Skedsmo kirke

Skedsmo kirke
Fylke	Akershus fylke
Kommune	Skedsmo kommune
Prosti	Nedre Romerike
Bispedømme	Borg bispedømme
Laster kart ... {"minzoom":false,"maxzoom":false,"mappingservice":"leaflet","width":"auto","height":"350px","centre":false,"title":"","label":"","icon":"","lines":[],"polygons":[],"circles":[],"rectangles":[],"copycoords":false,"static":false,"zoom":false,"defzoom":14,"layers":["OpenStreetMap"],"image layers":[],"overlays":[],"resizable":false,"fullscreen":false,"scrollwheelzoom":true,"cluster":false,"clustermaxzoom":20,"clusterzoomonclick":true,"clustermaxradius":80,"clusterspiderfy":true,"geojson":"","clicktarget":"","imageLayers":[],"locations":[],"imageoverlays":null}
Koordinater	59.993975,11.046224
Fellesråd	Skedsmo kirkelige fellesråd
Kirke-id	023100101
Soknekatalognr	09070502
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Automatisk fredet (før 1650)

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Skedsmo kirke var i middelalderen sognekirke for den del av bygden vest for Leirelven som kaltes Gioleid (O. Rygh). Den ble kjøpt 1723 av Mogens Lauritzen. Senere en rekke eiere og parthavere, (jfr. Skedsmo I, s. 100-104), bl.a. Erik Mogensen (1732), Otto von Harbou og prost Jens Christian Mørk (1766). Senere kom den i familiene Heiss' og Schiørns eie. Eieren i 1857, rittmester Johan Schiørn, solgte kirken til kommunen.

Kirken ligger ca. 5 km nord for Lillestrøm og Øyeren på en høyde som går frem fra slettelandet nordenfor. Mot syd, øst og vest faller terrenget av i leirbakker ned mot sletten, hvor Nitelven munner ut i vest og Leira i øst. Veien fra nordenden av Øyeren går over kirkebakken mellom kirkegården og den nåværende prestegården. På Nordvolden øst for den gamle kirkegård sto et telthus (Skedsmo I, s. 93). Kirkegården er utvidet mot nord og øst og omgis av mur som i vest knekker inn mot tårnfotens hovedinngang og har port til hver side. På kirkegårdens østre del ble det oppført et gravkapell i 1917.

Bygningen

Etter at den middelalderske stenkirken var blitt kommunens eiendom 1857, ble den omfattende forandret 1858-64 etter tegninger av arkitektene H. Schirmer og A. F. W. v. Hanno. Av middelalderkirken står bare skipets langmurer tilbake i full høyde, men nedre del av kormurene er bevart under gulvet i tilbygget, og regnskapene sammen med Gerhard Schønings tegning fra ca. 1773 og ark. A. F. W. v. Hannos målsatte skisser fra 1856 gir holdepunker for kirkens tidligere utseende. Den hadde rektangulært skip, ca. 13,7 m langt og ca. 11 m bredt, smalere og lavere rett avsluttet kor, ca. 5 m langt og ca. 6,5 m bredt. Tårnet var ca. 6 m langt og ca. 7,3 m bredt. Det hadde vestportal, og skip og kor hadde sydportal. Etter at tårnfoten var tatt i bruk med stoler for menigheten 1620, ble åpningen mellom skip og tårnfot utvidet 1665. Koret hadde ett østvindu og ett sydvindu; skipet hadde 2 sydvinduer. Takene var tekket med tegl, og tårntaket hadde høy, tjærebredd takrytter. Foran tårnets vestportal sto et våpenhus, og oberst Brocktorff lot 1673 reise et gravkapell inntil korets østmur. Ved forandringene 1858-64 ble våpenhuset, koret og gravkapellet revet, og det ble reist et korsformet tilbygg øst for det gamle skipet med samme høyde som det. Mellom skipet og det nye, polygonalt avsluttede koret av samme bredde ble det skutt inn 2 vinger dekket av tverrstillet sadeltak. Syd for koret ble det oppført et sakristi. Tårnet ble tatt ned og murt opp igjen. Alt ble oppført i bruddstensmur. Et rom for dåpsbarn ble føyet til nord f or koret 1921.

