Blaker kirke
Fra Norges Kirker
| Blaker kirke | |
| Fylke | Akershus fylke |
|---|---|
| Kommune | Sørum kommune |
| Prosti | Østre Romerike |
| Bispedømme | Borg bispedømme |
| Koordinater | 60.001548,11.301706 |
| Fellesråd | Sørum Kirkelig fellesråd |
| Kirke-id | 022600401 |
| Soknekatalognr | 04030701 |
| Bygningsgruppe | Kirke etter kirkeloven (§ 17) |
| Vernestatus | Ingen |
Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.
Sigrid Marie Christie, Håkon Christie
Bakgrunn
Viet St. Laurentius. (RB.) Sognekirke i middelalderen med egen prest som bodde på gården nordre Foss like ved kirken (Lillevold II, s. 597-98). Allerede før reformasjonen var den blitt annekskirke til Aurskog kirke og ble solgt sammen med den 1723. I 1807 nevnes proprietær Øiset, Jacob Fossum og «Vagtmesteren paa Nitteberg» som eiere. Eier i 1819 var Gudmund Erichsen Harckeruud. Kirken ble kommunens eiendom 1855.
Kirken ligger på østsiden av Glomma der slettelandet stuper ned mot elven ved det gamle fergestedet Blakersund. Gården Foss ligger rett syd for kirken, som i middelalderen ble kalt Foss eller Fors kirke (DN og RB). Nord for kirken ligger Blaker skanse. En eldre trekirke ble 1665 erstattet av en tømmerkirke, som sto inntil den nåværende ble reist på nordsiden av den gamle 1881. Kirkegården er delvis omgitt av trestakitt med inngang i syd. Et gravkapell ble oppført sydvest for kirken 1928.
Den eldste kjente kirken †
Bygningen
Den eldste kjente kirken hadde tydeligvis gjennomgått flere forandringer før den ble revet i 1660årene. Det er uklart om den hadde en middelaldersk stavkirke som kjerne eller om den var laftet opp av tømmer i reformasjonsårhundret. Av regnskap for 1637 fremgår at kirken da hadde skip, kor og vesttårn: «Tornet oc Sanghusett som war Siget fra Kirchen, med Bielcker oc Jernbolter igien tilbundenn». Vesttårnet ble innredet med trapper, bjelkelag for loft og klokkestol 1622. Samtidig nevnes «Spirett som till denn enne side Udsigett war att Winde thill rette och med Jernbolter forbedritt». Spiret ble tjærebredd 1628. Det later til at vesttårnet har lignet hovedkirkens, men at det har hatt hjelm og ikke sadeltak. I 1629 heter det «Efftersom Welb. Jens Juell forige Stadtholder wdj Norge och Høffudtzs mand paa Aggershuus haffuer beuilget at Kirken nogle Alne maatte forlengis. Huorpaa Biugmesteren sielffierde Udj 24 Søgnedauge haffuer Arbedett. . . forbrugt 20 tylter Deller». Da vesttårnet eksisterte dengang og synes å være beholdt uforandret, later det til at kirken ble forlenget mot øst med et kor. Det er uklart om et eldre kor i så fall ble revet ved denne anledning, eller om kirken tidligere manglet kor. Koret nevnes ikke før 1629, men i de påfølgende år ble det gjort en del arbeider i koret, som kan tyde på at det var oppført fra nytt 1629. Dette år ble det laget «tuende nye Winduer udj Sanghusett… med Karmer». Året etter ble prekestolen nyttet samtidig med at kirken fikk et korskille, og 1632 hadde en tømmermann «opueiget Choret som var nedsigett». I 1634 ble det på koret lagt opp 2000 taksten på «Dellene som Taget tilforne vahr techet med». Hvis koret var oppført 1629, kan det passe at bordtaket manglet tekning de første årene. Skipstaket hadde spontekning som ble reparert og tjærebredd 1655. De 20 tylfter bord som nevnes 1629 kan tyde på at koret ble bordkledd dengang. I 1651 heter det «Sanghuuszet er gandsche Wden omkring Bekled med 11 tølter Bord».
