Uvdal gamle kirke

Uvdal gamle kirke
Fylke	Buskerud fylke
Kommune	Nore og Uvdal kommune
Prosti	Kongsberg
Bispedømme	Tunsberg bispedømme
Koordinater	60.265153,8.834763
Fellesråd	Fortidsminneforeningen
Kirke-id	063300101
Soknekatalognr	05060402
Bygningsgruppe	Kirke i privat eie (kl § 17)
Vernestatus	Automatisk fredet (før 1650)

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Uvdal var eget sogn i middelalderen. Sognet ble tillagt Rollag prestegjeld og fra 1856 Nore prestegjeld. Kirken ligger ca. 25 km nord for hovedkirken på gården Opdal eller Uvdals grunn. Gården var prestegård og her bodde kapellanen inntil 1816, da han flyttet til Nore. Uvdal kirke er en liten stavkirke som er blitt utvidet med mange tilbygg. I slutten av 1800-årene ble den ansett å være utjenlig som menighetskirke, og en ny og meget større kirke ble oppført ved den nyanlagte vei i dalbunnen et par km vest for den gamle kirken. Den nye kirken ble innviet i 1893, og 1898 ble bygdens gamle kirke overlatt til Fortidsminnesmerkesforeningen på det vilkår at den skulle bevares på stedet.

Det har antagelig stått en eldre kirke på samme sted før stavkirken ble bygget. Sommeren 1978 ble det gjennomført en arkelogisk utgravning av grunnen under kirken, og da ble det påvist stolpehull for et eldre byggverk, som har hatt sine veggstolper satt ned i hull i jorden. Stolpehullene er delvis skadet av graver som er anlagt under den nåværende kirkes gulv, og det lar seg ikke gjøre å fastlegge den eldre bygnings planform og utseende. Enkelte av gravene er eldre enn den nåværende kirke og kan tyde på at det eldre bygg også har vært en kirke. I bunnen av det ene stolpehullet ble det funnet to mynter fra tiden 1100—1130. Den ene kan med sikkerhet sies å være lagt ned den gang bygget ble reist og kan gi en antydning om når det skjedde. De øvrige noe over 500 mynter som ble funnet ved utgravningen utgjør en myntrekke som innledes med 35 mynter fra Sverre Sigurdsons tid og kan tyde på at den nåværende kirken er bygget i slutten av 1100-årene.

Stavkirken

Kirken ligger på oversiden av bygdeveien som går mellom gårdene opp i den bratte, sydvente dalsiden. Kirkegården omgis av en rullestensmur som danner forstøtningsmur for påfylte jordmasser mot de bratte skrenter i syd og øst. Prestegårdens tun lå inntil vestsiden av kirkegården. Etter at presten var flyttet til Nore og prestegården solgt, ble husene revet. Nå står bare det gamle prestegårdsstabburet tilbake på kirkebakken, her ligger også den gamle skolestuen, en énstasjes tømmerbygning som nå tjener som kirkestue. Området vest og nord for kirken er satt av til museumsformål, og en gammel stuebygning fra Sønstebø er satt opp inntil nordsiden av kirkegården.

Kirken ble undersøkt av arkitekt Chr. Christie 1859, og N. Nicolaysen benyttet hans resultater til en kort beskrivelse i boken «Norske fornlevninger» 1962—66 og i Fortidsminnesmerkeforeningens årbok 1870. I «Norske bygninger fra fortiden» 1877 publiserte han Christies oppmålingstegninger med kommentarer. Etter oppdrag fra Fortidsminnesmerkeforeningen ble kirkebygningen med innredning og dekor oppmålt og undersøkt 1901 av de samme arkitekter som senere på sommeren tok for seg Nore stavkirke, og deres ledsager, kunsthistorikeren Andreas Aubert, gjorde rede for kirkens bygningshistorie og de forskjellige faser i kirkens dekorative maleri i en artikkel i foreningens årbok samme år. Professor Anders Bugge og arkitekt Ole Øvergaard kunne supplere bygningshistorien etter sine undersøkelser i kirken 1943, og i sitt utrykte manus om stavkirken har de gjort utførlig rede for kirkens utseende og utstyr gjennom tidene. I forbindelse med en omfattende reparasjon foresto arkitekt Håkon Christie bygningshistoriske og arkeologiske undersøkelser i kirken sommeren 1978. Betydelig nytt stoff om stavkirken ble innhentet, foruten at det ble påvist spor etter en mulig eldre kirke.

Bygningen

Opprinnelig har kirken bestått av et ca. 5 m bredt og ca. 6,10 m langt skip og et ca. 2,70 m bredt kor. Koret har hatt tilnærmet kvadratisk grunnflate og har vært avsluttet med apsis mot øst. Apsidens vegger må ha gått ut fra korets østre hjørnestaver, slik at koret har åpnet seg i full bredde mot apsis. Midt i skipet står en kraftig mast som går fra gulv til møne. Kirken har vært omgitt av svalganger. En gang i middelalderen er skipet blitt forlenget ca. 3,20 m mot vest i full bredde og høyde. Utvidelsen har muligens sammenheng med at kirken fikk et lektorium som opptok østre tredjedel av skipet. Noenlunde samtidig er apsiden blitt revet og koret forlenget ca. l,30 m mot øst i full bredde og høyde. Koret ble på ny utvidet 1684, denne gang til et kvadratisk rom med samme bredde som skipet. Nabokirken i Nore gjennomgikk en lignende utvidelse til langkirke året før. Den siste store utvidelse fant sted 1723, noen år etter at tilsvarende arbeider ble gjennomført i hovedkirken. Det ble da oppført en ca. 5 m bred og ca. 2,5 m dyp tverrarm på hver side av skipet, slik at kirken fremsto som en korskirke, og en ny takrytter ble reist over krysset mellom langkirkens og tverrarmenes sadeltak. Et lavere våpenhus i skipets fulle bredde ble oppført foran vestgavlen. Sakristiet på korets nordside ble reist 1819.

Fundament, grunnstokker

Før kirken ble reist er den skrånende kirketomten blitt planert ved avskrapning av overliggende jordmasser. Skipet har en grunnramme bestående av 4 grunnstokker som er lagt direkte på den faste grusbakken. Bare i søndre del av skipet er det blitt lagt en og annen sten under grunnstokkene, og særlig i nordre del har de betydelige råteskader i undersiden. Grunnstokkene har rektangulært tverrsnitt med bredde 28—33 cm. Søndre grunnstokk, som har bevart uskadd underside, er ca. 20 cm høy. De 4 grunnstokkene danner et rektangel med innvendig mål ca. 2,80 X 4,40 cm. Stokkenes fri ender går inn under svillene og understøtter dem. Enkelte av endene er sekundært kuttet i flukt med svillenes ytterside, men forøvrig fortsetter grunnstokkene utenfor svillene og har dannet opplegg for svalgangene, som altså må være opprinnelige. En langsgående bjelke har ligget midt i skipet og vært felt ned i østre og vestre grunnstokk. Bjelken har understøttet midtmasten, men er blitt fjernet, antagelig som følge av at den er knekket. Midtmasten hviler nå på stenfundament. Grunnrammen i Nore stavkirke er laget på samme måte, og i begge kirker har den hatt som oppgave å understøtte midtmasten og skipets og svalenes gulv og vegger samt å holde dem i innbyrdes riktig posisjon.

Vegger

Veggene i skipets opprinnelige del er blitt gjennombrutt ved kirkens utvidelse mot nord, syd og vest, men selve veggrammen er bevart. Den består av svill, hjørnestaver og stavlegje. I skipets østvegg og østre del av langveggene står veggplankene på plass i rammen, og de opprinnelige vestveggsplanker er blitt flyttet ut i vesttilbyggets vestvegg. De bevarte opprinnelige planker har not i den ene siden og fjær i den andre og er betydelig tykkere i notsiden. Utsiden av plankene er nærmest planteljet, undertiden svakt krummet og har et ca. 3 cm bredt, rettvinklet profil trukket langs kanten mot notsiden. Innsiden av begge langveggene har spor etter to skråbånd som har dannet en V med fotpunkt i svillen og med de øvre ender felt inn i hjørnestavene like under stavlegjen.

Svillene i skipets opprinnelige vegger er dels forhugget og dels råteskadet, men de bevarte deler har høyt, trapesformet tverrsnitt. I hjørnene går svillene inn i hull i hjørnestavene og er festet til dem med trenagler. Inne i hullet er de to sviller, som møtes i rett vinkel, skråskåret mot hverandre. Hjørnestavene i det opprinnelige skip har sirkulært tverrsnitt med tverrmål ca. 40—45 cm. Basene er sylindriske og avsluttet mot skaftet med to vulster. Både sviller og stavlegjer har det rettvinklede profil trukket langs utsiden.

Skipets østvegger har hatt regulære plankevegger i partiet mellom hjørnestavene og de to staver som har opptatt korets sidevegger. I nord er plankeveggen bevart, men i syd er den fjernet for oppgangen til prekestolen. De to stavene flankerer nå åpningen inn til koret. Stavene er nå sterkt forhugget, men det er tydelig at de har vært anderledes utformet enn kirkens øvrige staver, og at de har hatt klare likhetstrekk med tilsvarende korskillestaver i andre stavkirker, f.eks. med dem i nabokirken Nore. Stavene har vært tappet ned i svillen og opp i stavlegjen. Østsidene har gått frem i en kjøl som har opptatt korveggene i en not. Vestsidene av stavene, som vender mot skipet, er planteljet og har det samme profil langs begge kanter som veggplankene har utvendig. Stavene ender med en utskåret maske mot stavlegjen. Under masken har stavenes vestsider en plan flate som springer et par cm frem. Flaten smalner av nedover og avsluttes ca. 2,30 m over svillen. Her har stavene antagelig hatt et kapitél som er blitt sterkt forhugget. Over de antatte kapiteler er stavene stivet av med to bueknær mot stavlegjen. Bueknærne har sammen dannet en rundbuet åpning inn til koret. Åpningen har imidlertid ikke fortsatt helt ned til svillen. Denne har nemlig not for veggplanker også i partiet mellom stavene og viser at nedre del av koråpningen har vært lukket av en plankevegg opprinnelig. I denne korskilleveggen må det ha vært en snever åpning inn til koret, men dens bredde kan ikke bestemmes, da midtre del av svillen er forhugget slik at noten er forsvunnet. Plankeveggen i korskillet må ha vært avsluttet i ett eller annet nivå under korskillestavenes kapiteler. Veggene i østre del av skipet har spor etter et galleri som har hvilt på bjelker ca. 2 m over gulvet. Galleriet kan ha tjent som lektorium, og plankeveggen i korskillet kan ha vært avsluttet i nivå med gallerigulvet.

Av veggene i det opprinnelige kor er bare stavlegjene bevart på plass. Vestenden av nordre og søndre stavlegje er lagt opp i skipets østre hjørnestaver, men disse er blitt fjernet da koret ble utvidet 1684. Ved den anledning er østenden av korets opprinnelige stavlegjer blitt understøttet av to korte stolper som hviler på en utvekslingsbjelke lagt tvers over det nye koret i dets rafthøyde. Mot øst har det opprinnelige koret åpnet seg i full bredde inn mot apsis. Apsisåpningenes rundbuede overdekning er bevart. Den utgjøres av to bueknær som understøtter korets østre stavlegje og har vært festet til korets to østre hjørnestaver.

