Skjeberg kirke

Skjeberg kirke
Fylke	Østfold fylke
Kommune	Sarpsborg kommune
Prosti	Sarpsborg
Bispedømme	Borg bispedømme
Koordinater	59.228857,11.190257
Fellesråd	Sarpsborg kirkelige fellesråd
Kirke-id	010500101
Soknekatalognr	09070203
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Automatisk fredet (før 1650)

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Hovedkirke, innviet til Kristus, Maria og Peter. Kjøpt 1723 av konferenseråd Niels Werenskiold til Hafslund, ved hans død 1741 overtatt av datteren Karen Werenskiold og hennes mann, general Hartvig Huitfeldt. Iflg. kgl. konsesjon 1752 skulle hoved- og annekskirken følge Hafslunds eiere (Hafslund hovedgaard 1757—1937, Oslo 1937). I 1756 ble Hafslund solgt til kanselliråd Morten Leuch Elieson, senere overdratt justisråd Peter Elieson, gift 1754 med Anna Collett. Kjøpt 1773 av generalkrigskommissær Peder Holter, d. 1786, overtatt av hans hustru Maren Juel og hennes senere ektefeller, Ole Christopher Wessel, d. 1791 og statsråd Marcus Gjøe Rosenkrantz. Solgt 1825 til konsul Ernst Rohde. Igjen overtatt av statsråd Rosenkrantz 1831. Solgt 1835 til et konsortium ledet av generalkonsul Andreas Grünning og senere Hans Faye. Kirken frasolgt Hafslund og overtatt av kommunen 1853.

Skjeberg kirke ligger på en høyde ca. 7 km sydøst for Sarpsborg. Kirkegården heller mot nord og omgis av torvtekket stengjerde med port mot syd og vest. Sydøst for koret står familien Werenskiolds gravkapell, og syd for skipet er reist en hvelvet teglbygning over Peder Helters gravmæle.

Bygningen

Kirken er utvidet mot øst og vest og er derved blitt en av Østfolds største middelalderske stenkirker. Skip og kor er like brede og overdekkes av et langt, ubrutt sadeltak med høy, 8-kantet takrytter på midten. Langmurene har 2 innvendige murfremspring på opptil l m som markerer skillet mellom skip og kor. Skipets vestgavl og korets østgavl er murt helt til mønet. Korets sydportal og skipets vestportal er forandret. Skipet har 3 vinduer i syd og 2 i nord. Vestgavlen har ett opprinnelig vindu. Koret har vindu mot nord, øst og syd. Inntil korets nordmur er murt et sakristi med benhus. Under kirken er innredet 3 gravkamre.

Det opprinnelige anlegget.

Det opprinnelige anlegget har ant. hatt ca. 13,5 m langt og ca. 11,5 m bredt skip og ca. 8,5 m bredt kor, utvendig målt, I prestegårdens grunnmur er innmurt en huggen sten med hjulkors. Iflg. Johan Meyer har stenen svakt krummet ytterflate, og han mener derfor at kirken opprinnelig har hatt apsis hvor denne stenen har sittet (Norges landsens steinkirker). Under kirkegulvet i flukt med langmurenes fremspring er bevart rester av den opprinnelige skillemuren mellom skip og kor. Den er 1,35 m tykk og har koråpning med hugne sider, 2,32 m. Fremspringende sten på østsiden av muren viser hjørnene i det opprinnelige koret, 1,60 m fra koråpningen. Koret har da som vanlig vært en murtykkelse smalere enn skipet på hver side. Dimensjonene står temmelig nær kirkeruinen i Sarpsborg, som har apsis i øst og samme murtykkelse. Det nåværende korets sydmur har fra østhjørnet og ca. 5 m vestover en sokkel av huggen sten med et temmelig forvitret karnissprofil. Nordmuren har utvendig ved korskillet 2 sokkelsten med samme profil. Stenene har ant. tilhørt sokkelen i det opprinnelige koret.

Utvidelsen av kirken.

Utvidelsen av kirken består i at koret ble revet og skipet forlenget i full bredde ca. 13,5 m mot øst. Samtidig ble ant. også skipets vestmur revet og skipet forlenget ca. 8,5 m vestover. Ca. l m vest for nåværende midtre vindu i skipets sydmur knekker muren, og innvendig er det fra denne knekken og ca. 2 m vestover en ujevnhet i muren som vel må være merke etter brudd for skipets opprinnelige vestmur. Sydmuren knekker dessuten der det nyere koret er bygget til. På nordsiden utvendig er sokkelen for det utvidete koret lagt i flukt med skipets mur, men over sokkelskiftet er muren trukket inn. Utvidelsen må ha funnet sted i middelalderen, for vinduet i vestgavlen er murt med spissbuet overdekning, og østmuren i det rommelige koret har et repositorium. Kirkemurene er nå 1,75—2,00 m tykke, men da den opprinnelige skillemuren mellom skip og kor er 1,35 m tykk, er det trolig at skipsmurene også opprinnelig har hatt denne tykkelsen, og at de er påmurt i tykkelsen og kanskje også i høyden ved den store ombyggingen.

Murer

Muren er utvendig rappet og innvendig pusset og kalket. Sakristiet har utvendig rødfarve under den hvite kalkingen. Skipets langmurer er innvendig delvis forblendet med et skall av moderne, røde tegl, ant. fordi murene er ujevne på disse partier. Der murverket er synlig, har det gjennomgående skiftegang. Kalkmørtelen er grov og inneholder en del blåskjell. Murene i det utvidete koret var meget dårlige i 1600-årene. Det ble 1617 «Fortinget med Ehrland Murmester, for Murenn udj Chorett at ferdig giøre, som Aldeelis udj de tuennde Hiørner haffuer veret Reffnett Och fra dett øffuerste till dett Nederste skilt Ad saa at steenene er Indfaldne udj Kierckenn och var gantsche durchsigtigt» (rentek.). Murene ble bundet med strekkbjelker som ble lagt opp i murene og festet med jernankre. Ved besikt. 1673 finnes «Choredtz Muuren .... Ofuer Alt Gandsche Brøstfeldig Och Meget Spruchen I alle Fire Hiørner, saa den formedelst sin Stoere Suagheds skyld, Iche Kand Were tienlig at reparere, Mens Vil I Grund Nedtages, och Igien af Nye Opbygge ....» (bispeark, prot. 33). I 1688 «er muuren paa adskillige steder udslet samt sprucken oc refnet, saaledes paa dend østre gaufl i begge Hiørnene hvor den i de maader temmelig viit er sprucken .... Chorets muur er ellers tvert over med tvende indlagde Bielcher i Muuren som Uden for er med træ Killer igjennem fast giorde sammen bundne som Seer noget ældrig oc skrøbelig ud oc er ellers it Jern ancher i dend østre gaufl indlagt ....»(bispeark, prot. 34). Endelig ble det 1693 sluttet kontrakt med Tobias Hinder om reparasjon av kirken (bispeark, pk. 57 A), og året etter er «de trende Hiørner paa Kirchens oc Chorets Muure som gandske vare brøstfeldige .... blevne nedtagne oc igien sømmeligen oppmuuret oc forferdiget . . . .» (bispeark, pk. 57 A). Ved denne reparasjonen viste det seg nødvendig å rive og mure opp igjen korets østgavl. Øvre del av gavlen er teglmurt, og det forekommer også tegl i nedre del, men her er det vesentlig brukt rullesten og bruddsten og noen hugne granittkvadre. Det er murt uten gjennomgående skiftegang med mye småsten og skorer. Av tegl forekommer det 2 typer, en rød (5—7 X 13 X 28 cm) og en rød og gul (4,5—5 X 10,5—11 X 22 cm). De 1750 teglsten som ble anskaffet ved denne reparasjonen, må være av det minste formatet, mens de store, som visstnok er en semniddelaldersk type, må ha vært ved kirken, og kanskje kan skrive seg fra den store ombyggingen. Kirken må også ha gjennomgått en omfattende reparasjon i annen halvdel av 1700-årene. Det tales nemlig 1762 om all den sten og kalk og grus fra kirkens nedrivning og gjenoppbygging som hindrer soldatene i å bruke kirkebakken som ekserserplass. (Norsk Militært tidsskrift 1952, s 373.)

