Laksevåg kirke

Fra Norges Kirker

Revisjon per 27. okt. 2020 kl. 11:48 av Kjartan (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk
Laksevåg kirke
FylkeHordaland fylke
KommuneBergen kommune
ProstiLaksevåg
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Koordinater60.385621,5.300604
FellesrådBergen kirkelige fellesråd
Kirke-id120100901
Soknekatalognr01030802
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.



Hans-Emil Lidén

Bakgrunn

Laksevåg kirke ble anlagt på vestsiden av Puddefjorden i strandområdet innenfor (sørøst for) selve tettstedet Laksevåg ved Bergen. Kirken ligger ved bukten nedenfor Damsgård hovedgård. Den ble bygget i 1874−1875 som en treskipet hallkirke med tårn mot nord, og enskipet, rettavsluttet kor mot sør etter et utkast av arkitekt Peter Andreas Blix, bearbeidet av arkitekt Theodor August Fromholz. Byggmester var Askild Aase. Kirken, som hadde 432 sitteplasser, ble innviet 12. mai 1875.

Bygningen

Kirken ble oppført i bindingsverk med innvendig og utvendig kledning. I sin opprinnelige utforming var langhuset delt opp i fem fag med et par store, rektangulære vinduer i hvert fag. Strekkfisker i korrespondanse med fire par slanke, åttekantede stolper som skiller midtskip og sideskip, markerte faginndelingen innvendig. Koret hadde et tilsvarende vindu i gavlveggen, mens langveggene var uten vinduer på grunn av tilstøtende sakristier på øst- og vestsiden. Sakristiet i øst ble bygget samtidig med kirken, mens sakristiet i vest ble bygget i 1885. Tårnfoten hadde to tilsvarende vinduer i øst og vest og et noe mindre vindu mot nord i mellometasjen over kirkens hovedinngang. Bygningen var utvendig kledd med liggende panel og tekket med lappskifer, bortsett fra tårnet hvis hette var koppertekket. Tårnhetten hadde form av en inntrukket, spiss åttekantet pyramide med fire små fremstikkende arker over en firsidet nedre del. Skipets saltak ble båret av sperrer og hanebjelker samt bindbjelker over sideskipene frem til langsgående bjelker båret av stolpene som skiller midtskip og sideskip. På disse langsgående bjelkene sto knestokker som var forbundet med hanebjelker og sperrer. Innvendig var langhusets midtskip dekket av en tønnehvelvformet bordhimling, mens sideskipene opprinnelig hadde flate bordhimlinger. Koret hadde flat himling.

I perioden 1919−35 ble kirken ombygget etappevis så den gradvis fikk et mere og mere nybarokt stilpreg. Frem til 1927 ble arbeidet planlagt og ledet av arkitekt Georg Greve; senere overtok arkitekt T. Hals-Frølich arbeidet. I samband med byggingen av et menighetshus i tilslutning til kirken, planla Greve å bygge om koret og føye til et tverrskip på vestre side av langhuset. Planen om et tverrskip ble ikke gjennomført, men koret ble ombygget så det fikk polygonal avslutning og ny himling. Denne ombygningen sto ferdig i 1925, mens skipet fikk sin nåværende utforming til 60-årsjubileet i 1935. Første trinn i ombygningsarbeidet (ferdig 1919) var ombygningen av kirkens vestre del i forbindelse med installering av nytt orgel. Langhuset ble da forlenget nordover så det tidligere frittstående tårnet ble bygget inn og fikk preg av takrytter, sett utenfra. Forlengelsen rommet en bred forhall med hovedportal og inngangsparti i gatenivå foran den gamle tårnfronten og en femtrinns trapp på hver side av dette partiet opp til et hellelagt gangområde utenfor nye innganger til den eldre tårnfoten, anlagt i øst- og vestveggen til erstatning for den opprinnelige hovedinngangen i nord som nå ble lukket. På hver side av tårnfoten ble det anlagt flankerende rom med trapper som fører opp til tårnets annenetasje og til orgelgalleriet. Det nye tilbygget ble gjort noe bredere enn det gamle langhuset, men langhusgavlen ble markert i den nye fronten og tilbyggets større bredde fanget opp av utbygg som sett utenfra har preg av små sakristiliknende sidebygninger. Disse sidebygningene ble i 1975 forlenget sørover til langhusets opprinnelige nordre ytterhjørner. Den nye delen av østre sidebygning ble innredet til bruderom, mens den tilsvarende delen i vest inneholder toaletter.