Den første utvidelse av koret, som har funnet sted en gang i middelalderen, kan ikke ha gitt meget ny plass i koret. Asiden er blitt revet og korets sidevegger er blitt forlenget ca. 1,30 m og forbundet med en rett tverrvegg mot øst. Stavlegjene og øvre del av de to østre hjørnestavene samt østgavlen og takverket er bevart og viser at den utvidede del av koret har hatt samme bredde og høyde og samme konstruksjon som det opprinnelige kor, men at detaljene har vært noe anderledes. Hjørnestavene har firkantet tverrsnitt og er prydet med hulkilprofil. Veggplankene har vært felt inn i not i stavenes sider og har vært tappet opp i stavlegjene. Da koret ble utvidet på ny 1684, er hjørnestavene blitt kuttet og den bevarte øvre del er blitt satt på en utvekslingsbjelke som spenner tvers over det nye koret i dets rafthøyde. Nedre del av de kuttede hjørnestaver er benyttet som mellomstaver i det nye kors langvegger. Stavene har hatt base i fotenden, som har vært kløftet over svillen.

Det nye kor, som ble oppført 1684, med samme bredde som sidpet, fikk ca. l m lavere vegger. De er bygget etter samme prinsipp som skipets, og for en del er det benyttet nedskårne veggplanker fra det eldre kor og fra apsis. Svillene har trapesformet tverrsnitt. Nordre svill har et karnissprofil langs øvre kant, og stavlegjene har lignende profiler langs nedre kant.

Vestutvidelsen av skipet viser en utførelse som i store trekk svarer til den som er benyttet i det opprinnelige skip, men avviker noe i detaljene. Plankene fra skipets opprinnelige vestvegg er gjenanvendt som vestvegg i det utvidede skip. Som understøttelse for stavlegjen i den gamle vestveggen er det satt opp en stolpe som hviler på svillen. Stolpen må være satt opp da veggplankene ble flyttet. Den er utformet som en søyle med basis og kapitél, men over kapitelet har den øverste ca. l m høye del av stolpen firkantet tverrsnitt. Her er det laget opplegg for den opprinnelige vestveggs stavlegje. Stolpens base har sylinderform og avsluttes med to vulster mot søyleskaftet, som har firpassformet tverrsnitt. Skaftet avsluttes med en halsring mot kapitelet som har sylinderform og skåren dekor. Over kapitelet står et buekne som understøtter den horisontale bindbjelke som går ut fra skipets midtmast og er felt inn i vestre stavlegje. I forlengelsen av bindbjelken har det spent en bjelke langsetter vesttilbygget med forankring i dettes vestre stavlegje, men denne bjelken er fjernet.

De to tverrarmene, som ble reist på hver side av skipet 1723, er også oppført i tradisjonelt stavverk. Veggene har omtrent samme høyde som langveggene i skipet. Veggrammen består av sviller, hjørnestaver og stavlegjer som har samme hovedform som skipets. Langveggene i skipet har beholdt sin konstruksjonsramme; man har innskrenket seg til å ta ut veggplankene i partiet mot tverrarmene, og en del av veggplankene er blitt anvendt i tverrarmenes gavlvegger. Der tverrarmenes sidevegger slutter seg til skipets langvegger er det satt inn en tilknytningsstav som har firkantet tverrsnitt med fasede hjørner. I åpningen inn til hver av tverrarmene er det dessuten satt inn en stolpe med tilsvarende form. Den hviler på svillen i skipets langvegg og understøtter stavlegjen.

Gavltrianglenes vegger består av planker som er planteljet både utvendig og innvendig. De står i not i stavlegjens overside og er tappet opp i not i undersiden av gavlsperrene. Vesttilbyggets vestgavl er utvendig prydet med gitter av lekter som går parallelt med gavlsperrene. Gitteret er nå dekket av bordkledningen.

Samtidig med at tverrarmene ble oppført 1723 «... blev heele Kirken, som stod paa hald, oppvejet, forsynet med dygtig Grundvold af SteenMuur, den stæd den før havde ingen... ». Kirken ble bordkledd utvendig omkring 1760. Vestgavlen har innskåret årstall 1763. Veggene har tømmermannskledning med profilerte overliggere. Kledningen er tjærebredd. Grunnmurene, som på sydsiden er opptil 1.50 m høy, er blitt pusset med leire og kalket. Murene ble reparert 1909 og fikk påstøp fra innsiden 1978.

Portaler

Korets sydportal er antagelig blitt flyttet ut fra det opprinnelige kors sydvegg da det nye kor ble bygget 1684. Ved den anledning ble korets vegger laget lavere, men det ser ut til at portalen har beholdt sin opprinnelige høyde. Den består av to vangeplanker som går fra svill til stavlegje. Portalen overdekkes av et overstykke som er tappet inn i vangeplankene og ligger an mot en sats i deres sider. Høyden fra svill til overstykke er 178 cm og bredden 55 cm. Det er skåret opp en rundbue i overliggerens underside. Portalåpningen er utvendig rammet inn av et bredt profil av skråflater avtrappet i 4 trinn. Det samme profil pryder korbuen og apsisbuen. Profilet fortsetter ubrutt fra buen over på vangplankene, men her er profilet blitt skadet da portalen senere er blitt utvidet i bredden til ca. 70 cm ved at begge vangeplankene er blitt avteljet i siden.

Portalen har en plankedør som opprinnelig har slått inn mot venstre. Til innsiden av østre vangeplanke er det festet en stående, utsveifet bjelke med hull for bommen som har stengt døren. I 1824 ble døren snudd opp ned og hengslet på utsiden slik at den slår ut mot venstre. Ved denne anledning ble dørens øvre rundbuede del saget av, og det er satt inn en nedfóring i åpningens øvre rundbuede del. Døren er satt sammen av to planker som er festet til to labanker med trenagler. Utvendig har døren to utsmidde gangjern. Overkant av døren, som opprinnelig har vendt ned mot svillen, er lappet med en jernplate. Det heter seg at en jerv en gang har gnaget seg gjennom døren her og at det er dens skinn som ligger foran alteret.

Til portalens utside har det vært festet en treramme med gjennombrutt skjæring. Den må være festet der den gang kirken ble bordkledd utvendig og ble tatt ned 1976, da den truet med å gå til grunne; oppbevares nå i våpenhuset. Den opprinnelige plass for den utskårne rammen kjennes ikke; men det er mulig den har hatt sin plass i korskillet Foran portalen er det en tram med trapp mot vest lagt opp av natursten i tørrmur.

Vestportalen i vesttilbygget består av to vangeplanker og et overstykke av vannrettstillede planker som er tappet inn i vangeplankenes side. Overstykkets nedre planke hviler på en sats i vangeplankenes side. Portalens høyde opp til overstykket er 204 cm og bredden er 75 cm. Søndre vangeplanke har not i sydsiden for naboplankens fjær, mens nordre vangeplanke er utformet som en veggplanke med fjær i nordsiden. Portalåpningen avsluttes oventil etter en buekontur. Buene skjærer seg litt inn i vangeplankene og litt opp i overstykket. Midtre del av overstykkets underside er sekundært avteljet slik at det nå er vannrett, men det fremgår at det har hatt et nedspringende midtparti mellom to halvsirkler. Døren består av to planker som holdes sammen av to labanker. Oventil har døren avrundede hjørner. Langs dørens kanter er trukket et hulkilprofil som er beslektet med lektoriedelenes. Dørplankene er festet til labankene med trenagler hvis hoder har kvadratisk tverrsnitt med innsvungne sider. Dørens utside har to enkle gangjern, et rikt utsmidd nøkkelskilt og en dørring med beslag av samme type som nøkkelskiltet. Døren har opprinnelig sittet på innsiden og slått inn mot venstre. I 1824 ble den flyttet til utsiden og slår nå ut mot høyre.

Det er mulig at skipet har hatt sydportal 73 cm fra vestre hjørnestav. Her opphører noten for veggplankene i svillen, og videre østover er svillens overside nedslitt av ferdsel. Slitasjen kan ha funnet sted etter at søndre tverrarm ble satt opp 1723 og dette parti av den opprinnelige vegg ble tatt ned. Ved den anledning ble det satt opp en stolpe på svillen 64 cm øst for notens opphør, og derfor kan ikke bredden på den eventuelle portalen fastlegges.

Vinduer

Skipets nordre langvegger har en sirkulær lysglugge med ca. 15 cm diameter skåret ut i øvre del av østre planke. Sydveggen ha antagelig hatt en tilsvarende glugge som er blitt forhugget. De planker fra vestre del av det opprinnelige skip, som er gjenanvendt i tverrarmene, kan tyde på at skipets langvegger har hatt en tilsvarende lysglugge i midtre del av veggen og en lengst vest. De gjenanvendte planker fra det opprinnelige kor tyder på ar dette har hatt et sirkulært vindu med 15 cm diameter i øvre del av langveggene nær østhjørnet. Vesttilbygget til skipet har en vindusglugge av samme størrelse i øvre del av langveggenes vestre planke. Dessuten har vestveggens nordre og søndre planke en liten lysglugge med 5,5 cm diameter like under stavlegjen.

Kirken må ha fått noen glassvinduer før svalgangene ble revet i 1720-årene. Det ble nemlig satt inn «... 2 Glarwinduer i kirkenn... » 1620. Da tverrarmene ble oppført 1723, ble de utstyrt med vinduer, men deres antall og plassering nevnes ikke. I 1758 ble det betalt til «... Tosten Kittulsland for et nytt Vindue i Kircen... », og 1822 ble det anskaffet «... 2 Winduer til Kirken...». Samtidig med at dørene ble laget utadslående 1824 ble det laget nye vinduer til kirken. Kirken har nå rektangulære trevinduer med smekre sprosser. Korets sydvegg har to vinduer med midtpost og 2 X 3 vinduer i hver grind. Et tilsvarende vindu sitter i korets nordvegg i et felt hvor det tidligere kan ha vært en dør. Skipets sydvegg har et høytsittende vindu med en grind og 3 X 3 ruter over prekestolen og et smalt vindu mellom prekestol og søndre tverrarm. Vest for tverrarmen har skipet et lite sydvindu med 2x3 ruter under galleriet. Søndre tverrarms gavlvegg har et trefags vindu under galleriet og et lavt lite vindu med 3x3 ruter over galleriet. Nordre tverrarms gavlvegg har to små vinduer med 2x3 ruter under galleriet og et vindu med midtpost og 2 X 3 ruter i hver grind over galleriet.

Tak

Takstolen i skipets opprinnelige del består av to sperrebind ca. l,50 m fra henholdsvis øst- og vestgavlen. Hvert sperrebind er satt sammen av ett sett kraftige sperrer avstivet med en hanebjelke. I undersiden av sperren og hanebjelken er det skåret opp to buer som møtes midt på hanebjelken mot 4 nedadvendte takker. Sperrene står på stavlegjene og er forankret til dem med bueknær som er felt inn i sperrenes sider og festet til dem og stavlegjene med trenagler. Sperrene har ikke utsparing for åser. Takbordene av øksede planker ligger på sperrene og er tekket med spon.

Takstolen i skipets vesttilbygg er laget etter modell av skipets opprinnelige takstol, men materialdimensjonene er noe kraftigere og detaljene avviker noe. De to sperrebind består av ett sett sperrer og hanebjelke hvis underside danner to buer. Sperrene hviler på stavlegjene og er forankret til dem med bueknær. Bordtaket av øksede planker hviler på sperrene og er tekket med spon.