Smijern. Fra kirken er bevart smijern som er overført til 2 nyere dører (i UO). Det dreier seg om 2 korte (det ene forlenget) og 2 lange gangjern samt en dørring. De korte gangjernene har gotisk bladverk og blomster. Naglehodene er dels runde, dels firbladformede. De lange gangjernene er jevnt brede med 3 grunne, langsgående riller. Midtre rill har naglehuller med ca. 7 cm avstand. I enkelte hull sitter nagler med varierende hodeformer. Dørringen har 2 dyrehoder som biter mot festet. Korpus har sirkelmotiv på oversiden.
Interiør
Om kirkens interiør vites, som nevnt under bygningen, at et korskill†r ble oppført i 1630 etter at kirken var utvidet. Samtidig ble prekestolen† flyttet. Døpefonten sto i et dåpshus†.
Et Laurentiusbilde† og Guds legems hus† omtales 1400.
Tømmerkirken fra 1665 †
Bygningen
Tømmerkirken fra 1665 kjennes fra regnskapene, en grunnplan fra 1669 og et maleri fra sydvest malt like før kirken ble revet. Den var bygget som en korskirke med smalere kor øst for østre ving og takrytter over krysset. På grunnplanen er nordre og søndre ving bredere enn østre og vestre, men på maleriet er disse bredest. Langveggene i alle 4 vinger var 9 alen høye, men mønet på nordre og søndre ving lå lavere. Byggmester Johnsen fra Nes, som oppførte den nye kirken 1881, rev tømmerkirken og brukte materialene i en låve på sin gård Nokken. Låven er senere brent.
Veggene sto på grunnmur som ble reparert 1690 og fornyet 1727. Tømmerveggene ble først bordkledd 1690. Samtidig ble ifølge regnsk. «tilrette hiulpen de 5 forraadned Stocker paa dend Søndre side», som hadde tatt skade mens veggene sto uten kledning. Videre fremgår det at kledningen ble festet til lekter og fikk lister «over bordernis Skiødninger». Bordkledningen ble reparert og tjærebredd flere ganger. Alle 5 gavler ble bordkledd på nytt 1715. På maleriet deles panelet på vingenes endevegger av vannbord i rafthøyde. I 1808 trengte kledningen til å males med brunrødt, og maleriet viser at kirken hadde brunrøde vegger og hvite novkasser i annen del av 1800-årene. I den nåværende kirkes tårn finnes rødmalte underliggere fra den gamle kirkes tømmermannskledning.
Portalene omtales bare et par ganger i regnsk. I 1665 nevnes «tuende Dømer» og «Tuende Døme Jern Och Kroger til dend Store Kierchedøre», som må være vestportalen. I 1715 ble det laget «Gang Jern til begge Dørene med 2 Kastekraager… 1 plade for Laassen paa Chors Dørren». På planlegningen har koret sydportal og skipet vestportal, men dessuten har søndre ving sydportal, som hverken kjennes fra regnskapene eller maleriet. Da kirken ble revet, fikk UO overlatt 2 dører med smijern fra middelalder og nyere tid. Den ene døren er 101 x 178 cm og kan være korets syddør, mens den andre er 137 x 200 cm og kan ha tilhørt vestportalen. Begge dører er laget av 5 cm tykke sagede og høvlede planker med not til begge sider og løs fjær. De innfelte labankene har staffprofil langs kantene. Den største døren har lås, men den minste mangler. På Vestre Imshaug i Sørum oppbevares en smijernslås med nøkkel av 1600-talls type, som skal være kommet fra Blaker kirke.
