Hovet kapell
Fra Norges Kirker
Hovet kapell | |
Fylke | Buskerud fylke |
---|---|
Kommune | Hol kommune |
Prosti | Hallingdal |
Bispedømme | Tunsberg bispedømme |
Koordinater | 60.622779,8.157736 |
Fellesråd | Hol kirkelige fellesråd |
Kirke-id | 062000401 |
Soknekatalognr | 10070401 |
Bygningsgruppe | Kirke etter kirkeloven (§ 17) |
Vernestatus | Listeført (etter 1850) |
Sigrid Marie Christie, Håkon Christie
Planen om å få egen kirkegård i Hovet ble tatt opp 1882, og 1890 ble det opparbeidet kirkegård på Håkonsethaugen. I 1901 ble det oppnevnt byggekomité for kirken. Arkitekt Ole Stein utarbeidet tegninger, og høsten 1907 forelå kongelig resolusjon hvor «... det tillades, at der for distrikterne Hovet og Sundalen af Hol prestegjæld... opføres et kapel paa en dertil udseet tomt af Hovet hjælpekirkegaard efter vedlagte, af arkitekt Stein udarbeidede plan ...». Kirken ble oppført av byggmester Kristian Ødegaard fra Haug og innviet 1910.
Kirken ligger i sydøsthellingen av en kolle som skyter ut i dalen fra nord. Kirkegården er sterkt kupert og er utvidet mot nord og vest med to lavereliggende terrasser. I nordøstre del er kirkegården omgitt av stakitt; forøvrig innhegnes den av nettinggjerde. I nordøst er det port med gavloverbygg båret av to stolper. I skråningen sydvest for kirken er anlagt bårehus.
Bygningen
Kirken har et kort skip og et smalt, rett avsluttet kor. På korets sydside er sakristi, på nordsiden rom for dåpsbarn. Langveggene i disse rom ligger i flukt med skipets langvegger, og østveggene flukter med korets østvegg. Vesttårnet står halvt inn over skipets vestgavl og har et lite trappehus på nordsiden. Et våpenhus med sadeltak står inntil tårnets vestside og har samme bredde som tårnet.
Veggene er oppført av bindingsverk og hviler på fuget naturstensgrunnmur. Utvendig har veggene vekselpanel, innvendig staffpanel. Langveggene i skipet har strekkfisk som deler hver vegg i 5 felter. Hvert av de 3 midtre felter har et rektangulært vindu med midtpost og 2 X 4 ruter. Korets sidevegger har 3 små vinduer over sakristitakene. Østveggen har 3 tilsvarende vinduer som ble blendet med plater innvendig i 1960, da korveggene ble dekorert.
Koret åpner seg i full bredde mot skipet. Åpningen avdekkes med arkitrav i rafthøyde. Skipets takstol består av enkle sperrebind som hviler på loftsbjelker og avstives med ett sett hanebjelker. En vertikalstøtte går fra loftsbjelke til møne og har skråavstivning mot hanebjelken. Sperrebindene korresponderer med langveggenes strekkfisk og er bundet til dem med jernstag. Himling av staffpanel er kledd over sperrer og hanebjelker.
Tårnet bæres av 4 sylindriske stolper. De to østre står fritt i vestre del av skipet og danner opplegg for vestgalleriet. De to vestre står i forhallen, som har trapp til tårnets annen etasje; herfra er det dør til galleriet. Tårnet har pyramideformet hette som bærer spir. Hetten og alle tak er tekket med skifer.
Interiør
Prekestol ved korets nordvegg, i skipets østre del. Døpefont ved siden av prekestolen. Vestgalleri med orgel.
Farveutstyr
Kirken, som opprinnelig var malt av Syver Luxengaard etter arkitektens anvisning, ble omfattende dekorert av overlærer Anders Ragnvald Andersen til 50-års jubileet i 1960. Planene for utsmykningen var trukket opp av ark. Arnstein Arneberg. Korets østvegg har fremstilling av nattverden, derover Kristus i mandorla, omgitt av evangelistsymbolene, og øverst Guds hånd, videre arkitekturmotiver samt draperimaling og geometrisk bord som er ført over på korets nord- og sydvegg. Veggene her er forøvrig gråhvite med små, røde stjerner øverst og grått marmorert felt nederst. Bjelkene i koråpningen er marmorert i grått. Skipets vegger er gulhvite med lysegrå strekkfisker. Himlingen i kor og skip er lyseblå. Nedre del av himlingen i skipet har dessuten ornamental frise i rustrøst. Bjelkene har ornamenter på gråhvit bunn.
Lys og varme
Ovnsfyring. Elektrisk lys.
Inventar
Alter
Alter med 5 fyllinger på forsiden, dekorert med Guds lam mellom alfa og omega på gråhvit bunn.
Altertavle
Altertavle, malt av Hans Brusletto, motiv: Jesus bryter brødet. Anbrakt i gravkapellet.
Alterkors fra 1960, gotiserende type, malt grønt med gullstaffering. Mål 64,5 cm X 38 cm.
Alterring
Alterring, rund med tettstilte spiler, vekslende med brede, sveifede bord. Farver: murstensrødt, grågrønn marmorering, sort, rødt og gull. Rødt plysjtrekk på knefallet.
