Onarheim kirke

Onarheim kirke
Fylke	Hordaland fylke
Kommune	Tysnes kommune
Prosti	Sunnhordland
Bispedømme	Bjørgvin bispedømme
Koordinater	59.946996,5.627284
Fellesråd	Tysnes kyrkjelege fellesråd
Kirke-id	122300301
Soknekatalognr	07020502
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Listeført (etter 1850)

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff

Bakgrunn

Onarheim kirke nevnes første gang i skriftlige kilder i 1327 (DN X,21), men middelalderdelen av kirken som sto frem til 1819, må ha vært betraktelig eldre. Antakelig ble den påbegynt i annen halvdel av 1100-årene og sto ferdig rundt år 1200 (se nedenfor). Den lå på gården Onarheim som var et stormannsete i middelalderen. Sigurd på Onarheim er nevnt i Håkon Håkonssons saga i forbindelse med begivenheter somfant sted i Bergen i 1217 og 1223. Han tilhørte tydeligvis den indre krets av stormenn rundt kongen. (Håkon Håkonssons saga kap. 23 og 87). Kirken, som var temmelig liten, kan opprinnelig ha vært bygget som gårdskirke (høgendiskirke), men den må også ha fungert som vanlig soknekirke i middelalderen da Onarheim sokn nevnes i 1347 (DN IV,316). Kirkens prest, sira Erlend,er nevnt i 1327, og dens ombudsmann, Vidar Bonde, i 1328, i forbindelse med en eiendomstvist kirken lå i med Halsnøy kloster om en skogteig på øya Skorpo. (DN. X,21-25) Det kjente Olavsgildet på Onarheim har etter alt å dømme hatt tilknytning til kirken.

Fra 1723 var kirken i privat eie. Siste private eier, Michael Langballe, overdrog kirken til sognet i 1862. Ved en besiktigelsesforretning i 1686 ble Onarheimskirken beskrevet som en steinkirke med et lite tømret kor. Ved en tilsvarende forretning i 1721 beskrives den som en "muured Kirche uden Taarn, Coret og Vaabenhuuset er af Tømmer tilbygt". Denne kirken ble fullstendig ombygget i 1819-20. Den nye kirken sto til 1893 da nåværende trekirke ble bygget "paa en Del af den gamles Tomt".

Middelalderkirken†

I de to besiktigelsesdokumentene fra 1686 og 1721 oppgis den murte del av kirken, som må være den del som stammer fra middelalderen, til å være henholdsvis 15 alen (d.v.s. 9.4 m) lang og 19 alen (11.9 m) lang. Bredden ble i 1721 oppgitt til 16 alen (10 m). Forskjellen i de oppgitte lengdemål fra 1686 og 1721 kan skyldes at målene er tatt innvendig i 1686 og utvendig i 1721. I så fall har murene vært omkr. 1.2 - 1.3 m tykke. De oppgitte målene (11.9 x 10 m) angir et rom som var noe mindre enn skipene i Fitjar og Moster kirke, men større enn skipet i Stødle kirke i Etne. Man kunne ha ventet at man i Onarheim hadde gjort som på Stødle; bygget middelalderkirkens skip om til kor og føyet til et laftet skip i vest. Alt tyder imidlertid på at det var Onarheimkirkens skip som fortsatt var i bruk frem til 1819, ikke koret. Istedet ble det øst for skipet bygget et tømret kortilbygg som må ha erstattet et mindre, murt kor. Korbueåpningen med sine vederlagsteiner som åpenbart var bevart frem til ombyggingen i 1819-21 (se nedenfor), gir en indirekte bekreftelse på at kirken ikke var en liten, rektangulær langkirke, men virkelig hadde et særskilt korutbygg. Under det tømrede kortilbygget lå et gravkammer hvor medlemmer av Mowatt-slekten lå begravet. Ved en utgravning i 1962 ble en del av nordmuren og vestmuren i middelalderkirken sporet under og øst for nåværende kirkes kor. Innvendig bredde på rommet som murrestene omsluttet, kunne beregnes til ca. 7.5 m, hvilket passer godt med det oppgitt ytre breddemål fra 1721, 16 alen (10 m). Differansen - 2.5 m - gir en murtykkelse på 1.25 m, hvilket samsvarer med murtykkelsen som kan beregnes på grunnlag av alenmålene. I vestmuren fantes spor etter en ca. 140 cm bred døråpning med rester av en dørstokk in situ. Steinfunn som ble gjort ved en gravning på kirkegården i 1990, omfatter stein fra en portal og fra vinduer, samt kvaderstein og stein som kan ha dannet en vannrett drypplist (se oppmålingstegninger). Portalsteinene består av en søylebase med et såkalt "waterholding" (unggotisk) profil, samt et kapitél av unggotisk type. Vindussteinene har regulære former med glassfals nær ytre murliv. En stein som sitter i nåværende kirkes grunnmur, er en rundbuet vindus­overligger. En annen stein som til 1990 var innmurt i kirkegådsmuren, må ha tjent som vederlagstein - sannsynligvis i korbueåpningen. Den er utformet som et såkalt folde­kapitél. Disse steinfunnene, som må stamme fra kirken som ble revet i 1819, og som senere ble liggende urørte i en haug vest for den utvidede kirken, daterer byggingen av middelalderkirken til tiden omkring 1180-1200, og røper at den må være bygget av håndverkere med bakgrunn i det kirkebygningsmiljøet som på denne tid fantes i Bergen.