Vinduenes antall og plassering fremgår ikke klart. Ved kirkens oppførelse ble det laget «8 Vindue Karmer». På plantegningen har imidlertid kirken bare 5 vinduer, vestre ving ett i nord og syd, tverrvingene ett i øst og koret ett i syd. At koret dessuten hadde et østvindu, synes å fremgå av regnsk. 1690, som omtaler «it Nyt Vindue mit bag Alteret i Choret i Steden for det af vinden udblæste». I 1725 heter det: «Formedelst paa Drenge, og Pige Loffterne (galleriet i vestre ving) var ganske Mørch, ladet hugge 2de huller paa Kirche Veggen, og ladet giøre 2de Vindues Karmer. . . dertil 4 Nye Vinduer. . . med Rammer, Glas, Bly og Tiin». Året etter heter det: «Formedelst Kirchen var ganske Mørch og Vinduerne forældet og ubrugelig ladet hugge Vindues Hullerne større og Igien indsat 7 Nye Vindues Karmer. . . Derudj 14 Nye Store Vinduer. . . med Rammer Glasz teen og Bly». De 7 vinduene kan være de 2 gamle i vestre ving, de 2 tverrvingers østvindu, korets syd- og østvindu samt søndre vings sydvindu. Dette vindu kjennes bare fra maleriet, som viser at hvert vindu hadde 2 hvitmalte rammer og tresprosser.
Våpenhus manglet foran vestportalen ved besikt. 1713. 2 år etter oppførte «Bygmesteren Laurs Børgesen… 2 Kierche Svaller af Ny». Den ene ble visstnok bygget foran vestportalen, mens den andre ant. erstattet en eldre ved korets sydportal. Besikt. 1673 nevner nemlig «for Koretz Døren giøres fornøden It lidet Vaabenhus for Kvindernis schyld, som gaar i Kirche Effter Barsel Seng».
Sakristiet må være oppført inntil korets nordside like før 1700. I besikt. 1688 heter det nemlig «It Sacristie behøves heel nødvendig ved Kirchen paa den Nordre Side at opbygge, baade for tranghed skyld oc desorden at afverge, hvortil paa Choretz Nordre Tømmerveg hull uden dens Sveckelse Kand paa hugges». Regnskapene for 1700 nevner imidlertid at sakristiet ble oppveiet og innredet med «Lofft og gulf… een nye Dør med Ramme om… 2de nye winduers Karmer… 4re nye winduer derudj». Veggene hadde bordkledning som ble rep. og tjærebredd 1704 og 1713.
Takets konstruksjon kjennes ikke, men når «Reisze och Bindingsverch» nevnes 1665 i forbindelse med byggingen av kirken, tyder det på at kirken hadde sperretak og ikke åstak. I 1724 trengtes reparasjon «paa bjælke og spereverk, da Kirken haver taget skade af Kugler fra Blaker Skandse 1716, da Fienden laa ved Kirken» (Heyerdahl).
Besikt. 1669 nevner at takene må tekkes med tegl, men taktroene ble liggende uten tekking til 1674, da de ble reparert og tekket med spon og tjærebredd. Spontaket ble reparert og tjærebredd flere ganger i slutten av 1600-årene og begynnelsen av 1700-årene.
Takrytteren, som satt midt på skipstaket, hadde sadeltak som ble foreslått tegltekket 1669. Allerede 1673 var dens «Tag och Kledning gandsche brøstfeldig» og trengte nye troer og spontekning «sampt 8 Lemmer i Lydhoelerne af Nye». I 1694 heter det så «Det paa Kirchen staaende flade Torn, hvis Bord Tag gandske var brøstfældig, oc U-døcktig, er af taget, oc It lidet Spitz Torn oven udj bemelte Tornefoed af nye opsadt, oc samme sømmeligen bord Klæd oc belistet». «Tornetz 4re Hiørner» og «Stiernen oc Masten» antyder form og konstruksjon. Dessuten nevnes «300 gode Furebord til Taarnetz Beklædelse» og «8 store oc lange Plancher som blef i støcker skaaren til Lister paa Tornet». Den 4-kantede underdelen fikk tydeligvis en høy, formodentlig 8-kantet, hjelm konstruert med stjerne, sperrer og konge og kledd med tjærebredd listpanel. Øvre del ble tekket med kobber, og det ble laget «1 Stoer Jern Spiir til Tornespitzen med nøj oc Knap». Kledningen ble «tættet med Dref» 1704, samtidig med at «alle listerne som var fraløsznede tillige med Bordklædningen» ble festet og tjærebredd. Takrytteren ble reparert i konstruksjon og kledning 1715. «Kirken har faaet nyt Taarn i forrige Aar» heter det 1839. På maleriet har takrytteren stor 4-kantet underdel og høy 8-kantet hjelm med spir med kule og fløy.