Murer

Murene i skip, kor og tårn i den opprinnelige kirken er 130-140 cm tykke. De er oppført av bruddsten murt på ligg med jevn overflate og gjennomgående skiftegang. Sokkelen ligger i terrenghøyde og er murt av bruddsten med 15-20 cm fremsprang. Hjørnene er murt av huggen sten; kalksten forekommer i nedre del av skipets vesthjørner. Det kan se ut til at skipets gavler og tårnet ikke har vært murt helt til mønet. I 1652 sørget nemlig en murmester for «gafflen paa den østre ende Kierchemuren at ferdig giøre». Det ble anskaffet «4000 Muresteen». Da tårnet fikk nytt tak 1629, ble det midlertidig understøttet av stolper fra tårnets murkroner og måtte undermures «Huilchet och Tiis Jensen Murmester af Christiania sielfanden Udi 24 Dage haffuer epterkommet Och Muren offuer alt paa alle 4 sider 2 Alne forhøiget och 21½ Alne bred giort». Siden alle 4 tårnmurene ble forhøyet, har ikke skipets vestgavl vært murt så høyt. I samme retning tyder opplysningen i regnsk. 1700 om at vestmuren ble bordkledd. Bordkledningen sees ikke på Schønings tegning, men både den og v. Hannos skisser viser at tårnmurene var avsluttet et stykke under skipets møne. Tårnet ble 1633 innredet med 5 loft tilgjengelige ved trapper fra tårnfoten.

Ved ombyggingen 1858-64 var det åpenbart meningen å mure opp tårnfoten til noe over mønet, og arbeidet må være kommet et godt stykke på vei da arkitektene 1861 gjorde formannskapet oppmerksom på «at Taarnfoden, trods de Forstærknings pillarer, som ere besluttede at opføres, ikke afgiver den Sikkerhed, som er ønskelig for at sætte spiret paa. I denne Anledning besluttedes enstemmigt at Taarnfoden nedrives, og opføres igjen efter Architecternes Forslag. D. Hrr Schirmer og v. Hanno tilbød at erstatte Kommunen 500 sped. som ere udbetalte til det Arbeide som er foretaget med Taarnet, og som saaledes nu ere bortkastede, hvilket Tilbud herved vedtages». Det nye tårnet ble oppført på de gamle grunnmurene og fikk diagonaltstillede støttepilarer på de 2 vestre hjørner. De upussede bruddstensmurene avsluttes ca. 4,5 m over skipets møne og bærer hver sin gavl av pusset tegl under tårntaket. Murene var pusset og kalket utvendig og innvendig i 1600- og 1700-årene. På arkitektenes tegning til ombygging av kirken, datert 1859, er både nye og gamle murer tegnet med synlig sten, slik de nå står, så den utvendige puss ble ant. fjernet ved ombyggingen. Innvendig ble murene pusset og kalket, og nedre del ble dekket med brystpanel. Korets brystpanel ble fjernet 1931.

Portaler

Portalene fra den opprinnelige kirken er fullstendig revet unntagen skipets sydportal, som er gjenmurt og hvis øvre del er fjernet for et vindu. Utvendig er portalen 130 cm bred, og sidene av huggen kalksten er bevart til 150-160 cm over sokkelen. Av v. Hannos skisser fremgår at portalen hadde utvendig resess og anslag og var ca. 1 m bred i lysmål. Til utvendig buetopp var den ca. 230 cm høy. Korets sydportal er tegnet med utvendig anslag ca. 60 cm i lysmål og vannrett overdekning, mens den innvendig har fått rundbuet overdekning med buetopp ca. 275 cm over gulvet. Korbuens opprinnelige sider er bevart under gulvet. Den har vært ca. 170 cm bred, og høyden fra gulvet til toppen av den rundbuede overdekningen oppgis av v. Hanno til ca. 365 cm. Hans skisser viser at muren syd for korbuen var gjennombrutt for en smal oppgang fra koret til prekestolen. Skipets vestportal ble utvidet av Olle Murmester 1665. «Muren at Nederbryde, och igien en huelffuing at opsette, I Mellem Kierchen vdi Sig Selffuer, Och Waabenhuset til Kierchen met at forlenge». Tårnfoten var alt 1620 tatt i bruk som en utvidelse av skipet og innredet med stoler for menigheten. På v. Hannos skisse er åpningen mellom skip og tårnfot ca. 380 cm bred. Ved ombyggingen ble den innsnevret til ca. 170 cm bredde og har fått dobbelt dør i indre liv. Tårnets vestportal har han tegnet ca. 120 cm bred med rette sider uten anslag, men ved ombyggingen ble den utvidet og fikk utvendig resess og anslag. Den rundbuede overdekningen fikk vulstprofiler båret av profilerte vederlagssten, som understøttes av søyleparet i de utvendige resesser. Den romaniserende portal er hugget i granitt. Søndre korsarms sydmur har portal som også er murt av grovhugget granitt og har rette sider uten anslag og rundbuet overdekning.