Taket over det opprinnelige kor er bevart til tross for at veggene er revet. Østgavlen har et sperrepar som hviler på den bevarte stavlegjerammen og er stivet av mot den med bueknær. Til skipets østgavl er det festet to kraftige planker som korresponderer med korets østre sperrepar, og sammen bærer disse to sperrepar korets opprinnelige bordtak av øksede planker. Apsis har hatt kjegleformet tak som har sluttet seg til korets østgavl. Etter at apsis var revet og koret forlenget i samme bredde som det opprinnelige, er det blitt reist et sperrepar over den nye gavlen. Et tak av øksede planker er lagt over sperrene og inn over korets opprinnelige tak. Da koret ble utvidet i skipets bredde 1684, ble korets tidligere tak beholdt. Det har litt steilere reisning enn det nye kortaket og rager opp over det. Mønet over den nye østre del ligger ca. l m lavere enn det gamle møne. På nord- og sydsiden av det gamle tak ligger det nye på stikksperrer fra de gamle til de nye stavlegjer. Kortaket er tekket med spon.

Tverrarmene som ble bygget til 1723 har enkle sperrebind som bærer bordtaket. Kirkens bordtak og spontekking ble reparert 1909 og 1961. Alle kirkens tak er nå som tidligere tekket med tjærebredde spon. Alle gavler bærer utsveifede brander på mønet.

Midtmastkonstruksjonen. Midt i skipets opprinnelige del står midtmasten, som går fra gulv til møne og er ca. 7,50 m høy. Opprinnelig har den stått på en bjelke som har hatt opplegg i østre og vestre grunnstokk. Bjelken er senere blitt fjernet, og masten hviler nå på et stenfundament. Masten har 10-sidet tverrsnitt med ca. 35 cm tverrmål. Fotenden har base med to vulster og er av samme type som hjørnestavenes baser. Ca. 2,50 m over gulvet har masten et sylindrisk kapitél med dobbelt halsring. Over kapitelet fortsetter masten med 10-sidet tverrsnitt helt til mønet, hvor toppenden har to skråflater i flukt med skipets bordtak.

Fra stavlegjene i skipets syd- , vest- og nordvegg går vannrette bindbjelker til midtmasten. Bindbjelkene har opplegg i utsparinger i masten og understøttes av bueknær som er felt inn i masten og naglet til den og bindbjelkene. Etter forholdene i sydveggen å dømme, har bindbjelken vært forankret til stavlegjen på følgende måte: Det er hugget ut en hals i bindbjelken, og halsen passer til utsparinger i stavlegjens over- og underligger. Bindbjelken går frem med et avrundet hode på stavlegjens utside. Det har vært en bindbjelke fra masten til østre stavlegje opprinnelig, men her er både bjelke og kne fjernet. Dette kan være skjedd den gang det eventuelle lektorium ble satt opp i østre del av skipet.

Fra nordre og søndre stavlegje går det en bjelke som korresponderer med skipets sperrer og ligger an mot toppen av midtmasten. På hver side av bjelkenes nedre ende er det naglet fast et buekne som ligger an mot stavlegjen. Bueknærne har samme form som de som er festet til sperrene og danner sammen med dem en sammenhengende buerekke fra gavlvegg til gavlvegg.

Takrytter. Kirken har antagelig allerede fra oppførelsen hatt takrytter som har vært understøttet av midtmasten, men utseende og byggemåte kjennes ikke. I 1577 hadde kirken to klokker i takrytteren foruten to håndklokker. Kirkens nåværende takrytter, som ble reist samtidig med den store ombygging 1723, da tverrarmene ble oppført, står over krysset mellom tverrarmenes og skipets sadeltak. Den har 4-kantet underbygg og pyramideformet hjelm. Underbyggets 4 hjørnestolper hviler på et bjelkekryss som er lagt over skipets stavlegjer. I høyde med skipets møne bindes hjørnestolpene sammen av vannrette bjelker. De danner opplegg for en bjelke som bærer takrytterens konge. Hjørnestolpene er avstivet innbyrdes med to sett bjelkekryss og bærer en bjelkekrans som danner opplegg for hjelmens 4 gratsperrer. Både hjelm og underbygg har vannrett kledning av sagede bord. Underbygget er utvendig kledd med stående tjæret bordkledning, mens hjelmen er spontekket. Hjelmen har fløy med årstallet 1723.

Svalgang

At kirken har vært omgitt av svalgang opprinnelig fremgår bl.a av at de grunnstokker hvis ender er bevart fortsetter utenfor skipets sviller og har falser for opplegg av svalgangens gulv, som altså har ligget i samme nivå som gulvet i skipet. Ved utgravningen i nordre tverrarm ble rester av den morkne svillen for skipets nordre sval og enkelte flate fundamentsten avdekket. Svalen har vært ca. 1,00 — 1,20 m bred. Svillen har her ligget omtrent i nivå med terreng. På sydsiden, hvor terrenget faller sterkt, har det antagelig vært høy grunnmur under svalens svill. Utsiden av skipets vegger har spor etter svalens tak ca. 70 cm under stavlegjen. Skipets utvidelse mot vest har også fått sval i samme høyde ifølge spor i hjørnestavene. Svalgangene ble antagelig revet i forbindelse med at tverrarmene ble oppført i 1723.

Våpenhus

Det omtales ikke våpenhus før ombyggingsarbeidene 1723. Da ble det reist et våpenhus inntil skipets vesttilbygg. Det har samme bredde som skipet, men veggene er knapt halvt så høye. De er oppført i tradisjonelt stavverk og har veggrammer med sviller, hjørnestaver og stavlegjer som omfatter de stående veggplanker. Hjørnestavene har sirkulært tverrsnitt og sylindriske baser med to vulster. Taket har slakere reisning enn skipet og bæres av profilerte sperrer. Deres fotende hviler på stavlegjene, mens toppenden ligger an mot en mønsås hvis østre ende er lagt opp i vestre stavlegje i skipets vesttilbygg. Mønsåsens vestende hviler på en loddrettstående bjelke midt i våpenhusets vestgavl. Bjelken står på stavlegjen som opptar gavlveggens planker. Gavlveggens stavlegjer er forankret til skipets vestvegg med to vannrette slinder. Våpenhuset har vestportal hvis vangeplanker er tappet ned i svillen og opp i stavlegjen på samme måte som i skipets vestportal. Våpenhusportalen har en vannrett overligger med to rundbuer ved siden av hverandre; også dette et trekk hentet fra vestportalen i skipet. Plankedøren har 3 labanker på innsiden. Den slår nå ut mot venstre, men har før 1824 slått inn mot venstre. Sydveggen har et lite vindu med 3x3 ruter. I høyde med vinduets underside er en vannrett list festet til veggens innside. Våpenhuset ble kledd utvendig sammen med resten av kirken omkring 1760. Foran våpenhusets vestportal har det vært en tretram med rekkverk langs kanten og trapp mot nord. Trammen og trappen ble oppført av sten 1961.

Sakristi

Kirken har ikke hatt sakristi før det nåværende ble bygget 1819. Visitasberetningen for 1820 nevner at «... Det i f.A. omtalte Sacristie er tilbygget denne Kirke ...». Det er laftet opp av tømmer på korets nordside inn mot nordre tverrarm og overdekkes med pulttak med fall mot øst fra nordre tverrarms raft. Utvendig er østveggen kledd, men nordveggens tømmer står udekket. Det er flatteljet utvendig. Nordveggen har enkel rektangulær dør til kirkegården, mens sydveggen har fyllingsdør til koret. Østveggen har rektangulært vindu med midtpost og 2 X 3 ruter i hver grind. Innvendig er veggene bordkledd og himlingen lagt under bjelkelaget. Taket ble reparert og fikk ny spontekking 1961, samtidig ble himlingen reparert. I forbindelse med de arkeologiske utgravningene 1978 ble gulvet utbedret.

Himling

Det er mulig at kirken opprinnelig har hatt plan himling i rafthøyde og at den i skipet har ligget på bindbjelkene som går fra midtmasten til stavlegjene. Østre bindbjelke er imidlertid blitt fjernet en gang i middelalderen. Til den delen av skipets østgavl som vender mot skipet er det festet to bueribber som kan tyde på at det har vært et ca. 1,75 cm bredt trehvelv foran korbuen med vederlag i rafthøyde. Det ser altså ut til at en eventuell eldre himling er blitt hevet eller fjernet i skipets østre del, eventuelt i forbindelse med at det er blitt bygget et lektorium her. Skipet har nå en himling av glattkantbord som ligger øst-vest over bindbjelkene. Det opprinnelige kor har plan himling i noenlunde samme nivå som koret; det samme har den nye del av koret hatt etter den første utvidelse. Da koret ble utvidet til sin nåværende størrelse 1684, ble himlingen i det opprinnelige kor beholdt, mens partiet nord og syd for dette fikk skrå himling festet til stikksperrene fra det opprinnelige kors stavlegjer til de nye, lavere korvegger. Østre del av koret fikk plan himling festet til bjelkene i nivå med det nye kors raft.

Det er mulig at skipets vesttilbygg opprinnelig har hatt plan himling i rafthøyde. Etter at galleriet ble oppført her, må imidlertid en eventuell plan himling være hevet eller fjernet. Nå har vesttilbyggets midtparti en nyere plan himling litt under hanebjelkene, mens sidefeltene har skrå himling kledd under sperrene. Tverrarmene, som ble oppført 1723, har opprinnelig hatt plan himling i rafthøyde. Her ligger det nå nyere himling av umalte glattkantbord.

Gulv

Skipets opprinnelige gulv er bevart i noe skadet tilstand. Det består av øksede planker som er 10—15 cm tykke og opptil 65 cm brede. Grunnstokkenes sider har falser som danner opplegg for gulvplankene. Det opprinnelige gulv i skipets vesttilbygg er bevart. Det består av halvkløvninger med opptil 50 cm bredde. De ligger øst-vest over et system av grunnstokker som er forbundet med skipets opprinnelige grunnstokker. Koret fra 1684 fikk et gulv av tiløksede halvkløvninger som er bevart. De er opptil 50 cm brede og ligger øst-vest. I søndre tverrarm fra 1723 er det opprinnelige gulv av ca. 7 cm tykke og opptil 60 cm brede øksede planker bevart. Senere har hele kirken fått nye gulv av sagede bord som ligger an mot de eldre gulv. Benkene hviler på benkestokker som ligger på de underste gulv.

Treskurd

Vestportal med vanger og overstykke, dekket av ranke- og dyreornamentikk samt figurscene. Hverken på vangene eller overstykket er ornamentikken ført helt opp. Vangene er forhugget på siden mot portalåpningen.

Ornamentikken er asymmetrisk, bortsett fra overstykket, hvor to drager skyter inn forbi hverandre.

Høyre vange har ranke i øvre og nedre del og fremstilling av Gunnar i ormegården i midtfeltet.

Venstre vange dekkes av ranke. Rankene har dobbelt kontur. På høyre vange vokser fire ranker opp fra en ring nederst på vangen. De forgrener seg etter symmetrisk opplegg med to og to grener, sammenkoblet til medaljonger. En medaljong har palmett i toppen, men symmetrien er ikke gjennomført.

I midtscenen er rankene erstattet av ormer. Først i øvre del av vangen kommer ranken igjen i en stor slyng med koblede blader i sentrum, og et forlenget blad som slynger seg opp på høyre side.

Ranken på venstre vange er komponert etter samme skjema som ranken i høyre vange på portalen som har vært sekundært plassert foran korets sydportal. Stengelen vokser opp av en degenerert dyrekjeft nederst til høyre. Den løper regelmessig og avsetter grener som danner spiraler med koblede blader i sentrum. Noen små grener ender i spireform, andre i volutt.

Bladene er rundflikede med dype karvesnitt, noen er åpne, andre krøller seg, enkelte er flikede og krøller seg på en side, ett er femkoblet med frembøyd midtblad, alle i retardert, folkekunstpreget stil.