Himlingen over koret ble lagt 1665, men 1673 heter det «Ofuer Kirche och bege Winger er ingen Lofft». Året etter ble det lagt «Nyt lofft i Chorit af høflede og pløyede Bord», men ennå 1688 manglet skipet himling. Først 1700 ble det «Lagt nyt lofft over ald Kirchen».
Gulvet i skip og kor ble lagt da kirken ble bygget. Samtidig med at skipet ble innredet med faste benker 1674, ble det lagt gulv under benkene. Korgulvet ble fornyet 1700 og «underlagt Nye Bielcher, saa som de forrige formedelst en Graf der Er under var forraadnet» 1724.
Interiør
Kirken sto med mangelfull innredning de første årene. Skipet manglet himling og faste benker inntil 1674, heller ikke var det noen altertavle før den tid. I 1715 ble innredet et skap «under alteret at forvare Kirchens Klæder udj» av byggmesteren Laurs Børgesen. I 1724 ble det laget alterring†. Den omtales som «et tralverk» med 2 dører. Året etter ble oppført et dåpshus†; «ladet giøre Een Plade af Listverck paa Funten disslige Galleri omkring Funten med materialer av Bord». Dåpshuset sto i skipets nordøstre hjørne (Ludv. Mørk). Dessuten omtales en døpefonthimling† i 1725 da det ble innkjøpt en due† «af Skinn (!) till at henge under Cronen over funten».
Korskillet† besto av utsveifede bord ca. 4" brede (Ludv. Mørk).
Prekestolen† sto i skipets sydøstre hjørne.
I vest og ant. ved nord veggen, var det gallerier† med oppgang i vest. Fra galleriet var det adkomst til loftet ved en luke i nordvestre hjørne (Ludv. Mørk). Nye benker† ble oppsatt på «Drenge og Pige loffterne» 1724. I søndre ving hadde feltskjær Hoff bygget seg en stol† som ifølge besikt. 1760 var til hinder for almuen når den skulle forbi.
I sakristiet sto en skriftestol† som fikk nytt knefall og en ny stol i 1700. Knefallet omtales som «et knefall om skriftestolen».
Kirken fra 1881
Byggingen av den nye kirken ble forberedt av en komité som ble nedsatt 1875. Tegninger ble utarbeidet av ing. Otto Schønheyder, sønn av den daværende sgpr. , og fikk kongelig approbasjon 1878. Den var planlagt i laftet tømmer, men ble oppført i bindingsverk av byggmester Gudbrand Johnsen fra Nes. Han begynte byggingen på senhøsten 1880, og 21. des. 1881 kunne kirken innvies.
Bygningen
Kirken har bredt rektangulært skip med høyt tårn i vest og smalere polygonalt avsluttet kor i øst. På korets sydside er det sakristi og på nordsiden et rom for dåpsbarn, begge avdekket med pulttak fra koret.