Vinduer

Vinduene fra den opprinnelige kirken er enten utvidet eller revet. Av v. Hannos skisser fremgår at korets opprinnelige østvindu var bevart og delvis gjenmurt etter at det var dekket av gravkammeret øst for koret. Vinduet var innvendig ca. 120 cm bredt, utvendig ca. 25 cm. Koret har dessuten hatt ett og skipet 2 sydvinduer, ett på hver side av sydportalen. Korets sydvindu ble utvidet 1658 og skipets 2 vinduer 1665. De fikk vannrett plankeoverdekning og den form og inndeling som vises på Schønings tegning fra 1773, hvor skipets vinduer deles av 2 midtposter i 3 karmer hver med 2 losholter. De 9 feltene har blyinnfattede småruter.

Korvinduet har en midtpost og ett par losholter. Tårnfoten har et lignende sydvindu, som vel ble satt inn 1665 samtidig med at skipets sydvinduer og åpningen mellom skipet og tårnfoten ble utvidet. I 1824 ble «Nye og passende vinduer indsatte». På v. Hannos skisser er korets sydvindu ca. 1 m bredt og skipets ca. 115 cm brede og ca. 140 cm høye. Ved ombyggingen 1858-64 ble skipets sydvinduer forhøyet og et nytt innredet over portalen. Hver av korets 3 østvendte murer fikk ett vindu. Nordre korsarms nordmur fikk 3 vinduer og søndre korsarms sydmur 2 vinduer. Alle vinduene har sider og rundbuet overdekning av grovhugget granitt samt rammer og sprosser av tre. Hver av korsarmens gavler har ett sirkulært vindu.

Våpenhus

Våpenhuset omtales så langt regnskapene går tilbake, men det siktes til tårnfoten. Samtidig med at Olle Murmester utvidet åpningen mellom skip og tårnfot 1665, reiste han et våpenhus foran tårnets vestportal. «It Waabenhuus Igien paa Grunden Af steen opbygt Inden ock Uden At fordønniche». Våpenhuset ble innredet med gulv, loft og tak og tekket med tegl. En smed i Christiania laget «Spier och Fløy til det nye Waabenhuus», og på Schønings tegning bærer mønet et spir med kule og kors. På v. Hannos skisser har våpenhuset en ca. 20 cm bred rundbuet vestportal, ca. 190 cm høy til buetoppen. Tak og tegltekning ble reparert flere ganger og murene pusset utvendig og innvendig. Våpenhuset ble revet 1858.

Gravkapell

Gravkapellet på korets østside lot oberst Brocktorff reise for seg og sin familie 1673. Det ble oppført av sten fra kirkeruinen på Brocktorffs gård Asak i Skedsmo. Etter andragende fikk han også ta noe sten fra kirkegårdsmuren i Skedsmo. Schønings tegning viser at gravkapellet hadde tegltekket sadeltak, og av v. Hannos skisser fremgår at det var ca. 4,5 m bredt og ca. 6,5 m langt, med ca. 70 cm tykke murer. Det hadde vindu mot øst og syd og inngang til koret. På østgavlen sto årstallet 1673 og initialene CA, DB og MK (Ditlef Brocktorff, gift l. g. m. Christine Ahlefeldt, 2. g. m. Margrethe Krabbe). Både tak og bygningen forøvrig var dårlig 1760, og 1820 søktes det om å sette restene av kistene ned på kirkegården «Hvoretter denne lille Af deling skal blive istandsadt, at den kan vorde nyttig til Opbevarelse af Kirkens Inventarium». Dette ble ant. gjennomført, slik at gravkapellet tjente som sakristi fra 1820 til det ble revet ved forandringene 1858-64.

Sakristi

Sakristiet omtales første gang 1665, men det må ha vært gammelt på den tid, for 1673 nevnes at det hadde dårlig spontak. Sakristiet, som var murt opp og pusset utvendig og innvendig, må ha ligget på korets nordside. Det var i dårlig forfatning utover i 1700-årene og ble ant. revet da gravkapellet ble tatt i bruk som sakristi 1820. Ved forandringene 1858-64 ble det murt opp et stort sakristi syd for koret med pulttak ut fra kortaket. I 1921 ble et tilsvarende rom for dåpsbarn reist nord for koret.

Tak

Takene var tekket med tegl allerede 1620, og tegl, lekter og taktro ble reparert 1691 og omlagt 1700 samtidig med at sperrene ble reparert. Ark. v. Hannos skisser viser en takstol med sperrer og saksesperrer avstivet med hanebjelke og et par skråstøtter fra loftsbjelkene. Takstolen var ant. fra middelalderen, men den ble revet ved forandringene 1858-64. Den nåværende takstolen, som delvis består av gamle materialer, har enkle sperrebind avstivet med hanebjelke. Loftsbjelkene er forankret i en kraftig langsgående drager som er hengt opp i vertikalstøtter fra mønet og støttes av et par skråstivere fra indre murrem. Tvers over korsarmene i flukt med langmurenes innsider er lagt en drager støttet av stolper fra gulvet og avstivet med rundbuer og knær innbyrdes og mot dragerne. Alle tak er tekket med skifer.

