Forskjell mellom versjoner av «Samnanger kirke»
Fra Norges Kirker
m (robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)) |
|||
Linje 11: | Linje 11: | ||
| fellesråd = Samnanger sokneråd | | fellesråd = Samnanger sokneråd | ||
| latlng = 60.399718,5.710909 | | latlng = 60.399718,5.710909 | ||
− | | mapscomplete = | + | | mapscomplete = |
| sknr = 08040501 | | sknr = 08040501 | ||
| bisp = Bjørgvin bispedømme | | bisp = Bjørgvin bispedømme | ||
Linje 18: | Linje 18: | ||
| vernestatus = Listeført (etter 1850) | | vernestatus = Listeført (etter 1850) | ||
}} | }} | ||
+ | |||
+ | {{historisk_artikkel}} | ||
''Hans-Emil Lidén'' | ''Hans-Emil Lidén'' | ||
− | ==Bakgrunn== | + | ===Bakgrunn=== |
===Middelalderkirken†=== | ===Middelalderkirken†=== | ||
Kirkebygningen er ikke omtalt i middelalderkilder, men presten i Samnanger nevnes i Bergens Kalvskinn. Kirken eksisterte høyst sannsynlig lenge før den tid og var sikkert en stavbygning. Den kan ha stått frem til 1652 da den ifølge regnskapene ble "opbygt aff ny". En serie på seks bemalte ruter med årstallet 1614 som ennå finnes i den nåværende kirke (se nedenfor), kan stamme fra stavkirken og vitne om at den på denne tid kan ha fått vinduer. | Kirkebygningen er ikke omtalt i middelalderkilder, men presten i Samnanger nevnes i Bergens Kalvskinn. Kirken eksisterte høyst sannsynlig lenge før den tid og var sikkert en stavbygning. Den kan ha stått frem til 1652 da den ifølge regnskapene ble "opbygt aff ny". En serie på seks bemalte ruter med årstallet 1614 som ennå finnes i den nåværende kirke (se nedenfor), kan stamme fra stavkirken og vitne om at den på denne tid kan ha fått vinduer. |
Revisjonen fra 27. okt. 2020 kl. 11:58
Samnanger kirke | |
Fylke | Hordaland fylke |
---|---|
Kommune | Samnanger kommune |
Prosti | Midhordland |
Bispedømme | Bjørgvin bispedømme |
Koordinater | 60.399718,5.710909 |
Fellesråd | Samnanger sokneråd |
Kirke-id | 124200101 |
Soknekatalognr | 08040501 |
Bygningsgruppe | Kirke etter kirkeloven (§ 17) |
Vernestatus | Listeført (etter 1850) |
Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.
Hans-Emil Lidén
Bakgrunn
Middelalderkirken†
Kirkebygningen er ikke omtalt i middelalderkilder, men presten i Samnanger nevnes i Bergens Kalvskinn. Kirken eksisterte høyst sannsynlig lenge før den tid og var sikkert en stavbygning. Den kan ha stått frem til 1652 da den ifølge regnskapene ble "opbygt aff ny". En serie på seks bemalte ruter med årstallet 1614 som ennå finnes i den nåværende kirke (se nedenfor), kan stamme fra stavkirken og vitne om at den på denne tid kan ha fått vinduer.
Regnskapene omtaler i 1630-årene bord til sutak, hjørneskier, en kjøl til koret, 7 alen lang og en til kirken (skipet) 14 alen lang. Videre nevnes våpenhusdøren og "Schurret offr Waabenhusset" (1640-42). Inventaret besto i 1612 av følgende: En ny sølv alterkalk† og disk† "weger 20 hollenske lodt 1 quinthinn", en "halvslitt messeserk"†, en ny messehagel†, en gammel alterduk†, en alterbok†, en salmebok† og en treflaske†. (Regnsk.).
Fra middelalderen stammer et antemensale (frontale) og et krusifiks. Antemensalet (B.H.M kat.nr.Ma.12) [1] er sammensatt av fire furubord. Billedflaten er innrammet av enkle lister som på den ene siden fortsetter nedover og danner det ene benet antemensalet har stått på.