Korbue

Korbuens nedre del er bevart under gulvet. Den er 2,32 m bred og har vinkelhugne sider. Om skillemuren mellom skip og kor ble bevart i sin opprinnelige form etter utvidelsen i middelalderen, er uvisst. I 1673 omtales korets 4 hjørner, og langmurens lisener, som må være rester av skillemuren, viser at den aldri har vært helt revet.

Poraler

Korets sydportal har utvendig rette sider og rundbuet overdekning av huggen sten, tildels kleber, med utvendig bred fas. Buestenene er hugget for en større bue, og slik stenene nå sitter, knekker buen i fugene. Stenene kan ha tilhørt sydportalen i det opprinnelige koret, eventuelt den gamle korbuen. Ved utvidelsen i middelalderen er de brukt omigjen på sin nåværende plass. Fasen kan være hugget inn ved denne anledning. Østre vederlag dannes av en huggen granitt som også tyder på at portalen er bygget opp av gamle verkstykker som ikke har passet helt til den nye form. Bunnen i portalen dannes utvendig av en profilert sokkelsten lagt med profilet opp. Portalen har utvendig anslag. Innvendig vider den seg ut, og overdekningen dannes av et stigende tønnehvelv. Bunnen består av røde tegl (13 X 28 cm) lagt på flask. I overensstemmelse med kongelig resolusjon ble portalen innredet med utadslående dør 1822. Den sitter ca. 50 cm fra indre murliv, med murt nedfóring inn mot den rektangulære trekarmen. Fra dørterskelen fører 3 trinn ned til det ca 50 cm lavereliggende korgulvet.

Skipets vestportal har utvendig rette monolitte sider, fremspringende vederlagsten og spissbuet overdekning. Vederlaget dannes på hver side av en stor huggen granittblokk (lengde 110—130 cm, bredde ca. 80 cm, høyde ca. 35 cm). De har anslag og sirkulært kapitel i resessen som viser at vederlagstenene har tilhørt en portal med flankerende halv- eller kvartsøyler. De fremspringende hjørner er hugget med stump vinkel som har gitt portalen falsk perspektiv. Vederlagstenenes resess fortsetter i overdekningen, som utgjøres av 2 ikke helt konsentriske spissbuer. Den ytre buen, som dannes av 2 sten, har 2 fremspringende knoller som gir den tilnærmet kløverbladform. Buestenene har liten fas i fremspringende hjørner, mens vederlagstenenes hjørner er ubrutte. De indre buestenene er smalere enn vederlagets anslag og passer ikke sammen med det. Stilpreget viser også at vederlag- og buesten ikke tilhører samme tid. Vederlagstenene har langs nedre kant et lite, attisk profil, og portalen har sokkel med samme profil, men her er søylebasis og anslag hugget vekk. Det er mulig at vederlag- og sokkelstenene har tilhørt den opprinnelige skipsportalen, og at buestenene ble laget da skipet ble forlenget og den nye vestportalen oppsatt. Da både vederlag- og sokkelstenene er anbrakt i innbyrdes riktig forhold, er det trolig at også den nye portalen har hatt halv- eller kvartsøyler mellom basis og kapitel. Portalen fikk utadslående dør 1822, hvorved ant. anslag og eventuelt søyler ble hugget vekk opp til vederlagstenene, og de store granittblokkene, som nå danner portalens utvendige sider, ble satt inn i steden. De har avfasete hjørner og synes å være bestemt til kantsten rundt grav eller lignende. Innvendig er portalen overdekket med stigende spissbuehvelv som vider seg ut innover. I vederlagshøyden er den trukket ca. 5 cm tilbake fra portalsidens smyger. De er bevart ned til underkant av vederlagstenene, hvor de er brutt for den nye døren. Den har rektangulær trekarm og 2-fløyet dør. I spissbuefeltet er satt inn et vindu. Fra dørterskelen fører 3 trinn ned til det ca. 50 cm lavereliggende skipsgulvet.

«Den Søndre Kirche Dør» hadde våpenhus 1685 (rentek.). Både betegnelsen og våpenhuset gjør det lite sannsynlig at det siktes til korportalen, så skipet må ha hatt sydportal. Den er ikke synlig i dag, men det er mulig at ujevnheten i muren mellom midtre og vestre skipsvindu skyldes gjenmuringen av sydportalen.

Nordportal omtales aldri, men nordre skipsmur har i sokkelhøyde under vestre vindu en 1,80 m lang rad sten med jevnt fremspring ca. 20 cm og oventil avretning ca. 15 cm over terreng. Det kan være terskel for en nordportal, men muren har ingen merker etter portalsidene. Sokkelen har imidlertid en avtrapning her, og muren har en sprekk. Det er derfor mulig at den opprinnelige kirken har hatt nordportal i sitt nordvestre hjørne, og at hjørnet og portalen ble revet da skipet ble forlenget mot vest.

Vinduer

Vinduene i den eldste kirken kjennes ikke, men fra de opprinnelige vinduene i den ombyggete kirken er det funnet 2 sten i en grøft langs kirkens sydmur. Det er en mørk og hård kleber, typisk for forekomstene i indre Østfold. Den ene danner en hel vindusoverdekning med innhugget tilnærmet spissbue, utvendig skråfas, innvendig vindusfals og smyg. I vederlaget har den innvendig lysmål 29 cm. Den andre stenen er halvdelen av overdekningen for et lignende vindu med toppfuge.

Vinduet i skipets vestgavl er murt samtidig med gavlen. Det har utvendig rektangulær lysåpning med rett overligger og sider dannet av 2 vinkelhugne granittblokker. Innvendig er vinduet overdekket med stigende spissbuehvelv på samme måte som vestportalen. Det er murt av radiært stilte heller, og kalken har avtrykk etter forskalingsbord. Hvelvet har vannrett vederlag i høyde med utvendig lysåpning og er trukket noe tilbake fra smygene. Vindussidene dannes innvendig av 4 vinkelhugne granittblokker. De passer derfor ikke inn i smygene og er ant. tatt fra revne deler av kirken da den ble utvidet i middelalderen. De utvendige vindussidene av huggen granitt har samme bredde (20 cm) som anslaget i vestportalens vederlagsten, og de kan opprinnelig ha tilhørt samme portal.

