderske klokker i støpulen ble overført til den nye kirken. Begge har langstrakt form og rett kant nederst a) har to ribber øverst og på overgangen. 3 av de 6 bøylene på kronen er brukket av. Diam. 73 cm, h. 94 cm. b) Krone med 6 bøyler. Innskrift med majuskler mellom dobbelte ribber øverst: «Ave Maria gra plena». Inne i bokstavene sitter små rankemotiver. Øverst en enkel ribbe. Diam. 72 cm, h. 86 cm.

Nummertavler

Nummertavler (to stk), med akantusbekroning, skåret av Sigurd Linjordet.

Møbler

Stol, renessansetype. Stolpekonstruksjon. Dreiede knotter øverst på ryggstolpene. Sveifet toppstykke og nedenfor dette et brett av samme type. Lavtsittende bensprosser. sortmalt. Skinntrukket sete. H. 93 cm. Setet 44,5 X 43 cm.

4 brudestoler med akantusbekroning, skåret av Sigurd Linjordet. Trekk av mørkerød plysj.

Diverse

Gulvteppe fra 1974. Olivengrønn, flossvevet løper i midtgangen. Sennepsgult teppe i alterringen.

Kirkegård og gravminner

Kirkegården utvidet 1880, 1901 (mot øst) og 1947 (mot nord). Den omgis av hvitmalt stakitt Tidligere har den hatt mur. I 1888 ble bestemt å oppføre stakitt oppå muren. Terrenget er sterkt oppfylt mot vest hvor det er anlagt støpt bårehus og toaletter under terreng. Inngangen nord for den nye kirken har murte portstolper som begge bærer en liten stavkirkemodell av jernblikk. Port av støpejern.

Gravmæler

Gravsten (UO 9908). Middelaldersk. Noe skjev, avrundet øverst. Svakt smalnende mot fotenden. Langs kanten utydelig innskrift med majuskler. Rester av nyere innskrift på begge sider, bl. a. årstall 1769. Stenen hadde ligget i «grunnvollsmuren, men var blitt tatt frem og stilt opp ved kirkens hovedinngang (Årsb. 1875). Hjulkors, ant. fra grav. Senere oppsatt på stavkirkens spir som også har fløy med gjennombrutt årstall 1811. (Skisse ved Anders Bugge).

Gravsten, avbrutt nederst. Øverst innhugget likearmet kors med fortykning i armendene. Derunder tekst: «HER UNDER HVILER.... TOREE d 9 APRIL A 1715» (Fot. Erdmann).

Ved stavkirken gjenstår noen gravmæler av eldre type, bl. a. støpejernskors med flamboyantmotiv i armendene og kors med rokokkomotiver i armendene. Dessuten er det noen nyere trekors med palmett eller vifteroser i armendene. Disse går tydeligvis tilbake på eldre typer.

Pisk av hyssing og flettet lær. L. 76 cm (NF 1720 — 21). Har angivelig hengt i Torpo stavkirke og vært brukt til avstraffelse på kirkebakken. Innlevert ved Anbjørg Dusegard 1922. Var oppbevart på Nubgard i Torpo.

Bygninger tilknyttet kirkegården

Støpulen† som sto nord for stavkirken, men ble revet 1880, er muligens gjengitt på en tegning av G. A. Bull 1855. Det dreier seg om en tømret bygning med høy midtre del som har sadeltak med møne parallelt med kirken, mens dens bredere nedre del har pulttak mot nord og syd. Taket var tekket med stenheller. Støpuler av denne type fra etterreformatorisk tid finnes i Valdres. Inventarfortegnelsen fra 1675 opplyser at det hang «... 2 Maadelig stoere Klocker i stubhullet, 2 smaa Dito i Klockestoelen». Dette gjentas i senere inventarlister. I følge opplysning 1838 var det almuen som eide støpulen. Vedr. klokkene, se ovenfor.

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet, Oslo. Vedlikehold, besiktigelser m. m. 1675, 1679-85, besikt. 27.7.1686, 1687-88, 1691-92, 1699, 1703, 1707, 1716, besikt. 5.2.1740 B. Svendsens ms.
2. Statsarkivet, Hamar. PK. 73 (1691) PK. 74 (1703).
3. Riksarkivet. Rentekregnsk. 1617-19, 1621-25, 1627-32.
4. Visitasberetn. 1820-21, 1828, 1835. Kirkedep. Liste 1880.
5. Riksantikvaren. Ole Øvergaard, Bygningshistoriske undersøkelser med skisser, rekonstruksjonstegninger, fotos og ms.
6. Anders Bugge, Ms. om stavkirkene.
7. Bjørn Kaland, Rapport om de middelalderske malerier 10.8.1957.
8. Håkon Christie, Beskrivelse av malte planker på Nyhus 13.8.1969.
9. Håkon Christie, Innberetning om materialer fra stavkirkens kor som har vært anvendt i den nye kirkes gulv og er tatt frem ved reparasjonen av den nye kirke 1973. Muntlige opplysninger om baldakinen ved Jon Brænne 1977.
10. Diverse. Utskrifter av regnsk. og besiktigelser 1651—52,15. febr. 1665, 27. aug. 1675, 1676-81 (Antikvarisk arkiv).
11. «Udskrift af Journal for Hadelands, Ringerige og Hallingdals Provsti», avskrift av Jacob Stochfleths svar på biskop Herslebs 20 pkt. 1733 (Sogneprestens arkiv, Norderhov).
12. Ivar Wiel, Beskrivelse over Ringerige og Hallingdahlens Fogderie (Ms. 4^to35. UB. Oslo).
13. Christian Paludan, Beskrivelse over Ringerike og Hallingdal 1744. Kallske Saml. NHK-I. Kj.fondet ms. nr. 179.
14. Journal for Ål sogneprestembede 27.9.1852 (sogneprestens arkiv, Ål).
15. Utskrifter av Herredstyrets møteprotokoller 1838—1901 (Ål kommunearkiv).
16. Korrespondanse 1861-62, 1866, 1877-82, 1894, 1898-99 (Fortidsminnesmerkeforeningens arkiv).
17. Muntlige opplysninger om skofunn ved Erik Schia 1980.