Antemensalet fremstiller Maria med barnet, omgitt av Johannes døperen til venstre, og muligens St. Olav til høyre. Skikkelsene er satt inn i en tredelt søylearkade med trepassformede spissbuer og arkitekturmotiver i svikkelfeltene. Maria er fremstillt sittende på en trone med et stående Jesusbarn i fanget. Jesus, i fotsid, lys brun kjortel, løfter sin høyre hånd i en talegest. Maria holder en hvit blomst i sin høyre hånd. Hun har brun kjole og rød kappe. På hodet hvitt hodelin og gyllen krone.
Til venstre stående Johannes døperen i rød kappe med korslamsfremstilling i hendene. Til høyre fragment stående skikkelse, muligens St. Olav. Gyllen, malt bakgrunn. Billedflaten er skadet; høyre tredjedel så godt som forsvunnet. Polykrom maling på krittgrunn. Ca. 1315. Mål: 109 x 127 cm.
Krusifiks, (se nedenfor).
1600-tallskirken†
I regnskapene for 1652 heter det at "Kierchen er opbygt Aff ny Huortil Almuen haffuer Giffuet Tømmerit". Kirken med koret var 29 alen lang, koret 11 alen bredt mens skipet var 13 alen bredt "Norsch maall"."Bygningsmendenes" opplafting av bygningen til opp "vnder spererne" ble betraktet som én arbeidsoppgave og betalt separat med 84 Sdr (riksdaler species) mens arbeidet med begge gavlene, taket på kor og skip, tårntekkingen, byggingen av våpenhuset, gulvleggingen, alteret "med Alter fadet", stolene i koret, funten, prekestolen, vinduer, karmer og dører ble betalt med 60 Sdr. Tilskudd til byggeutgiftene fikk man fra de øvrige kirkene i prestegjeldet.
I stiftskriverens besiktigelsesrapport 1686 beskrives kirken slik: "Er een Tømmer Kirche lengden = 18 Norsch Alne bredden 14, Choridt langt 11 bredt = 10 Alen, med eet lidet Waabenhus och maadeligt Thaarn Indwortis Malit och well, uden at den falder meget Mørch, efftersom der ere ingen Winduer paa den Nordre side." I rapporten foreslås "effter Sogneprestens Anledning" at det innsettes to vinduer i korets nordvegg og to vinduer i skipets nordvegg, samt at de andre vinduene forbedres med 10-12 små ruter. Malte ruter fra den gamle stavkirken ble åpenbart overført til den nye kirken i 1652 (se nedenfor). Maling av kirkerommet (antakelig med rankedekorasjoner) ble forært av menigheten i 1678. (regnsk.). Mellom kor og skip sto et korskille som i 1673 fikk forært "Sprinchelwerch paa den Nordre Side".
I 1689 hadde kirken f¢lgende inventar: En forgylt kalk† og en sølvdisk† (som var kjøpt fra Os kirke da den gamle kalk og disk var stjålet), en messeskjorte†, en gammel tafts messehagel†, en gammel alterduk†, et lite alterklæde av rødt klæde† gitt av almuen, et par messingstaker†, en alterbok†, en salmebok†, en tjærekjel†, et messingbekken† i fonten, i god klokke† og en liten, sprukken klokke†, en lykt† og en vinflaske av glass†. I regnskapet fra 1713 opplyses at kalken og disken veier 27 lodd, 3 1/2 Qvinten. Kirken fikk ny altertavle i 1743 (se nedenfor).
Kirken fra 1851
Kirken ligger på Ådland (Årland) i Samnanger på en flate like ved riksveien, ca. 250 m fra fjorden. Ifølge tradisjonen skal middelalderkirken ha stått "litt nedenfor" stedet hvor den nåværende kirke står (Nils Lauvskard).
