Vike kirkeruin

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Kirken nevnes som sognekirke 1456, men må være nedlagt i reformasjonstiden. I Pouel Huitfeldts stiftsbok fra 1574—77 heter det at «... Wiige Annexa, Landtschyldt Er Lagt Under Heggen Kircke . . .». Ved biskop Jens Nilssøns visitas av Heggen kirke 1595 omtaler han prestegjeldets tre kirker og tilføyer «... End her foruden er der en steen kircke met spir er øde, och saa gaat som forfalden. Den ligger i nord ½ fiering fra hoffuit kircken. Och heder samme øde kircke, Vige kircke . . .». I sin beskrivelse av Heggen kirke fra 1823 meddeler L.D. Klüwer «. . . Skibet af den, med Choret er gammelt, men Korset mod N og S er tilmuret af den for omtrent 100 Aar siden nedbrudte Wiiger Kirke ved Gaarden Wiiger . . .». Tradisjonen om at kirken sto helt til tiden omkring 1700, da murene ble brutt ned for at stenmaterialene kunne bli brukt i hovedkirkens tverrarmer, refereres av flere forfattere i 1800-årene. Det er også tatt sten i kirkeruinen til husbygging på gårdene helt opp i 1900-årene. Kirkeruinen ble utgravet arkeologisk 1969—70 under ledelse av cand.mag. Luce Hinsch. Murene er konservert, forsvunne murer markert med heller, og området er parklagt.

Kirkeruinen ligger ca. 2½ km nord for Heggen kirke på en terrasse rett nord for tunet på Vike gård. Et par hundre m vest for kirkestedet er det gamle sundsted i sydenden av Tyrifjorden, hvor det nå er bro over til Vikersund.

Bygningen

Kirkens murer og fundamenter ble avdekket ved utgravningene 1969—70. Den har hatt rektangulært skip, ca. 15 m langt og ca. 10 m bredt utvendig og smalere rett avsluttet kor, ca. 6,5 m langt og bredt utvendig. Skillemuren mellom skip og kor har hatt en ca. 1,80 m bred koråpning. Skipets vestmur har en stor, slitt terskelhelle som viser at kirken har hatt vestportal. De øvrige portalers og vinduenes plassering er ukjent. Jens Nilssøns omtale av spir tyder på at kirken bar en takrytter 1595.

Murer

Rivingen av murene har vært så omfattende at bare fundamentene ligger tilbake, men skillemuren mellom skip og kor og skipets nordøstre hjørne er bevart opp til ca. 1,50 m over sokkelen. Skillemuren er ca. 1,70 m tykk, mens den bevarte østre del av skipets nordmur er ca. 1,40 m tykk. De bevarte murpartier er oppført av bruddsten som delvis er reist i muren. Murverket har stenmateriale med varierende størrelse, og det er ikke murt med gjennomgående skiftegang. Murene hviler på et fundament av bruddsten, og sokkelen har ujevnt fremsprang fra murlivet. Sokkelen følger til en viss grad terrengets stigning og fall. Skillemuren mellom skip og kor ligger på tomtens høyeste punkt, og herfra faller sokkelen ca. 40 cm både mot øst og vest. Innvendig har murene vært pusset. Ved utgravningene langs skipets syd- og østmur ble det funnet adskillige pussbiter med rester av malt dekor.

Koråpningen i skillemuren mellom skip og kor har sider murt av uhuggen bruddsten. Mot skipet er åpningen ca. 1,80 m bred, men fordi nordsiden er skjev, slik at åpningen vider seg ut mot øst, er den ca. 2 m bred i østsiden. Foran åpningens vestside ble det funnet en del kileformede stener som kan tyde på at åpningen har vært avdekket med en bue murt av uhugne, kileformede stener. Bunnen i åpningen består av stenheller som ligger ca. 40 cm høyere enn skipets gulv vest for koråpningen.

Portaler

Den eneste av kirkens portaler som lot seg lokalisere ved utgravningen var skipets vestportal. I vestmuren ble det funnet en lang stenhelle med slitespor etter ferdsel. Det later til å være vestportalens bunnhelle. Spor etter portalsidene ble ikke påvist, så portalens bredde og form lar seg ikke fastlegge. Etter bunnhellenes beliggenhet har portalen sittet midt i vestmuren.

I L.D. Klüwers beskrivelse av Heggen kirke fra 1823 heter det «. . . Udenpaa et Hjørne af Kirkens udvendige Muur (nordre Kors) er indfattet et Dyrehoved af Steen, der har tilhørt den nedrevne Wiger Kirke. Dørene af bemeldte Kirke staar nu for Indgangen til Skydsskafferstedet Wigersund. Paa den ene findes en stor Jernring, dannet acurat ligesom en Spænding . . .». En av kirkens dører har altså hatt en dørring av smijern som nå finnes på Drammens Museum.

Vinduer

Vinduenes antall og form er ukjent. I rivningsmassene i skipet ble det funnet øvre del av et blyinnfattet vindu. Blyinnfatningen viser at vinduet har vært ca. 32 cm bredt og har hatt rundbuet overdekning. Bevart høyde er ca. 36 cm. Vinduet har hatt rombeformede glassruter med sidelengde 7—8 cm.

I rivningsmassene ble det funnet enkelte røde teglsten av det store format som var vanlig i middelalderen. Dessuten ble det funnet noen deler av to typer formtegl. Den ene typen er et vanlig, symmetrisk hvelvribbeprofil med 3 vulster. Den andre profiltypen har en asymmetrisk plassert vulst og forekommer ofte i skjoldbueribber. Profilteglene kunne tyde på at kirken eller deler av den har hatt teglhvelv med ribber, men da det ble funnet forholdsvis lite tegl i rivningsmassene, kan det tenkes at formteglen har vært anvendt til muring av sider og buer i portaler eller vinduer.