Mengden av kvaderstein som ble funnet ved gravningen og som fortsatt står i nåværende kirkes grunnmur, viser at middelalderkirken må ha vært kvaderkledd, i det minste utvendig.

Onarheim kirke må ha vært en temmelig liten bygning, noe mindre enn Moster kirke, med et nesten kvadratisk skip og antakelig et ganske lite korutbygg mot øst. Noe tårn hadde den ikke. I tidens løp fikk den som nevnt et tømret kortilbygg - sikkert adskillig større enn det opprinnelige koret - samt et våpenhus. I 1659 hadde den ennå spontekket tak. En større takreparasjon ble gjennomført i 1662-64, men like fullt var taket i dårlig forfatning i 1686. Ved stiftskriverens befaring ble det klart at takene var ”gandsche Raaden, V-duelig at bræddis (med tjære)”. Skipet hadde fortsatt spontak på sørsiden. I 1693 var takene omlagt. ”Oluf Bysemb et Consortes” ble betalt ”for at forferdige itt nyt Tag paa Onerimbs Kirche med Choret og Waabenhusett”. De nye takene var bordtak. I 1711-13 nevnes det nye pannetak ”som paa Kirchen med tiden skal oplegges”, men ennå i 1720-22 ble det lagt et nytt bordtak ”som 2^de ganger vil tiærebrædis, det første med eet varmt Tiærebraad og det andet vel kogt”.

I 1678 settes fire nye vinduer inn i kirken samtidig som de gamle vinduene repareres. Et nytt vindu innsettes i 1687-89, og ti år senere repareres et "dobbelt Windue (tofags vindu?) som af Winden er sønderslagen". I år 1700 gjøres fire vinduer i koret ferdige med jern, karmer, glass og nye luker med tau som de tidligere ikke hadde hatt. I 1711 gjøres et nytt vindu ved prekestolen med "Jern, nye Ramme og Post" og i 1716 settes et nytt vindu inn i korets østgavl.

Interiør. Innvendig sto kirken med gallerier både i skip og kor, samt i det minste én pulpiturstol. I 1668 ble det satt inn en ny stol i koret med dør for. I 1702-04 bygges et nytt "Schillerom (korskille) mellem Choret och Kirchen med tvende Dørre udj". I 1705 forbedres "Funten med een mured fod til bechenet" og nytt gulv legges "paa Pulpituet" (galleriet). I 1711 arbeides det på lemmen i koret.

Inventar. Kirkeregnskapenes inventarlister fra 1687 – 1722 viser at kirken eide en kalk og disk† av sølv som veiet 19 lodd, et messing døpefat†, et gammelt rødt alterklede†. I 1717 ble et ”nyt bunted Alterklæde”† anskaffet. Videre hadde kirken en rød damask messehagel†, en messeserk†, to messing lysestaker† og to klokker, hvorav én fortsatt finnes i den nåværende kirken (se nedenfor). En ny alterduk† ble forært kirken av sogneprest Hans Mathiassønn Abel i 1695, og en ny salmebok in octavo† ble innkjøpt år 1700. En liten rest av et antependium† av rød flanell med brodert, kronet, speilvendt monogram B.O. L.S. fantes i den nåværende kirke i 1962. Under monogrammet: Anno 1733.