Bygningen
Nåværende kirke ble bygget i 1851. Arkitekt var cand. theol. Andreas Grønning og byggmester var ifølge opplysninger i Riksantikvarens arkiv Johannes Øvsthus fra Hosanger, mens Nils Lauvskard (1951) oppgir at E. Leivestad var byggmester. Et sakristi ble bygget til koret i 1908 eller 1910, og tårnet ble ombygget i 1907. I forbindelse med 100-års jubileet i 1951 ble interiøret noe forandret. Dette arbeidet ble planlagt av arkitekt Ole Landmark. Kirken har treskipet langhus, rettavsluttet, kvadratisk kor med et tilbygget sakristi i forlengelsen mot øst, og et lavt tårn i vest. Midtskipet er ca. 7 m bredt og 17.5 m langt innvendig målt. Sideskipene er ca. 3.3 m brede, mens koret måler ca. 7 x 7 m. Tårnfoten er ca. 3.3 x 3.7 m.
Hele bygningen hviler på en lav grunnmur av gråstein. Langhuset har en noe uvanlig form idet dets høye midtskip flankeres av lavere sideskip hvis hjørner er avfasede. Arkitekten har på denne måten kombinert basilikaens form med åttekantkirkens. Dette er åpenbart gjort av rent byggetekniske grunner. Koret, sideskipene og langhusets vestgavl inkludert tårnfoten, er oppført av laftet plank opp til korets og sideskipenes gesimshøyder. Sideskipenes avfasinger og innlaftingen av tårnfoten i langhusgavlen har gjort det mulig å bygge kirkens nedre deler uten å skjøte stokkelengdene. Over korets og sideskipenes gesimsnivå er kirken, d.v.s. korets og langhusets gavler samt midtskipsveggene, oppført av stenderverk med stående over/underligger-kledning innvendig. Utvendig har hele bygningen liggende, skarpkantet kledning med bord av tildels store bredder. Midtskipsveggene bæres av 6 par "pilarer". Disse er utformet som gotiske knippepilarer idet fire stolper med sirkelrundt tverrsnitt er satt sammen så de samlet danner en "pilar" med firpassformet tverrsnitt. På ekte gotisk vis bærer to av pilarleddene "arkadebuene", d.v.s. kraftige skråstrevere som parvis danner spissbuede arkadebuer. Tredje ledd bærer takbjelker som spenner tvers over sideskipene mens fjerde ledd fortsetter som halvsøyle helt opp til midtskipstaket og deler midtskipsveggene inn i syv fag. Utvendig er faginndelingen markert av kraftige stolper med firkant-tverrsnitt. Annet hvert fag har små vinduer i den del av midtskipsveggene som rager opp over sideskipstakene. Innvendig markeres midtskipsveggenes etasjeinndeling av vannrette lister over arkadebuene og under vinduene.
Midtskipet har sperretak med hanebjelker som danner oppheng for en tønnehvelvformet bordhimling som hviler på utkragende bjelker båret av knekter over midtskipssøylene. Hvert tredje sperrebind har synlige bindbjelker i gesimsnivå. Sideskipene har flate, underkledde loft mens koret har tønnehvelvformet himling av samme type som skipet, d.v.s. av sulagte bord med staffprofil i underkant.
Langhus, kor og sakristi er tekket av ruteheller. Koret og langhusets midtskip har ordinære saltak, mens sakristitilbygget har valmtak. Tårnet, som over den laftede tårnfoten er oppført i stenderverk med hjørnestaver, to mellomstaver og kryssavstivninger i hver vegg, har en inntrukket, spiss hjelm som er tekket med lappskifer. Hjelmen krones av et spir med kors, mens midtskipets østgavl krones av en hane. Over tårnfoten har tårnet to innpanelte etasjer under klokkeetasjen. I tredje etasje er avpanelt et lite rom med rundbuet åpning i full bredde ut mot midtskipet. Åpningen er forsynt med en åpen brystning med balusterformede sprosser som bærer en håndlist. Rommet har preg av losje eller pulpitur ("kongestol").
Gulv
Kirken har tregulv (fornyet 1951). Gulvet i koret ligger ett trinn over gulvet i langhus og tårnfot.
Dører og korskille
Kirkens hovedinngang er i vest, gjennom tårnfoten. Forøvrig har kirken dører midt på hvert sideskip. Døråpning uten dør i korets østvegg ut mot sakristiet som er todelt og har to enkle dører i østveggen. Kirkens hoveddører er rikt utformede, tofløyede fyllingsdører kronet av en trekantgavl utvendig og med frise og konsollbåret gesims innvendig.