Vegger
Veggene av bindingsverk er utvendig og innvendig kledd med stående panel. Utvendig er panelet hvitmalt og avsluttes mot et vannbord over grunnmuren av bruddsten. I høyde med vinduenes sålbenk deles veggene utvendig og innvendig av en vannrett, profilert list. Under den sitter det utvendig en utskåren list, og tilsvarende list dekker øvre del av veggpanelet under gesimskassene og gavlens fremspringende takflater. Hjørnene avstives med strekkfisker, og skipets langvegger har hver 4 par strekkfisker som deler dem i 5 like store felter, hvert med et 3-kantavdekket vindu med tresprosser. Korets 2 brutte vegger har hver ett tilsvarende vindu. Sakristi og barnerom har rektangulært vindu henholdsvis mot syd og nord, inngang i øst og dør til skipet i vest. Sakristiet har dessuten dør i nord til koret, som har gulvet hevet ett trinn og åpner seg i full bredde mot skipet. Takstolen har sperrer og saksesperrer som korresponderer med langveggenes strekkfisker og avstives med ett sett hanebjelker. I skipet understøttes sperrene av vertikalstøtter fra de vannrette sperreføtters fri ender, som er innbyrdes forbundet med strekkjern tvers over rommet. Sperreføttene er lagt opp i raften og understøttes av skråstøtter fra strekkfiskene. 3-kan tfeltene over skråstøttene og sperreføttene har gjennombrutte, gotiserende utskjæringer. Himlingens panel av samme type som veggenes ligger på åser over saksesperrene. De øvre sperrer bærer bordtak lagt på strø, som består av eldre, sagede takbord. Alle tak er tekket med skifer. Vesttårnet har kvadratisk grunnplan. Tårnfoten tjener som våpenhus og har rektangulær, 2-fløyet dør til skipet. Den 3-kantavdekkede vestportal skjermes utvendig av et knektbåret sadeltak. Like over skipets mønehøyde avdekkes tårnveggene med lave tak som bærer klokkestuen. Dens 4 vegger avsluttes med gavler under den høye, 8-kantede hjelmen, som er platetekket og bærer spir med kule og fløy med årstallet 1881.
Interiør
Klokkerbenk på korets sydside og korresponderende benk på nordsiden. Døpefonten lengst øst i skipet, prekestolen på sydsiden. Galleri med orgel ved skipets vestvegg.
Farger
Farver fra 1931 ved Domenico Erdmann: veggene lys beige øverst, mørkere beige nederst, adskilt ved list i brunsort og rødbrunt. Himlingen oker med sperrer og svikler i lys beige. Grått gulv. I korets vinduer små glassmalerier; i syd Jesu fødsel, i nord korsfestelsen. Usign.
Lys og varme
Ovnsfyring, elektrisk lys.
Inventar
Altertavle
Altertavle fra 1674 (NF). Muligens skåret av Jens Jensen Andkvern; furu, snekkerarbeide med flatskurd. Bekroning og øvre vinger mgl. Storfeltet har frisøyler. Portalmotiv bak søylene. På predellaen leses: «erlig act oc welforstandige man Olle Torstensøn den eldere samt hans kiere høstru Chriiste [Ni]Elsdaater hafver gifvet dene Altertafle til Blakir kierke Gud tel ere Ano 74». På frisen ranke med ørnehoder og eggstavlist. Toppstykket har portalmotiv flankert av hermer. Stafferingen ble bekostet av Christopher Hareton og Ragnhild Hansdatter 1731 (Blakers kirker, s. 27) og er senere oppfrisket. Farver: rødt, blått, grått og gull. I storfeltet naivt maleri av korsfestelsen. I toppstykket oppstandelsen. (Kat. 1901 nr. 218).
Altertavle, nygotikk med oljemaleri på lerret av Jesus i Getsemane. Sign. «C. Brun etter O. Møngelberg». Forært av Blaker kvinneforening.
Knelepult for alteret, trukket med rød plysj og forsynt med gullgalon og frynser.
Alterring
Alterring, rund med flate, sveifede spiler. Knefallet trukket med rød plysj.