Kirken med sakristier står i dag med utvendig kledning av liggende, suet panel. Den er hvitmalt og tekket med svarte, glasserte panner. Tårnet krones av en firsidet, lav, pannetekket pyramide som bærer en åttekantet, lukket lanternin kronet av en inntrukket, tilnærmet kuleformet hjelm med høyt spir, alt av kopper. Innvendig er langhuset fortsatt delt opp i fem fag med samme høye, rektangulære vinduer i hvert fag som tidligere. Vinduene har imidlertid fått smårutet glass med blysprosser. Tre par åttekantede søyler med korresponderende halvsøyler i langveggene, bærer himlingene i midtskip og sideskip. Søylene er satt opp på firsidede postamenter. Et fjerde, snodd søylepar står på galleriets brystning. Kirkens takkonstruksjon er den opprinnelige. Midtskipets himling synes også å være identisk med den opprinnelige himlingen, mens sideskipenes himlinger har fått kassetter omgitt av små firkantfelt med ball-flower-ornamenter. Himlingene bæres av kraftige, utkragende, profilerte gesimsbjelker med tannsnittborder over søylene og profilerte gesimslister med tannsnittborder langs veggene. I nivå med gesimsbjelkenes oversider spenner beter tvers over midtskipet i korrespondanse med søylene. Disse betene skjuler stålstag som binder inn kirkerommet og som opprinnelig var synlige.

Veggene er innvendig panelt med liggende, glattkant bord uten brystning. Skipet har tregulv.

Midtskipet åpner seg mot koret i full bredde. Tvers over koråpningen spenner en bete i korets gesimshøyde. Denne tjener som trabesbjelke for en skulptert korsfestelsesgruppe. Koret har tre store rektangulære vindusåpninger i apsisveggene. Rommet dekkes av en trepassformet bordhimling som går ned på gesimslister med tannsnittborder av samme type som i skipet. Mot skipet avsluttes himlingen av en trepassformet bue som innrammer korsfestelsesgruppen på trabesbjelken.

Koret er innvendig panelt med liggende, glattkant bordkledning av samme type som i skipet. Under vindusnivå har veggene en brystning med veggbenker. Brystningen er inndelt i ramverksfelter som oventil er avsluttet med en kraftig, utkragende list. Benkene har sveifede vanger med snodde halvsøyler som går opp i full brystningshøyde. Over brystningen har begge langvegger store veggmalerier. Teppebelagt parkettgulv ett trinn over gulvet i langhuset.

Våpenhuset (den gamle tårnfoten) har kassettetak, panelte vegger med brystning i ramverkskonstruksjon og teppebelagt tregulv. Rundbuede dører med overlysfelt i øst- og vestvegg fører ut til forhallen, mens nordveggen, hvor den opprinnelige inngangsdøren sto, har to kvadratiske vinduer med glassmalerier. Mellom langhus og tårnfot står en tofløyet dør, flankert av vinduer, som i likhet med de andre dørene og vinduene i våpenhuset har barokkdetaljer.

Kirkens forhall har panelte vegger med rankedekor, flat stolpebåret, ruteinndelt himling med synlige loftsbjelker og hellegulv. Forhallens annenetasje er innredet med kontorrom, mens den gamle mellometasjen i tårnet rommer orgelet.