Korskillet er tredelt med høy, spissbuet midtåpning flankert av lavere og smalere, rektangulære sideåpninger som tidligere var kronet av blindbuer mot midtskipet. Skillet mellom midtåpning og sideåpninger dannes av slanke søyler med egyptiserende kapiteler. Midtåpningens spissbue ble i 1951 rammet inn av et rektangulært felt med malte dekorasjoner i sviklene mellom buen og innramningen som forøvrig er dekorert med utskårne og stafferte detaljer. Korskillet er uten brystning, men prekestolen er kilt inn i søndre sideåpning med oppgang gjennom åpningen.
Vinduer
Hvert av sideskipene har fire store firefags vinduer med trekantet overdekning. Koret har to tilsvarende vinduer i langveggene; sakristiet to mindre tofags vinduer av samme type. Vinduene i midtskipets langvegger har også to fag. I midtskipets østgavl over kortaket var det opprinnelig et vindusensemble bestående av tre rektangulære, koplede tofagsvinduer med et halvsirkelformet vindu over midtvinduet. Disse vinduene er nå avblendet, men fortsatt synlige utvendig. Tårnfoten har et vindu mot sør og tårnet forøvrig et vindu i henholdsvis annen og tredje etasje mot vest. Alle med trekantet overdekning. Klokke-etasjen har fire rektangulære lydglugger.
Interiør
Slik kirkerommet nå står, er det resultatet av arkitekt Ole Landmarks ominnredning i forbindelse med 100-årsjubileet i 1951. Da fikk kirken nytt, isolert gulv, nye benker og elektrisk oppvarming. De gamle ovnene ble fjernet og pipene revet. Galleriet ble forlenget mot øst og senket. Interiøret ble malt.
Døpefont i koret ved nordre korskillesøyle. Prekestol foran korskillets søndre sideåpning med oppgang gjennom åpningen. Uvanlig dypt vestgalleri ( som opptar ca. halvparten av midtskipet) med orgel.
Farger
Opprinnelig var "baade loft og bjælker hvide, søilerne og bænkerne lysgule" (Bendixen 1904). I dag har kirken lyse grå vegger med lyse brune lister over arkadene og under vinduene i midtskipet. Listen under vinduene er dekorert med meanderbord. Midtskipets himling, sideskipsloftene og taket under galleriet er kraftig blå, mens korets himling er lyserød. Gulvet er mørkt trefarget, lakkert, og i midtgangen dekket av en grå løper som fortsetter inn i koret. Vinduene er hvite, mens dørene er mørkt grågrønne. Galleribrystningen og orgelet er lyst tomatrød med grå staffering. Samme farger har benkevangene, mens selve benkene er trefargede.
Glassmalerier
Kirken har seks malte glassruter som hører med blandt de tidligste i sitt slag i Norge. Alle er såkalte "kryssverksvinduer" med rektangulært midtfelt omgitt av en bred bord med volutter, blader og frukter. Borden er avklippet i hjørnene så maleriet får åttekantform. Rutene stammer antakelig fra stavkirkens tid og er nå montert øverst i korvinduene og sideskipsvinduene. 1. Korets sørvindu: Midtfelt med våpenskjold med leopard. Under: Skriftfelt med innskrift "H: Samvell Loss: 1614". 2. Korets nordvindu: Midtfeltet har våpenskjold med tredelt rose og to padder. Under: "Margrethe Iwersdatter". Farger: rødt, gult, sort og hvitt, blått og blekgrønt. 3. Søndre sideskip, vinduet øst for inngangen: Midtfeltet har våpenskjold med halvt sort bunn, halvt gul bunn med to halve, springende bjørner. Under: "Gerdt: Mielsov: 1614". 4. Søndre sideskip, vinduet vest for inngangen: Samme midtfelt som forrige, men innskrift "Hinrich Mielsow: 1614". 5. Nordre sideskip, vindu vest for inngangen: Midtfelt med rødt hjerte holdt av to gule løver. Inne i hjertet: AHV. Over: dødningehode med korslagte ben, timeglass og to opprakte armer som holder et hjerte. Alt omgitt av lyse blå ranker (fjærbusker?). Innskrift under midtfeltet: "Godt wardt strafen.alle fälsche harten. Alberdt Hindrichsen: 1614". Dette vinduet er satt inn med innsiden ut så innskrift og dekor er speilvendt. 6. Nordre sideskip øst for inngangen: Midtfelt med fremstilling av Kristi oppstandelse. Blå skyer, hvit gravstein, gulgrønn forgrunn. To soldater i blått og rødt. Kristus med korsfane. Nedre del med eventuell innskrift mangler.