Kirken fra 1819-1893†

Ved en besiktigelsesforretning i 1818 ble Onarheim kirke "sagt aldeles ugyldig, og at en nye Kirke i steden skulle opbygges". Året etter ble det inngått en kontrakt mellom kirkeeieren Ole Nielsen Skaarpen og innbyggerne i Onarheim sogn. Kirkeeieren forpliktet seg til å "opføre og istandætte en nye muret Kirke, af Størrelse 20 Sjællands Alen (12.6 m) lang, 12 Ditto (7.6 m) bred, begge Dele indvendig, og Muren 7 Alen høy; samt en Grundvold 3 Alen bred og 1 Alen høy, og den øvrige Mur 2 Alen tyk, og forsvarlig murt ----- tilligemed en Forkirke af Træ som den forrige". Målene tyder på at man til å begynne med tok sikte på en påbygning av den gamle kirken. Bredden stemmer overens, og den oppgitte lengde ville, om den gamle kirken ble revet, ha medført en ny bygning som ikke var større enn den man rev. Imidlertid stemmer ikke kontraktens mål med de mål J. Kraft oppgir. Kraft angir at kirken målte 52 x 21 alen (32.6 x 13.1 m). Dette må bety at man etter nærmere inspeksjon av den gamle kirkens murer fant dem så dårlige at det ikke var mulig å la dem inngå som deler av det nye anlegget. Murenes "store Brøstfældighed" ble påpekt ved flere anledninger, og i 1820 sies utrykkelig at "den gamle Kirke er nedrevet" og den nye kirke "allerede er opmurt til omtrent Halvedelen af Muren". Visitasprotokollen, august 1820 anfører at "en nye Kirke er, isteden for den forældede gamle Kirke i dette Aar 1820 af Grundmur opført, og udvidet baade i Længde og Bredde; indvendig er Kirken indredet, og forsynt med alt Nødvendigt, vel mangler endnu Forkirke, eller saa kaldet Kirke-Sval". I 1821 oppfordres til pengeinnsamling til maling av "Brøsto" (gavlene) utvendig og "lem og Biælker invendes alter og Predigestol og vat som meere kan blive Efter". Dette må bety at bygningen var murt opp til gesimsnivå, men at gavlenes trekantfelter var av tre. Ifølge opplysninger fra Gerhard Alsaker, født 1871, var den en langkirke med kor og skip i et og samme rom. (Christie 1962). Det stemmer med kirkens form på et kart fra utskiftningens tid. Her er den tegnet som et rektangel med et lite våpenhus mot vest.

Kirken ble innviet Kristi himmelfartsdag 1821, men allerede 5 år senere måtte gulvet skiftes på grunn av råte. Forøvrig ble kirken holdt i god stand, men den ble etter hvert for liten. Den ble overtatt av kommunen i 1863. I 1886 ble det foreslått i kommunestyret at ny kirke skulle bygges. Endelig vedtak ble gjort i 1891, og nykirken sto ferdig i 1893.

Interiør og inventar

Biskop Pavels skildrer kirken slik i sin dagbok (30/5 1821): "Onarheim nye Kirke er lys og som Landsbykirke smuk. Den er opført af Muur, der vel ikke staaer 7-800 Aar som de nedbrudte Ruiner, men dog vist ikke er saadant Flikværk, som man paastaaer. Rummet er saa vel og smagfuldt benyttet, som det under de Omstendigheder var muligt, og ere end de blaae og røde Farver (Bøndernes Yndlingscouleurer) vel gloende, ere end samtlige Ansigter paa Altertavlen, der forestiller Nadverens Indstiftelse, naragtige Carricaturer - hvad andet kan ventes, naar lutter Bønder dirigere Arbeidet? Jeg synes, det gjør dem megen ære".

Skipet hadde galleri i vest med trapp opp til loftet hvor klokkene hang. Også i koret, innenfor "det rett smukke gitterverk" som skilte skip og kor, var det benker. I 1840 klages det over en nyoppført stol i koret som tar for mye plass og hindrer altergangen.