Kirkens hovedinngangsdør er utformet som en barokkportal med klassisistiske detaljer. Tofløyet, panelt dør med buet overlysfelt. Rett overligger i form av fasces prydet med englehode. Døråpningen er innrammet av kraftig profilerte gerikter som bærer flat rundbue. Denne har utskåret «sluttstein» med kristogram. Geriktene flankeres av to pilastre på postamenter. Disse bærer arkitrav og brutt trekantgavl. I gavlen statue av Paulus på konsoll over navneplate. Innvendig over døren står et innskriftsfelt med forgylt krone og innskriften «Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone» Johs.åpenb. 3,11.

Interiør

Slik interiøret fremtrer i dag, er det resultatet av den gjennomgripende forandring som fant sted i 1920- og 1930-årene. Både alter, prekestol, korskille og skipets benker samt orgel og orgelgalleri ble fornyet, samtidig som veggenes malinglag ble fjernet og dominerende glass- og veggmalerier introdusert. Planene for forandringene ble utarbeidet av arkitekt Georg Greve i samarbeid med sokneprest Fred. Tybring.

Prekestolen står i dag på hjørnet mellom kor og skip, på koråpningens østside mens døpefonten står på motsatt side. Mot nord har skipet galleri med orgel plassert dels på galleriet, dels inne i tårnet.

Farger

Kirken var opprinnelig malt lys grønn innvendig med gulbrune søyler, bjelker og galleribrystning. Den nåværende fargeutsmykning ble bestemt i 1948 med maleren Bernhard Greve som konsulent. Kirkerommet preges av veggenes, sideskipshimlingenes, benkenes og galleribrystningens brune trefarge. Også søylene som skiller midtskip og sideskip er umalte, bortsett fra en forsiktig marmorering. Himlingene i kor og midtskip er lyse blå med gylne stjerner, gulvet i skipet lyst grått med heldekkende dypblått midtgangsteppe. Koret har heldekkende teppe av samme farge.

Glassmalerier

Korapsidens tre vinduer har glassmalerier av Per Vigeland. Midtvinduet er fra 1925, mens de to sidevinduene er fra 1933. Østre vindu har svevende engel som spiller på harpe. Mangefargede vinger, rød kjortel, harpe med blått bånd. Lys grå/grågrønn/melkehvit bakgrunn av uregelmessig formede glassbeter innrammet av sorte blysprosser. Under engelen innskrift med versaler: «DETTE ER DAGEN SOM HERREN HAR GJORT».

Midtvindu: Kristi gjenkomst. Kronet Kristus med rikseple i sin venstre hånd og høyre hånd hevet i talegest. Trår «ormeyngel» under fot. Blå kjortel, gulgrå karnasjon. Omgitt av brune skyfelt(?) Ormeyngel i grønt, rødt og brunt.

Vestvindu: Svevende engel som spiller på strengeinstrument. Mangefargede vinger og kappe (gult, grønt, karmosinrødt). Samme bakgrunn som engelen i østre vindu. Under engelen innskrift: «LA OSS FRYDE OSS OG GLEDE OSS PÅ DEN».

Skipets vinduer har glassmalerier formet som kronede våpenskjold midt i vinduet som for øvrig har smårutet inndeling med melkehvitt glass innrammet av blysprosser. Under vinduene skriftfelt med innskrifter som visstnok skal forklare hva glassmaleriene symboliserer. Østre langveggs vinduer, regnet fra sør, fremstiller l) «Kjærlighet» med hvit due på blå bakgrunn, 2) «Haap» med korslam, 3) «Tro» med Guds hånd, 4) «Glæde» med korslagte blåseinstrumenter (uten våpenskjold). Vestre langveggs vinduer, regnet fra nord: l) «Fred» med harpe omgitt av skyer (uten våpenskjold), 2) «Liv» med vinranke, 3) «Hvile» med den gode hyrde med lam på skulderen, 4) «Styrke» med fugler i et nek, 5) «Salighet» med seilskip på urolig hav. Sterke røde, grønne, blå farger på vanligvis blå bakgrunn med grønn bord som konturerer våpenskjoldet.