Hr. Samuel Loss var sogneprest til Os og Samnanger 1601-1659. Gert Miltzow var kjøpmann i Bergen. Han var gift med Margrethe Iversdatter Mørck. Henrik Miltzow var deres sønn. Han ble senere sogneprest til Voss 1623-1666. Gert Milzow eide bl.a. en sag i Samnanger. Alberdt Hinrichsen er muligens identisk med den Albert Henriksen som tok borgerskap som skredder i Bergen i 1610. (E. Lexow 1938).
Svikkelfeltene over korskillets spissbuede midtåpning er dekorert med malte trompetblåsende og fakkel- og kransbærende engler i gul og lys rød kledning på blå bakgrunn samt hvit due med oljeblad i nebbet. Skal være malt av Lise Landmark 1951.
Lys og varme
Kirken fikk elektrisk lys i 1920. Den har i dag elektrisk oppvarming i form av rørovner under benkene.
Inventar
Alter
Kassealter av tre. Fronten delt opp i fire felt av riflede pilastre. Staffert i gult, grønt og grått.
Altertavle
Den gamle kirkens altertavle fra 1743 henger i nordre sideskip. Den har hovedfelt, predella og buet gavlfelt. Hovedfeltet flankeres av flate pilastre. Disse står på postamenter som flankerer predella. Pilastrene bærer arkitrav, frise og sterkt utkragende kronlist som igjen bærer gavlen. Hovedfeltet har malt fremstilling av Nadverden med apostlene i tilnærmet sirkelformet krets rundt bordet med Jesus som visuelt midtpunkt. Judas med pungen fremst til venstre. Kalk og disk på bordet, oljelampe med to bluss i taket. Røde, blekblå, gulgrønne klær - mørk, tilnærmet svart bakgrunn uten detaljer. Olje på lerret. Usign. Gavlfeltet har korsfestelsesscene med Maria og Johannes. Predella innskrift i gull på sort bunn: "Gud til Ære og Kirken til Prydelse, givet Aar 1743 af Sogne=Præsten Hr. Niels Leganger og Hans Hustrue Maren Fÿren Finne, og til deels af Almuen i Samnanger".
Tavlen er marmorert med forgylt listverk, baser og kapiteler. Br. 131 cm.
Altertavlen i den nåværende kirke var opprinnelig tredelt med doble søyler som skilte hovedfelt og sidefløyer. Den var tegnet av Andreas Grønning. Midtfeltet hadde et ovalt bilde av nadverden (se nedenfor). Fløyene var prydet med ovale felt eller skjold med krysslagte anker og kors hvorav ett fremdeles finnes i tårnets klokke-etasje. Altertavlen var kronet av en rad korsblomster som flankerte et kors. Ramme og innfatninger var forgylte, søylene marmorerte, bunnfargen gul og ellers var grått, grønt og sølv anvendt (Bendixen 1904). I 1931 ble fløyene fjernet og midtfeltets maleri erstattet av et oljemaleri av Lars Osa som fremstiller Kristus som går på vannet og hjelper den druknende Peter. I bakgrunnen båt med apostler. Jesus i rød kjortel og hvit kappe, Peter i blågrønn kjortel. Grønnblå sjø med hvite skumtopper. Sign. Lars Osa 1931. Under, delvis skjult: "Kopi efter Plockhorst -83". (Kfr. Husnes kirke). Mål: 130 x 200 cm. Over maleriet gesims med utskåret kristusmonogram i stråleglans flankert av to brennende oljelamper. Predella med innskrift "Herre frels meg"..