De øvrige vinduene i kirken er utvidet i 1600- og 1700-årene, og 1732 heter det: «.. som det ey udi Kirken var lyst nok, ere 2de Vinduer paa den nordre Side indsatte» (embedsprot.). Korets østvindu har innvendig ellipsebuet overdekning og utvendig nedfóring over den rektangulære, utvendig sortmalte karmen. Pastor Randers opplyser 1816—19 at «Kirken er lys og rumelig, har 4re meget høie Vinduer hvis Karmer og Grinder ere af støbt Jern el. Malm . .» (Bakke, I). Slik har ant. kirkevinduene sett ut inntil 1881. Da ble vinduene, som før var «smaa og firkantede .... forlenget nedad og buet opad» og fikk støpejernsrammer. Vindusinnfatningen er delvis murt av moderne røde tegl. Østvinduet, som var dekket av altertavlen, ble ikke forandret.

Våpenhus

«Vaabenhuusit paa den søndre side af Kiercken som var sied ud fra Kierchen . .» ble oppreist og reparert 1682 og «beegbred .... paa Tag og vegger over alt . .» året etter (rentek.). Allerede 1697 ble det oppført «it grund muuret vaaben huus ved Kirchens søndre siide i stedet for det gamle forraadnede Træ vaaben huus». Til det nye, murte våpenhuset ble det kjøpt «400 Muursteen til Hvelvningen i døren .... 2de Store Muur anchere til Bestyrckning at holde vaabenhuus Muuren til Kirche muuren». Det fikk bordkledd sperretak tekket med 700 teglsten, og innvendig ble det lagt gulv og himling (bispeark, pk. 57 A).

Sakristi

Sakristiet nevnes første gang 1777 da en tyv brøt seg inn gjennom vinduet der. Iflg. kallsb. har kirken manglet sakristi 1732, så det må være bygget en gang mellom disse årene, kanskje i forbindelse med de store ombygningsarbeidene ca. 1760. Det ligner i utførelsen og detaljer meget det Werenskiold-Huitfeldtske gravkapell på kirkegården som ble oppført 1753. Inntil østsiden av sakristiet er det samtidig innredet et benhus med østmur i flukt med korets østmur. Sakristiets og benhusets murer er i band innbyrdes og med korets nordmur. Murene, som er 50 og 65 cm tykke, er murt av bruddsten, rullesten og noen hugne sten. Det er også brukt noen røde tegl (3,5—4 X 10,5—11 X 22 cm, 5,5 X 10,5—11 X 23—24 cm). I de tre nord-sydgående murene er det oppstått sprekker ved at nordre del av utbygget er seget. Sakristiet er avdekket med tegltekket valmtak og har rikt profilert gesims. Benhuset har pulttak i fortsettelse av sakristiets østre takflate. Gulvet i sakristiet ligger i høyde med skipets, mens gulvet i benhuset dannes av det ca. 1,50 m lavere terrenget. I korets nordmur er det portal med ellipsebuet overdekning som vider seg ut mot sakristiet og er overdekket med stigende hvelv. Den rektangulære labankdøren har nedfóring over karmen. Mot vest har sakristiet portal med ellipsebuet overdekning og nedfóring over den rektangulære døren. Den har profilerte ramtrær og 2 riflete fyllinger. Sakristiet har mot vest og nord vindu med ellipsebuet overdekning. I sydvestre hjørne er det ovnsnisje med halvkuppelhvelv. Sydmuren har skapnisje med rundbuet overdekning. Den lukkes av rundbuet labankdør. Benhuset har portal mot øst med rundbuet, teglmurt overdekning. I nordmuren er det en rektangulær glugge med vannrett overligger og teglmurte sider. Benhuset brukes nå som redskapsog vedskur.

Gravkammer

Gravkammeret under korets østre del, som nå brukes til likrom, er tilgjengelig gjennom en portal i korets østmur. Bunnen i portalen ligger ca. l m under terreng, og en trapp fører ned til den. Portalen har ellipsebuet overdekning med sluttsten markert i pussen. Buen er murt av gule og røde tegl (4,5X9 cm). Over buen sees en større og flatere bue murt av samme sort tegl. Portalen har innadslående dør, og fra portalen fører en tønnehvelvet gang med svakt fall inn til gravkammeret, som overdekkes av et nord-sydgående tønnehvelv, murt av røde og gule teglsten av samme type som portalens. I syd fører en stigende kanal opp til en lysåpning i terrenghøyde i korets sydmur. Nordmuren skal ha hatt tilsvarende lysåpning (T. O. Gran), som viser at gravkammeret er innredet før sakristiet ble bygget. I gravkammerets vestmur er det en nisje, og en rundbuet teglmurt portal fører inn under vestre del av korgulvet. Her er et annet rektangulært gravkammer med gråstensmurer som delvis står opp til nåværende korgulvs bjelkelag. Gulvet i kammeret er lagt av villheller, og langs vestmuren er det murt opp en 60 cm bred stenbenk. I sydmuren går en trapp opp mot syd; opprinnelig må den ha ført opp i koret, men er nå brutt under gulvbjelkene. Den har murte stenvanger, og i en av stenene er innhugget «F. 1651». Øst- og vestmuren i kammeret er nå delvis brutt ned, slik at det er passasje fra østre gravkammer gjennom dette og videre vestover gjennom den opprinnelige koråpningen og i dennes bredde ca. 8 m vestover under skipsgulvet. Sidene her dannes av tørrmurt rullesten. — I skipets sydvestre hjørne er det under gulvet et rektangulært, utvidet gravkammer, tilgjengelig gjennom luke i gulvet. Sidene er dels murt av tegl, dels av gråsten.

Tak

Kirketaket var i begynnelsen av 1600-årene spontekket, men ved reparasjonen i 1620 og 1624 ble taket delvis tegltekket (rentek.). Ved besikt. 1673 hadde kirken tegltekning (bispeark, prot. 33), og det har den senere hatt. Takstolen og kledningen ble reparert flere ganger i 1600-årene. Ved besikt. 1688 heter det: «Tagene over alt er gandske u-døgtig baade med sper verck oc tver baand samt bord Klædningen oc legterne, som gandske ere forraadnede oc svage .... Tagsteenene over ald Kirchens oc Chorets tage ere eendeel skrøbelig oc meesten gamble . .» (bispeark. prot. 34). Det ble sluttet kontrakt med Andreas Holstein om nytt takverk 1693 (bispeark. pk. 57 A), og året etter, samtidig med den omfattende reparasjonen av murverket, ble «Needtaget det gamle u-døgtige sperreverch samt Bielckerne oc Muur Remmerne paa Kirckens oc Chorets Tage tillige med de derpaa liggende gamle Tagsteene samt Tornet oc Klockerne, oc samme igien af nye forsvarligen giort oc opsadt, samt Kirchens oc Chorets Tage med nye lægter, lægtet, saa oc Tagene med fornøden vindskier forsiunit» (bispeark, pk. 57 A). Det er ant. denne takstolen som står i dag. Den har saksebind avstivet med hanebjelke. De øvre sperrene har på 2 steder merker etter sammenblading i skrå vinkel som tyder på at de er sekundært anvendt på sin nåværende plass. De er forlenget med stikksperrer under raften. Kledningen består av grove over- og underliggere. Mellom bjelkene er det over indre murrem murt en påfóring med samme sort tegl som finnes i korets østgavl. «Det ble 1709 opsat paa hiørnet af Kircken Tag 2de Ny Kaars, for de gamle som var nedblæst og forraadnet ..» (kirkestol).