Det er åpenbar uoverensstemmelse mellom skriftfeltenes innskrifter og maleriene. Dette kan skyldes at et utarbeidet ikonografisk program er blitt fraveket under arbeidet. Maleriene, som er usignerte, må være laget av Bernhard Greve som har laget glassmalerier med liknende stilpreg i våpenhuset og trappeoppgangene til galleriet.

Våpenhusets nordvegg har to vinduer med glassmalerier. Vestre vindu viser Adam og Eva foran kunnskapens tre, mens østre vindu viser utdrivelsen av Paradiset. Blå og grønn bakgrunn. Trappeoppgangene har fuglemotiver.

Vinduene i forhallen har enkle glassmalerier i form av stiliserte, kronede våpenskjold med fremstillinger av fugler, hjerte, slange, tulipan, aks etc. Under maleriene kontinuerlig innskrift med skriveskrift, fra vindu til vindu. Vest for hovedportalen: «Salig/Er Den Som/Hører Guds Ord/Og Bevarer Det». Øst for portalen: «Forvar/Din Fot/Når Du Går/Til Din Guds Hus».

På loftet i tårnet står to vinduer med glassmalerier som fremstiller henholdsvis engel og ørn. Tårnets annenetasje har et vindu med englehode.

Andre malte dekorasjoner. Begge korets langvegger har over brystningen malerier som er malt direkte på veggpanelets bord. Vestveggen har en fremstilling av den nye jord. Tempera på tre, signert Per Vigeland 1933. Elveløp skrått gjennom eksotisk skogslandskap. Engler leder barn og gamle mennesker frem til floden. To mennesker, støttet av engler, kneler og drikker. Landskapet dust gulgrønt, vannet blekblått.

Østveggen har en paradisfremstilling. Olje på tre, signert Mons Breidvik 1924. I midten stilisert tregruppe i motlys fra det strålende, himmelske Jerusalem som er fremstilt i sirkelrundt felt bak tregruppen med strålebunter som brer seg utover i bildet. Mellom strålebuntene musiserende englebarn. Nedre del av bildet har stiliserte trær/vinranker, blomster og hjorter som beiter av vinrankene. Mellom trærne fugler. Lyse, duse farger. Bakgrunn i lyst blått, grønt, gult og grått. Trærne har kraftigere grønnfarge med brune stammer.

Forhallen foran tårnet har rankemalerier på veggene. Blekgrønne ranker med sort, kraftig kontur på gråhvit bakgrunn. Blå tulipaner og fugler i rankene. Over dør, oppgang, galleri: Samson og løven. Midt på tårnfotens nordvegg vis-å-vis hovedportalen: Felt med korslam på gull bakgrunn.

Lys og varme

Elektrisk belysning og rørovner under veggbenkene i koret. Skipet har fire elektrisk drevne kombinerte frisklufts- og oppvarmingsenheter. Disse erstattet gassoppvarmingen som ble installert i 1955−57. Før den tid hadde kirken to store sylinderovner for koks.

Inventar

Kassealter

Kassealter med vegger av stående bord. Lavt retabulum med forhøyet midtparti som danner postament for krusifiks.

Alterring

Rektangulær. Skinntrukket håndlist med hylle for særkalker båret av urneformede balustre. Skinntrukket knefall.

Døpefont

Marmor. Nygotisk 1875. Åttekantet kum med hengverk som nederst er avsluttet med oppadgående buer og hengende løvkruller på hjørnene mellom buene. Grunn, sirkelrund forsenkning for dåpsfat. Åttekantet skaft og åttekantet, profilert base. Forgylte kors i hengverksfeltene. H. 90 cm, Diam. kum 53 cm.

Korskille

I koråpningens vestre halvdel står en lukket brystning som skyter ca. l m frem fra hjørnet kor/skip og avsluttes av en mekler som oventil har form av en prosesjonslysestake med snodd skaft. Denne bærer en skulpturert engel med prosesjonslysestake. Engelen er skåret av Arne Eide.