Døpefont
Døpefont, 8-kantet, kalkformet. Rundt kummen skåret innskrift (Luk. 18, 16). Farver: murstensrødt, lyst grått, mørkere grått, til dels marmorert, og gullstaffering.
Prekestol
Prekestol, 6 fag, hvert med to fyllinger i høyden, de nedre stående, de øvre liggende. Profilert listverk under karmen. Bred, profilert bunn. Rund fot med skåret ornament øverst. Farver: murstensrødt, gråhvite fyllinger med ornamenter i gråblått, gråsort og oker. I de nedre felter, følgende symboler og motiver: fakkel, aks, kalk, kristogram, druer, bispestav og pensel. På oppgangen vinranker og blomster. Lesepult med smalt, grønt fløyelsbånd samt gullfrynser.
Benker
Benker, sveifet vange, rett avsluttet oventil, liggende fyllinger i ryggen. Farver: grå fyllinger, gråblått ramverk, murstensrødt profil.
Galleri
Galleri, oppført i sammenheng med to av stolpene under tårnet. Brystningen har l0 felter med over- og underliggere. Overliggerne har rosemaling på brun bunn. Underliggerne er gråhvite. Treverket forøvrig murstensrødt. Stolpene er murstensrøde med marmorering under galleriet. Over galleriet er de grå med ådring i rødt og svart.
Orgel
Orgel fra 1957. Levert av J. H. Jørgensens orgelfabrikk. Spillepult på galleriets nordside. Verket er anbrakt på et lite gallerifremspring mellom galleristolpene.
Rituelle kar
Kalk, sølv. Kupa innvendig forgylt. Gravert kors med trepassformede armender samt innskrift med fraktur: «Hovet kapell». 6-knoppet nodus, 6-passformet fot med standkant Stpl. David-Andersen 1901. Gravert: «Erindring om Emil Michelet 1901». H. 23,5 cm. Ny innsats, sølv. — Disk stpl. som kalken. Diam. 16 cm. — Oblateske med 3 ben, rund. Støpt kløverbladsornament rundt kanten oventil. Lokk med støpt kors med trepassformede armender. På eskens side gravert: «Erindring om Emil Michelet». Stpl. David-Andersen, men ikke sølvstpl. H. 16 cm. — Vinkanne, plett. Lokk med støpt kors. På korpus slått, gotiserende arkademotiv og innskrift «Erindring om Emil Michelet». Under tuten Jesu monogram. H. 42 cm.
Dåpsfat, plett. Innskrift: «Hovet kapell 1910».
Dåpskanne, plett, stpl. Thune. Innskrift: «Hovet kapell».
Paramenter
Alterduk gitt av fru Anne Høyer til innvielsen. Ny alterduk fra 1960, hvit lin med svartsømbord, på midten kors, forøvrig stiliserte drue- og aks-motiver samt kors. Sydd av kvinner i bygden.
Messehagel, grønn og hvit ull, vendbar, fra DNH. — Messehagel, rød lin, på ryggen kors av vevet bånd, på forsiden kristogram, brodert i grått og svart. Fra DNH.
Lysstell
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
Klokker
To klokker, støpt av O. Olsen & Søn, Nauen pr. Tønsberg, a) fra 1891. Diam. 65 cm, h. 56 cm, b) diam. 77 cm, h. 73 cm.
Bøker
Bøker til alteret, gitt av sogneprest Høyer 1910. Alterbøker fra 1920-årene, innbundet i rødt skinn med gullsnitt.
Nummertavler
Nummertavler, enkle med gavl. Inndelt ved lister. Karnissprofilert list langs kanten. Farver: Hvitt med trehvite lister.
Møbler
To stoler, ant. fra 1700-årene, dreid og rosemalt. Gitt av Guro Berg. 6 barokkinspirerte stoler med skåret korsmotiv på toppstykket. Skinntrukket rygg og sete.
Blomstervaser
Blomstervaser, 4 stk. tinn, stpl. Thune. Innskrift: «Hovet kapell».
Offerkar
Blikkbøsser, brunmalte med innskrift: «Til menighetsarbeide».
Diverse
Blågrå, flossvevet løper i midtgangen.
Kirkegård
Kirkegården ble tatt i bruk som hjelpekirkegård for Hovet og Sudndalen i 1890-årene.
Støpul med klokke ble satt opp av bygdefolk. Den første som ble gravlagt var Birgit Hagalisletto, som døde 1891. Kirkegårdens inngang i nordøst har portstolper av barket rundtømmer som bærer lavt sadeltak. Gavlene har sukledning. Østgavlen er forsynt med utskåret og malt engel med skriftbånd og kryssende palmegrener. Engelen er skåret og malt av overlærer Anders Ragnvald Andersen.
Kilder
Utrykte kilder
- Kirkedep. Arkivalia 1906-07, 1910, 1950. - Kallsbok (sogneprestens arkiv).
Trykte kilder
- T. Myhre, Hallingdalens historie I — IV, Drammen 1928-1934 (I, s. 15, IV, s. 334).
- Lars Reinton og Sigurd S. Reinton, Folk og fortid i Hol, II, Oslo 1943, s. 246-47.
- Hol menighetsblad, nov. 1960.
- Buskeruds Blad 15.9.1960, 18.10.1960.
- Fremtiden 17.10.1960.
- Hallingdølen 20.10.1960.