Tårnets opprinnelige tak kjennes ikke, men 1629 heter det: «Ettersom det gamble Spir eller Thornn paa Kirken som Klockerne Udj henger gansche war for Raadnit, Er derfor samme Spir.... . nedertagen Och et Nyet Udi steden igien opbygtt». Det fremgår at det på tårnmurene ble reist 2 kryssende sadeltak som bar en høy takrytter med 4 små hjørnetårn. Alt ble spontekket og tjærebredd, og både hjelmen og de 4 småtårnene fikk jernspir med kule og fløy. I 1691 heter det: «Tornet er inden Udj med Bielcher oc tver baand Bebunden oc festet, desligeste Klædningen Uden paa meesten Af nye Giort oc over alt med nye lister forsiunet. Item er oc de 4re smaa Torne af nye giort oc forfærdiget . . . Det Spitze Torn med sine 4re smaa Torn ere over alt vel Rør oc begbredet, desligeste oc trende Gaufler der neden under. Nemblig den Vestre Søndre oc Østre». Tårntaket har altså vært så høyt at i alle fall en del av østgavlen var synlig over skipstaket. Dette viser også Schønings tegning, hvor gavler og sadeltak er bordkledd og bærer en 4-kantet takrytter med høy, 8-kantet hjelm og 4 små hjørnetårn. Hjelmen har spir med kule, hane og kors, mens småtårnenes spir har kule og fløy. I 1832 foreslo kirkeeieren å erstatte kirkens skjemmende og skadelige «Toren eller Spiir» med «en passende kuppel», men planen fikk ikke tilslutning. Ark. v. Hannos skisser viser at tårntaket og takrytteren beholdt sin form inntil forandringen 1858-64, men at småtårnene var revet. Ved ombyggingen ble tårnets forhøyede murer avsluttet med teglgavler under sadeltakene, men den 8-kantede hjelmen hviler direkte på sadeltaket. Den har spir med kule, kors og hane, og hver av gavlene har spir med kule.

Himling

Himlingen i skipet ble reparert 1665, og korets himling ble drevet 1675. 1 1700 heter det: «Indlagt een nye bielche under store Kirckens lofft af 22 allens lengde.... nyt lofft over alt udj Kircken og Tornefoden at legge, samt Chors lofftet at omlegge og sammen drive». Den 22 alen lange langsgående drager vises ikke på v. Hannos skisser, men av disse fremgår at det var lagt inn et bjelkelag med himling ca. 1 m under de gamle loftsbjelkene. Ved ombyggingen 1858-64 fikk hele kirken himling av diagonalt lagte profilerte bord festet med brede lister under bjelkelaget. Over vestgalleriet ble himlingen hevet da det nye orgel ble satt opp 1911.

Gulv

Gulvet i skipet ble fornyet 1652, og 1665 ble det lagt nytt gulv «fraa Alteret Och langs i hiemmel det Lange Kirche Gulff til Vaabenhuzet» hvilket tyder på at gulvet i skip og kor lå i samme høyde. I 1700 ble gulv og bjelkelag fornyet i skip og kor, og gulvene ble omlagt 1782. Ved forandringene 1858-64 ble gulvet i skipet hevet ca. 1 alen, og korgulvet ble ytterligere hevet ett trinn.

Interiør

Prekestol ved korets nordmur mot krysset. Døpefont ved siden av prekestolen. Klokkerbenk ved korets sydmur. Korskranke. Gallerier ved skipets vestmur og i nordre og søndre vinge.

Farver

Farver ved Finn Krafft 1931; hvitkalkede murer, grønn himling med blå bjelker, gesimslist i engelsk rødt. Galleriene vesentlig malt i lyst grått. Grått gulv.

Glassmalerier

Koret har 2 glassmalerier utført av Borgar Hauglid 1923. Nordre vindu forest. Jesu fødsel, frembæringen i tempelet og flukten til Egypt. Søndre vindu forest. Jesu dåp, Jesus helbreder de syke og tronende Kristus.

Sakristiet har glassmaleri i grisaille av Borgar Hauglid med pelikan-motiv og innskrift: «Dette er kjærligheten ikke at vi har elsket Gud men at han har elsket oss og gitt sin Sønn». I dåpsbarnas rom glassmaleri (grisaille) av Borgar Hauglid. Motivet er en engel.

Av middelalderens inventar er bare døpefonten bevart, prekestolen er fra 1578 og altertavlen fra 1693. Forøvrig er innredningen fra kirkens ombygging.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming.

Inventar

Alter

Alter oppført på pall over korgulvet, fyllinger med pålimt, sveifet motiv.

Altertavle

Altertavle† gammel og «slet» (i 1673 omtalt som «tiden och for Kirchen U siumlig»).