Det gamle midtfeltet henger nå i søndre sideskip. Det består av et rektangulært plate på 130 x 200 cm, satt sammen av bord. Platen har en oval utskjæring kantet av en smal ramme med muslingornamenter på sidene og øverst og nederst. I utskjæringen er midtfeltets maleri (olje på lerret) montert. Nadverdsfremstilling med apostlene i sirkelrund krets med Kristus midt i bildet. På bordet stor kalk. I bakgrunnen til venstre alter med oppslått bok og to tente lys. Draperi skrått ned fra billedtoppen mot høyre. Røde, gulbrune, mørke blå farger. Bildet er antakelig malt på 1700-tallet som en kopi av et kobberstikk av Boëthius Bolswaert etter maleri av Rubens. Særlig bakgrunnen svært ødelagt av oppsprekninger og fuktflekker. Usign.
Alterring
Femsidet, høy, med mønjerøde, dreiede balustre og grågrønn upolstret håndlist. Knelepute trukket med ufarget skinn.
Døpefont
Kleber. Tegnet av arkitekt Landmark 1951. Sirkelrund, rettvegget skål med grunn fordypning for dåpsfat. Rett skaft med firpassformet tverrsnitt, kvadratisk fot. Skålen dekorert med siksakbord, fotens forside har relieff av fisk i forsenket rektangulært felt. Gave fra Alfred M. Bruvik.
Prekestol
Tresidet med buet bunn. Storfelt med rundbuede portalmotiver. Portalbuene kronet av eikeløv. Gul med brun staffering. Utkragende håndlist trukket med dyprød plysj.
Lesepult. Ny, trehvit på to ben. Standardtype.
Benker
Klokkerstol med lukket brystning i korets nordvestre hjørne. I skipet lukkede benker med enkle rektangulære vanger og dører. Benkene er fra 1951, men benkedørene er gjenbrukte, eldre dører. Langs veggene i koret og på galleriet åpne benker.
Galleri
Fremre del av galleriet bæres av fire frittstående stolper og fire halvs¢yler mot midtskipsarkadene. Enkel, lukket galleribrystning i ramverkskonstruksjon. Galleriet har gulv i tre plan, skilt av trappetrinn, opp mot døren som fører inn til galleriet fra tårnets annen-etasje. Også her er det trapp i tårnetasjens fulle bredde fra etasjens gulvnivå opp til døren som synes å være fra kirkens byggetid. Ordningen må bety at kirken har vært planlagt med et høytsittende galleri fra begynnelsen av. Dens første tverrgalleri ble bygget i 1885. (Lauvskrad 1951). Nåværende galleri ble utformet av arkitekt Landmark i 1951. Det eldre galleriet ble flyttet fremover (østover) og forsynt med sin nåværende brystning.
Orgel
Kirken fikk sitt første orgel† i 1919. Det ble kjøpt fra Birkeland kirke i Fana. Orgelet var bygget av Claus Jensen og hadde fem stemmer og ett manual. Det nåværende orgel er levert av Bruno Christensen & Sønner 1983. Det har 17 stemmer fordelt på to manualer og pedal. F¢rste manual har 7 stemmer, annet manual 5 stemmer. Pedalen har 5 stemmer plus tremolo og kopler. Tre frikombinasjoner. Mekanisk svell, mekanisk traktur og elektrisk registratur.
Orgelfronten har moderne utforming med tre rektangulære "tårn" og to litt lavere mellomliggende felt, alle med synlige piper. Den er staffert som galleribrystningen.