Altertavlen som biskop Pavels omtaler, befinner seg nå i Bergen museum (BM kat.nr NK 127, NK 148). Det er en såkalt katekismustavle med midtfelt og to smalere sidefløyer samt predella og halvsirkelformet toppstykke. Midtfelt, sidefløyer og toppstykke er innrammet av profilert listverk. Midtfelt og toppfelt kan være delvis fornyet. Tavlens opprinnelige tekstfelt med forgylte latinske bokstaver på sort bunn er overmalt. I midtfeltet fremstilling av Nattverden med innstiftingsordene under i gotisk, hvit skrift. Fremstillingen er malt på papir som er limt på treverket. Venstre sidefelt har rester av opprinnelig innskrift "-TI GUDS B-/ - HERRE/GUD DU SK/ - HAFVE/" under fremstilling av Moses med budtavlene og delvis uleselig innskrift samt "Malet af G. Gundersen Handeland", mens høyre sidefelt har fremstilling av Kristus med barna og innskriften "Lader smaa Børn kome til mig Marc. 10 Cap. 14 V." Nedenfor billedfremstillingen innskrift Math ii C 28 V. (Kommer hid til mig etc.) Rom. 10.4 og Ap.g. 4.12 og "Aaret 1821". Predella er utformet som bjelkeverk med frise og kronlist. Frisen har tre innskriftsfelt med rester av opprinnelig innskrift med latinske bokstaver. Venstre felt: "JEG HOLDER DET SAA AT DENNE TIDS PINAKTIGHED ER ICKE DEN HERLIGHED VERDI, SOM SKAL AAPENBARIS I OS, ROM.8 V.1" Midtfelt: "NON M-- MORTTURUM -- TE MANEBO", Høyre felt: "HERRE VER MIG NAADIG THI IEG ER SKRØPELIG --- MIG HERR THI MINE BEEN ERE FORTÆREDE. PSAL.6 V. " I midtfeltet sekundær innskrift med hvit gotisk skrift: "I Aaret 1820 blev denne Kirke paa nye opbygget. I den samme Tid var Hr. Ole Tidemand Arentz Sognepræst til denne Menighed."

Toppstykket har fremstilling av Korsfestelsen. Delvis malt på papir, delvis direkte på treverket som kan være fornyet i 1821. Tavlens listverk er staffert i rødt, grønt og grått.

Br. altertavle 188 cm. H. predella: 24 cm. H. midtfelt og sidefløyer 153 cm. Br. toppstykke 165 cm H. 90 cm.

På museet finnes også et udekorert dåpsfat av messing (BM kat. nr. NK 277). Diam. 36 cm. H. 7 cm.

Kirken fra 1893

Den nåværende kirken på Onarheim ligger på en oppmurt terrasse i bakkehellet ned mot sjøen. Den gamle Onarheim­gårdens tun lå noe lenger oppe i bakken, nord for kirken.

Kirkebygningen er orientert praktisk talt nord-syd, i motsetning til de to eldre kirkene som var orientert temmelig riktig øst-vest. Kirken må være bygget etter tegninger opprinnelig utarbeidet av arkitekt H.S. Eckhoff i Stavanger som i 1899 leverte tegninger til den praktisk talt identiske Skånevik kirke, og i 1905 til den ombyggede Tysnes kirke som også har mange likhetstrekk med Onarheimskirken. Tegninger til Onarheim kirke signert byggmester K. Askeland, finnes hos kirkevergen i Tysnes. Kirken ble bygget av byggmester Torjus Tengesdal fra Sand i Ryfylke som bygget en rekke kirker tegnet av Eckhoff.

Bygningen

Treskipet langkirke med polygonalt avsluttet kor mot nord og tårn mot sør. Koret er flankert av to sakristier og tårnet av to trappehus. Bygningen står på en høy grunnmur som for en stor del er murt opp av huggen stein fra de gamle kirkene. Den er oppført av laftet plank, bortsett fra tårnet som er i bindingsverk. Utvendig er den kledd med liggende staffpanel. Skip og kor har sadeltak med lange takutstikk og synlige sperrehoder. Tårnet har inntrukket, åttesidet hjelm med små arker på hver tårnside. Tårnveggene avsluttes øverst av en liten buefrise under gesimsen. Taket over kor og skip er tekket med ruteheller, mens tårnet er tekket med lapp­skifer.

