Ask kapell

Ask kapell
Fylke	Buskerud fylke
Kommune	Ringerike kommune
Prosti	Ringerike
Bispedømme	Tunsberg bispedømme
Laster kart... {"minzoom":false,"maxzoom":false,"mappingservice":"leaflet","width":"auto","height":"350px","centre":false,"title":"","label":"","icon":"","lines":[],"polygons":[],"circles":[],"rectangles":[],"copycoords":false,"static":false,"zoom":false,"defzoom":14,"layers":["OpenStreetMap"],"image layers":[],"overlays":[],"resizable":false,"fullscreen":false,"scrollwheelzoom":true,"cluster":false,"clustermaxzoom":20,"clusterzoomonclick":true,"clustermaxradius":80,"clusterspiderfy":true,"geojson":"","clicktarget":"","imageLayers":[],"locations":[],"imageoverlays":null}
Koordinater	60.137819,10.180687
Fellesråd	Ringerike kirkelige fellesråd
Kirke-id	060501001
Soknekatalognr	02030501
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Ingen

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Planen om å bygge kirke for den del av sognet som ligger nord for Tyrifjorden og vest for Storelva, den såkalte Strandfjerdingen, ble satt ut i livet 1936. Tomt til kirke og kirkegård på Flattum ble gitt av godseier W. Wrangel, og planene ble utarbeidet av arkitekt L. W. Wilhelmsen. Til byggingen ble benyttet materialer fra den gamle gymnastikksalen som lå ved skolen ved Norderhov kirke. Kirken ble innviet 26. februar 1937.

Kirken ligger ca. 6 km vest for Norderhov kirke på en sandslette ved vestbredden av elven Sokna, som munner ut i Tyrifjorden ca. l km lenger syd. Rett nordvest for kirken går jernbanen og veien mellom Vikersund og Hønefoss.

Bygningen

Kirken utgjøres av et rektangulært bygg som har sadeltak med møne øst-vest og tårn bygget halvt inn over vestgavlen. Østre del av rommet er skilt ut som smalere kor ved at det er laget sakristi i rommets sydøstre hjørne og rom for dåpsbarn i det nordøstre. Veggene som skiller disse rom fra koret, går skrått mot øst, slik at koret er smalere i øst enn i vest. Birommene har dør til koret og dør ut til kirkegården i øst.

Tømmerveggene står på pusset grunnmur og er utvendig kledd med brunbeiset tømmermannskledning. Hver langvegg har 5 vinduer med vannrett toppkarm prydet med tannsnitt. Østre vindu belyser sakristi. Hvert vindu har 3 vindusrammer som avsluttes med spissbue oventil. Vinduene kan tidligere ha vært brukt i gymnastikksalen. Innvendig er veggene kledd med staffpanel. Langveggene har en strekkfisk mellom hvert vindu. Ca. 2 m over gulvet går en skråstrever fra strekkfisken til takstolen, og veggenes staffpanel fortsetter som en skrå himling i flukt med skråstrevernes innside. Vinduene skjærer seg opp i den skrå himlingen, og det er laget vannrett overdekkede kapper over hvert vindu. Midtre del av skipet har vannrett himling av opplistet finér lagt under loftsbjelkene. Takstolen har sperrer som bærer bordtaket på åser. Fra loftsbjelkene går en loddrett stolpe til mønet og en skråstøtte til hver sperre. Taket er tekket med rød teglsten. Vesttårnet har vestportal og tårnfoten har dør til skipet. Fra tårnfoten er det trapp til tårnets annen etasje som har dør til kirkens vestgalleri og oppgang til klokkestuen. Like over skipets møne avdekkes tårnet med et lavt, kobbertekket pyramidetak som bærer en høy og slank kobberkledd hjelm. Hjelmen bærer spir med kule og kors. Under kirken ble det anlagt bårerom 1945, og inntil kirkens østvegg ble det da reist et lite utbygg med nedgang til bårerommet.

Interiør

Korpartiet ble noe forandret av Ståle Kyllingstad til 25-års-jubileet 1962. Døpefonten står på korets fremtrukne gulv på nordsiden. Prekestolen står på sydsiden med oppgang gjennom skipets østvegg. Vestgalleri med orgel.