Prekestol

Åttekantet prekestol på bred åttekantet fot. Stolen har storfelt i ramverkskonstruksjon. Smal arkitrav og frise med innskriften «VERBUM DOMINI MANET IN AETERNUM». Over frisen kronlist med dekkplate. Trefarget med staffering i rødbrunt, sort, grønt og blått. Foten er kledd inn med panel i rombeformet mønster.

Prekestolen har oppgang fra sakristiet gjennom dør i korets østvegg. Stolen er derfor forlenget inn i koret. Ingen lydhimling.

Lesepult. Lukket lesepult, utformet etter mønster av prekestolen.

Benker

Faste benker langs veggene i koret. Skipet har benker med rette vanger og lukkede rygger. Benkene går helt inn til langveggene med vanger mot veggen. Trefarget med stafferte vanger i rødt og sort.

Galleri

Orgelgalleri tvers over skipets nordre del. Høy, lukket brystning. Galleriet bæres av fire søyler og to halvsøyler mot langveggene. Søylene har joniserende kapitéler og attiske baser. I brystningens midtre tredjedel er orgelets ryggpositiv innfelt.

Orgel

Kirken fikk sitt første orgel i 1878. Det var levert av Brantzeg orgelfabrik, Kristiania og hadde 4 stemmer. Dette orgelet ble i 1918 solgt til Vefring kirke i Sunnfjord. Det ble erstattet av et orgel på 20 stemmer, 2 manualer og pedal fra Walcher & Co, Ludwigsburg, Tyskland. Orgelfronten ble utført i Tyskland etter tegning av arkitekt Georg Greve. Nytt orgel ble besluttet innkjøpt i 1968 og innviet i 1970. Det har 30 stemmer fordelt på tre manual og pedal. Mekanisk overføring til hovedverk, svellverk, ryggpositiv og pedalverk. Orgelet er levert av Vestres orgel- og pianofabrikk, Haramsøy. Den tidligere orgelfronten er bevart. Ryggpositivet er montert i galleribrystningens midtre tredjedel.

Skulptur

Korsfestelsesgruppe. Umalt tre. Skåret av Jacob Helle. Står på trabesbjelke over koråpningen.

Krusifiks. Forgylt messing. Kors med liljeformede avslutninger av stamme og korsarmer. Både forsiden og baksiden har opphøyde kanter som innrammer et forsenket midtparti med dypgrønn emaljebunn med rankeornamenter. Hengende Kristusskikkelse med korslagte ben.

Krusifikset står på høy, sekssidet fot hvis front har firpassfelt med due omgitt av rankeornamentikk. Standkant med utvisket innskrift: «AVE CRUX SPES NOSTRA». H. 60 cm. Står på alteret.

Krusifiks. Korset av eik, Kristusskikkelsen av løvtre. Umalt. Skal ifølge kallsboken komme fra Malnus(?). H. 82 cm. Henger over prekestolen.

Maleri

Olje på lerret, sign. Bjørn Tvedt 1975. Jesu inntog i Jerusalem palmesøndag. Jesus ridende på et esel, omgitt av kvinner og menn som svinger palmegrener og brer ut et teppe foran ham. Malt med korte, parallelle strøk. Grønn gressbakke, drakter i grønt, blått, rødbrunt. Lys grønnblå landskapsbakgrunn, lys gul himmel. Bred, brun, profilert treramme staffert med gull innerst og ytterst. Oversiden har form av flat bue. Henger på veggen mellom skip og kor, øst for koråpningen.

Maleri, olje på lerret. Signert Karl Uchermann 1875. Nedtakelsen av korset, kopi etter Rubens. Ramme som foregående. Har opprinnelig tilhørt kirkens altertavle, men henger nå på veggen mellom skip og kor, vest for koråpningen.

Rituelle kar

Alterkalk, sølv. Høy, rettsidet kupa med lite nebb. Skaft med nodus, høy, rund fot med profilert standkant. Kupa har gravert kors og innskrift «Gave til Laxevaags Kirke fra Laxevaag Mek: Værks Arbeidere 1875». Stpl. Bergens byvåpen, T.OLSEN og 13 1/3 L. H. 24.5 cm, Diam. kupa 12.5 cm.