Takrytteren ble ant. bygget ny 1653 (kirkestol). Av kontrakten fra 1674 med «Erich Thordsøn Thorn bygger, boende udj Fredrichshald», fremgår at den var 8-kantet og hadde 4 lydhuller med lemmer for (S. A. Bilag til kirkeregnsk.) Den var tjærebredd og hadde spir med fløy. Samtidig med ombyggingen av takverket 1694 reiste Andreas Holstein «Tømmer Bygmester» den nåværende takrytter. Den er 8-kantet med høy og spiss hjelm. Hjelmens gratsperrer hviler på stjernen, som bæres av 8 stolper. Disse er ført ned på forsterkete loftsbjelker. Konstruksjonen er senere forsterket. Klokkestolen består av 3 bukker som er ført ned på de forsterkete loftsbjelkene uavhengig av takrytterens konstruksjon. I hver av de 8 veggene er det lydluke med lem for. Takrytteren var opprinnelig tjærebredd fra øverst til nederst, men har nå tekning av galvaniserte sinkplater over bordkledningen. Spiret har kule og fløy med innskriften «C 5 1694».

Himling

Himlingen ble fornyet 1640. Ved reparasjonen 1694 ble de nye himlingsbordene lagt over loftsbjelkene. Bjelkene i skip og kor ble underkledd med hvitmalt panel 1881, men underkledningen ble fjernet ved restaureringen 1919.

Gulv

Gulvet i den opprinnelige kirken har ant. ligget ca. l m lavere enn det nåværende, da koråpningen har huggen sten ned til denne høyden. Bunnen i skipets og korets portaler, som ligger ca. 50 cm over nåværende gulv, viser at gulvet i kirken må være hevet omtrent til denne høyden ved forandringen i middelalderen. Denne høyden har ant. gulvet hatt da det østre gravkammeret ble murt, for hvelvene går nå ca. 15 cm opp over det nåværende gulvet. Gulvet rundt alteret var 1688 lagt av røde sten (bispeark, prot. 34). Ved forandringene 1694 ble gulvet fornyet, og 1706 ble «Kirchens oc Chorets Gulve samt svillerne hvor udi Stelerne vare befestede .... optagne .... hvor efter er bleven indlagt nyt tilfar eller underlaug af dobbelt Tømmer Værck til gulfvets forhøyelse tillige med nye sviller til Stoelernis befæstelse . . .» (bispeark, pk. 57 A). Gulvet ble hevet noe, og midtgangen ble skilt fra stolestadene med sviller som bar benkevangene. I 1880-årene ble gulvet omlagt, og ved restaureringen 1919 ble gulvet senket noe. Gulvet i koret er hevet ett trinn over skipsgulvet.

Stenskulptur og runeinnskrifter

4 granitthoder, hvorav 2 på østmuren og ett over hver av portalene. 3 av hodene må ha tilhørt den eldste bygning, mens det 4de muligens er fra ombyggingen omkr. år 1300 (jfr. Bernt C. Langes ms.). Hodet over korportalen er hugget i en sten som ant. opprinnelig har avsluttet en bue. Kraftige, oppblåste trekk og sammenhengende øyenbryn. Mål ca. 30 X 25 cm. Hodet over vestportalen har muligens hatt lignende plasering. Det har oppsperret blikk, men trekkene er utvisket. Over vinduet på østmuren sitter et sterkt forvitret hode. Det 4de hode er uthugget på kortsiden av en granittkvader på sydøstre hjørne. Det er godt bevart med mustasjer, smal, rett munn og sterkt fremskutt hake. På kvaderens langside runeinnskrift (anbrakt opp-ned i forhold til hodet) oversatt: «Denne sten gjorde Botolv stenmester» (Magnus Olsen: Norges Innskrifter med de yngre runer I. Oslo 1941, s. 11). Mål: H. 26 cm, br. i syd 107 cm, br. i øst 25 cm. Runesten fra omkr. 1300 (Magnus Olsen, s. 101). Innmurt i kirkens søndre langmur, øst for korportalen. 4 rekker runer oversatt: «Dette hus er viet vår Herre og hans mor Maria og apostelen Peter». H. ca. 48 cm, br. ca. 55 cm.

Interiør og inventar

Døpefont med himling på korets nordside. Prekestol med himling i skipets sydøstre hjørne med oppgang fra koret. Søylebåret orgelgalleri ved skipets vestmur. Flatt bjelkeloft. Elektrisk lys, ovnsfyring. Interiørets farver: Murene gråblå, i 1800-årene var de malt rosa, senere i hvitt.

Av middelalderens inventar er bevart en romansk døpefont samt alterbordplate med relikviegjemme. I 1600-årene fikk kirken prekestol, katekismetavle† og dåpshus†. Et pulpitur † ble satt opp i vest.

Etter at kirken kom i privat eie, ble store reparasjoner og forbedringer foretatt. Werenskiold forærte himling til døpefont og prekestol, Elieson skjenket ny altertavle, Wessel ga det første orgel og vestgalleriet ble utbygget. Inventaret, som flere ganger var blitt overmalt, ble farverestaurert av Domenico Erdmann 1920.

Alterplate

Alterplate av meget hard og fast kleber, relikviegjemme 7,5 X 7,5 cm, dybde 1,8 cm. Platen har en tid tjent som dørhelle, men er nå festet til skipets nordvegg. Mål 150 X 70 cm, tykkelse ca. 10—16 cm. Maria-alter† nevnt 1397 (R. B. s. 509).

Altertavle

Altertavle† fra 1654, «hvorpaa Indstiftelsens Ord ere satte og af Capit. Franz Jonsen Hornæs med hustru bekostet» (kirkestol og kallsb.). Muligens var altertavlen utført av giverens sønn, Franz Franzen Hornnes, som kalles den «konsterfarne mester og kontrafeier» (Martha Østensvig: Aarnæsslekten, Halden 1942, s. 77). Altertavlen ble «Over alt renoveret oc Fløyerne enn deel forgylt» 1695.