Farver

Beisede vegger i skipet. Korets stående panel har grå overliggere og gule underliggere. Himlingen over kor og skip er hvit med røde lister. Blå linoleum på skipets gulv. Vinduer med sandblåst glass med utsparte sirkler, triangler og andreaskors. Utført på Hadelands glassverk etter tegning av Ståle Kyllingstad.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming. Vedovn på nordsiden, ved skipets østvegg.

Inventar

Innredning tegnet av arkitekt L. W. Wilhelmsen. Alterring, døpefont og galleribrystning har spiler fra ribbeveggen i gymnastikksalen på skolen ved Norderhov kirke.

Alter

Alteret står inn mot østveggen. Det er av beiset furu, av vanlig bordform.

Altertavlen

Altertavlen består av maleri av Jesus i Getsemane, kopi, signert Fosnes 1936. Kristus er i hvit kjortel, rød kappe, brunt hår og skjegg. Grå himmel, gråhvitt-gråsort terreng. Rammen, som er skåret av Ståle Kyllingstad, har gjennombrutt rankemotiv, rødmalt ranke, lyseblå blomster. Den indre list rundt maleriet er grønn. Under rammen et felt med stående panel og bord av skårne sirkler. Farver: gråblått med «underliggere» og sirkler i gult.

Alterskammel, malt lyseblå, skinntrukket.

Alterring

Alterring, rund med rette spiler som opprinnelig har tilhørt ribbeveggen i gymnastikksalen. Farver: spiler i blågrått, grårosa og grått. Fotlist og topplist gråblå. Rødbrun håndlist.

Korskille

Korskille, skåret av Ståle Kyllingstad. Søyler med vridd skaft, kapitel med rektangulært snitt, på fremsiden blad- og blomstermotiv. Over koråpningen gjennombrutt skurd med blomsterranke. Farver: søyler i gråblått med bonderød staffering. Kapitél i lysegrønt og bonderødt med blomster i lyseblått og hvitt. Blomsterranke med lysegrønn stengel, lyseblå blader og hvite blomster med rødt frøhus.

På skipets østvegg, over koråpningen, er festet et trekors med 3 sirkler i hver armende og ring i krysset. Farver: kors i bonderødt og hvitt, sirklene hvite med bonderød staffering. Ringen gul.

Døpefont

Døpefont, 8-kantet, innkledd søyle omgitt av spiler fra gymnastikksalens ribbevegg. Avtrappet fot og dekkplate med utladning. Farver: gråblått, grått, lyseblått, grårødt.

Prekestol

Prekestol, 6 fag, derav 4 med pålagt bord i fiskebensmønster. To fag har vekselpanel. Kraftig innkledd fot med vekselpanel. Farver: grått, lysegrått, rosa og lyseblått, alt patinert.

Benker

Vanger med et lite, sveifet profil øverst på fremsiden. Rygg av finér med rammeverk. Brunbeiset med rødbrun topplist.

Galleri

Galleri med drager og bjelker lagt opp i veggen. Under drageren to innkledde stolper ved midtgangen. Midtpartiet har innarbeidet orgelprospekt og er trukket frem. På hver side av orgelpipene et bredt felt med bord i fiskebensmønster av type som på prekestolen, og med lignende farver. Brystningen for øvrig består av spiler fra gymnastikksalens ribbevegg, malt i oker, rosa og lyseblått. Dekket fra baksiden.

Orgel

Orgel bygget av H. J. Jørgensen 1950. Pneumatisk med 8 stemmer, subbas 16', principal 3', harmoniqui 8', viola', flute pastorale 8', erzæhler 8', celeste 8', clara bella 4'. Prospektet innarbeidet i galleribrystningen.

Maleri

Portrett av sogneprest Hans W. D. Smith, malt på lerret av Hans Weholt 1938.

Rituelle kar

Kalk, stpl. Th. Marthinsen. Anskaffet for midler gitt av Lars Lerberg, USA, til minne om foreldrene Lovise og Martin Lerberg. H. 30 cm.

Disk, sølv, drevet blomstermønster. Opprinnelig smykkeskål. Stpl. med 4 engelske stempler, mesterstpl. med stor H mellom SS og LD, øverst W, nederst ett utydelig stpl., anker, løve samt h. Inngravert «Ask kapel». Diam. 13,4 cm. Gitt av frøken Inni Gundersen.