Dragene på overstykket er overskåret i halsen, antagelig i forbindelse med at døren ble gjort utadslående. Begge er sett ovenfra, vingene er spisse og rettet bakut, begge ben er fremadrettet. Dragen til høyre slynger halen ned under seg. Halen har midtlinje og bølget snitt langs sidene. Den avsetter en gren som ender i stor, koblet bladdusk med ring om festet. Den venstre dragen har midtlinje etter hals og hale. Halen er slynget opp og derpå ned bak kroppen.

Gunnar står med begge hender på ryggen og ser mot venstre. Han har båtformet lue, halvlang kjortel og kort skjorte. Føttene skjules av harpen som er prydet med glefsende dragehode. Han overfalles av to vingede drager og av ormer, noen ormer har glatt kropp. En har dobbelt midtlinje øverst på ryggen og enkel midtlinje nederst. En har skjell som danner siksaklinje etter ryggen.

Portal med gjennombrutt rankeornamentikk. Har vært sekundært plassert utenpå korets sydportal, men har muligens sittet i korskillet opprinnelig. Ranken har utspring i løvekjeft nederst på hver vange. Ranken er noe beskåret på overstykket samt på venstre vange. Den er tilnærmet symmetrisk. Stengelen er bred og flat med dobbelt kontur som brytes ved forgreningene og ved de brede 3-flikede, konturerte skjedeblad. Grenene som svinger tilbake avsetter nye grener som svinger frem og krysser stengelen. Enkelte grener har midtlinje, men mangler dobbeltkontur. Bladene er gjennomgående vifteformede og rundflikede med karvesnitt. Enkelte har forlenget bladflik som ender i bladspire. Andre har 3-kantet flik ytterst.

Rankeløvene har skallen vendt innover mot døråpningen.

Galleribrystning. Vestgalleriets front inneholder skårne deler som kan ha hørt hjemme i et lektorium. Vestgalleriets søndre svill samt balustrade har skurd på siden mot skipet. Svillen har ranke med tett opprullede spiraler som er flettet i hverandre, tildels urytmisk. Spiralene har volutt i sentrum, i enkelte tilfelter et 3-fliket blad. Fra sentrum vokser det ut små grener. Noen ender i fliket blad med karvesnitt, andre går under stengelen og bøyer en spiss, konturert flik opp på forsiden av den. I enkelte tilfeller har stengelen indre, rundfliket kant, enten på én side eller på begge sider.

Overliggerens ranke er klarere disponert. Den følger bueslagene på undersiden av planken. Ved hvert bueanfang avsetter den en stor gren som er opprullet i spiral. Spiralen nord for midtsøylen har 3-fliket blad i midten. Midtfliken er glatt mens sideflikene er rutemønstrede. De to andre intakte bueanfang har spiral med volutt i sentrum. Ranken forgrener seg på mellompartiene, enten opprullet med volutt i sentrum, eller med fliket blad med karvesnitt. Noen grener går under stengelen og bøyer en spiss, konturert flik opp på forsiden av den.

Ved anfanget i syd, hvor skurden avsluttes, har stengelen indre rundfliket kant langs sidene. Noen av rankens blader er rutemønstrede.

Tre av arkadepilarene er blokkformede med skurd på utsiden og tilnærmet søyleform på kortsidene. En av dem er forhugget langs den ene siden. Den søndre pilar dekkes av nettverk av bånd i konsentriske sirkler og diagonalt gjennomtrukne bånd. Båndene har midtlinje i likhet med rankestengelen. De to andre pilarer har palmettmotiv i høyt relieff. Den fjerde pilar er formet som to søyler med terningkapitéler og baser med halvrund flate på for- og bakside. Den ene søyle har repstav om halsen og over basen. Skaftet har skråttløpende riller på forsiden. Den andre søylen har skråmønstret vertikalbånd på fremsiden av skaftet.

Arkaderekken avsluttes mot syd av en støtte som er falset inn over overliggeren og svillen. Den er formet som et dyr med lang, rynket nese og rynker over skallen, repstav om halsen og smal kropp med flate hulkiler som går mot ryggen i fiskebensmønster.

Korskillestavene i skipets østvegg har maske øverst. Begge har store, åpne øyne, åpne nesebor og avsluttes under neseborene.

Kapitelet på vestre midtsøyle dekkes av bladranke. Stengelen har dobbelt midtlinje. Den avsetter store, rundflikede blader med dype karvesnitt Bladene krøller seg med volutt innerst og undertiden også ytterst. På enkelte blader er en flik forlenget og formet som ny stengel med enkel midtlinje og et lite blad ytterst, også dette har karvesnitt og volutt. Bladene har ring ved festet.

Løs planke, som oppbevares i sakristiet, avskåret i begge ender. Oversiden har store naglehull, 6 cm, 47 cm og 82 cm fra høyre kant. Dessuten er det to små naglehull, det ene 18,5 cm fra ytterkant, det andre 62 cm fra ytterkant. Venstre side er uten hull. Forsiden dekkes av skurd som tydelig har gått over på en tilhørende planke. Høyre del har ranke med tre hele spiraler hvori store, åpne, rundflikede blader med dypt karvesnitt i hver flik. Stengelen har små trekantede snitt. Under den venstre spiral ligger et stilisert dyr. Midtre del av planken har et stort geometrisk motiv, kombinert av stjerne og kringlerosett med firkant og kors i midten. Venstre side av planken har tobåndsfletning i øvre del (hvor den er avskåret — den har tydelig fortsatt på neste planke). Nedre del har 4 dyr som traver mot midten, det venstre dyr er halvert. Det forreste dyret har karvesnitt på halsen og manen, likeledes på halen som er slynget frem over ryggen. Mellom dyrene og fletningen er det skåret kors og stjerner. Virker retardert middelaldersk. L. ca. 160 cm. Br. ca. 20 cm. Tykkelse ca. 4,5 cm.

Smijern

Vestdøren har middelaldersk låsbeslag og ringbeslag. Begge har 4-sidet plate med svakt innsvungne sider. Fra hjørnene og sidene går det utsmidde beslag. Hjørnebeslagene har 4 bøyler som springer ut av kraftig rot. De ytre bøyler bøyer utover, de indre bøyer mot hverandre. Sidebeslagene er formet som stengel med fortykning for feste på midten og liljeformet blomst ytterst. Beslagene har prikkornering langs kanten og nagler med kryssornering.

Nøkkel, bronse, hodet er gjennombrutt med liljemønster i 4 felter. L. 20 cm.

Dørringen har dyrehoder mot festet og 3-profilerte tverrbånd. Diam. 20 cm.

Gangjernene har prikkornering langs kantene og i det forsenkede midtfelt.

Korets syddør (som står opp-ned) har låsbeslag og ringbeslag med enkel 4-sidet plate. Fra platehjørnene går det ut to små bøyler. Dørringen er glatt med dyrehoder mot festet. Diam. 9,8 cm. Gangjernene har primitivt utsmidde grener.

Interiør

Døpefont på nordsiden i koret, hjørnebenk i korets nordvestre hjørne. Klokkerbenk på sydsiden, i koråpningen, veggfast benk ved korets sydvegg, øst for korportalen, og et veggfast sete vest for korportalen. Prekestol på sydsiden, i skipets østre del, med oppgang bak klokkerbenken. Galleri i vest og i begge tverrarmer. Harmonium. Ingen oppvarming. Det er bevart spor etter kirkens innredning i middelalderen. Veggene i østre del av skipet har utsparinger som kan tolkes som spor etter et lektorium. I de østre hjørnestaver og korskillestavene er det utsparinger ca. 2 m over skipets opprinnelige gulv. Utsparingene danner opplegg for en bjelke med tverrsnitt 11x14 cm som ligger inntil skipets østvegg. Den spenner tvers over korbuen og er kuttet for prekestolen i feltet mellom søndre korskillestav og søndre hjørnestav. Bjelkens overside er grovtjeljet, mens de øvrige sider er finteljet, og undersiden og vestsiden har hulkilprofil langs kantene. Lektoriets gulv kan ha hvilt på bjelken. I nivå med denne bjelken har begge skipets langvegger utsparing for en annen bjelke ca. l m fra hjørnestaven, og ca. 1,80 m fra skipets østvegg har langveggene en høyere og smalere utsparing i samme nivå. Her kan svillen i lektoriets front ha hvilt. Kirkens nåværende vestgalleri har en utskåren front bestående av svill, brystningsbjelke og dvergsøyler. Denne brystningen som har samme hulkilprofil som bjelken som spenner tvers over korbuen, kan ha inngått i lektoriets front. Over utsparingen for den antatte lektoriesvillen i skipets nordvegg er det en loddrett rill som kan ha opptatt brystningen. Rett over brystningssporene er det festet en konsoll til begge langveggers stavlegje. Konsollene har opptatt en bjelke med høyt og smalt tverrsnitt som har spent tvers over skipet Den kan ha dannet lektoriefrontens kronbjelke. Stavene i skipets østvegg har en utsparing for en smal bjelke ca. 50 cm under stavlegjen. Bjelken kan ha gitt feste for en bakvegg i lektoriet. Opprinnelig har det gått en horisontal bindbjelke fra skipets østre stavlegje til midtmasten, men denne bjelken må være fjernet på et tidlig stadium, antagelig for å gi tilstrekkelig høyde på lektoriet da det ble anlagt. To trebøyler som er festet til skipets østgavl over stavlegjen kan ha understøttet et ca. 1,80 m bredt trehvelv midt over lektoriet. Skipets nåværende vestgalleri har 7 kraftige gulvplanker som er 1,70—1,80 m lange med en samlet bredde på ca. 3,30 m. Det er mulig at disse kan ha inngått i lektoriets gulv.

Farveutstyr

Interiøret er omfattende dekorert på lignende måte som Nore stavkirke. Antagelig er dekorasjonene fra 1656, idet altertavlen ble dekorert første gang da. Senere er koret dekorert i forbindelse med utvidelsen 1684 og tverrarmene i forbindelse med oppførelsen 1721—23.

Dekorasjonene fra 1656 er bevart i skipets eldste deler, dessuten på noen planker som ble brukt om igjen ved oppførelsen av kor og tverrarmer. Utsmykningen dekker veggen mellom overkant av benkeryggene og himlingen. I skipets vestre del avsluttes dekorasjonene under galleriet mens veggen over galleriet er udekorert. Motivene i østre del av skipet omfatter en nedre sone med malte arkader, og en øvre med retangulære felter med frukter og bladverk. Sonene adskilles av skriftbånd. Arkadene har grå, sortkonturerte søyleskaft som er ornert med skråblad og frukter, trukket opp med sort, gule kapiteler med røde vulster og bueslag i gult og grått med sort slyngbånd. Nisjen er gul med rødbrun svampet maling og diagonalstilte ruter trukket opp med rødbrun, bølget strek. Nisjen omgis av grå bue som har skråfelter med rødbrun, svampet maling. Sviklene har halvrosetter i sort på grå, sortrutet bunn. Mellom arkadene går gule bånd med partier av svampet, rødbrun maling.

Frukt- og blomstermalingen i øvre del av veggene er innrammet av rødbrune bånd, og lagt opp i gråsort, rødbrunt og gult på hvit bunn. Komposisjonene har en stor blomst eller en stor frukt i sentrum. Herfra går det ut bladgrener med frukter, blomster og bær samt drueklaser. De store blomstene har frøhus med rutet oppdeling og en liten prikk-markering i hver rute. Andre blomster er klokkeformede. Fruktene er gjengitt i forskjellige former, tildels som gresskar og tildels som belgfrukter. Mellom arkadene og frukt- og blomsterfeltene løper et smalt, rødbrunt bånd med slyngbåndmotiv i hvitt og derover et hvitt bånd med innskrift i sort. Innskriften er brutt i forbindelse med utvidelsen av koret og tverrarmene, men kan delvis tolkes ut fra de leselige partier og brokker.