Altertavle utført av Christopher Ridder 1693; bilthuggerarbeide i furu og bjerk, predella med nadverdrelieff med en fylling på hver side. Storfelt med korsfestelsen omgitt av 4 fyllinger, frise med innskrift «Anno 1693», eggstavlist og englekonsoller. I toppstykket fylling flankert av spiraldreiede frisøyler. Halvrund bekroning. Storfeltet har vinger med medaljong omgitt av herme, maske og bruskornamentikk. Dessuten bruskornamentikk på hver side av predella og toppstykke. Stafferingen ble utført av «Contrafeieren» for 24 rdr. Til arbeidet ble benyttet 23 bøker sølv og 27 bøker gull. Under toppstykket monogram. Relieffene er malt med olje, mens fyllingene på predella, i storfelt, toppstykke og bekroning er malt med tempera. Motivene er tatt fra stikk; på predella: Jesus i Getsemane etter stikk av Wierix (Alv. 361) ogJudaskysset, i storfeltet: tornekroningen etter stikk fra 1582 av Joan Sadeler, videre hudstrykningen, Jesus for Pilatus og Via Dolorosa (Jesus som bærer korset til Golgata). I toppstykket oppstandelsen etter stikk av Wierix (Alv. 374) og i bekroningen himmelfarten. I medaljongene i storstykkets vinger sees tilvenstre 5 korsbærende mennesker, til høyre kronet Kristus på jordkloden. Maleriene er naivt utført, men har friske, kraftige farver. Tavlens treverk er rødbrunt med ornamentikk i grønt og gull. Vingene har grå masker og bruskverk med noe gull. Iflg. besikt. 1696 fikk bilthuggeren Christopher i Chra. 40 rdr. for arbeidet, derav var de 20 rdr. forært av oberst Huusman (Hausmann).

Altertavle fra 1884, maleri av Oppstandelsen, kopi etter Tidemands alterbilde i Bragernes kirke ved Gustav Wentzel. Står i gravkapellet.

Alterskranke

«Nyt Tralverch† for Altaret» oppført 1700. Dets utseende kjennes ikke. - Alterringen fra 1864 er lav og flatbuet med dreiede balustre. Malt i gråsvart og rødbrunt. Skinntrukket knefall.

Døpefont

Døpefont, romansk, av østf old type. Mørk, fet kleber. Kummen hugget for seg, foten av ett stykke. Avløpshull i bunnen. 2 smale, forsenkede riller på overkanten. På utsiden sponbord og repstav, begge innrammet av smale riller. Bred repstav på skaftet. Fotstykket har nærmest skaftet en bred utladning med sponmotiv. Diam. 89 cm, h. 71 cm.

Døpefonthimling†

Døpefonthimling† («en Crone over») nevnt 1760.

Korskille†

Korskille† omtalt som «een Skaar for Chorsdøren» oppført 1700.

Korskranke, lav med fyllinger i profilert ramverk, dreiet stolpe mot midtgangen. Farver: rødbrunt med svart stolpe.

Prekestol

Prekestol fra 1578, furu, 5 fag hvorav det sydøstre hårdhendt avskåret. Hvert fag har 2 fyllinger i høyden. Fyllingene har renessansemotiver i lavt relieff masker, volutter og bladverk. En av de nedre fyllinger har bumerke flankert av initialene «CI» derunder står: «1578 Knud Hansen Rasmus Hansen». På hjørnene halvsøyler med prydbelter. Profilert kronlist med bueskjæring og bladheng. Ny, svungen prekestolbunn, fot og oppgang.

Stolen var overmalt, men er farverestaurert av Finn Krafft, gråsvarte fyllinger med relieff i kraftig rødbrunt, gult og grønt med noe gull i voluttene. Jordgrønn bunn og fot med rødbrun belistning. Oppgangen rødbrun med jordgrønne fyllinger.

Benker og stoler

Stoler† i våpenhuset reparert 1620; «snidkeren som udi 20 Søgnedage Affnye giorde nogen Stoele udi Waabenhuszett som formedelst Almuens mangfoldighed endelig fornøden giordis». Stolene† i kirken reparert 1665, de fleste fornyet. Etter kirkesalget ble det oppført en stol† i koret av prost Abelsted, senere lot hans enke oppføre en stol† ved døpefonten. En liten stol† ble flyttet til «den syndre indgang» 1760. Samtlige stoler hadde dører. Klokkerstolen† i koret ble reparert 1674.

Benkene fra 1864 har sveifet, avrundet vange og liggende ryggfyllinger. Farve: rødbrunt.

