Nes kirke
Fra Norges Kirker
| Nes kirke | |
| Fylke | Buskerud fylke |
|---|---|
| Kommune | Ringerike kommune |
| Prosti | Ringerike |
| Bispedømme | Tunsberg bispedømme |
| Koordinater | 60.563871,9.985596 |
| Fellesråd | Ringerike kirkelige fellesråd |
| Kirke-id | 060500601 |
| Soknekatalognr | 05030601 |
| Bygningsgruppe | Kirke etter kirkeloven (§ 17) |
| Vernestatus | Listeført (etter 1850) |
Sigrid Marie Christie, Håkon Christie
Da nordre del av Norderhov prestegjeld ble skilt ut som Ådal prestegjeld med Viker kirke som hovedkirke 1854, ble det gitt tillatelse til å reise kirke på Nes i Ådal for nordre del av det nye prestegjeld. Kirken ble oppført etter de samme tegninger som ble benyttet til Begndalen kirke, som er nabokirke i nord og anneks til Sør-Aurdal. Tegningene var utarbeidet av arkitekt Chr. H. Grosch 1854, og Begndalen kirke ble innviet 1859. På Nes kirkes fløy står årstallet 1858, og kirken ble innviet 22. august 1860.
Kirken ligger på en slette på vestsiden av Begna der den munner ut i Sperillen ca. 14 km nord for Viker kirke. Riksveien fra Ringerike nordover til Valdres går langs østsiden av kirkegården, mens veien mot vest til Hedalen går syd for kirken. Et parti av kirkegårdens nordøstre del har stenmur, men for øvrig er kirkegården omgitt av hvitmalt stakitt. En port i vest leder ut til kirkebakken. På kirkegårdens søndre del står et gravkapell fra 1927.
Bygningen
Kirkens skip har åttekantet grunnplan og overdekkes av åttesidet telttak som bærer høy takrytter. Takrytteren har et firesidet underbygg som bærer et smalere åttesidet overbygg, hvis øverste, smalere del har høy og slank åttesidet hjelm. Takrytteren understøttes av 4 stolper fra skipets gulv. Inntil skipets østside føyer koret seg som et tilnærmet kvadratisk utbygg med samme vegghøyde som skipet. Korets sadeltak skjærer seg inn i skipets østre takflate. Et våpenhus i to etasjer i vest har samme vegghøyde og takform som koret. Inntil korets østside står et lavt sakristi med brudte østhjørner og tak som er avvalmet mot øst.
Kirken har pusset grunnmur som bærer de laftede tømmervegger. Disse er kledd med stående vekselpanel utvendig og innvendig. Panelet avsluttes utvendig mot vannbord over grunnmurene og mot en vannrett underkledning under takskjegget. Til takskjegget er festet et kantstillet bord som har utsveifet underside. I halv høyde deles de utvendige vegger i skip, kor og våpenhus av en vannrett list som til undersiden har festet samme slags utsveifede bord som takskjegget. Listen danner sålbenk for vinduene. Nord- og sydveggene i skip og kor har tre koblede vinduer. Hvert vindu har trekantavdekning oventil, og midtpost deler dem i to grinder hver med 2x5 ruter. I trekantfeltet oventil har hvert vindu tre rombeformede ruter. Skipets øvrige 4 vegger og våpenhusets nord- og sydvegg har ett vindu med samme form. Våpenhusets vestgavl har tre høytsittende, koblede vinduer med diagonalstillede sprosser. Det midtre vindu er høyere enn sidevinduene. Vinduene belyser våpenhusets annen etasje som har inngang til galleriet og er tilgjengelig fra trapp langs nord- og sydveggen. Trappene har adkomst fra fyllingsdører i våpenhusets vestvegg. Midt i veggen sitter en tofløyet fyllingsdør som leder inn til våpenhusets første etasje. En tilsvarende tofløyet fyllingsdør i skipets vestvegg leder inn til skipet.
De 4 stolpene som går fra gulv til tak i skipet og understøtter takrytteren har kraftig åttekantet tverrsnitt. Stolpene understøtter også skipets tak, idet sperrene fra hvert av skipets 8 hjørner går to og to til nærmeste stolpe. Skipets tak har dessuten undersperrer som bærer himlingen, og undersperrene er lagt opp i stolpene på samme måte. Himlingen i skipet består således av 8 skrå flater som er kledd med vekselpanel, mens det kvadratiske felt mellom stolpene har vannrett kassettert himling. I koret er himlingen kledd til sadeltakets undersperrer. Koret er hevet tre trinn over skipet og åpner seg i full bredde. Koråpningen overdekkes av øverste stokk i skipets østvegg, som bærer skipets østre sperrer. Overliggeren understøttes av to stolper, som har samme form og innbyrdes avstand som de frittstående stolper i skipet og deler koråpningen i tre. Åpningenes øvre del har eselryggbuer formet av profilerte og svungne lister. Til listenes underside er det festet en utskåret bord av smekre rundbuer som ender i dreiede knopper. I de åpne felter over eselryggbuene sitter utskårne, gotiserende bladformer.