I skipets nordøstre hjørne er det brokker av tekst fra Salme 43, v. 3 og 4 med bønn om å få komme til Guds alter og takke ham med harpespill (« ... alter til min [gjlædes Gud oc [t]acke dig [Gud paa Harjpe...»). Teksten fortsetter med oppfordring til Zions barn om å glede seg i Herren («I Zions Børn værer lystige og glæder eder i Herren eders Gud, som giffver ede[r]...»).

På sydsiden av koret og ved prekestolen i skipet er det brokker av en tekst som har vært sammenhørende, hentet fra l. Tess. 5, v. 12—13, hvor Paulus formaner tessalonikerne til å kjenne sine forstandere i Herren, elske dem for deres gjernings skyld og leve et fredsommelig liv med dem («... elskes for deres Giernings skyld og værer fredsommelige mod de[m ...»]).

Bjelken over koråpningen har hatt en innskrift som delvis kan skimtes under 1700-årenes overmaling. Teksten er fra 2. Tim. 4. hvor Paulus oppfordrer Timoteus til å straffe, true og formane med langmodighet. Det ser ut til at innskriftene har gått rundt veggene i koret, men ikke apsiden.

Noen planker fra skipet som er brukt om igjen i søndre og nordre tverrarm har beholdt sin dekor over galleriene mens de er overmalt under galleriene. Over sydgalleriet sees bl.a. en medaljong med fremstilling av pelikanen. Over nordgalleriet sees fremstilling av Samson som sønderriver løven.

I skipets sydvestre hjørne er det et parti med draperimaling, og arkadene adskiller seg noe fra arkadene i østre del. Enkelte søyleskaft har slyngbånd i stedet for bladbord. Videre er søyleskaftene til dels i rødbrunt, til dels i grått. Sviklene er til dels rødbrune, til dels grå. Vestveggens dekor begrenses øverst, under galleriet, av et hvitt bånd, inndelt i skråfelter med gul og rødbrun, svampet maling og med rødbrune fliker mot høyre. Det samme bånd er malt på galleribjelkene langs nordveggen og sydveggen under vestgalleriet. Nordveggens og sydveggens dekor begrenses oppad av slyngbånd.

Himlingen under vestgalleriet er inndelt i rektangulære felter som er dekorert med arabeskmotiver, vekselsvis i rødt og blått. Det har også vært arabeskdekor på galleribrystningen før den ble overmalt i 1700-årene. Videre har det vært arabeskdekor i gråblått på midtstolpen og dens knær og på undersiden av knærne mellom stavlegjene. Arabeskdekor i rødt er anvendt på øvre del av stavlegjene i skipet, videre har det vært arabeskdekor på innredningen, men den er senere overmalt. Eksempel på rød arabeskmaling sees på prekestolens oppgang og på to av vangene på nordsiden av midtgangen.

Maskene på søylene i skipets østvegg har rosa karnasjon, hvite øyne med sorte pupiller og skygger rundt øynene trukket opp med brunt.

Himlingen over skipet og det eldste koret er dekorert med ranker. Rankene er tette, tegnet med sort kontur på grå bunn. I det vestre fag av skipets himling har den bare bladverk, men i himlingene forøvrig har den også blomster i de opprullede spiraler. Bladene, også kronbladene, har lange, hvite, parallelle nerver. Midt i bladet sitter en rad tverrstreker. Frøhusene er store med gule, sirkulære glanslys. Beslektet med rankemalingen er den flikede bladkalkfrisen på stavlegjene og skråbladfrisen langs kanten av knærne mellom stavlegjene og på bjelkene under himlingen. Det samme gjelder de lubne, symmetriske rankene i sviklene ved apsisbuen og i sviklene på østsiden av korbuen, men her mangler nervelinjene.

Korets dekor fra 1684. Ved korutvidelsen 1684 kuttet man de gamle veggplanker i nedre del og brukte dem om igjen, med bibehold av dekorasjonene fra 1656. De sees anvendt i vestre del av nordveggen, og lengst mot øst i nord- og sydveggen. Dessuten ble korportalen med sine planker beholdt. Plankene i veggen nord for koråpningen beholdt øyensynlig sin tjærebredning, antagelig fordi de var dekket av innredning. Aubert foreslår skap eller lignende, Bugge foreslår skriftehus. Dette må i så fall være fjernet i 1700-årene da veggen fikk sin blå rankemaling og hjørnesøylen sin blå marmorering.

Dekorasjonene fra 1684 ligger nær opp til de gamle, bortsett fra at skriftbåndet i midtsonen er sløyfet. Arkadene er senere overmalt. Frukt- og blomstergruppene virker lysere og lettere enn i de eldre dekorasjoner, men dette skyldes at bladenes farver er bleknet, bare den sorte skyggelinje er bevart.

Rankemalingen i den yngre himling er likeledes tilnærmet den eldre dekor, men er av en mer åpen og noe grovere karakter.

Arabeskmotivet er gjentatt på stavlegjene, men er større og noe løsere i komposisjonen enn arabeskene fra 1656.

Gjenfôringen av den opprinnelige apsisbuen har fremstilling av syndefallet. Bakken har små, røde blomster på lange, stive stilker og trærne er fulle av små, røde epler.

Dekorasjonene fra 1700 — årene. Tverrarmene, som ble føyet til i 1721 — 23 ble dekorert med oljemaling, antagelig etter 1731, da Nore kirkes tverrarmer ble malt. Dekoren omfatter blå blomsterranker på hvit bunn. Rødt forekommer i en blomster- og fruktgruppe på vestveggen i nordre tverrarm, dessuten på brystningen, hvor det også er brukt grønt og gult. Blomstene er til dels åpne med store frøhus, runde, skraverte kronblader og store, spisse dekkblader, til dels er det tulipaner og klokker med dype, runde innsnitt mellom flikene.

Videre forekommer store kongler eller knoller og forskjellige frukter, drueklaser, belgfrukter og gresskarformer. Bladspissene er gjerne trukket ut i slynget tråd. Stenglene vokser ut fra blomstene i uregelmessige slyng. Noen av grenene ender i volutter. Den store blomst på vestveggen i nordre vinge har rødt frøhus med ruter trukket opp med sort og med en sort prikk i hver rute. Blomstene er kombinert med to store røde frukter samt bær på korte stilker.

Rankemalingen forekommer også på de østre stavlegjer i tverrarmene, på frontbjelken samt den nordre balustradeplanken på vestgalleriet og på korets vestvegg nord for korbuen. Videre finner vi rankemalingen på sydveggen ved prekestolen og på prekestolens oppgang.

I tilslutning til den blå rankemaling har man antagelig også blåmarmorert midtstolpen og den store vestre stolpe og blåmalt koret i brystningshøyde. Likeledes hører malingen på baksiden av galleritrappen i vest og en planke i koråpningen til samme dekorasjonsarbeide. Galleritrappen har blå bladkrans med rebusfremstilling beslektet med Nore kirkes rebusmalerier. Her leses: «l Petr: 5V. 8 Værer ædue og vaager, thi eders modstandere (djevelen, figurlig) Gaar omkring Ligesom en brølende (løve, figurlig) og søger Hver den hand kand opsluge; Waager imod Satans spil, Som Guds børn opsluge vil».

Den kuttede veggplanken på nordsiden i koråpningen har rebusmaleri på baksiden. Innskrift: «Ordsp. 14 V 32 Den Retfærdige Er og Trøstig i sin (død, figurlig) Den Retfærdige Skal Trøstis Naar hans Liv af døden Høstes».

Galleribrystningenes dekor er muligens noe yngre enn de nevnte arbeider. Kirkeregnskapet 1736 meddeler: «Pulpituret i den søndre vinge fattes malning» hvilket tyder på at det nordre pulpitur allerede var malt. De to brystninger ligger meget nær hverandre, og må være samme malers arbeide. De slutter seg også til den store blomst i nordre tverrarms vestvegg, hvor det er brukt rødt, og hvor man finner de små stilkene med bær. Galleribrystningenes roser, ialt 8, er variert i blått, hvitt, rødt og grønt. Den østre blomst på sydsiden har «blondemønster» i frøhuset mens de øvrige er opprutet med en prikk i hver rute. Bladene har håret kontur på én side, og bladspissene er i mange tilfeller trukket ut i slynget tråd. Noen av bladene er grønne. Grenene har tynne stilker med små bær eller knopper. Disse er til dels bare konturtegnet med blått eller sort, til dels fylt med blått. Som helhet er disse komposisjoner lettere og spinklere enn dekoren i tverrarmene. Nederst på brystningene løper sammenhengende innskrift, malt med sort på hvit bunn (leses fra syd): «Og ieg Hørde een Stor Røst af Himmelen Som Sagde: See der een Guds Bolig hos Menniskene og hand Skal boe os (!) dem og de skal være hands Folk og hand (!) Gud Deres Gud Skal være med Dem. Aab. 21 V3 HGS». Himlingene under galleriene har rankemaling av yngre dato, idet gallerigulvene er senket. Her er det blå, stiliserte ranker på gul bunn.

Innskriften på bjelken over koråpningen ligger nær opp til innskriften på galleribrystningen: «Her er icke andet een Guds hus og her er Himmelens Port. Gen. 28. V. 17». Innskriften er sirlig malt og bokstavene er bundet sammen med tynne tråder. Disse sammenbundne bokstaver forekommer også i rebusmaleriene.

Senere i 1700—årene ble prekestolen og antagelig også benkevangene malt (s.d.). Den yngste utsmykning i kirken er rosemalingen på døren til sakristiet, visstnok utført av en halling. (Aarsb. 1901, s. 311). Dekoren som er i mørkt blått, rødt, hvitt og grått på blå bunn, omfatter ranke med tre store blomster i midtfeltet og spinklere bladranke langs kanten.

Sakristiet ble oppført 1819 og dørens dekor er trolig utført like etter.

Inventar

Alter

Alter oppført på pall over korgulvet av bord med forskjellige dimensjoner og varierende profiler. Kortsidene består av en bred, grovt hugget planke og en smal planke som har profiler av middelaldertype. Forsiden er sammensatt av 3 forskjellige typer bord/planker. En bred planke har profiler av middelaldertype, to bord, anbrakt ytterst på hver side, har tett, skarp profilering av foldeverkskarakter over hele flaten, det nordre har eldre hull og er tydelig sekundært brukt, det søndre er smalt og antagelig forhugget. Endelig er det 3 omtrent like brede planker med rilleprofiler av renessansetype. Plankene er falset inn i en overliggende list med profil av middelaldertype. Alterplaten består av 3 lag bord og virker forhøyet. I alterets bakre hjørner står en profilert list som samtidig danner ramme for altertavlen. Alteret ble i 1700 — årene malt blågrått med rød staffering. Opprinnelig synes det å ha vært rødbrunt. Mål: Platen 173 X 69 cm, h. 100 cm.

Altertavlen

Altertavlen består av 5 liggende bord som er oppført i flukt med bakveggen i alteret og innrammet av listen ved alterets bakre hjørner. Listen har profil av lignende type som bjelkene i himlingen over alteret. Altertavlens 4 øvre bord er sekundært anvendt, idet de har naglehull i den venstre siden. Disse hullene er overmalt samtidig med at altertavlen ble staffert i 1700—årene. Altertavlen har baldakin med profilert list på nord- og sydsiden.