Alterkalk, plett. Som foregående, men uten dekor eller innskrift. Ustpl. H. 24.7 cm. Diam. kupa 12 cm.

76 særkalker.

Disk, sølv. Flat, rund disk med relativt smal rand. Uten ornamenter eller innskrift. Stpl. Bergens byvåpen, T.OLSEN og 13 1/3 L. Diam. 14.5 cm.

Oblateske, sølv. Sylindrisk korpus. Flatt lokk med innskrift «Gave til Laxevaags Kirke fra Laxevaag Mek: Værks Arbeidere 1875». I bunnen stpl. Bergens byvåpen, T.OLSEN og 13 1/3 L. H. 5.5 cm. Diam. 11 cm.

Vinkanne, sølv. Hvelvet lokk som ender i flat overside øverst. Gjekk. Urneformet korpus med lite nebb. Svungen hank som nederst ender i pinje. Mellom fot og korpus nodus med fire knopper. Rund, flat fot. Innskrift, fot: «FRA FORENINGEN TIL LAKSEVAAG KIRKES UTSMYKNING 22-2-1917 − 22-2 1937». Stpl. 830S HESTENES. H. 29 cm.

Dåpsfat, plett. Enkelt, rundt dåpsfat. Rand med profilert kant, forsenket bunn med buede vegger. Stpl. 1875, TO, BERGEN. Diam. 38.5 cm.

Vannkanne. Plett. Urneformet korpus med kraftig, svungen helletut og høy, svungen hank. Flat, rund, profilert fot. Uten dekor. Innskrift, korpus: «Gave til Laxevaag Kirke fra Laxevaag Mek: Værks Arbeidere 1875». Stpl. TO, BERGEN, 1875. H. 31 cm.

Paramenter

Alterduk, lin. Hvit med broderi i hardangersøm. Arkadefelt med vekslende kors og kalker. Frontens midtfelt har kristogram.

Alterduk, lin. Tilsvarer duken ovenfor, men har broderi i svartsøm.

4 messehagler. a) Fiolett fløyel med lyst gult silkefôr. Kantet med brede bånd av gulltråd. Ryggstykket rettsidet, frontstykket noe innsvunget. Enkelt kors av brede gullbånd på ryggstykket. Fôret er nytt. Opprinnelig fôr av bomullslerret. Brodert inn i det gamle fôret: «Laksevaags Kirke 12/5 1875». Under, i nytt fôr: «Restaurert 1954».

b) Dyprød fløyel kantet med brede bånd av gulltråd. Noe innsvunget rygg- og forstykke. Skulderhekter. Ryggstykket prydet med enkelt kors av brede gullbånd.

c) Grønn silke med grønt bomullsfôr. Rettsidet, bredt ryggstykke med smalere, innsvinget forstykke. Dyp, V-formet halsutringning. Både rygg og forstykke prydet med brede stolper konturert av brede rankemønstrede gullbånd. Stolpenes midtre felt har symmetrisk utformet dobbelranke med gulltrådbroderte blomster, aks og vindruer. Innsydd etikett: Alessandro Soldani, Firenze. Gave fra kjøpmann Vilh. Behrens 1925. (kallsboken).

d) Som foregående, men av hvit silke med gult bomullsfôr. Uten etikett. Gave fra Vilh. Behrens 1928.

Fire prekestolkleder i liturgiske farger. Enkle, med kors.

Lysstell

Fire alterstaker, to på alteret, en i sakristiet, en defekt. Messing. Antwerpen 1925. Snodd skaft med dyp, skålformet, profilert lysmansjett og høy holk. Skaftets nedre del er balusterformet. Tresidet fot på tre «ball and claw» ben som øverst ender i voluttliknende opprullinger. Fotens sider mellom benene er prydet med englehoder i støpt relieff. Skaftet er prydet med kymatier. Ustpl. H. 85.5 cm.