Altertavle forært av Peter Elieson og Anna Collett ca. 1760. Teglmurt, gipset og forsynt med gipsornamentikk, oljemaleri på lerret i storfeltet. Alterbord og altertavle er murt i ett. Alterbordet buer innad på forsiden og er rikt profilert. Altertavlen har profilert sokkel, frise med 2 våpen, tilv. Eliesons med vinget hode, tilh. Collett med sparre og 3 hinder. Kraftig voluttgavl med innsatt vindu. Frittstående korintiserendc frontsøyler med tverrstilte, rikt profilerte plinter. Over frontsøylene og hovedtavlen står 6 små figurer, utført av gips over treskjelett (de 2 bakre nye). Øverst på gavlen korsfestelsen. Gipsen er overmalt grå. Maleriet i storfeltet er i lys grå-blå tone, kopiert etter Rembrandts radering 1633 (årsb. 1911, s. 35. Artikkel av Joh. E. Brodahl). Ant. utført av Eggert Munch etter at han 1757 var kommet tilbake til Fredrikshald fra sin lange reise «opp i landet» (C. W. Schnitler: Malerkunsten i Norge i det attende aarhundre. Kra. 1920, s. 38). Tavlen støttes av 3 jern-stenger slått inn i østvinduets smyg. Veggen bak alteret har i 1700-årene vært svertet (Erdmann 1919).

Alterring

Alterring fra 1700-årene, rektangulær med buet fremspring på forsiden. Håndbrettet fint profilert. Slanke, dreide balustre, opprinnelig gråmarmorert, nå grå. Skinntrukket knefall.

Døpefont

Døpefont ca. 1125—50 (Kjellbergs ms.). Restaurert 1920. Finkornet, mørk, biotitrik kleber, muligens fra bruddene ved Finken i Aremark, evt. importert (Chr. Gleditsch). Kvadratisk kum båret av 5 søyler (hvorav en ny). Avløpshull gjennom midtsøylen (nå lukket av krampe). Fotplate med profilert kant. Hver av skålens sider inndeles av 5 arkader hvorunder figurer i stram holdning, runde hoder med grove trekk, stort oppsperret blikk. Lange, smale skikkelser i kjortler med strengt parallelle folder, sidestilte føtter. På en side tronende Kristus i firpass omgitt av evangelistsymboler og flankert av Maria og Johannes. På den motsatte side lignende motiv, med Kristus i mandorla med Maria og Johannes på hver side, ytterst tilv. Peter med nøkkel og bok, tilh. apostel eller helgen med bok. På 3. side fra venstre Paulus med sverdet, helgen med bok, på midten prest eller biskop iført messehagel, dernest helgen med bok, ytterst orant med begge hender løftet. På 4de side orant på midten, Peter med nøkkelen ytterst tilh. Søylene i arkadene har kapiteler med stilisert bladverk. Enkelte av kapitelene har en loddrett perlestav innsatt i bladverket. Firpassets flankerende søyler har små kors mellom kapitelenes volutter. 3 av de bærende søyler har bladkapiteler, den midtre hovedsøyle har i kapitelet en uthugget bord med kors og palmer(?). Fonten er muligens hugget av en engelsk kunstner, men ligger over de tilsvarende engelske fonter i kvalitet. Visse trekk tyder på at relieffene kan være kopiert etter byzantinsk metall- eller elfenbensarbeide. Kummen 59 X 59 cm. Fontens samlete h. ca. 80 cm. «Fundten» ble flyttet 1694 (regnsk.), ant. fra skipets vestre del til koret.

Døpefonthimling

Døpefonthimling, forært av Werenskiold mellom 1730 og 1732. Ant. utført av Thomas Blix og fullført av Erik Revhaug. Himlingens form tyder på at den er et omarbeidet renessansestykke, 6-kantet med 4 bøyler som ender i masker. På midtstolpen figur med velsignelsesgestus. Stående akantusplater mellom bøylene. En av platene adskiller seg sterkt fra de øvrige, idet den er hardt og primitivt skaret, ant. av Revhaug. På undersiden akantusrosett hvortil festet en due. Hovedfarver: grønt, rødt, gull. Undersiden blå bunn. Største diam. ca. 150 cm.

Dåpshus† med «Lister och Sprinkelverck» utført av «Niels Snedicker selfftredie» 1617, malt brunrødt (regnsk.). Nytt dåpshus† 1697 «— En sømmelig Funt i Choret opsat, Altz Bekostning med Bord Spiiger oc største deelen arbeidslønnen er af velbaarne hr. Assistentz Raad Wernschiold bekostet oc foræret» (regnsk. 1697). Fundten «smuk stafferet» med maling 1732.

Prekestol

Prekestol fra 1623. Ek. Ant. skåret av Niels snekker; på hjørnene pilastre med beslagornamentikk. Profilerte, forkrøppete lister. Storfeltene har portalmotiv med a) Korsfestelsen b) Daniel Bildts våpen med 2 franske liljer på skjoldet (skulle egtl. være 3 liljer). Hjelmtegn: 2 væpnerarmer som holder liljer, flankert av initialene DB/CF c) våpenskjold med 2 korslagte kårder (jfr. familien Handingmann Rosenverds våpen med et tre og 2 korsl. kårder). Hjelmtegn: væpnerarm med kårde, flankert av initialene DB/M d) evangelisten Markus. Innskrift med versaler i smalfeltene. Øverst: «Sermo tuus veritas est Joh. 17 Sanctifica eos pater in veritate» (Din tale er sannhet, Johs. 17, hellige dem Fader i sannheten). Nederst: «Denne predickestol hafver vellbyrdig Daniel Bilde ladet bekoste til Skioberg kircke som hans s fader velb. Ote Bilde HTFV AN 1623» (HTFV == haver tilforn villet?). Prekestolen ble «smuk stafferet» 1732. Senere overmalt. Restaurert av Domenico Erdmann 1920. Hovedfarver: rødt, gråbrunt og gull. Bunn, fot og oppgang ny.

Prekestolhimling

Prekestolhimling, forært av Werenskiold etter 1730. Ant. skåret av Thomas Blix (Hauglid II, s. 80) og fullført av Erik Revhaug (sml. døpefonthimling). Muligens en omarbeidet renessansehimling; 6-sidet med stående plater, hvorav 2 med medaljong i bladkrans, en med Chr. 6's kronete speilmonogram mellom løver. Ett stykke med bruskformet bladverk må være skåret av Erik Revhaug. På hjørnene figurer og maskekonsoller, 4 bøyler tilsvarende døpefonthimlingens, midtstokk med Salvator Mundi. På undersiden akantusmotiv og kraftig rosett. Hovedfarver: rødt, grønt, gull. Malt akantus på sidene. Blå underside. Himlingen er opphengt i skipets sydøstre hjørne og er ant. beregnet på denne plass opprinnelig.

Gallerier

Gallerier, «it nyt Pulpitue† neder udj Kircken ved den Nordre side» 1697 (regnsk.), forsynt med «tvende rader nye Stoele»† 1706. Galleriet fikk sin nåværende form i 1700-årene, idet det først ble forlenget langs skipets vestmur, senere forsynt med rektangulære fremspring i syd og nord, «Hafslundstolen» † og «Prestestolen»†. Disse hadde vinduer og galleriets treverk bærer spor etter dem. Galleriet bæres av 2 nord-sydgående dragere som igjen hviler på søyler. Over dragerne ligger øst-vestgående bjelker. De 3 midtre bjelkene går frem over østre drager. Midtbjelken har ant. gått lenger frem, mens sidebjelkene har opprinnelige skråkanter. Dette tyder på at galleriet engang har hatt et buet fremspring på midten. Fremspringene mot øst bæres av bjelker lagt opp på hoveddragerne samt søylebårne dragere langs muren. Det ytre hjørne er opphengt i jernstang fra taket. Gallerisøylene hviler på 4-kantete sokler. Kapiteler og baser, samt søyleskaftenes dimensjon viser 3 perioder i utformingen av galleriet. Midtfeltet har sveifete balustre. Oppgangen, som ikke er opprinnelig, begynner bak vestre skillevegg og har repos med 2 løp, ett mot øst og ett mot nord. Galleridrageren, som avskjæres av det østre løp, understøttes av søyle av nyere type, mens en søyle av eldste form gjenstår syd for trappen. Galleribrystningens sveifete balustre har illusjonsmaling. Fremspringene mot øst har gråmarmorert brystning.