Gulv

Gulvet i skipet har i alle fall delvis hatt tredekke. I nordvestre del av skipet fant man ved utgravningen adskillig morkne rester av tjæret treverk. Det kan være rester av nedrast tak som har vært tekket med tjærebredde spon eller bord, men kan også være rester av tregulv som har vært dekket med tjære eller bek. Mange av stavkirkenes tregulv er dekket med tykke lag bek i skipets vestre del. Trerestene stiger fra vest mot øst og viser at gulvet har fulgt terrengets stigning.

I skipets sydøstre hjørne ligger en stenplatting med rettlinjet avslutning mot nord og vest. Plattingen måler ca. 2,20 m i begge retninger og har antagelig båret et alterhus eller ciborium av tre. Alteret har i tilfelle stått på plattingens østre del inn mot skipets østmur. En tilsvarende stenplatting finnes i skipets nordøstre hjørne, og her kan et tilsvarende ciboriealter ha hatt sin plass. Foran korbuen mellom de to stenplattingene ble det funnet rester av et tregulv, som antagelig har gått vannrett mot vest til en nord—sydgående stenrad ca. 3—3,5 m fra skipets østmur. Vest for stenraden har gulvet ligget ett trinn lavere og hatt fall mot vest. Fra stenraden til koråpningen har tregulvet vært vannrett og må ha hatt 3 trinn opp til bunnen i korbuen, som ligger ca. 45 cm høyere enn tregulvet. Stenraden kan muligens ha båret fronten for et lektorium hvis galleri har gått inn over sidealtrene.

Smijern

Olavsspenning (Drammens Mus. 4879) Hang på dør fra kirken som ble brukt på Vikersund skysstasjon ennå i 1837. H. (uten krampe) 25 cm, bredde 17 cm.

Dørlås. (Drammens Mus. 3002). Angivelig fra Vike kirke. 8-kantet jernkasse med to store ører for feste på hver side. Kassen er åpen på 3 sider og man kan se fjærene som sitter i sylinderform og er forsynt med stjerneformede takker ytterst. Spor av rød og grønn bemaling. L. 10 cm, h. 4,7 cm.

Låsen satt festet til et par dører som kom til Østre Vikersund gård.

Myntfunn

Ved utgravingen av kirketuften ble funnet 92 mynter, bortsett fra 4 ble de funnet ved sidealtrene i skipet. Den eldste er en brakteat fra midten av 1200-årene. Hovedmassen er fra slutten av 1200-årene.

Interiør og inventar

Murene har ant. hatt kalkmalerier innvendig. Ved utgravningen 1969 ble funnet kalkbiter med rester av geometrisk dekor i rødt.

Om innredningen vites at koret har hatt alter inn mot østmuren og at det har vært sidealtre i skipet. Ved utgravningene ble fundamentet for kirkens hovedalter funnet inntil korets østmur. Dessuten ble det funnet en stenplatting i østre del av skipet på hver side av koråpningen. Plattingene går ca. 2,20 m frem fra skipets østmur og langmuren og kan ha båret alterhus eller ciborium av tre med plass for sidealter. På tregulvet foran koråpningen ble det funnet en morken bjelke med 3 tapphull og en innfelling i den ene siden. Bjelken kan være en av rodebjelkene som har spent tvers over skipet eller koråpningen og båret en kalvariegruppe. En nord—sydgående stenrad ca. 3—3,5 m vest for skipets østmur kan ha båret fronten for et lektorium som har gått inn over sidealtrene. Skipets eksepsjonelt tykke østmur kan tyde på at den har inneholdt oppgang til lektorium, men det er ikke funnet bevarte rester av oppgang. Ved nordre sidealter ble funnet en tøybit, et fint stripet tøy med «vekslende innslag av metalltråd omkring en kjerne». Tøyet kan være rest av et importert paramentstykke (Hoffmann). To krusifikser og en Johannesfigur i Drammens Museum har vært satt i forbindelse med Vike kirke. De lå på loftet i Heggen kirke inntil de ble overført til dr. Thaulows samlinger på Modum bad. Man regnet med at de var identiske med de «helgenbilleder» som ifølge en opplysning 1837 var kommet til Heggen fra Vike kirke. (Se videre under Heggen kirke, skulptur.)

Kilder

Utrykte kilder

1. L.D. Klüwers ms. 1823 (Historisk Museum, Bergen).
2. B. Svendsens ms. (Statsarkivet, Oslo).
3. Brev fra Fritz Thaulow til Schirmer 1910 (Schirmersaml. UB).
4. Luce Hinsch: Innberetning om utgravningene i Vike kirkeruiner 1969—70. (Antikvarisk arkiv.)

Trykte kilder

1. DN V 797 (1456) «... j Wik sokn a Modheym ...».
2. DN II 767 (1512) «wi worum a Vikæ Kirke... anno Domini MDX11».
3. JNV, s. 4, 350 (1595) «en steen kircke met spir paa er øde, och saa gaat som forfallen.»
4. Pouel Huitfeldts stiftsbok, s. 205.
5. O. Rygh, Norske Gaardnavne «heraf sees at den har ligget paa Østre Vike, øst for Elven».
6. N. Nicolaysen, Norske Fornlevninger, Kra 1862—66, s. 159,
7. Anneken Pettersen, «Vike kirke paa Modum En historisk undersøkelse», Drammens Museum årsb. 1921—23, s. 29—42.
8. Roar Tank, Modums historie I, Oslo 1952, s. 51, 139— 140.
9. Luce Hinsch, «Vike kirke — femti år etter», Drammens Museums årb. 1969—73.

Oppmålinger

1. S. Holm 1969— 70, utgravningstegninger/oppmåling, 4 blad.