Innvendig er skipet delt inn i fire vindusfag og to smalere fag uten vinduer - ett mot hver ende av rommet - av midtskipets stolper og korresponderende upplengjer i sideskipenes langvegger. Koret åpner seg i full bredde mot skipet, men et tredelt, høyt korskille er satt inn i åpningen med to stolper som bærer en trekantgavl over en høy spissbue i midtfeltet og lavere spissbuer i de to smalere sidefeltene som nederst er stengt av lave brystninger. Kirken har tregulv som i koret ligger tre trinn over skipets gulv. De fem stolpeparene som skiller midtskip og sideskip bærer langsgående horisontale bjelker i høyde med ytterveggenes raftestokker. Bjelkene er tappet inn i stolpene og støttes av dekorativt utformede knekter. De bærer sideskipenes flate bordhimlinger og lave, panelte vegger som igjen bærer midtskipets forhøyede, sadeltak-formede bordhimling. Fire jernstag tvers over midtskipet sikrer konstruksjonen. De fem stolpeparene fortsetter opp over midtskipsveggene til et nivå som motsvarer toppen av midtskipshimlingen. Over stolpetoppene er lagt langsgående bjelker og inn over disse kammer tverrbjelker som korresponderer med stolpeparene og sammen med disse danner tverrstilte grinder eller bukker. Disse bærer et nytt sett langsgående bjelker som danner opplegg for skipets sperrer. Korets saltaksformede himling har synlige sperrer og hanebjelker. Sperrene støttes av skråstilte knestokker som sammen med korte stikkbjelker i raftestokknivå danner knekter mot veggene. Over himlingen ligger et vanlig sperretak.

Skipet har fire par store vinduer med trekantet overdekning. Koret har to tilsvarende vinduer - ett i hver av polygon­sidene som flankerer altertavlen. Tårnet og trappehusene har mindre vinduer av samme type i fasaden mot sør. I tillegg har tårnet ett vindu i annen og ett i tredje etasje samt lydglugger på alle fire sider i klokke-etasjen øverst. Sakristiene har ett vindu hver.

Kirkens hovedinngang er en tofløyet fyllingsdør i tårnets sørfasade. Døren er utvendig skjermet av et saltak båret av knekter. Enkle fyllingsdører inn til trappehusene flankerer hovedinngangen. Tilsvarende dører fører inn til sakristiene utenfra og fra sideskip og kor. Dobbeltfløyet dør mellom tårnfot og skip, enkle dører fra tårnfot til trappehus og fra trappehus til galleri.

Interiør

Kor med aksialt plassert døpefont foran alterringen. Prekestol foran korskillets østre sidefelt med oppgang fra koret. Klokkerstol i koret bak korskillets vestre sidefelt.

Orgelgalleri i skipets fulle bredde i sør.

Farger

Kirkerommet var opprinnelig lysegult med mørkere gule bjelker og stolper (Bendixen). Kirken ble sist malt i 1963 av Nils Lien etter en fargeplan utarbeidet av konservator Ola Seter. Himlinger og vegger er lyst gulhvite med lyse grå midtskipsstolper, upplengjer, brystninger og vindusomramninger. Stolpene er øverst staffert i dypblått, rødt og gull.

Gallerifront og orgel staffert i blekblått, lyst grått og gull. Benker dypt brunrøde (dodenkopf) med gull staffering. Trehvite gulv med midtgangsløper i rødbrunt. Blått teppe i alterring. Prekestol staffert i mørkt brunt, mørkt blått, teglrødt, grått og gull. Dørene til tårnfot og sakristier staffert på tilsvarende måte.

Glassmaleri

Korvinduet til venstre for altertavlen har fremstilling av Kristus på korset, mens vinduet til høyre for altertavlen har fremstilling av stående Kristus i mandorla. Sign. B. Hauglid 1964. Glassm. G.A. Larsen, Oslo.

Lys og varme

Elektrisk lys ble installert i 1951, og elektrisk oppvarming i form av rørovner under benkene i skipet og panelovner i koret ble installert i 1957.

Inventar

Alter

Kassealter i ramverkskonstruksjon med skap og dør på baksiden. Antependium i rød fløyel med gullfrynser.

