Asak kirke

Asak kirke
Fylke	Østfold fylke
Kommune	Halden kommune
Prosti	Sarpsborg
Bispedømme	Borg bispedømme
Koordinater	59.144182,11.454738
Fellesråd	Halden kirkelige fellesråd
Kirke-id	010100701
Soknekatalognr	02030202
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Ingen

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Viet St. Michael 29. jan. (RB). Kirken lå på gården Østre Asak like nord for den nåværende bebyggelse ca. 5 km nord for Øyeren og ca. 4 km øst for Skedsmo kirke på en rygg som mot syd og vest faller av mot Leirelven. Asak nevnes som prestegård 1393 (RB, s. 414). Kirken kaltes Gudleifs-Asaka til adskillelse fra Ingridar-Asaka i nabobygden Sørum (se forøvrig O. Rygh, s. 254) og var ant. en tid sognekirke for vestre del av det gamle bygdelaget Åkrar på nordsiden av Øyeren mellom munningen av Glomma og Leira. Ved reformasjonen ble den anneks til Skedsmo.

Den middelalderske stenkirken var i hevd 1575 (Povel Huitfeldts stiftsbok, s. 128), men omtales som et «øde» kapell 1598 (JNV, s. 9). Oberst Brocktorff, som bodde på Asak, tok sten fra kirkemurene 1673 da han lot oppføre gravkammer for seg og sin familie inn til østsiden av Skedsmo kirkes kor.

Kirkeruinen ble utgravet og konservert under ledelse av bygningskonsulent Cato Enger 1953. Ved utgravningen fremgikk at murene var blitt revet delvis helt ned på fundamentene etter at den først var herjet av brann, og dette stemmer med et sagn om at kirken skal være brent etter lynnedslag.

Bygningen

Kirken har bestått av ett rektangulært rom uten utskilt kor, innvendig ca. 10,7 m langt og ca. 6,5 m bredt. Grunnplanen er ikke helt rektangulær, men parallellogramformet, idet nordøstre og sydvestre hjørne er spissvinklet mens de 2 andre hjørner er stumpvinklet. Alterfundamentet og noe av det murte alteret er bevart inntil midtre del av østmuren. Midt i vestmuren er det rester av vestportalen. Murene er 120-125 cm tykke, oppført av bruddsten på rullestensfundamenter. Fundamentet er lagt i leire og avrettet med sokkelskift av bruddsten som springer 15-30 cm frem for murlivet. Vestportalen har hatt utvendig resess og anslag. Anslaget korresponderer med en ca. 25 cm høy stenterskel over bunnhellen. Portalen har vært 148 cm bred innvendig, mens lysåpningen i anslaget har vært ca. 1 m bred. Sidene har vært murt av huggen kalksten, og det er funnet 3 buesten av huggen kalksten som tyder på at portalen har hatt rundbuet overdekning. Gulvet i kirken har ant. delvis bestått av heller, og et par bevarte heller ved alteret ligger i noenlunde samme høyde som øverste del av murenes innvendige sokkel og vestportalens bunnhelle. Et smijernskors med årstallet 1654 på Skedsmo kirkegård skal angivelig være kommet fra Asak kirkegård (Skedsmo I, s. 97). Ved utgravningen ble funnet en del av en kirkeklokke i nordøstre del av ruinen.

Kilder

Utrykte kilder

1. Kallsbok for Skedsmo 1878 (Prestearkivet).
2. B. Svendsens ms. (Statsarkivet).
3. Cato Engers innberetning om utgraving og konservering av kirkeruinen (Antikvarisk arkiv).

Trykte kilder

1. RB s. 414 og 561 (1393 og 1400); «Gudleifs Asaker». Sancti Michaelis dedicacio iiij kalendas Februarij».
2. DN VI 758 (1545): «Assaker kirke». Makeskifte.
3. Povel Huitfeldts stiftsbok s. 128.
4. JNV s. 9.
5. Jens Kraft: Norges Beskrivelse I s. 388.
6. O. Rygh: Norske Gaardnavne. Akershus.
7. Skedsmo. Bygdens historie I og II. (Halvor Haavelmo: Bidrag til Skedsmo kirkes historie.)
8. Romerike historielags årbok II. (Roar Hauglid: Asak kirke i Skedsmo.)

Oppmålinger

1. Grunnplan, m. 1 : 50 ved Cato Enger 1953 (Antikvarisk arkiv).