To små lysestaker («dåpsstaker») av messing. Moderne. Bred, sylindrisk lysholk, flat sylindrisk fot. H. 12.2 cm.

Skipet har åtte åttearmede, nyere lysekroner av messing, barokktype, hengende mellom midtskipssøylene. Ingen lysekroner i koret. Under galleriet to messinglampetter med tre lys. Store lysskjold av barokk type. Tilsvarende lampetter på galleriet som for øvrig har to stjerneformede lykter på hver side av orgelet. Alle kroner og lampetter montert med elektrisk lys. I tårnet er to eldre, seksarmede lysekroner av jern lagret. Armene har form av rundbuede bøyler som springer fra en plate festet til en tynn, rett midtstang som nederst ender i rosett med spyd. Kronene er dekorert med tynt løv i gjennombrutt arbeid. Hang i skipet sammen med en tolvarmet messinglysekrone† støpt av Haldor Heldal og skjenket kirken av byggmester Aase.

Klokker

Kirken har to klokker. En stålklokke levert av Bochumer Verein Gussstahlfabrik 1875 ifølge innskrift på klokken. Flat krone som er skrudd fast til akselen. Diam. 83 cm. H. 76 cm. En klokke levert av O. Olsen & Sønn klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg 1948. Kappen har innskriften «Ett er nødvendig Luk. 10,49». Diam. 67 cm. H. 63 cm. Elektrisk ringning.

Nummertavler

To enkle under galleriet, to litt større, med stjerne og skyer i relieff på oversiden og med barokkpreget kartusj på undersiden lenger fremme i skipet. Kirkens opprinnelige, spissbuede nummertavler står på tårnloftet.

Møbler

To høyryggede brudestoler med skinntrukket sete og ryggbrett. Ryggbrettet har spissbuet form og er festet til stolens to ryggstolper.

To originale barokkstoler på loftet over skipet.

Piano i skip.

Blomstervaser

Vase. Sølv. Konisk korpus med dreven/siselert rankedekor. Flat, rund fot. Innskrift, korpus «Laxevaag Kirke 1928». Stpl. 830S og femtakket stjerne.

Vase. Sølv. Konisk, rettvegget korpus, flat, rund fot. Korpus støttes av tre sveifede bøyler som er festet til foten. Innskrift, fot: «FRA ASKØY MENIGHET» Stpl. 830S, 25 og kanne(?).

To vaser. Plett. Rettvegget, konisk korpus med gravert kors i stråleglans. Flat fot med innskrift: «TIL LAKSEVÅG KIRKES UTSMYKNING 22/2 1917 − 22/2 1947». Stpl. FINSE i bunnen.

To vaser. Messing. Balusterformet korpus med gravert kors. Perlestavprydet ring skiller korpus og fot. Flat, rund fot med innskrift: «TIL LAXEVAAGS KIRKE FRA FORENINGEN TIL KIRKENS UTSMYKNING 1928».

To blomsterglass. Krystall.

Offerkar

Poser av tøy med skaft. Moderne.

Kirkegård

Laksevåg kirkes kirkegård ble anlagt på Nygård hvor Nygård kirke nå ligger. Kirkegården ble innviet i desember 1876 og utvidet i 1936. Et gravkapell ble oppført i 1906. Etter krigen i 1945 ble det anlagt en kirkegård på vestsiden av Gravdalspollen for russiske krigsfanger som døde i Laksevåg. I 1956 ble denne kirkegården ytterligere utvidet og tatt i bruk for vanlige begravelser.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet, Bergen. Prostearkivet, visitasprotokoller 1864−1934.
  2. Laksevåg kirke. Kallsbok.

Trykte kilder

  1. Laksevåg kirke 15 år, Bergen 1950.
  2. Laksevåg prestegjelds 50-års jubileum, Laksevåg Menighetsblader. 27, 1965.
  3. Peter Hove, Laksevåg menighet gjennom tidene, et tilbakeblikk ved Laksevåg kirkes 100-års jubileum, Bergen 1975.

Bilder