Skulptur
Kors med forside av flere emaljerte kopperplater som dekker en trekjerne (visstnok eik). 1200-tall. Limoges. Korsets sentrale deler dekkes av et lite emaljert krusifiks i forgylt kopper.Dets utsvungne endepartier er dekket av fire emaljerte, pånaglede plater med tilsvarende form. Tre av platene rekker ikke inn til krusifikset. Mellomrommene er dekket av tynt uemaljert kopperblikk med skyggespor av rombeformede dekorfelt. Emaljeplatene som dekker trekorsets venstre arm og korsstammens nedre avslutning hører tydelig sammen. De har samme type innfattende siksakbord og samme dype blåfarge som krusifikset. Begge platene har pånaglet et ubestemmelig, avlangt ledd av kopper med rundet overflate prydet med inngraverte lange rankeskudd. Begge de pånaglede leddene er avbrukket. Høyre korsarms plate når helt inn til krusifikset. Det har et evangelistsymbol (Johannes) i form av en inngravert, forgylt engel med lange kryssede vinger på lys blå bunn omgitt av en bord med dobbelkontur. Korsstammens øvre del dekkes av en plate med inngravert, forgylt okse (Lukassymbol) på tilsvarende blå bunn og med tilsvarende innfatningsbord, bortsett fra siden som vender mot krusifikset som mangler bord og åpenbart er brutt. Oksen er plassert 90o forkjært i forhold til krusifikset og må åpenbart ha tilh¢rt en korsarm opprinnelig. Både borden og den noe lysere blå bakgrunnsemaljen viser at de to platene ikke hører sammen med krusifikset og de to øvrige platene. Korsets h. 38.7 cm, br. 26 cm. Tykkelse kors 2 cm. Tykkelse plater 2 mm.
Krusifikset som dekker trekorsets sentrale deler, har rundet korsmidte og korsarmer som ikke er stort lengre enn Kristusfigurens armer. Det er naglet fast til trekorset med grove nagler. Krusifiksets kors er grønt på blå bakgrunn med mønster som etterlikner juvelbesetning. Korset er innfattet av en smal siksakbord som viser at armer og stamme ikke har vært lengre enn de nå er. Det bærer en kronet Kristus i relieff med utstrakte, ikke hengende, armer, knelangt lendeklede og parallelle føtter. Over Kristusskikkelsen bokstavene INRI. Kristusskikkelsen er naglet fast til korset. H. krusifiks 19 cm. Br. 11 cm.
Korset som krusifikset er festet til, er antakelig blitt skadet og deretter supplert med deler fra et annet krusifiks. Det er idag montert på en åttekantet plate trukket med dyprød fløyel og innfattet av enkel, trehvit ramme. Henger på prekestolfronten.
I tårnet ligger del av defekt krusifiks i form av en klosset skåret Kristusskikkelse med én arm. Antakelig 1700-årene. Brunmalt. H. 85 cm.
Rituelle kar
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
Paramenter
Alterduk i hvit lin dekorert med kors og kalk vekselvis i hulsøm. Tunget bord i hulsøm. To eldre messehagler† i rød og rødbrun fløyel kantet med gullbånd. Tre nye messehagler med tilhørende stolaer. Levert av Slabbinck, Belgia.
Lysstell
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
Klokker
Bendixen (1904) omtaler tre klokker: "en staalklokke af samme art som den i Os, fra Bochum, 1 brusten bronse klokke med en rand af akanthusblade øverst, og indskrift i 2 linjer: "Støbt i Bergen af Thomas Lydersøn Anno 1734". En tredie klokke er 41 cm høi, 46 cm i tvermaal ved slagkrandsen, af gammel form, med 3 lister nede ved sveisningen, 2 ved halsen, og imellem de sidste gaar streger, som tildels ligner bogstaver". Stålklokken henger fortsatt i kirketårnet. Innskrift hals: GEG.V.BOCHUMER VEREIN. BOCHUM 1895. Diam.v. slagring: 75 cm. H. 69.5 cm. En mindre klokke er overført til Tysse bedehus hvor den henger utilgjengelig i en takrytter. Denne klokken kan være identisk med en av klokkene Bendixen omtaler.
Bøker
Bibel, innbundet i skinn med spenner. Kong Frederik V's bibel, syvende opplag, Kbh. 1749. Trykt av Gottmann Friedrich Kisel.
Nummertavler
To todelte nummertavler med svart bunn og bølgebord øverst. Antakelig fra kirkens innvielsestid. (1851).
Møbler
To brudestoler i koret. Nye, men av barokk type. Gyldenlærs seter og rygger. Liten kiste med jernbeslag montert som skap på korets sørvegg.