Benker og faste stoler

Stolene† ble fornyet og forbedret 1697. Diverse reparasjoner 1706, nye «opstandere eller forstycker, armelehner oc benker» (regnsk.). Ved en gjennomgripende reparasjon 1790 ble nye stoler † innsatt, de var forsynt med dører, (fjernet 1862 iflg. kallsb.). På Hjertås i Skjeberg oppbevares gamle benkerygger fra kirken. De nåværende benker (fra 1920) har lukket rygg, rett avsluttete vanger, kopiert etter vange på en gammel benk som gjensto nederst i skipet. Vangene grå med sort feltinndeling. På galleriet gjenstår noen enkle gamle krakker og benker ant. fra ca. 1800. Opprinnelig gråmalte. Bispestol † utført 1626 (regnsk.).

Orgel

Orgel† forært av generalauditør Wessel ca. 1785—90, ant. bygget av Christian Engelstad fra Toten (årsb. 1923, s. 38). Prospektet restaurert og gjenoppsatt av Domenico Erdmann (årsb. 1920, s. 275). Klassisistiske blikkornamenter. 3 rekker falske piper. Profilert, forkrøppet gesims med girlande. Øverst Guds-øye i sky- og strålekrans, flankert av brennende lamper. Over midtfeltets piper et draperi. Hovedfarve brunt og gull, forsølvete piper. Draperiet rødt med gull.

Det nåværende orgel forært av Skjeberg sparebank 1908, bygget av Olsen & Jørgensen. 16 stemmer.

Skulptur og maleri

«En Tavle† hvorpaa Kristi Korsfæstelse er udhugget» (kallsb. 1732). Marmorepitafium, tegnet av J. H. Rawert. Reist over generalauditør Ole Christopher Wessel av enken Maren Juel. Forskjellige marmorsorter. Innskrift (kursiv) på sort tavle, derover girlande med medaljong hvori Wessels våpen (et tre på skrånende mark i venstre felt, et ekorn i høyre felt. Hjelmtegn: ekorn). Under tavlen rustikaimiterende felt med nisje og urne. Det hele innrammes av fremspringende sokkelparti, korintiserende frisøyler samt konsolIgesims, hvorover avtrappet plint med floromvunnet kvinnehode. Ole Christopher Wessel døde 1794.

Gouache, forestiller Jonas Rein. Kopi 1911. Oljemaleri, forestiller sgpr. O. G. Barmann, utført av Alfred Hagn.

Rituelle kar

«Kalck† och Disk† med en Uforgyltt foed veyer Ungefehr 24½ lodt» (invl. 1600?). Forgylt og forbedret 1608, til vekt av 41 lod. Røvet av «tienden» 1658, i stedet ble anskaffet kalk† og disk† av tinn.

«Sølt Kalck† och Disch† U-forgylt Veier 40 Loed» forært av Welb. Frue Birgitte Bielke til Hafslund 1661. Omgjort og forgylt på Werenskiolds bekostning (kallsb. 1732). Stjålet i 2. halvd. av 1700-årene.

Kalk og disk; sølv. Kupa innvendig forgylt med utvendig forgylt kant. Flattrykt nodus. Foten har vulst med drevet bladmotiv. Under foten med punktskrift: «Denne Kalck og Disk Vettig 78 lod l qt Skjeber Kirke tilhørende». 5 stpl. på oversiden: kronet C/VD (Chra. guardein), R og ER (mester Ernst Rømer), tyrens månedsmerke, år 1800. H. 29 cm, fotens diam. 18 cm. Ny innsats, tilpasset kupa. Stpl. Th. Marthinsen (Tønsberg).

Disk; likearmet kors gravert på kanten. Stpl. som kalken. Diam. 17 cm. Sognebudskalk og disk bekostet av Werenskiold (kallsb. 1732). Flattrykt riflet nodus, 6-buet fot med 2 stpl.: Sammenslynget FS (Fredrikstad bystpl.) samt HG/B (Hans Guldberg). H. 12 cm.

Disk; gravert kors på kanten. Stpl. som kalken. Diam. 9,5 cm. Skjeberg res. kapellani fikk 1946 et sognebudssett i sølv til minne om res. kap. John Chr. A. N. Stenersen. Gave fra h.r.adv. E. Stenersen.

60 særkalker; sølv. Levert av Th. Marthinsen, Tønsberg. Forært av Skjeberg Sanitetsforening 1938.

Oblateske† av sølv, forært av Werenskiold (kallsb. 1732). Stjålet i 2. halvd. av 1700-årene. Oblateske† av tre. Lav, sylinderformet med brente border. Ornament innrisset på lokket. H. 10 cm. Diam. 19 cm. Utstilt 1901 på Norsk Folkemuseum. Oblateske, sølv. Forært av Peder Holter og Maren Juel 1784. Rund, på lokket drevet og ciselert allegori; kvinne med symbolene for tro, håp og kjærlighet. Tilv. sverd og evangelium, tilh. lovens tavler og dokumentrull hvorpå skrevet «Esaias». 4 stpl. under bunnen: Kronet C/VD (Chra. guardein), P/84 (P. Petersen, guardein 1784), IS/82 (Jacob Steen 1782), vektens månedsmerke. Inngravert med punktskrift: «PH MI 1784». H. ca. 5,5 cm. Diam. 11 cm.

Treflaske† (invl. 1600?).

Tinnflaske† på 5 potter til messevin kjøpt 1658 istedenfor en som «fienden» røvet, «l dreffuen Messing Bechen i Fondten» (besikt. 1673) omtalt som et «gammelt udpucklet» fat 1732.

Ant. identisk med det nåværende dåpsfat; lavt relieff. Forestiller Jesu dåp. Ranke langs kanten og omkring midtbildet. Diam. 45 cm, h. 9 cm.

Dåpsfat† av sølv, «smukt udpuklet» og forgylt i midten, forært av justisråd Elieson og frue 1768, stjålet 1783.

Dåpsfat; sølv, forært av Peder Holter 1784, stpl. av Jacob Steen 1782. Benyttes i Ingedal kirke.

Sølvkanne med lokk. Utført av Tostrup, Oslo. Forært av de unges forening 1930.

Paramenter

Alterklede† av dreil, anskaffet 1616. Alterklede† av damask, «bordyret», samt alterduk† med knipling forært 1661 av fru Birgitte Bielke til Hafslund. Kledet stjålet av «fienden» under den store nordiske krig. Alterklede† av rød fløyel med gullgaloner og alterduk† av fint lerret med kniplinger forært av konferenseråd Werenskiold (embedsprot. 1732). Nytt alterklede† av rød fløyel samt alterduk† ble stjålet 1783 (embedsprot.).