Altertavle

Spissbuet midtfelt kronet av spiss trekantgavl med kors og flankert av fialer med gotiske knippesøyler. Predella med gotisk innskrift "Jeg er Opstandelsen og Livet Joh. 11.25". I midtfeltet maleri av Oppstandelsen etter Tidemand. Altertavlen er staffert i mørkt brunt og gull.

Alterring

Hesteskoformet med sort håndlist båret av grå balustre. Knelepute trukket med lyst gult skinn.

Døpefont

Tre. Kalkformet med kraftig profilert, åttekantet kum, åttekantet skaft med profilert ring (nodus) og åttekantet fot med tilsvarende profil som kummen. Staffert i brunt, grønt og gull. H. 76 cm.

Prekestol

Femsidet prekestol (5 av 8 sider) båret av fire knekter som står mot en åttekantet pilar med profilert base, skaftring og vederlag. Stolens sider er i ramverkskonstruksjon med udekorerte fyllinger. Håndlisten har rødt ulltrekk med gullfrynser. Oppgang fra kor.

Lesepult. Lesepult båret av balusterformet midtstolpe på postament og flat, rektangulær fot. Grå med gull staffering.

Benker

Lukket klokkerstol i koret. Skipets benker har åpne rygger og smale, rette vanger med innskårne, lansettformede spissbuer kronet av spisse trekantgavler. Smale veggbenker både i kor og skip.

Galleri

Galleri i full bredde i skipets søndre ende. Midtre del skyter noe frem. Lukket galleribrystning i ramverkskonstruksjon.

Orgel

Kirken fikk sitt orgel i 1920. Det ble levert av Olsen og Jørgensen Kristiania, opus 488, og hadde 14 stemmer og to transmisjonsstemmer fordelt på to manualer og pedal. Pneumatisk overføring. Nygotisk orgelfront med bredt hovedfelt og to smalere sidefelt - alle med stumme piper innrammet av spissbuer under trekantgavler og flankert av fialer med gotiske søyleknipper. Står på høyt, gråmalt underbygg.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk. Hvit bomull med påsydd, heklet bord. Borden har vekselvis kors og kalk omgitt av vinløv og drueklaser som motiv.

Messehagler. a) Rød, slitt fløyel med brunt lerrets fôr. Rettsidet med avrundede hjørner nede. Forstykke og rygg tilnærmet like lange. Vid halsutringning med dyp splitt foran. Hals og sider kantet med sølvbånd. Ryggen har sølvbåndkors og initialer N.R.B. og C.L.B. 1828 brodert med tynn sølvtråd.

b) Purpurfarget fløyel. Kort, skjoldformet for- og ryggstykke med noe innsvungne sider. Rødt silkefôr. Kantet med brede gullbånd. Ryggen har kors av gullbånd.

c) Grønt ullstoff, mørkere, grågrønt silkefôr. Casulaform. Ryggen har brodert stilisert vinløv med druer i hvit, rødt, brunt og gull. Forsiden har kristogram. Mrk. SLABINCK, Belgia 1993. Tilhørende stola og prekestolklede.

d) Hvit, mønstret silkedamask. Gult silkefôr. Casulaform. Både rygg og forstykke har applikerte Y-kors hvor korsstammen og armene har innvevde kors og stiliserte ranker på rød bunn. Ryggens korsmidte har sirkelrundt felt med brodert jesusmonogram i gult på dyprød bunn. Mrk. Vanpoulles Ltd. Purley-Surrey.

To hvite bomulls messeskjorter.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

a) Middelalder? Noe utladende korpus, rundet skulder, svakt buet kroneplate med hank og opprinnelig seks bøyler, men én er brukket. Lite utladende slagring med flat underside. Overgangen korpus/slagring markert av et rettvinklet trinn. Ingen innskrifter, men korpus har en bumerkeliknende signatur (se tegning). Diam. slagring 66 cm. H. 69 cm. Ikke i bruk.

b) Utladende korpus, flat, lav kroneplate med hank og seks bøyler. Overgang korpus/slagring markert av fire riller og en vulst. Underside slagring skråner oppad innover. Innskrift på halsen “BEKOSTET OMSTØBT J AARET MDCCCXLII AF DAVÆRENDE KIRKEIER (sic) FORVALTER MICHAEL LANGBALLE”. På andre siden: “STØBT I BERGEN AF KNUDT ANDREAS SUNDT”.

