Liland, forsvunnet kirke: Forskjell mellom sideversjoner
Fra Norges Kirker
m (robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{historisk_artikkel}} | |||
''Hans-Emil Lidén'' | ''Hans-Emil Lidén'' | ||
===Bakgrunn=== | |||
På gården Liland i Fana lå det i middelalderen en kirke som antakelig var sognekirke for den del av Fana som kalles Ytrebygda. Den er indirekte nevnt i DN XII,75 og for øvrig i P.N.R. (1327) og i Bergens kalvskinn, men ikke i noen senere kilder. I Bergens kalvskinn opplyses at kirkens del av inntektene går «til gården» (som ble eid av Munkeliv kloster i Bergen), hvilket kan tyde på at kirkebygningen ikke lenger trengte til vedlikehold, dvs. at den var forsvunnet. Trolig kom den ut av bruk allerede før Svartedauden. Ingen spor etter kirketomten er i dag synlige. | På gården Liland i Fana lå det i middelalderen en kirke som antakelig var sognekirke for den del av Fana som kalles Ytrebygda. Den er indirekte nevnt i DN XII,75 og for øvrig i P.N.R. (1327) og i Bergens kalvskinn, men ikke i noen senere kilder. I Bergens kalvskinn opplyses at kirkens del av inntektene går «til gården» (som ble eid av Munkeliv kloster i Bergen), hvilket kan tyde på at kirkebygningen ikke lenger trengte til vedlikehold, dvs. at den var forsvunnet. Trolig kom den ut av bruk allerede før Svartedauden. Ingen spor etter kirketomten er i dag synlige. | ||
Siste sideversjon per 27. okt. 2020 kl. 13:14
Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.
Hans-Emil Lidén
Bakgrunn
På gården Liland i Fana lå det i middelalderen en kirke som antakelig var sognekirke for den del av Fana som kalles Ytrebygda. Den er indirekte nevnt i DN XII,75 og for øvrig i P.N.R. (1327) og i Bergens kalvskinn, men ikke i noen senere kilder. I Bergens kalvskinn opplyses at kirkens del av inntektene går «til gården» (som ble eid av Munkeliv kloster i Bergen), hvilket kan tyde på at kirkebygningen ikke lenger trengte til vedlikehold, dvs. at den var forsvunnet. Trolig kom den ut av bruk allerede før Svartedauden. Ingen spor etter kirketomten er i dag synlige.
Kilder
Trykte kilder
- Diplomatarium Norvegicum bind XII.
- Bergens kalvskind, utg. av P.A. Munch, Chra. 1843.
- Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagbøger førte under Tiende-Opkrævingen i Norden 1282−1334, utg. ved P.A. Munch, Chra. 1864.