Galleri

Galleri oppført 1625; «Epter Welb. Her Stadthollders schriftlig bewilling ehr giort ett Nytt popelltur paa den Nordre side Udj Kirchenn som Unnge folch och Børn Kannd Haffve Deris Verrellsze Unnder predichen». I 1652 ble det betalt «for Nye Stoele oc Nye Perneeluerck i popitturit at ferdig giøre». I 1665 må det ha vært flere gallerier, for det heter da: «for det lille poppeltur at tilbage fløtte medt Lofft der offuen offuer at Legge, Guiff och Trapper der Till, Till sammen.... . 44 rdr».

Vestgalleriet omtales første gang i 1760, men ant. skrev det seg fra 1600-årene. Etter kirkesalget ble et pulpitur† innrettet av generalmajor Vauvert. Dessuten var det på sydsiden oppsatt en stol† «af sl. geheimeraad Husman hvorunder 4 af Almuens stoler hvor i det falder noget mørkt» (1760).

Det nåværende galleri hviler på dragere lagt opp i muren og sammenbygget med de takbærende stolper. Nord- og sydgalleriet har brystning i flukt med langskipsmurene. Brystningen har fyllinger i profilert ramverk. Farver: grå fyllinger, lyst grågrønt ram verk med rødbrun fås. Svart kronlist og sokkellist.

Orgel

a)† Anskaffet 1787. b)† Fra 1828, overlatt Lørenskog kirke 1862. Senere er det kommet til NF (se Lørenskog k.). c)† Bygget av A. Eriksen 1866 (orgellegat forært av foged Pind og hustru iflg. Akershus Amt 1859. Jfr. Norske Stiftelser 31. 12. 1812). Senere overført til gravkapellet, d) Bygget av J. H. Jørgensen, Kra. 1911. 17 stemmer (Lindhjem, s. 242). Prospektet utskåret med innskrift: Anno Domini 1911. 3-f elter med synlige piper.

Skulptur

St. Olav, fra første halvdel av 1200-årene; av bjerk, fremstilt sittende. Krone på hodet; kjortel med livbånd, skulderkappe med bånd over brystet. Attributtet i høyre hånd mangler. Venstre hånd holder en bok. 5-sidet fotpall. Farvene er relativt godt bevart: krone i rødt med hvitprikket bord. Hår og skjegg forgylt, øyne i svart og hvitt, kappe og kjortel rød, halslinning i gull og sort med hvitprikkede kanter, livbeltet sort med lås og firblad i gull. Tronstolen sort og rød. H. 161 cm (UO).

Epitafium over foged Claus Bastiansøn Stabel og hustru Margrethe Olufsdatter Hoff. Ramme i bruskbarokk. Storfelt flankert av korintiserende søyler med prydbelter hvorpå englehoder. Frise med engle-konsoller. Toppfelt flankert av havfruer. Gesims med eggstavmotiv. Buet toppstykke med due i relieff. Storfeltet flankeres av vinger med englehoder, brusk og fruktmotiver. Toppvinger med beslagornamentikk, masker og ørnehode. Nederst hengestykke innrammet av havfruer og flankert av fritthengende drueklaser. Farvene er godt bevart. I storfeltet maleri av fogeden med hustru, 5 sønner, 7 døtre og 2 spebarn. I toppfeltet oppstandelsen og på frisen derover årstallet 1648. Grå søyler, forøvrig gråblått, rødt, grønt, gull. Blågrå figurbakgrunn. Innskrift i gull på svart bunn: «Gud till Erre oc Kierchen til beprydellse haffver Erlig oc Velforstandige Mand Claus Bastiansøn Kong Mayt fouget offuer Nedere Romerig med sin kiere hustru Margrethe Olluffsdater bekaastet dene taffle». Nederst er Stabel-våpenet med en due gjengitt 2 ganger. Mål ca. 275 x 170 cm (NF).

Maleri

Maleri, portrett forestiller angivelig Niels Høegh som var prest i Skedsmo 1772-1806 (NF).)

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

1 gl. fiin slesin Lærits alterdug† med Kniplinger needen om, 1 gl. Lærits dito† med smale Kniplinger (1700). Alterduk, hvit lin med drueklaser, kors, kristogram, alfa og omega brodert i hvitsøm og svartsøm. I gravkapellet en alterduk av hvit lin med hvitsøm: «Kjærlighet er lysets kilde. Kjærlighet er livets rot».

«Giffuet for et Alterklede† aff Dreigel koeste 5 Dl» 1632. «Røed Fløyels omheng† for Altarit Staffered med brede guld Frøndzer oc guld Galuner» (1748). «Omkring Alteret var et rødt Sarsses Klæde† med hvide Silke Snorer og et sølv broderet Skierf med Silke fronzer» (1760).

Antependium, grønn ull med stort applikert gresk kors av gul ull med broderier, dessuten små kors av gullgaloner.

Kalkduk† («Giffuid for itt Linklede thill Kalchenn 3 ortt» (1621). Invl. 1673 anfører kalkklede† sydd med rød silke.