30 særkalker, sølv, stpl. Th. Martinsen.

Oblateske, sølv. Egentlig smykkeskrin. 4-kantet på lave ben. Drevet og støpt ornamentikk. Stpl. som disken men med i stedetfor h. På lokket gravert «Ask kapel». Gitt av frøken Inni Gundersen. L. 3,3 cm, h. 5 cm.

Vinkanne, sølv, stpl. Th. Marthinsen. Balusterform, Inngravert «26.2.1937 Ask kapell».

Vinøse, sølv. Kors og kristogram på skaftet. Stpl. J. Tostrup. Inngravert «Ask kapell».

Offerskål, sølv. Gravert innskrift: «Fra Haagine og Ella Baalerud til minne om Olga Lerbergs arbeid i Søndagsskole og misjon 1965». Stpl. med fugl.

Dåpsfat og kanne, tinn. Begge deler med gravert helligåndsdue. Fatet er delt ved tverrvegg. Stpl. David-Andersen. Gitt av 3 damer i menigheten.

Paramenter

Alterduk, hvit lin med kniplet kant, Vadstena-type med korsmønster. Utført av Signe Fransrud.

Antependium, fiolett damask med kristogram brodert i grått, gult og sort samt to stolper av sølvbånd. Anskaffet for midler gitt av Lars Lerheim.

Messehagel, fiolett damask, sydd etter tegning fra DNH (Else Poulsson) av Tora Fransrud f. Lerberg. Anskaffet for midler gitt av Lars Lerheim.

Messehagel, grønn og hvit, ull, vendbar, fra DNH.

Pultklede på prekestolen, fiolett damask med kors av sølvbånd.

Lysstell. Alterstaker, sølv, for 5 lys, gitt av dr. Onsum. — To sølvstaker, stpl. David-Andersen. Innkjøpt for midler gitt av Johanne Dammen 1972.

Lysekrone, messing, for elektrisk lys, 9-armet, gitt av lokomotivfører Sigvard Simensen.

Seks 3-armede messinglampetter for elektrisk lys.

To messingstaker for 5 lys. Historisme, gjennombrutt arbeid. H. 51 cm. Plassert på to høye, støpte pidestaller, brunmalte med broncerte ornamenter. H. 101 cm. Stakene og pidestallene var gitt av Thor Odegard Omejer, eier av Ask ca. 1900—1920.

Klokker

Klokker, to stykker, begge fra O. Olsen & Søn. a) I følge innskrift til minne om dampskipsekspeditør C. A. Gundersen og hustru, Bergen, fra deres barn. «Fred over landet». Diam. 72 cm. b) Innskrift: «I taknemlighet fra Ragna Monsen og Inni Gundersen. Dig Gud til ære». Diam. 62.5 cm.

Møbler

Fire brudestoler, barokk type. Utført av treskjærer Anders Engen, Hønefoss.

Blomstervaser

Sølvvase, ustpl. gitt til Ragna Monsen som takk for innsats for hjemmestyrkene under krigen (HS gruppe 14221). Gitt kirken av hennes arvinger.

To sølvvaser, stpl.J. Tostrup.

Offerkar

Kirkebøsser, to stykker, gitt av Solveig Røgeberg Johansen.

Diverse

Grått, vevet teppe på korets gulv.

Kokosløper i midtgangen.

Kirkegård

Kirkegården ble utvidet 1968. Den omgis av brunbeiset stakitt. Inngangen i vest har murte portstolper med natursten og smijernsport med stort korsmotiv, utført av smed Johnsen på Hønefoss etter tegning fra konsul Gansmo, Sarpsborg. Samme port finnes ved Dverberg kirke, Nord-Norge.

Gravkapell ble innredet under kirken 1945.

Kilder

Utrykte kilder

1. Muntlige opplysninger ved forhenværende kirkeverge Harald Karlsen 1977.
2. Kirkedeptets arkiv.
3. Kallsbok for Norderhov (Norderhov sogneprestembede).

Trykte kilder

1. Andreas Gjerdi, Ringerikes kirker, Oslo 1973, s. 11-13.