Døpefont
Døpefont, romansk, kleber. Hugget av 2 stykker. Kummen har bredt ornament som på den ene siden er formet som båndfletning, men på den andre siden har karveskurdmotiv. Foten avtrappet i 3 ledd. Overmalt gråhvit. Diam. 63 cm, h. 71 cm.
Prekestol
Prekestol, 5 fag, hvert inndelt i 3 høye smalfelter. Oppgangen har samme inndeling. Stolen hviler på stolpekonstruksjon. Farver: Mørkebrunt, svarte smalfelter med grå belistning. Rød plysj med gullfrynser på karm og lesepult.
Benker
Benker med utskårne vanger og åpen rygg. Brunmalt. - Klokkerbenk, brystning med 3 fyllinger. Åpen rygg og vange som de øvrige benker.
Galleri
Galleriet, er lagt opp i veggen og støttet av pilarer. Brystning med speilfyllinger. Farver: Beige fyllinger, rødbrunt ramverk. Belistning i sort og mørkebrunt.
Orgel
Orgel fra 1889, bygget av Hollenbach, Tyskland og levert av Belmont, Christiania. 7 stemmer. Prospekt i nygotikk.
Skulptur
Krusifiks, skåret av Halvdan Melbye 1929, forært av sgpr. Kielland. Står på alteret.
Relieff f ra Johs. åp. l. kap. 12 v. med menneskesønnen mellom 7 lysestaker med 7 stjerner i hånden og tveegget sverd i munnen. Johannes nederst. Kraftige farver: menneskesønnen i rød kjortel, Johannes i hvit kjortel. Gule lys, grønn mark, hvit bakgrunn, blå svikler, grønn kant. Innskriften hvit: «St. Johannis v. 12te Aabenbaring». 60 x 60 cm.
Laurentius bilde† nevnes i 1400 da Jon Martinssøn på Sudreim ga «1 lødig march til at farve med ste. Laurentii billede».
Maleri på lerret av tømmerkirken fra 1665. Utført av landhandler O. Bugge 1880. 36 x 30 cm.
Portrett av sgpr. Lorentz Wittrup Schønheyder, f. 1807 d. 1890. Replikk av maleriet i Aurskog.
Rituelle kar
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
Paramenter
Alterduker. a)† Av lerret med knipling kjøpt 1632. b-c)† «1 gammel Læridtz Syed udi Billeder med Silche, 1 dito gandsche I Sønder» (1675). d)† «1 fiin Damaskis» forært av «hr. obriste Fursmands frue». (Elen Marie Lange på Brustad i Nes var gift med Christian Fursmand, 1703.) e)† Av dreil med kniplinger (1732). f) Hvit lin med kors i utskårssøm.
Alterklede† av rødt, grovt klede (1675), ant. identisk med klede som ble oppfarvet og forsynt med nye snorer 1726. Samme år forærte Giert Reiner et nytt alterklede† av rødt, fint klede med hvite silkefrynser. Antependium, rød plysj med gullkors, gullgaloner og frynser.
Messehagler. a)† «1 gamel messehagel aff rød och gul Linmuting, gandsche forslit» (1669). b? )† «1 gamel messehagel aff grøn Ridzet flos med Kors bag paa aff 3 Finger bred Guld Galuner» ble bevilget Blaker fra Sørum kirke på Titus Bulches anbefaling. Imidlertid er den ikke nevnt i noen av Blakers inventarlister. c)† Av blommet silketøy (1675). d)† «Fiolen Brun plydsedt med Et Kryds Bag og en Linie for ned af Sølf Spidszer med 3 sølf Kroger paa Axelen blef gifwen til Kierchen Ao 1682 af Sr. Jochum Schumacher hvis med Kierestes nafne Staar bag paa dend af Smaa Sølf Snorer». e) † Av rød damask med sølvkors og kniplingskant, utført 1720. f) Rødfiolett fløyel med gullkors og galoner.
Messeserker. a)† Av lerret (1675). b)† Av Bielefeldtlerret, utført 1720. c)† Av klosterlerret (1734).