Messehagler. a)† Gml. av grønn damask (invl. 1673). b)† Av sort fløyel anskaffet for 48¼ rd, dertil kom sømmen på 1¾ rd. og anskaffelsen av «Itt bardurede Crucefix» på 28 rd. (1657). Iflg. invl. 1673 var krusifikset brodert av gull og sølv, og korset av vevet gull. c) Dyprød fløyel med gullband i kors og langs kantene, d) 3-kantet form, gul ull med hvitt gaffelkors hvorpå kors og aks i gulltråd og snorebroderi. I midten rødt kors. På forstykket stolpe med brodert kristogram. Gult silkefar. En innskriftsplate forteller at messehagelen er komponert av Ruth Arnestad Lødrup og stoffet vevet av Tora Qyiller.

Messeserk† av «Slesing lærit» anskaffet 1688. 3 messeserker omtales i 1760.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

Klokker, a) Middelaldersk med fordypet innskrift med majuskler: «Stephanus me fecit». (Skedsmo bygdemuseum.) Litt. arb. 1958, s. 146. b)† Omstøpt av «Mester Michel Westphaalenn Klochestøber 1623-24. Ant. identisk med den klokke som iflg. Schøning hadde innskrift: «Venite et adorate Dominum in Atrio Sancto. Jacobus Georgy Gretz. Michael Christiani. Anno 1625.» (Kom og tilbe Herren i det hellige rom. Jacob Jørgensøn Gretz var sgpr. til Skedsmo 1624-1650. Michel Christensen var foged over Nedre Romerike.) I 1760 hadde kirken 3 klokker, den mellomste c)† var ringt i stykker «i Ringningen for høi sal. Kong Christian den Siette». d)† Støpt av Holte, omstøpt 1935 da kirken fikk sine 3 nåværende klokker, støpt av O. Olsen & Søn, Nauen.

Nummertavler

Nummertavler, a-b) Fra 1800-årene med sveifet topp og dreiede propper 72 x 46 cm (NF). c-d) rektangulære med liten karniss på de øvre hjørner. Sortmalte med lyserøde kanter.

Bøker

Alterbok†, bibel†, graduale†, og salmebok† (1629). «Reseny» bibel† i 4 parter (1673). «1 gl. Svaningi Biibel† i 4re Thomer» (1748).

Møbler

Møbler, 1 gl. kiste† (1673). Skap† for messeklær og lys. Anskaffet 1661.

4 brudestoler, nye barokktyper.

Rokokkostol med skjell på toppstykke og sarg. H. 110 cm. Står i gravkapellet.

Blomstervaser

2 blomstervaser, sølv fra 1954.

Offerkar

2 tavler† (1760.)

Diverse

Flossvevet, mønstret løper i alterringen og på korgulvet foran alteret. Mørkerøde kokosløpere i kor og skip samt i prekestoloppgangen.

Endel gamle faner† omtales av Schøning uten nærmere opplysninger. (Haavelmo, s. 59.)

Kirkegård og gravminner

Kirkegården ble utvidet mot nord 1846, mot øst 1860. Den var også i 1600-årene omgitt av stenmur (B. Svendsens ms. hvori henvisn. til erklæring u. å fra foged Bastian Claussøn [Stabel]).

Teltbod† øst for den gamle kirkegård, kjøpt av kommunen 1860 (Haavelmo I, s. 93) og ant. revet like etter.

Gravkapell

Gravkapell† oppført ved kirkens østmur for oberst Brocktorffmed familie 1673. (Se underbygningen.) I 1760 var likkistene «af Draab meeget spulerede», og i 1820 ble likene satt ned på kirkegården.

Gravkapell fra 1917 oppført etter tegning av ark. Helge Brat. Bygningen er murt av betong og er korsformet med tårn over krysset. Murene er pusset og hvitkalket inn- og utvendig. Rundbuede vinduer med mattglass. Glatbuet himling innvendig.

Kapellet har benker av 3-koblede stoler, beiset og blåmalt. Øvrig inventar se under altertavle, paramenter, lysstell og møbler.

Gravmæler

Ved kirkegårdsmuren nord og syd for hovedinngangen står bruddstykker av en kalksttensplate over foged Michel Christensen (Skedsmo II, s. 67 samt Morgenbl. 1930 nr. 380). Videre er en del av platen murt inn som terskel i skipets gjenmurte sydportal. Platen har beslagornamentikk og dødssymboler samt evangelistsymboler i hjørnene. Bredde 125 cm. Av innskriften leses: «Sad ofver Follug Leen End og Nedre Romerige 1628 Blef os vor 1 Barn Maren i tillige 31 ia 1630 af Gud gived. . . . etter mig 13 octobris 1630 ryktis herfra til Himmerig 18 octobris Der ævig vi som her med taare tog afsched samlis i glædens skare».