Stafferingen er fra 1700—årene og dekker eldre dekor. Nederst på tavlen står nattverdens innstiftelsesord, malt med sirlig skrift i sort på gul bunn. Under skimtes innstiftelsesordene malt med fraktur samt med versaler «Anno 1656». Dette årstall har gitt basis for dateringen av kirkens renessansedekor. Alterbildet, som er blågrått med rokokkodetaljer og røde drakter, har blå undermaling over tynn hvitt grunn. Komposisjonen viser nattverden i versjonen etter Magdalena de Passe’s stikk, slik den er gjengitt i altermaleriet i Lyngdal kirke. Den overmalte innskriften kunne tyde på at maleriet dekker et eldre bilde, men et slikt er det ingen sikre spor etter, bortsett fra rødt i noen utfall. Aubert og Bugge går ut fra at rokokkomaleren har malt nøyaktig på et eldre bilde.

Baldakinen har skymaling og englehode.

Kneleskammel, sveifede deler, limt og antagelig fra senere tid. Blåmalt med skinntrekk.

Alterring

Alterring, rokokko, 5—sidet med lukning på forsiden og åpning mot veggen i nord. Asymmetrisk sveifede balustre, marmorert i gråblått. Blåmalt håndlist. Fotlist og pall i dodenkop. Smalt, skinntrukket knefall. På pallen, syd for åpningen, er fastslått en liten list, hvorpå skåret «GES 182 ...». Muligens har denne sammenheng med at knefallet ble trukket med skinn i 1827.

Døpefont

Døpefont, rått hugget av en treblokk, timeglassform med vertikale riller og belte om innsnevringen. Uttømmingshull i siden av kummen og renne ned langs siden av fonten. Farve: dodenkop. H. 84 cm, diam. 55 cm. En side, som tydeligvis har stått inn mot veggen, er noe flathugget og umalt. Nyere 8—kantet dekkplate, største tverrmål 58 cm.

Prekestol

Prekestol, renessansetype med 4 fag, inndelt i to felter av horisontal list. Traktformet bunn som hviler på stor, rundskåret stokk i veggen. Prekestolen har opprinnelig stått lenger vest, men er flyttet østover i forbindelse med innsetting av vinduet i 1700—årene. Veggfeltet som tidligere var dekket av prekestolen, ble derpå malt med blå ranker.

Prekestolen og oppgangen har hatt renessansedekor, bl.a. sees felt med rød arabesk på oppgangen, men er blitt oppmalt i 1700—årene. Oppgangen har ranker i blått på grå bunn. Senere ble prekestolen malt sterkt grønn med evangelister i de 4 midtre felter og rokokko-ornamentikk i grått, rødt, blått og sort i de øvrige. Evangelistene er banalt fremstilt. Symbolene er misvisende. (Aubert antar at dette er gjort med hensikt.) Johannes har okse, «St Lucæus» har løve, Markus sauebokk og Matteus geit. På bordet ved Lukas ligger en stor saks.

I 1764 — 66 fikk prekestolen «et Pulpet», d.v.s. lesepult som likeledes er mørkegrønn med rokokko-ornamentikk. Malingen ble foretatt i sogneprest Parelius' tid (1752—74), trolig i forbindelse med oppsettingen av lesepulten. På veggen inne i prekestolen er festet et klappsete, malt i dodenkop. Rett ut for prekestolen på sydveggen, er oppsatt en liten hylle.

Benker

I det opprinnelige skip har det vært veggfaste benker som har vært festet til svillene med trenagler. Enkelte stykker av de planker som har dannet sete i veggbenkene er bevart. Det er spor etter en fast benk i den stolpen som står midt i skillet mellom det opprinnelige skip og vesttilbygget. Østsiden av stolpen er avteljet ned mot en plan flate ca. 40 cm over skipets opprinnelige gulv. På denne flaten må man tenke seg at det har vært festet et sete. Til stolpens nord- og sydside har det vært festet en ca. 7 cm tykk planke som har stått i et spor i svillen og dannet benkens rygg. Etter sporene i svillen å dømme har benken vært ca. 90 cm bred. Rett øst for ryggplankenes nord- og sydende har gulvplankene naglehull som kan ha gitt feste for benkevanger.

Kirken fikk nye stoler på begge sider i 1624 «som ingen war før». Antagelig er det vangene fra disse benker som fremdeles er bevart. Seter og benkerygger er fornyet, hvilket fremgår av nummerering på baksiden. Den forreste vange på sydsiden er tatt ut av svillen og står plassert ved klokkerstolens brystning.

Vange nr. 4 på sydsiden har «4» innskåret på baksiden og står således på sin opprinnelige plass, men ellers er det foretatt forskjellige omplasseringer av vangene. Det fremgår av nummereringen på baksiden. Vangene i midtrommet har ensartet utforming med stor rund bekroning med 3 må runde skiver på toppen, hvorav den midterste størst. Vange nr. 3 på sydsiden har hjerteformet skive i midten. De to forreste vanger på sydsiden har vært ødelagt i bekroningen. Den forreste er delvis restaurert. Den andre er smalere enn de øvrige og uprofilert Vangene i skipets vestre del er enklere, med svakt tilspisset topp. Alle vangene har rilleprofiler langs kantene og har opprinnelig hatt enkle, tverrgående karveskurdborder. Vange nr. 7 i syd har innrisset stjerne, slått med passer. Antagelig har vangene bare hatt enkel geometrisk utsmykning inntil oppmalingen av kirken fant sted i 1656. Vangene har da fått dekor i overensstemmelse med rommet forøvrig. Enkelte benkevanger (nr. 3 og 4 på nordsiden) har rester av rød arabeskdekor på nedre del. Vange nr. 4 på sydsiden har bevart sin eldste dekor på bekroningen. Den består av en rosett i midten, omgitt av konsentriske sirkler hvori skrevet med versaler: «Grøtiord Backe Ed [erklepp] Grepvar». Rundt navnene har det gått konsentriske blader. Man kan også ane den eldste, geometriske dekor under overmalingen på vange nr. l, 4, 5 og 6 på nordsiden. Vange nr 8 i syd (merket «7») har på baksiden en stor, sortkonturert, rødmalt stjerne omgitt av slyngbord. Vange nr. 5 er merket «2» og vange nr. 6 er merket «3».

Benkevangene er i 1700 — årene blitt overmalt med sterkt grønt i likhet med prekestolen. Samtidig har de fått stor rose på bekroningen samt navnefelt. Vangene i vestre del har stor klokkeblomst i stedet for rose. Navnene er skrevet med sirlige, sorte bokstaver i gulhvitt, rektangulært felt. Enkelte navn er tilføyet senere, i noen tilfeller malt over eldre navn. På sydsiden leses følgende fra øst: «Flaten, Grepvar», «Lunde, Docken», «Røselan, Ruen» (det siste navn er malt over «Brostru»), «Grøtiord Backe Ed[erklepp] (disse navn står som ovenfor nevnt på bekroningen, de nyere navn nedenfor er avslitt), «Nøsteby, Møgstue, Imingen, Lien», «Prestegaarden, Giytingen» (det siste navn dekker eldre navn), «Synsteby, Børnen (Biørnen), Kilistal, Rudi», «Kilisdal, Kilisdal, Undebacke, Møgestue», «Røelan, Guto, Møgstue, Brøstru», «Flaten, Astvt (Aastvet) Nøsteby (Nørstebø), Tofte», «Ødegarden, Harangger».

Vangene i skipet på nordsiden har følgende navn: «Ruen, Lunde, Dokken, Lien», «Dagelien», «Prestegarden», «K[ili]stal (?)... «Ederklep, Backe, Lostue (Løvstuen) N. Grepvar», «Kilistal, Flaten (Flata), Jøranru, Huseby, Imingen» (det siste navn er skrevet under skriftfeltet og tilføyet senere), «Undebacke, Rudi, Guten (Guton), Imingen» (det siste navn er skrevet over Guten som har stått to ganger), «Tanberg, S. Røeland (Rauland), Torstru, Enestved», «Røselan, Røelan, Møgstue, Grepvar», «S. Møgstue, Nøsteby, Biørnen, Tofte», «N. Aastved, Røelan, Huseby, Lofsstuen» (Løvstuen), nedenfor står skrevet: «S Aastved» (Åstvedt). Den nederste vange mangler navn.

Klokkerbenk, antagelig fra 1800—årene. Bygget rundt søndre søyle i koråpningen. Brystning mot midtgangen. Mot øst går den inn mot en gammel brystning. Smale sveifede vanger, åpen rygg. To seter, ett på hver side av søylen, det vestre ligger på skrå og er forsynt med nytt, større bord. Umalt. Brystningens h. 123 cm, l. 141 cm. Stolens dybde 84 cm.

Til korets sydvegg er festet et lite, halvrundt sete med riller langs kanten. Diam. 56 cm.

Vangene i søndre og nordre tverrarm er enklere og lavere enn vangene langs midtgangen. Vangene i søndre tverrarm har karnissprofil langs sidene og svunget avskjæring oventil. Vangene på sydgalleriet har skrå, buet avskjæring oventil. Vangene i nordre tverrarm har enklere kantprofil og er rett avskåret oventil. Vangene på nordgalleriet har svunget avskjæring. Det samme har vangene på vestgalleriet. Samtlige galleribenker har åpen rygg. Stafferingen er samtidig med stafferingen i midtskipet, dypgrønne vanger med navnene i sort på gulhvit bunn.

Vangene i søndre tverrarm har følgende navn i øst: «Husseby, Livru», «Eygaarranne» og i vest: «Dagelien», «M. Nøsteby, Geviten» (Kveta), «Værabru Stolo» (Ståland). De to bakerste benkevanger mangler navn.

Vangene i nordre tverrarm har følgende navn, i øst: «Huseby, Livru», «eygaarranne», i vest: «S Nøsteby Væral [rud] Nøsteby, Geviten (Kveta) Flaten», «Rønevammen» (Rennevammen), «Stolo Børckeflaten» (Bjerkeflåta).

Hjørnestol i koret med diagonalstillet sprosseverk i ryggen, smal list med tverrstilte riller under sargen på den ene siden. Smale vanger med skåret profil.

Gallerier

Vestgalleriets brystning består av svill og arkaderekke som muligens har tilhørt et lektorium opprinnelig. Svillens utside er dekket av treskurd (se ovenfor under treskurd).

Galleriene i nord og syd har bjelker som hviler på dragere som er lagt opp i hjørnestavene. Oppganger ved nordveggen i nordre tverrarm og i skipets sydvestre hjørne. Brystningene og kledningen under galleriene er dekorert med rankemaling (se ovenfor, under farveutstyr).

Orgel

Harmonium merket «Skandinaviska orgelfabriken, Stockholm».