Antependium; mørkeblå fløyel med vertikale gullgaloner. Alterduker† utført av damer i bygden 1873 og 1880. Antependium; rød fløyel, samt linduk med venetiansk broderi skjenket av de unges forening 1931.

Messehagel † av rød «blommit» fløyel med gullkors (invl. 1600?). Stjålet av «fienden» 1660. Messehagel † av sort fløyel med kors av gullknipling og hvitt atlaskfór forært av fru Birgitte Bielke 1661. Fóret reparert med rød «Sardug» og sorte «skruesnorer» 1690. Messehagel † av rød «Carmersin fløyel med ophoven Guld Bardyring oc Guld Spidzer om Kring Kandterne» forært av konferenseråd Werenskiold og frue. Iflg. kallsb. 1732 hadde messehaglen krusifiks samt årstallet 1706, den ble stjålet 1783 sammen med en messehagel † av mørkere rød fløyel med brede gullgaloner (embedsprot.). Messehagel fra 1800-årene; sort fløyel, gullinnvirket kors på ryggen. Skjellformete hekter. Messehagel; rød fløyel med gullgaloner og kors. En gammel «Rockelin»† (invl. 1600?).

Messeserk† av «Kleint lerret» utført 1603. Messeserk† forært av fru Birgitte Bielke 1661 da den gamle var røvet av «fienden». Messeskjorte † forært av Werenskiold (kallsb. 1732). 2 dåpsservietter† og en lerretsserviett† med kniplinger til alteret stjålet 1783 (embedsprot.).

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

Messeklokke† i koret beordret fjernet av Jens Nilssøn 1597 (visitasbok, s. 485).

2 klokker† i tårnet før 1627 (kirkestol). Den ene omstøpt 1641. Den andre har ranke og parallelle ribber hvori støpermerker (2 kors og en behansket hånd) og innskrift: «Anno Domini 1641 qvi na goute l'amertume la douceur ne merite» (den som ikke har smakt bitterheten, fortjener ikke lykken). «Erlig welbyrdig mand Daniel Bild til Haffslund og hans kjære frue fru Margrette Gagge haffver ladett denne klokke omstøbe till Skeberig kirke». Derunder bredt ornamentbånd. På den ene side kronet skjold med Chr. IV's monogram. Derunder stempler og innskrift: «Dominus providebit m Franciscus Voillard Gallus me fecit» (Herren vil ha omsorg, Fr. V. G. gjorde meg). På motsatt side 2 våpen; Bildts med 3 franske liljer på skjoldet (hjelmtegn: væpnerarmer med liljer), Gagges med et halvt møllehjul tilv., 2 sparrer tilh. (hjelmtegn: vesselhorn). Diam. 88 cm. H. 90 cm (uten krone 68).

Klokke, øverst ornament hvori innskrift «Anno 1644 D P M F V G M F» (Dominus providebit m Franciscus Voillard Gallus me fecit). Støpermerke, behansket hånd samt likearmet kors med trepass i armendene. «SI DEUS PRO NOBIS QVIS CONTRA. . .[NOS]» (hvis Herren er med oss, hvem er da mot oss), derunder 2 våpen, ett med ørnelår og bokst. «HC W» (Herr Christopher Urne), ett med 3 lindegrener og 2 horisontale bjelker samt bokstaver «F S L» (Fru Sophie Lindenov). Diam. 78,5 cm. H. 75 cm (uten krone 63).

Nummertavler

Nummertavler tegnet av Domenico Erdmann. Forært av lensmann Undrum og frue.

Møbler

Møbler, «l gammell Kiiste† med et ophoffuit Log» (invl. 1600?).

3 renessansestoler, a) med endel nyere treverk, ett forben og en akterstav er spiraldreid, det øvrige treverk er dreid i eggform. H-kryss. Lav rektangulær rygg, nytt trekk. Spor av sortmaling. H. 89 cm, sargens br. 51 cm, b) med spiraldreid forbindingsspross. Skinntrekk fastslått med messingstifter på sete og i rygg. Setets trekk nyere påslått. H. 96, br. 46 cm, c) med dreide ben. Flate tverrbrett i ryggen. Sete av tverrlagte bord. H. 112 cm, sargens br. 51 cm.

Lenestol, midten av 1600-årene. H-kryss. Akterstav, forben og forbindingstrær dreid. Lenene noe utadsvunget med liten volutt ytterst (avskåret på utsiden). Høy, rektangulær rygg med trekk. Stopp og trekk fornyet. H. 113 cm, br. 65 cm.

2 barokkstoler. Ryggbrett, forbindingsbrett og forben utskåret, nytt fløyelstrekk. H. 124 cm, br. 44 cm.

3 rokokkostoler, a) skjell på toppstk. og sarg (det siste avskåret). Løst sete med gammelt skinntrekk (ikke det opprinnelige, merker etter eldre trekning). Trefarve, spor av rødbrun beis. H. 104 cm, br. 51 cm, b) bonet tre (bøk?). Sveifet ryggbrett. Skjell på toppstk. og sarg. Akantus på forbenene. Det opprinnelige skinntrekk bevart. H. 105 cm, br. 52 cm, c) bonet tre (bøk?), sveifet ryggbrett. Skjell på toppstk. og sarg. Akantus på forbenene. H-kryss. Løst sete av furu, gammelt skinntrekk, men ikke det opprinnelige. H. 107 cm, br. 57 cm. 2 bjerkestoler, enkel empiretype; sete av furutre, sortmalt. H. 84,5 cm, br. 43,5 cm.

2 flettverkstoler frå 1870—80-årene, sortmalte.

8 nye stoler, hvorav 6 rokokkokopier, forært av A/S Hafslund 1948.

Bedeskammel†, overtrukket med rød fløyel «af Hr. Weidemann bekostet» (kallsb. 1732). Lesepult, gråmalt. Står i koret.

Bøker

Luthers postill † på latin kjøpt 1626—27, bibel † i 4 bind «in 8tavo» (invl. 1673), alterbok † og ritual † kjøpt 1688. Bibel til alteret forært av frk. Marie H. Bøe 1940.

Diverse

Almissebøsse («Skoletavle») med kort skaft. Sortmalt. L. 20,5 cm, br. 44 cm. (Borgarsyssel museum.)

Servietter forært av de unges forening, som også har gitt gulvtepper til sakristiet.

4 løpere i flossvevning forært av kirkeforeningen 1951.

«l liden Blech Lüchte»† (invl. 1673). Ny lykt† 1683 og 1704.

Kirkegård og gravminner

Kirkegården utvidet 1856 og 1923, siste gang med 4 mål mot nord. Kirkegårdsmuren † nevnt i besikt. 1737. Ny stenmur 1856. Porten † for «Kirckerysterne» † reparert 1617 (regnsk.). «Niels Snedicker selffanden» utførte 2 nye «kirkerister»†; «skurenn»† over ristene fikk taksten (regnsk. 1617—19). Tiendebod† reparert 1716 (regnsk.). Gulv og binger fornyet.