Kneleskammel. Heltrukket med dyprød fløyel.
Offerkar
Flat, kvadratisk plate med bjelle og håndtak. Furu. Lengde 35.5 cm, Br. 19.5 cm. Små bøsser av tre henger på veggen ved utgangene.
Blomstarvaser
To blomstervaser av nysølv. Urneformede med drevet rosenbord. Stpl. MEMA. H. 25 cm.
Kirkegård
Den gamle kirkegården ble utvidet i 1886. Et nytt jordstykke ble kjøpt i 1907. Den nåværende steingarden rundt kirkegården ble murt opp kort f¢r 1951. Steingarden på sørsiden ble tatt ned og kirkegården utvidet sørover omkring 1970. Utvidelsen fikk gjerde av tre. Bårehus ble bygget i kirkegårdens sørvestre hjørne i 1968. Støpejerns port fra 1851 i kirkegårdens nordmur, ny smijerns port i vestmuren. Ingen eldre gravmonumenter er bevart, men blandt arkitekt Peter A. Blixs tegninger fra Bergenhus finnes en tegning av en «Rest af en Gravsten med ophøiet Kors fra Aadland Kirkegaard i Samnanger». Tegningen viser et fragment av en middelaldersk klebersteins gravplate dekorert med likearmet kors hvis armer grener ut opprullede blader. Sekundært var en rekke initialer og årstall fra tidsrommet 1702-1886 risset inn. (Riksantikvarens arkiv).
Kilder
Utrykte kilder
- Riksarkivet. Rentekammeret, kirkeregnskaper, Bergens stift, pk. 46-50.
- Statsarkivet i Bergen. Kirkestolebok, L.nr. 110 Os nr. 1 1622-51, L.nr. 112, Samnanger 1714-23.
- Stiftamtmannen nr.1733-5-6, 1734-1-5, 1735-1-4, 1736-1.
- Kirkeregnskaper. Stiftamtmannen nr. 1719, legg ,3 år 1721.
- Universitetsbiblioteket, Bergen, manuskriptsamlingen. MS. 135 Optegnelser af Andreas Christie.
- Riksantikvarens arkiv. Div. notater.
Trykte kilder
- B.E. Bendixen, «Aus der mittelalterlichen Sammlung des Museums in Bergen» No. 10, Bergens Museums Aarbog 1897, Bergen 1898.
- B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus amt, Bergen 1904.
- Nils Lauvskard, Samnanger, Bergen 1930.
- E. Lexow, Norske glassmalerier fra laugstiden, Oslo 1938.
- Kyrkje og kristenliv i Samnanger. Festskrift i høve kyrkja sitt 100-års jubileum, Utg. av Samnanger sokneråd ved ei nemnd, Bergen 1951.
Antemensalet er det ene av to antemensaler som befinner seg på Historisk museum i Bergen. Det andre (B.H.M. kat.nr. Ma. 11) stammer fra Tjugum kirke i Sogn, og allerede da B.E. Bendixen beskrev begge antemensalene i 1898, var det usikkert hvilket antemensale som tilhørte hvilken kirke (Bendixen 1898). Antemensalet som tidligere har gått under navn av Samnanger-antemensalet i litteraturen (Fett 1918, S.Christie 1973) ansees nå for å komme fra Tjugum kirke, mens "Tjugum-antemensalet" menes å stamme fra Samnanger (von Achen 1996).
Bilder
Fotnoter
- ↑ Antemensalet er det ene av to antemensaler som befinner seg på Historisk museum i Bergen. Det andre (B.H.M. kat.nr. Ma. 11) stammer fra Tjugum kirke i Sogn, og allerede da B.E. Bendixen beskrev begge antemensalene i 1898, var det usikkert hvilket antemensale som tilhørte hvilken kirke (Bendixen 1898). Antemensalet som tidligere har gått under navn av Samnanger-antemensalet i litteraturen (Fett 1918, S.Christie 1973) ansees nå for å komme fra Tjugum kirke, mens "Tjugum-antemensalet" menes å stamme fra Samnanger (von Achen 1996).