Skulptur

Limogeskrusifiks (UO. Depositum). Forgylt kobber og grubeemalje. Kors av ek, kobberbeslag, utformet med medaljong i krysset. Korsarmene er rett avsluttet med en liten utvidelse ytterst. Kobberkledningen har på forsiden prikkornert bunn med utsparte, graverte stjerner og firblad samt innsatte smykkestener, hvorav 4 i behold. Øvre korsarm er noe avskåret og har mistet kledningen. Korset er forsynt med 4 fastnaglede figurer, Kristus med krone, innsatte stener i øynene, blått lendeklede med lyseblå og brune striper på korsarmene, Maria til venstre og Johannes til høyre, begge kubiske, i drakter med blå, turkis og hvit emalje. Maria står med sammenlagte hender, Johannes med den ene hånden løftet, den andre hånden er senket og holder bok. Begge har øyne av innlagte stener og separat utformet, gravert glorie. Nederst på korsstammen en stående mann med mer detaljert utformet hode, lokket hår, høyre hånd løftet og langt, smalt, attributt (bokrull?) i hånden. På korsets bakside har kobberkledningen glatt bunn med små, uthamrede stjerner. Muligens har det vært små plaketter festet til korsstammen og armene, men disse er forsvunnet I krysset medaljong med Kristus Pantokrator mot blå bunn. Rød bok i venstre hånd. I korsarmene separat påsatt felt med gravert evengelistsymbol mot blå bunn. Øvre korsarm mangler beslaget H. 32,2 cm, br. 25,3 cm.

Krusifiks, gotisk type. Figuren har tornekrone av tvunne grener, mgl. torner, håret bølger ned på hver skulder. Kraftig, høy hals, tynne hengende armer, kraftig markert brystkasse, lendeklede i folder fra midten, føttene naglet med én skrue, fotbladene vendt utad. Korsstammen har riller øverst, men er glatt i nedre del. Korsarmene har flat vulst mellom riller. Armendene og toppen ender i lilje, men korsstammen har firkant med bladverk nederst. Treet fortsetter nedenfor ornamentet, men er avbrutt. Korset er fastslått til bjelken i koråpningen. Farver: firguren er forgylt på forsiden, grønnmalt på baksiden. Ingen synlige spor av kridering eller eldre farver. Figuren 26 X 22 cm, korset 49,5 X 31 cm.

«Træbilleder»† fra «det Papistiske Mørke» omtales 1733.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Et «korporals» klede† og et gammelt alterklede† (1574 - 77). - To alterduker† (1695) omtalt som en gammel og en «ganske opslidt» 1733 og 1752. - To alterduker. a) (brukes ikke lenger) Hvit lin med heklet blonde langs kanten. 196 X 92 cm. b) Hvit lin med heklet blonde langs kanten og som mellomverk. Gitt av bondekvinnelaget.

Alterklede, antagelig identisk med rødt klede i invl. 1809. Rød ull, kypertvevet, stoffbredde 62 cm. Lagt over alterplaten og ned på sidene og sammensydd med én bredde som dekker øvre del av alterets forside. Gullbånd med enkelt rutemønster, langs kanten og i 4 stolper på forsiden. Midt på forsiden kontursydd monogram, nærmest SHT, skal muligens være Jesu monogram. L. 279 cm, br. ca. 116 cm.

En gammel messehagel† (1574—77), — l sort «Kaffis» messehagel† 1695. — Messehagel, sort fløyel, ryggen og forsiden sammensatt av to stykker, forsiden har dessuten påskjøtt stoff på skuldrene. Ryggen har kors av to smale gullbånd med siksakmønster og årstall 1786 av samme bånd. Smale sølvbånd langs kanten og rest av bånd på den ene skulder. Lukning på forsiden, splittens l. 34 cm. Splitten kantes av gullbånd som er ført ned som stolper. De krysses av to tverrgående bånd nedenfor splitten og derved dannes et kors. Blått linfór. Rygg 124 X 75 cm, forstykke 112 X 66 cm. Reparert på Kunstindustrimuseets konserveringsatelier 1973.

l messeserk† (1574—77), to gamle «forslidte» messeserker† 1695.

To røde døpefontkleder (1809) muligens identiske med nåværende kleder som begge er av kypertvevet, rød ull. a) Stoff av samme type som alterkledet, stoftbredde 59 cm, l. 84 cm. Liten gul silkedusk i to av hjørnene, b) Grovere enn a), rundklippet etter kummens form. Diam. 51 cm. Ligger under a).

To «haandklæder»† ved funten 1695.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

To klokker† i tårnet og to håndklokker† (1574-77). - To klokker† 1695, uten årstall og innskrift iflg. invl. 1809. Den ene omsmeltet 1850. — To klokker, a) Omstøpt av eldre klokke. Innskrift: Støbt af Knud Andersen Sundt MDCCCL». Diam. 53 cm, h. 52 cm. b) Innskrift: «Mesna Brug 1866». Diam. 65 cm, h. 62 cm.

Bøker†

Alterbok, salmebok, en gammel postill (1695). — Kingos salmebok, anskaffet 1698-1700, videre ble anskaffet ny forordnet alterbok 1730, Christendommens Kjerne (som ved de andre kirker) 1733, den nye kirkebønn 1741, og «Chatechismus Forklaring» 1742.

Nummertavler

Nummertavler, 3-sidet avslutning oventil. Sortmalte, salmenr. skrives med kritt. Mål 53 X 41,3 cm.

Møbler

Kiste anskaffet 1831. Muligens identisk med kisten som har stått i den nye kirken; svakt skrånende sider, sinket i hjørnene. Lokket, som består av en planke, har svakt buet overside, bunnen består likeledes av én planke. Lokkets langsider, overkanten rundt kisten samt bunnens sider er profilert. Lokket har hatt list på undersiden av hver kortside. Bare den ene er bevart, festet til lokket med trenagler. Lokket har to jernbeslag og forsiden ett beslag. Hjørnene har beslag som ender i hjerteformet spiss. Farver: rødbrun med blå kant på forsiden, blå beslag over lokket og illusjonsmalte blå beslag på kortsidene og på forsidens hjørner. Dessuten illusjonsmalte nagler. På forsiden med sirlige bokstaver i sort: «AHD fød 1775». På den ene kortside en mann i blå jakke og lue. Han holder knortet stav (?) i venstre hand og høyre hånd i siden. På den andre siden innskrift med store, sorte bokstaver: «Nor mans vidne». Innvendig har lokket og kistens øvre del rokokko-ornamentikk i lyst brunt med sort kontur og rødgult bladverk på hvit bunn. H. 40,7 cm, lokkets l. 82 cm, br. 39 cm.

Stoler, a) Barokktype, løvtre og furu. Forbenene, som er falset inn i setet, har dreiede og firkantede ledd. Dreiet midtsprosse. Lavtsittende, rette bensprosser bak og på sidene. Balusterkonturert ryggbrett innrammet av skulderbrett og tverrbrett. Umalt. H. 90,5 cm, br. 41 cm, dybde 33 cm. b) Barokktype, høy rygg som skråner bakut, åpen med karnissprofilert tverrbrett på midten. Skulderbrettet er tilskåret med dobbelt bue oventil. Rette forben med liten vulst. Rett forsprosse, rette, lavtsittende sidesprosser samt baksprosse. Avslitt maling: dyp grønt med rød staffering. H. 113 cm, br. 51 cm, setets dybde 41 cm.

To brudestoler† anskaffet 1739.

Benk, rått sammenslått av karnissprofilerte bord. Benene er skrått stillet og felt inn i setet. Innfelt bindingssprosse på kortsidene. Ryggbrettet er innfelt i to vinkelformede knekter som er slått fast til setet. Baksiden av ryggen har karnissprofller. Øverst sitter en tannsnittbord med karnissprofil. På forsiden er innskåret initialer HTSR. På den smale oversiden av ryggen sitter 3 små naglehull, ett noe til siden for midtaksen, de andre henholdsvis 10 cm og 11 cm fra ytterside. Antagelig skriver disse seg fra annen anvendelse tidligere. Farver: forside, sete og ben i dodenkop. Baksiden har tynt strøk av rødt og gult. Tannsnittene er gule mot rød bunn. H. 89,5 cm, setet 176 X 25 cm.

Krakk. Bred sarg på begge langsider. Sidestykkene, som danner ben, er rektangulære. Trenagler. På sargen innskåret: «Anno 1732 EKS». H. 18 cm, l. 87,5 cm, br. 25 cm.

Bord. Bordplate med brutte hjørner. Bred sarg, falset inn i benene og festet med trenagler. Gråmalt plate, ådret maling på ben og sarg. H. 68 cm, l. 64 cm, br. 55 cm.

Offerkar

«I af Guld og Sølv virket Tavlpung» nevnt 1695, i 1733 omtalt som «med guld, sølv og Silke virket». Antagelig identisk med den som fremdeles er bevart. Pungen består av stoff med åpent rutemønster i sydd eller knyttet teknikk. Den dekkes av diagonale ruter sydd med kjedesting av sølvtråd. I hver rute er det en lilje, sydd med kontursting og kjedesting av gulltråd. Bunnen er dannet av tykk tråd, lagt i spiral. Linfór, rødt kypertvevet ullstoff langs overkanten. Treskaft. Pungens h. 17 cm. Diam 11 cm. L. med skaftet 120 cm.

«En Tavle† at ombære» anskaffet 1752.

Diverse

Dyreskinn, iflg. tradisjonen skinnet av en jerv som hadde brutt seg inn i kirken. Mål: ca. 60 X 52 cm.

En liten kjele† til Tjære på 6 merker samt to kjeler† hver på 4 pund (1574—77).

Pilegrimsmerke, tinn, med fremstilling av St. Olav, funnet ved utgravningene 1978. H. 5,8 cm.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården omgis av stenmur som danner forstøtning mot syd. Porten i vest er overbygget med sadeltak båret av 4 stolper på nord-sydgående sviller. Bindbjelken mellom stolpene er avstivet med knekter. Mellom de to nordre stolper er det felt inn to stokker som holder et hjulkors av kleber (se nedenfor). Taket har mønsås av 4-huggen bjelke båret av stolpe i hver ende. Stolpen er bladet halvt inn over bindbjelken. På den øvre bindbjelken som vender mot vest er det skåret inn sammensatt HS 1802. Taket er spontekket og har utskåren brande i hver ende. Porten har to grinder av tre.

Begravelser i kirken. I 1720 fant man liket av en telemarkskvinne med klær og sko samt messingbelte om livet (iflg. Avisen 6.10.1898).

Begravelse under kirkens gulv. Ved utgravningene i kirken 1978 ble det påvist adskillige begravelser under gulvene. Enkelte var satt ned uten kister; det gjaldt bl.a. to som var gravlagt ved siden av hverandre med hodet mot syd, helt inn mot korets østre grunnmur. Begge hadde lærbelte med sølvbeslag rundt livet. Umiddelbart øst for skipets midtmast var det gravlagt to ved siden av hverandre; den ene av dem hadde også sølvbeslått belte rundt livet og begge hadde en stav ved sin høyre side. I skipets sydøstre hjørne var 5 personer gravlagt tett ved siden av hverandre, alle med drakter delvis bevart. Myntfunn tyder på at de er gravlagt i høymiddelalderen. Umiddelbart inntil utsiden av skipets sydsvill var gravsatt en rekke personer, den ene med en såkalt struthette delvis bevart. I vesttilbygget var det gravsatt 4 personer ved siden av hverandre. Det søndre gravsted var markert med jernnagler som dannet et kors i gulvet. Inntil skjelettets venstre side lå en knekket stav. Nest søndre grav, som lå noenlunde i kirkens midtakse, hadde trekiste som var ca. 1,80 m lang. Hodeenden var ca. 70 cm bred og fotenden ca. 30 cm bred. På lokket, som hadde plant midtfelt og skrå sider, var malt et ca. 50 cm bredt malteserkors med mønjerød farve. Skjelettet i nest nordre grav hadde lærsko på føttene. Et skjelett, hvis føtter gikk inn under skipets sydvestre hjørnestav, hadde også lærsko. I søndre tverrarm var det satt ned to kister etter hverandre. Den vestre var 167 cm lang. Lokket hadde plant midtfelt og skrå sider, og over skjelettets brystparti var det skåret ned et likearmet kors i lokkets midtre bord. Under skipets opprinnelige vestsvill var det stukket inn en del ufullbårne barneskjeletter pakket inn i bjerkenever.