Marmorplate (Gjellebekk) over kjøpmann Jens Schuitz 1720-179... Profilert kant Blomstermotiv i hjørnene. 158 x 96 cm.

Smijernskors som tidligere skal ha stått på Asak kirkegård (Skedsmo I, s. 97). Rikt utbrodert, med ring i krysset og små tverrarmer på korsarmene. Innskrift med versaler på den store korsarm: «Med sin k fader Peder Christoph sin moders s Maren Niels d fædris grafsted til ære set af / Her Niels Peders Guds ords tiener til Trøgstad med sin k hustru Berte Nielsdate[r Muus]». På en av tverrammene leses «1654». (Korset ble reist over Maren Nielsdtr. , som døde på Brånås 1654, av sønnen, Niels Pedersen Brunov som var prest i Trøgstad, gift med Berthe Nielsdtr. Muus, og hans far, lensmann Peder Christophersen Jølsen. (Jfr. N Slektshist. tidsskr. XVIII, s. 296 f. Se også Norsk personalhist. Tidsskr. I, s. 230, 232.) Korset må være reist mellom 1664 da Niels Pedersen og Berthe Nielsdtr. ble gift og 1667, da hun døde. 136x99 cm.

Bauta fra 1904 over Eidsvoldsmannen Peder Blankenborg Prydz.

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet. Regnsk. 1673-81. Bilag til kirkeregnsk. 1673-81. Revisjon av kirkeregnsk. 1673-85. Chra bispearkiv prot. 27 (1629), prot. 33, 34 (besikt. 1673, 1688), pk. 67 (1674, besikt. 1681, 1689, 1691, 1696, 1699), prot. 44 (1687-89), prot. 46 (1693-94), pk. 49 (1699), prot. 51 (1700), prot. 53 (1709), pk. 68 (besikt. og regnsk. 1700, 1703, 1715-16, 1720, 1722). Regnsk. 1692. Akershus stift pk. 68 (besikt. 1709, 1782). Chra. Stiftsdir. pk. 25 (kirkens tilst. 1744, 1747, besikt. 1748, 1750-51), pk. 26 (besikt. 1760, 1791), pk. 27 (1801), pk. 28 (1765, 1808, 1810), pk. 29 (1812), pk. 30 (1819-20). Chra. Stiftsdir. journalsaker 1832. Akershus amt. pk. 178 a (1856), pk. 185 (1859), pk. 191 (1861-1862). B. Svendsens ms.
2. Riksarkivet. Rentek. pk. 3 (1623-25), regnsk. 1620-21, 1629-34, 1636-37, 1652, 1655, 1657-58, 1661. Pk. 12 (1661, 1663), pk. 15 (besikt. 1665). Rentek. pk. Q. 1 (1721). Danske kans. Skap 14, pk. Ill (1651). Stattholderarkivet B II 3, 733 (1673), B III a 7 og a 10 (1690). Stattholderarkivet B II 5 nr. 33 (1695). Tingbok NR nr. 42 (besikt. 1760). Kirkedeptet. visitasinnberetn. prot. 1 (1821, 1824).
3. Diverse. Kallsbok påb. 1878 (Prestearkivet).
4. Kirkedeptet. arkiv 1911-20.

Trykte kilder

1. DN I 181 (1325): «GuQmunor prester a Skiæiszmo».
2. DN V 783 (1454): «apud ecclesiam nostram Skeidzmo».
3. RB s. 409 «Skæidzmo» (1393), «Skæidizmo» (1400).
4. N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger. Kra. 1862-66 s. 46.
5. O. Rygh. Norske Gaardnavne. Akershus s. 282-83.
6. Anna Lindhjem: Norske orgler og organister. Skien 1916.
7. Skedsmo. Bygdens historie I-III, Oslo 1929-1952. (Halvor Haavelmo: Bidrag til Skedsmo kirkes historie). Haavelmo har bl. a. benyttet Gerhard Schønings ms. om Eidsvoll og Skedsmo fra reisen 1773-75 (Kgl. Bibl. Kbh.).

Oppmålinger og avbildninger

1. Pennetegning av kirken sett fra syd ved Gerhard Schøning ca. 1773 (Fotokopi i Antikvarisk arkiv).
2. Måleskisse av grunnplan, langsnitt og tverrsnitt ved A. F. W. von Hanno 1856,
3. Oppriss av 2 fasader ved A. F. W. von Hanno og H. E. Schirmer 1859,
4. Fullstendig oppmåling av kirken, 10 blad, m. 1 : 50, 1 : 10, 1 : 1 ved Ola Øgar Svendsen 1954,
5. Smijernsgravmæle, snekkerprofiler, 2 blad, m. 1: 5, 1: 1 ved Håkon Christie 1955 (Antikvarisk arkiv).