Diskklede† kjøpt 1616. «Et gammelt Blomster Syd lerrets Tør Klæde† at giemme Kalck og Disk udj» (1748).
Lysstell
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukeren.
Klokker
En liten sprukken og ubrukelig klokke† 1675. ant. d. s. som ble omstøpt av Thomas Gartoe i Gamlebyen 1681; forsynt med Chr. V's kronede monogram og 3-raders innskrift: «Anno MDCL XXXI formatum est æ sonum hoc Blachærense rege Christiano quinto prorege Uldarico Guldenlowio episcopo D. Johanne Rosingio cura pastoris Christiani Musenii TG». (Denne Blakers klokke er støpt i året 1681 da Christian V var konge, Ulrik Gyldenløve visekonge, Johannes Rosing biskop, Christian Muus sgpr. T[homas] G[artoe] (sml. regnsk. 1681). Diam. 60, 5 cm. H. med krone 62 cm.
En klokke† fra 1726, bekostet av almuen og Giert Reiner, sprakk ved ringningen i anl. av Christian VI's død og ble omstøpt i København. Den hadde et langt vers, diktet av sgpr. Ole Lange (gjengitt av Heyerdahl, s. 77 og i Blakers kirker, s. 28). - En «liden Prim Klocke»† 1669, i 1732 omtalt som «en liden Munke-Klokke i Choret». -
2 nye klokker, støpt av O. Olsen & Søn, Nauen, kalt «Glad» og «Gloria». Forært av Johan Hammerstad og frue 1937.
Bøker
Alterbok† og salmebok† (1675).
Nummertavler
Tavler med dobbeltbuet overdekning, sortmalte.
Møbler
«En liden gammel Kiste† at legge Kierchens Ornamenter udi» (1675).
Lenestol, barokk. Snodde bensprosser. Høytsittende forsprosse. H-kryss. Armlenene har skåret tulipan- og bladmotiv. Sortmalt og forsynt med brunt plysj - trekk, opprinnelig hadde den rødt skinntrekk og var forært av sgpr. Ole Lange (Blakers kirker, s. 28).
4 nye brudestoler, rokokko-inspirert.
Diverse
Faner. I den gamle kirken fantes regiment-standarten og faner fra Blaker skanse (Blakers kirker, s. 28), bl. a. en fane efter kaptein Richelieu som kom fra Frankrike (Heyerdahl, s. 107).
Kirkegård og gravminner
Kirkegården utvidet med 2½ mål 1881. Maleriet fra 1880 viser et kirkegårdsgjerde av laftet tømmer, støttet av skråstivere.
Begravelser i den gamle kirken. «Optaget Gulved udj Coret og underlagt Nye Bielcher saa som de forrige formedelst en Graf der under var forraadnet (1724).
Oberstl. Chr. Krogh som døde 1752, var bisatt under Blaker kirke (Blakers kirker, s. 28).
Gravkapell
Gravkapell oppført på kirkegården 1928 etter tegning av ark. Arnstein Arneberg (avb. Blakers kirker, s. 33).
Gravmæler
Maleriet fra 1880 viser en rekke kors, derav noen med tak over armene.