Gravmæler

Hjulkors av kleber, middelaldersk. Korsarmene går utenfor hjulet. I krysset et lite kors i relieff. Armendene har små tverrtrær. Mål 61 X 61 cm. Dybde ca. 5 cm i armene. Korset er anbrakt i kirkegårdsporten.

Stenkors, kløvet rullesten, grovt tilhugget. Korsarmene smalere enn toppen. Alle armender er avrundet. Funnet under gresstorven inntil nordsiden av skipets vestre del 1975. H. 35 cm, br. 30 cm.

På kirkegården er bevart en del støpejernskors fra siste del av 1800—årene, to har gjennombrutt flamboyantmotiv i armendene, a) over L.N. Oslien, d. 1893 og konen Ragnhild Pedersen, d. 1893 samt Erik J. Enestvedt, d. 1892. b) over Stener R. Rauland, d. 1892. 3 kors har pseudorokokkomotiv i armendene, a) over Aase Olsen Grøtjorden, d. 1888, b) over Græger O. Liverud, d. 1888, c) over Ole H. Grøtjorden, d. 1889.

En del gamle gravmæler av tre er bevart på kirkegården, i våpenhuset og på kirkens loft. På kirkegården er det et belistet kors med avrundede armender, rester av rosemaling på gul bunn og sirlig innskrift: «Herunder gjemmes Støvet af Enken Birgit Torkhildsdater Hauge», d. 1882, 88 år gammel. Mål 120 X 78 cm. — To kors har sveifede armender, a) har firkant i krysset. Mål 168 X 88 cm, b) har voluttformer i krysset. Mål 127 X 92 cm.

En rekke av gravmælene i kirken har smalt skaft med voluttformer øverst og bred, gavlformet topp med dekkbord på skråsidene. Gravmælene har hatt strålende farver, men disse er for det meste avslitt. Mange av gravmælene har hatt en sortmalt stjerne over innskriften. 4 gravmæler har konturskåret kule med kors på toppen, a) har bevart spor av friskt blått samt hvitt. Dekkbordene har sort siksakbord på siden. Øverst malt stjerne, nederst korslagte grener. Innskrift: «Gravminde Herunder Hviller Støvet af den avdøde Pige Margidt Halvorsdatter født 12 juni 1832. Død 24 mai 1855». På baksiden: «Kortte ere Lives- Aar For (!) vi Troe det: Vi ved Graven Staaer». H. 104 cm, br. 50 cm (mgl. et dekkbord). b) Rød kule med sorte streker, sortmalt stjerne, røde dekkbord med sort og rød kant. Innskrift: «Gravminde! Herunder Viller Støvet af den afdøde Mand Nils Halvorsen Killestal fød den 30te December 1814 Død den 10de Juli 1859». På baksiden: «Hilp (!) Jesu sød I Liv og Død Min Lampe Tændt maae findes». H. 115 cm, br. 64 cm. c) Sortmalt stjerne øverst. Innskrift: «Gravminde Her Under Willer Støvet af den afdøde Mand Syver Bjørnsen Fønstelien ... ». På baksiden: «Meget Hurtig Svinde Lives Aar: For (!) Vi Tro det Vi Ved [Gra] ven [staaer]». Mål 140 X 65 cm. d) Meget defekt. Innskrift: «Gravminde! Herunder Hviller Støvet af den afdøde Konne Ragnil Tostens datter Kyllestal ... ». På baksiden rester av vers: «Min Jesu sød i liv og død» (sml.b.). H. 90 cm.

En gruppe gravmæler av lignende type har vaseformet bekroning i stedet for korsmerket kule. a) har bølgestreker på toppvasen, sortmalt stjerne over innskriften, sortmønstret dekkbordside samt sort skaft. Innskrift: «Gravminde! Herunder Viller Støvet af den afdøde Mand Ole Larsen Døkken fød 17de Juni 1797 Død 3die December 1861 Hans Alder 64 Aar». H. 135 cm, br. 51 cm. b) Mangler et dekkbord, defekt i nedre del. Innskrift: «Her under viller Støvet af den afdøde liden Dreng Tosten Tostensen Livrud Født den 26de December 1845 kl. 5 død den 19de April 1847 kl. 9 E». På baksiden: «Alt det Som Spirer op af Jorden Hastig Visner bordt. Os det om Døden minder At Vort Liv er Kordt». H. 100 cm, br. 56 cm. c) Mangler begge dekkbordene, defekt i nedre del. Innskrift: «Herunder Hviler Støvet af den afdøde Pige Anne Thorsdatter Ederklep fød 1826. Død den 16 Agust (!) 1857 I sin Alder 31 Aar. H. 98 cm, br. 48 cm. d) Mangler et dekkbord, sprukket. Spor av blåmaling. Innskrift: «Gravminde! Her under Wiler Støvet af den afdøde kone Astri (?) Nilsdatter Lade Huus Død den 13de Juli 1862 I sin Alder 78 Aar». på baksiden: «Hastig du Kommer over os og Bradt maaske i denne Time eller Nat». H. 120 cm, br. 51 cm.

Fem gravmæler er rett avsluttet øverst og har antagelig bare hatt én list her. Alle har spor etter dekkbord, men bare a) har ett dekkbord bevart, a) Sortmønstret dekkbord med kant samt spor av blåmaling. I stedet for malt stjerne har gravmælet malt 4-bladsrose over innskriften, men baksiden har malt stjerne. Innskrift: «[G]ravminde! [Her] under Viller støvet [af] afdøde Pige ... lesdatter Grytting ... 7de April 1865 ... omtrænt (?) 70 Aar». H. 97 cm, br. 33 cm. b) Defekt. Brunmalt nederst, malt stjerne øverst. Utydelig innskrift over konen Gro Larsdatter (?) .. f. 1804, d. 1864. H. 88 cm, br. 53 cm. c) Sortmalt nederst, malt stjerne på baksiden. Innskrift: «Gravminde. Her under viller Støvet af den afdøde pige Giertrud Kittilsdatter Gallaaer (Gallaker) f. den 28 Fbr. 1854 Døbt den 13 April SA. Død den 2 October 1865. Pieges (!) alder er 11 Aar 7 Maaneder og 2 Dage». H. 126 cm, br. 36 cm. d) Sortmalt med hvit, delvis uleselig innskrift over konen ... Torsdatter ... død 1862, 54 år gammel, h. 100 cm, br. 51 cm. e) Defekt. Brunmalt nederst, baksiden blå med malt stjerne. H. 95 cm, br. 49 cm.

Dessuten er det bevart diverse fragmenter av trestøtter, bl.a. en tverrarm av et rosemalt kors av lignende type som det bevarte i Hol gamle kirke.

En plate av horisontalt sammensatt bord med vertikale lister har skåret innskrift: «Her undder viller den avdøde man Ths. Bakke 1839». Platen har antagelig vært festet til et opprettstående bord idet det har en rekke naglehull i nedre del av midtfeltet.

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet. Vedlikehold m.m. 1695—1807, B. Svendsens ms.
2. Riksarkivet Kirkeregnskap 1620—26. Visitasberetning prot. l (1920-21).
3. Diverse. Kirkeregnskaper avskrevet av Anders Bugge (Antikvarisk arkiv).
4. Regnskabsbog for Opdahls Annex kirke til Rolloug Præstegield (1809, 1821-22, 1824, 1827, 1829, 1831, 1832-34, 1842, 1850, 1852, 1862), Nore kallsbok påb. 1887 (Sogneprestens arkiv).
5. Kirkedep. Arkivalia 1891, 1893.
6. Schirmers saml. brev 1901 (UB).
7. Innberetning ved Chr. Christie, bygningshistorisk undersøkelse ved Ole Øvergaard.
8. Anders Bugge, Ms. om stavkirkene (Antikvarisk arkiv).

Trykte kilder

1. DN VIII brev 183(1368) «Updall sokn j Naumædale».
2. DN XIII brev 114 (1447) «a Updal kirkiogarde j Nomedale Mariomessonedagin ...».
3. DN XIII brev 665 (1541) «ved Opdalss kyrke konderssmøsse dag anno dominj MDXLI».
4. Pouel Huitfeldts Stiftsbog s. 234 f. - JNV, s. 7, 362.
5. N. Nicolaysen, Norske fornlevninger. Kra. 1862 — 66, s. 174, Norske bygninger fra fortiden, anden række, Kra. 1877, s. l, pl. II — III.
6. Aarsb. 1870, s. 141, 1901, s. 105-109 («Rapport fra expeditionen til Numedal sommeren 1901»), ibid. s. 290-329 (Andreas Aubert, «Fra Numedal»).
7. Aarsb. 1909, s. 131 — 132.
8. Lorentz Dietrichson, De norske Stavkirker, Kra. 1892, s. 410-13. Harry Fett, Norges kirker i middelalderen, Kra. 1909, Norges Kirker i det 16de og 17de Aarhundrede, Kra. 1911.
9. Middelaldersk guldsmedkunst i Norge, Kra. kunstindustrimuseum, Kat. April 1922, nr. 61.
10. Norsk kunsthistorie I, Oslo 1925 (Johan Meyer, «Kirker og klostre i middelalderen»), ibid. s. 362 (C.W. Schnitler, «Skulptur og malerkunst i 16. og 17. aarh.»).
11. Henrik Grevenor, Norsk malerkunst under renessanse og barokk, Oslo 1927.
12. Johan Meyer, Fortids kunst i Norges Bygder, Numedal, Oslo 1930, s. 18.
13. Roar Hauglid, «Setesdalens stavkirkeportaler», Universitetets oldsaksamling årb. 1937.
14. Domenico Erdmann, Norsk dekorativ maling fra reformasjonen til romantikken, Oslo 1940.
15. Hermann Phieps, Die Norwegischen Stabkirchen, Karlsruhe 1958.
16. Menighetsblad for Numedal nr. 10, Desember 1969.
17. Roar Hauglid, Norske stavkirker dekor og utstyr, Oslo 1973.
18. Sigrid Christie, Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, Oslo 1973.
19. Roar Hauglid, Norske stavkirker. Bygningshistorisk bakgrunn og utvikling, Oslo 1976.
20. Norges kunsthistorie, bd. l, Oslo 1981. (Håkon Christie, «Stavkirkene», Erla Bergendahl Hohler, «Den dekorative skurd».)

Avbildninger og oppmålinger

1. Kirkens interiør sett mot vest. Xylografi etter tegning av W. Peters i Ny illustreret Tidning 1873.
2. Chr. Christie 1859. Oppmålingstegninger, 3 blad.
3. Arkitektene Borgersen, Kløften, Schou og Tønnesen 1901. Oppmålingstegninger, 21 blad.
4. Ole Øvergaard 1944 — 45. Grunnplaner som viser faser i kirkens bygningshistorie, isometriske perspektiv av skipets konstruktive skjelett, 4 blad.

Bilder

• Eksteriør
• 
• 
• 
• 

• Interiør
• 

  Kirkerommet fra øst

• 

  kirkerommet fra vest

• 

  Dør til kor

• 

  Galleri

• 

  Himling over kor

• 

  Maske på korskillestav

• 

  Koret med alterpart

• 

  Hjulkors

• 

  Gallerifront

• 

  Parti under galleri

• 

  Stav

• 

  Veggmaleri kor

• Inventar
• 

  Altertavle

• 

  Døpefont

• 

  Prekestol

• 

  Benkene