Bøker

a) “Forordninger fra 1750-1756” Originalt skinnbind med kong Frederik 5.s kronede monogram på ryggen. mrk. 29.

b) “Forordninger fra 1757-1763”. Samme utstyr.

c) Bibel, Chra. 1891. Skinnbind. c) “Corregio” Tragedie af Adam Oehlenschlãger. København 1811. Skinnbind oktav. Mrk. nr. 74.

d) Altarbok fra 1926 og 1949, tekstbok fra 1929.

Nummertavler

To nummertavler i sideskipene. Spissgavlet med flankerende fialer og gotiske søyler etter mønster av altertavlen. Mørke brune med sort bakgrunn for salmenumrene.

Møbler

To brudestoler. Barokk type med gyldenlærs sete og rygg.

Piano mrk. Schimmel.

Vaser

To tinnvaser. Kuleformet korpus, høy, konisk hals. Rund fot.

Diverse

Kirkeskip. Lite, tremastet skip henger i midtgangen. Fra nyere tid.

Kirkegård og gravminner

Kirken er omgitt av en kirkegård som er inngjerdet dels av en betongmur, dels av trådgjerder og hekker. Kirkegården ble utvidet mot sør i 1951. Nytt bårehus ble bygget vest for kirken i 1990. En øvre, gammel kirkegård på kirkens vestside, kalt “Vossabakkjen” (Vossabolken) er omgitt av gamle steingjerder. Her finnes en steinoverdekket port. Særlig på den øvre kirkegården, men ellers spredt i området vest for kirken, finnes en rekke eldre gravmonumenter av støpejern. Blant disse seks kors hvor armer og stamme har trepassformede avslutninger mens korsfoten har relieff av genius med snudd fakkel. Det yngste korset er fra 1926. Øvre kirkegård har også fire kors i gjennombrutt arbeid samt seks åpne karmer med gotiserende border i gjennombrutt arbeid øverst, og fremstillinger av genier med kranser og snudde fakler på sidene. To gravsteder er omgitt av støpejerns sprossegjerder. Det ene er dikteren Claus Pavels Riis´ gravsted, det andre, med tre enkle kors, tilhører familien Hvidsteen.

Like sør for kirken, aksialt plassert på den, står en minnestein over falne i krigen 1940-1945.

Kilder

Utrykte kilder

1. Riksarkivet. Rentekammeret, Real. Ordn. Avd. kirker og kirkegods, pk. 3. Kirkeregnskaper 1659-64, Bergenhus. Kirkeregnskaper pk. 46, 1659-1668.
2. Statsarkivet i Bergen. Bispearkivet avd. IV, visitasberetninger, pk. 34a – 39a. Stiftsdireksjonen, journal, journalsaker pk. 24. Stiftamtmannen, boks 1718, 1719, 1733, 1734, 1735, 1-4.
3. Prostearkivet, Nordhordland prosti (sic), besiktigelsesprotokoll 1828-1881.
4. Prestearkivet, kirkestolebok, l.nr. 128. Prestearkivet nr. 39, innlagt konvolutt, nr. 40, kirkeprotokoll, Onarheim.
5. Prestearkivet, kallsbok, Onarheim 1828-1939.
6. Riksantikvarens arkiv. Håkon Christie, Innberetning om undersøkelse, Onarheim kirke 1962.

Trykte kilder

1. Diplomatarium Norvegicum b. IV og X.
2. Håkon Håkonssons saga, Norrøne bokverk nr. 22, Oslo 1963.
3. J. Kraft, Topographisk – Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge. 4. Del Chra. 1830.
4. B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus amt, Bergen 1904.
5. Onarheim kyrkja 1893 – 1993, festskrift til 100-års jubileet, utg. av Onarheim sokneråd 1993, Stord 1993.

Bilder

• Eksteriør
• 
• 
• 
• 

  Hovedinngang

• Interiør
• 

  Kirkerom bakre

• 

  Kirkerom fremre

• 

  Koråpning

• 

  Vindu 1

• 

  Vindu 2

• Inventar
• 

  Altertavle

• 

  Døpefont

• 

  Prekestol

• 

  Prekestol