Diverse
Lysskjold fra begravelser, diverse på NF. a-b) Ovalt skjold med malt våpen: væpnerarm med kårde. Vinger, hjelm, initialer B v 1 S og årstall 1698 (Bastian Larsen Stabell, kommandant på Blaker 1695-98, jfr. Blakers kirker, s. 28) 32 x 26, 5 cm. c-d) Visir, bladverk og ljå. Rødt våpen med gylden sparre og rose. Kronet hjelm med gylden rose. Innskrift på baksiden: «Oberstlieutnant. Ivar Coucheron d. 1796, 71½ Aar gl.» e-f) Ovalt midtfelt med kronet visir hvorover en kronet bjørn. øverst grå fugl i rødt felt, nederst slange i hvitt felt. Ved hjelmen initialer OF. Skjoldet har opprullede fliker på 4 sider. 39 x 30, 5 cm. g-h) Ovalt skjold med kronet hjelm med sparre mellom 2 stjerner og en lilje. H. 23, 5 cm. i) Ovalt. Våpen med væpnerarm som stikker ut av en sky. Væpnerarm på hjelmen. Skjoldet er blitt benyttet ved flere anledninger. Under væpnerarmen kan skimtes en rød sparre. 38, 5 x 30 cm. j) Materialforvalter Johan Lorentz Brochmanns våpen i defekt kartusj, med måne og hylende hund, 3 blomster ved siden og på hjelmen. Dessuten fantes det flere andre skjold† i kirken, bl. a. et med major Chr. Kroghs våpen med 3 kråker i sølvfelt og en kråke på hjelmen (Blakers kirker, s. 28).
Kilder
Utrykte kilder
- Statsarkivet. Revisjon av kirkeregnsk. 1673-87. Regnsk. - prot. 8 (1674-1681).
- Kirkestol 1673-1727.
- Chra. Bispeark. prot. 43 (1626-28), besikt. prot. 33, 34 (1673, 1688) og besikt. 1688, pk. 67 (1674, 1681, 1694, 1696, 1699), pk. 68 (1700, 1710, 1713, 1715, 1719, 1721).
- Chra. stiftsdir. pk. 25 (besikt. 1748), pk. 26 (besikt.1760, 1791), pk. 28 (1801, 1807).
- Tingbok 42 Nedre Rom. (besikt.1760). B. Svendsens ms.
- Riksarkivet. Rentek. kirkeregnsk. 1621-30, 1632-38, 1651, 1655.
- Regnsk. pk. 15 (besikt.1665), pk. 17 (ca.1666, besikt. 1669, kvitt. 1690).
- Bilag til kirkeregnsk. 1673-1690.
- Danske kans. skap 14 pk. III A (1651).
- Stattholderarkivet BIII a 7 og l0 (1690).
- Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819.
- Diverse. Anders Bugge: Ms. om stavkirkene.
- Kallsbok (Prestearkivet).
- Muntlige opplysninger ved Ludvig Mork (f. 1869).
Trykte kilder
- Akershusreg. 1011: «Faass sogenn i Blacker» (1266-67 eller 1322-23).
- DN IV (1352): «j Blaka kirkiu sokn».
- DN III 449 (1383): «j Fos sokn a Blakum», jfr. 550 («a Blokum»).
- DN XVI 42 (1400) (Jon Martinssons testamente til Fors k. på Dalkom [!]).
- RB s. 267: «Item Fos k[ir]kia a Blokum», s. 453: «Sancti Laurencii nunc non dedicata».
- JNV s. 9, 40, 446, 448.
- Povel Huitfeldts stiftsbok s. 121.
- N. Nicolaysen: Norske Fornlevn. 2. udg. s. 38.
- Norske Stiftelser s. 307.
- Anders Heyerdahl: Urskogs Beskrivelse. Kra. 1882, s. 76 ff. og s. 82.
- Kat. 1901.
- Om Blakers kirker prester og kirkelige forhold. Oslo 1931.
- Eyvind Lillevold: Aurskog og Blaker II. Hamar 1963.
Oppmålinger og avbildninger
- Grunnplan fra 1660-årene, m. 1:100 (Riksarkivet).
- Maleri av kirken sett fra syd ved O. Bugge 1880, (fotokopi i Antikvarisk arkiv).
- Dørbeslag av smijern, 1 blad, m. 1:1 ved Håkon Christie 1959 (Antikvarisk arkiv).
Bilder
- Eksteriør
- Interiør
Kirkerommet sett fra bakdør
Kirkerommet sett fra kor
Koråpningen
Vindusmaleri 1
Vindusmaleri 2
- Inventar
Altertavle
Prekestol
Døpefont
Orgel
Gamle kirkeklokke