Gravkjeller

I gravkjelleren under skipets vestre del står 4 store kister, hvorav 2 med rette sider og hvelvet lokk, den ene for assistensråd Werner Nielssen, d. 1695, den annen for hans hustru Helwig d. 1692. 2 rikt profilerte kister for konferenseråd Nils Werenskiold d. 1741 og hans hustru Elisabeth de Tonsberg d. 1742, dessuten 4 barnekister. Enkelte av kistene har rester av lærbetrekk. Navneplater og dekor av messingblikk. På kammerets sydvegg står oppstilt en stor, forhugget og antagelig sekundært anvendt stenplate med uthugget, symmetrisk akantusbladverk. Stenen er 20 cm tykk, relieffet ca. 5 cm høyt. Lignende sten på østre del av kammerets nordmur.

Presten Søren Nielsen ble med 3 barn bisatt under midtskipets gulv. Over graven ble lagt stenhelle av hr. Jens Michelsen og hustru 1605 (kopibok 1750—1812). Stenhellen står nå oppreist ved skipets nordvegg. Store hjørneblomster samt Søren Nielsens bumerke. Lang innskrift. Mål: 200 X 110 cm. I gravkammer under koret sto inntil ca. 1881 Peter Elieson og hustrus kister.

Gravkapeller

Werenskiold—Huitfeldts gravkapell oppført 1753 på kirkegården (Localia pk. 2, skjøte 1773). Murt av natursten og pusset. Krysshvelv. Telttak med rød tegl, jernkors på toppen. Fint profilert gesims. Teglmurte vindussmyger. Ellipsebuet åpning mot vest. En indre dobbeltdør av tre med store jernnagler og profilerte bord. Ytterdøren er beslått utvendig med jernplater. Gulv lagt av sorte og grå stenfliser, samt noe gul tegl (ant. beregnet som underlag for kister). Den nåværende kisteplasering er ikke opprinnelig. I alt 5 kister, hvorav 2 sandstenssarkofager med blåligflammet marmorlokk, hvorpå sandstenskrusifiks (Anders Bugge: Vore gamle Gravminder, s. 55). På sidene rokokkokartusjer med innskrift og våpen. Den ene for Karen Werenskiold (mgl. dødsår), den andre for hennes ektefelle general Hartvig Huitfeldt d. 1748. 2 rikt profilerte, sortmalte kister, den ene har solskiveformet kobberplate med innskrift over premierløytnant Werner Nicolai Huitfeldt d. 1741. Den andre for Karen Werenskiolds svigerdatter, Sophie Hedvig von Linstow. Skinntrukket barnekiste med messingstifter og oval messingplate med innskrift over Tønne Hendrich Huitfeldt d. 1725. (Tidl. i Werner Nielssens gravk.) I kapellet er henlagt 2 kasserte figurer f ra altertavlen; treskjelett med gipsover trekk. 3 nakne englefigurer av samme konstruksjon, meget defekte. Den ene ca. 70 cm høy, de andre ca. 50. Har muligens tilhørt gravkapellet opprinnelig. Sortmalt trekrakk hvorpå malt med hvit skriveskrift: «Maren Rosenkan Født Juel † 1815».

Holters gravkapell, oppført for å beskytte gravmælet over Peder Holter (Wilse: Reiseiakttagelser II, s. 210). Rød teglstenspaviljong. Murt, pusset kuppel, kledd med jernblikk, kronet av jernvase. Høye, smårutete vinduer i støpt innfatning. Høy, støpt jerndør med glassruter i øvre del, medaljonger med bukkevaser i nedre del. Gulvet lagt med jernplater. Under gulvet anbrakt 6 kister (opplysn. i Antikvarisk arkiv). Midt i kammeret en høy, klassisistisk marmorstøtte, tegnet av J. H. Rawert. Reist over Peder Holter d. 1786. Kraftig konsollgesims hvorover kule på avtrappet fot. På støttens ene side relieff av profilstilt hode med 2 hender, en som tar imot og en som gir. 2 overflødighetshorn. Siratene er i italiensk marmor (Wilse). Sokkelpartiets langsider har fremspringende midtfelt, henholdsvis kronet av fronton og segmentbue.

I kirkegårdsmuren sitter en sten med innhugget årstall 1665. Gravhelle ca. 190 X 180 cm over Anniken Bergh d. 1802 står oppstilt mot korets østmur, lå tidligere inne i koret, foran alterringen (T. O. Gran i Sarpen 1921, nr. 165). I Hafslunds gravkapell 3 fragmenter av en gravsten over den «erlige oc gudfrygtige Quinde . .» fra 1600-årene.

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet: Kirkestol 1600(?)—1723. Kirkeregnsk. (rentek.?) 1619—25, 1682—85, samt bilag til regnsk. 1670—81. Embedsprot. 1731—1749. Bispearkiv prot. 33 og 34 (besikt. 1673 og 1688), pk. 57 A (regnsk. 1690, 1693—95, 1697), pk. 57 B (regnsk. 1702, 1705), besikt. 1708 (1706?), regnsk. 1709, 1713—14, 1716, prosteinnberetn. pk. 46—49 (1797, 1800—28), pk. 28 (brev fra Nedre Borgesyssel 1731—32). Stiftsdir. pk. 25 (innberetn. 1735—36—37), pk. 26 (1790), pk. 27 (1801). Pantereg. i Idd og Marker. 1793. Klokker B. Svendsens ms.
2. Riksarkivet: Rentek. kirkeregnsk. pk. l d (1617—19). Regnsk. Akershus stift (1617—28). Pk. 15 (besikt. 1665). Auksjonsskjøte 1773. Localia pk. 2 (kopi fra 1786). Kans. skap. 8 Ø.R. 11. 10 (1651). Akershus stift og amt pk. 73 V (1787). Visitasinnberetn. Kirkedeptet. (1821, 1827, 1829—30, 1835).
3. Diverse: Opplysn. innkommet til Kirkedeptet. 1819. Formannskapets forhandlingsprot. 1837—1900. (Kommunearkivet.) Kallsb. fra 1881 med avskrift av kallsb. 1732. (Prestearkivet.) Reidar Kjellberg: Døpefonter og dåpsskikk. Ms. Reidar Revold: Bilthuggerkunsten i Oslo. Ms. Johan Meyer: Norges landsens steinkirker. Ms. Gustav Barman: Kirkens historie. Ms. samt Domenico Erdmanns innberetninger. (Antikvarisk arkiv.) Bernt C. Lange: Romansk stenskulptur fra det østenfjelske Norge. Ms.

Oppmålinger

1. l blad (plan og snitt) ved Thrap-Meyer 1874.
2. 15 blad ved Arno Berg 1920, 5 blad (gravmæler) ved Domenico Erdmann 1920.
3. l blad ved Håkon Christie 1955. (Antikvarisk arkiv.)

Trykte kilder

1. R.B. 507—09, 545 (1397, 1400) «Skialberghs k., Skiabærgha k.» Maria-alter.
2. J. N. V. 1574—97.
3. Harald Bakke: Skjeberg bygdebok I. Halden 1951.