Trykte kilder

1. DN IV, 85 (1319) «Sira Biarnar a Thorpom», Korsbror i Stavanger,
2. PNR, s. 24 (1327 - 28) «... prepositus de Torpom .. .ecclesia de Thorpom».
3. DN XII, 266. (Papirfragment funnet under gulvet i Torpo kirkes kor 1880. Lovprisning av den hellige Dorothea og Christi Kors, visstnok benyttet som trylleformular eller amulett.)
4. Lars Hess Bing, beskrivelse over Kongeriget Norge. Kbh. 1796, s. 753 f.
5. Ivar Wiel, «Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdalens Fogderie». Top. Journ. IX (1802-05) (ms. 1743).
6. Årsb. Se register 1960.
7. N. Nicolaysen, Norske fornlevninger, Kra. 1862—66, s. 154 ff.
8. And. Mehlum, Hallingdal og Hallingen, H. 1—7, Drammen 1891 — 93.
9. L. Dietrichson, De norske stavkirker, Kra. 1892.
10. Harry Fett, Bænk og Stol i Norge, Kra. 1907, fig. 28, fig. 47.
11. Andreas Lindblom, La peinture gothique en Suéde et en Norvége, Sth. 1916, reg.s. 252.
12. T. Myhre, Hallingdalens historie I-IV Drammen 1928-34 (I, s. 85, IV, s. 308).
13. Universitetets Oldsaksamlings Årbok 1937, s. 72-74.
14. Helge Fonnum og Kristen Svarteberg, Aal bygdesoge I, Oslo 1950.
15. NIYR II, s. 108 - 115, s, 119, anm. 2.
16. Hans Holst, «Numismatiske kirkefunn i Norge», Nordisk numismatisk årsskrift 1953, s. 9—10.
17. Carsten Svarstad, «Myntfunnene fra Torpo kirke», Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad 1956, Kbh. 1957.
18. Roar Hauglid, Norske stavkirker. Dekor og utstyr, Oslo 1973, s. 370-76.
19. Henning Alsvik og Karin Mellbye Gjesdahl, Gullsmedkunsten i Drammen 1660-1820, Drammen 1974.
20. Kyrkjene i Ål prestegjeld 1880-1980, Ål 1980.
21. Erla Bergendahl Hohler, «Stavkirkene - Den dekorative skurd», Norges kunsthistorie, bd. l, Oslo 1981.

Oppmålinger

1. Stavkirken. G. A. Bull 1855. Måleskisser, 4 blad.
2. G. A. Bull. Opptegning av brystning med dvergarkade, l blad.
3. Chr. Christie. Opptegning av Bulls måleskisser, 2 blad.
4. H. Thorsen 1875—81. Oppmåling av stolvange og 2 portaler, 3 blad.
5. Johan Meyer 1894. Oppmåling av detaljer, 4 blad.
6. Ole Øvergaard 1935. Oppmåling, 9 blad.
7. Ole Øvergaard 1944. Isometrisk perspektiv, analyse av portalens treskurd, 2 blad.
8. Henrik Bull 1944. Analyse av portalens treskurd, l blad.
9. Håkon Christie 1974. Oppmåling av materialer fra stavkirkens kor gjenanvendt i den nye kirkes gulv, 5 blad.
10. Håkon Christie 1975. Oppmåling av skipets østvegg, 2 blad.
11. Håkon Christie 1968— 76. Oppmåling av gamle materialer, 10 blad.
12. Jørgen Jensenius 1977. Oppmåling av baldakin, l blad.
13. Håkon Christie 1979. Opptegning av Bulls måleskisser, 2 blad.
14. Håkon Christie 1979. Rekonstruksjonstegninger, isometriske perspektiver, 3 blad.
15. Kirken fra 1880. Peter Helland-Hansen 1972. Oppmålings- og restaureringstegninger, 7 blad.

Bilder

• Eksteriør
• 
• 
• 
• 
• 

• Interiør
• 

  Kirkerommet bakre

• 

  Kirkerommet fremre

• 

  Koret

• 

  Himlinger over kor

• 

  Glassmaleri

• 

  Glassmaleri

• 

  Glassmaleri

• 

  Glassmaleri

• 

  Glassmaleri

• Inventar
• 

  Altertavle

• 

  Døpefont

• 

  Prekestol

• 

  Orgel