Takrytteren har firkantet underbygg som er avdekket med kryssende sadeltak og tjener som klokkestue. Hver av klokkestuens 4 vegger har lydglugger med lemmer, og gavlfeltene opptas av vinduer med diagonalstillede sprosser. De 4 hjørnestolpene i klokkestuen, som utgjør fortsettelsen av de 4 frittstående stolper i skipet, bærer en bjelkekrans med mast, som danner fundament for takrytterens åttekantede oppbygg. Dette er bygget opp i to ledd og ender i en slank hjelm som bærer spir med kule, fløy og kors. Takrytterens hjelm og klokkestuens tak fikk kobbertekning 1968 til erstatning for den eldre sinktekning. Kirkens øvrige tak er tekket med røde tegl. Sakristiet på korets østside, som opprinnelig besto av ett rom, ble 1928 forlenget mot øst med et nytt rom for presten, mens det vestre brukes av dåpsfolk.
Interiør
Prekestol ved korets sydvestre hjørne. Døpefont på nordsiden under korbuen. Vestgalleri med orgel.
Farveutstyr
Interiøret ble farverestaurert til 100-års-jubileet 1960 etter forutgående farveundersøkelser ved restaureringsassistent Ove Qvale fra Riksantikvaren. Malerarbeidet ble utført under ledelse av malermester Georg Bergsrud, Hedalen. Veggene fikk tilbake den opprinnelige lysegrønne farve. Søylene er eketresmalt med gullstaffering. Korbuen er malt i hvitt og gull, sviklenes bladmotiv i grønt med forgylt rosett.
Inventaret, bortsett fra altertavle og døpefont, er eketresmalt. Himlingen over skip og kor er hvit med smal palmettsjablong i blått på kantlisten, listene mot midtfeltet har gullstjerner samt blå kantlinjer. Det vannrette midtfeltet har blå rosetter i fyllingene mens ramverket har blå, geometrisk strekdekor som løper sammen og danner 4-takket stjerne i sentrum. Inne i denne er det igjen en 8-takket gullstjerne. I sakristiet, som ble bygget til i 1920-årene, har østvinduet blyinnfattet glass og et lite grisaillemaleri med motiv Guds lam.
Lys og varme
Elektrisk lys og oppvarming. Ovn på sydsiden i skipet.
Inventar
Alterkors fra kirkens oppførelse, hensatt i gravkapellet.
Altertavle
Altertavlen danner bakvegg for alteret. I storfeltet Jesu dåp malt på lerret av Lars Jorde 1914. Stor, klassisk inspirert ramme med søyler som bærer buet topp hvorpå kors over kule, utført etter tegning av arkitekt H. Backer. Malt i hvitt med gullstaffering. På predellaen med gull: «Denne er min sønn den Elskelige». Altertavlen var gitt av Berte Holte og Johanne Næs.
Alterring
Alterring, rund med tettstilte, dreiede balustre, gråmalte. Brun håndlist. Skinntrukket knefall.
Døpefont
Døpefont, dreiet søyle. Farve: Mørkegrå med to smale, forgylte vulster. H. 82 cm. Diam. skål 40 cm.
Prekestol
Prekestol, 5 1/2 fag, hvert med stor fylling i profilert ramverk. Traktformet bunn på fot, med kraftig 8-kantet kledning. Sokkel med hulkil og vulst. Eketresmalt med staffering i gull. Oppgangen har gråblå balustre.
Korskille
Korskille formet som lav brystning med tettstilte dreiede balustre. Til topplisten er festet et skråbrett for klokkeren. Søyleformede meglere med dreiet, profilert kule på toppen. En liten skranke av lignende type står ut fra veggen bak døpefonten. Farver: Gråsort balustrade. Meglerne og håndlistene har mørkebrun treimitasjonsmaling.
Benker
Benker med sveifet vange, rygg med liggende fyllinger, eketresmaling.
Galleri
Galleriet er lagt opp i veggen og skrår frem på hver side mot midtfeltet. Brystningen har fyllinger i ramverk med smal vulst samt profilert fot- og kronlist. Eketresmalt.
Orgel
Orgel, bygget av Gebrüder Rieger, Jägerndorf Öster. Schles. 1896. Hensatt i gravkapellet. 6 stemmer: «Subbas 16', Principal 8', Gedakt 8', Salicional 8', Dolce 4', Octave 4'». Dessuten «Pedalcoppel» og «Forte». Gotiserende prospekt hvori synlige piper i 3 spissbuede felter. Malt i mørkt grått med staffering i gråblått og gull. Fremdeles betjenes orgelet ved hjelp av belgetreder.
Orgel, bygget av Vestre, Haramsøy. Rørfløyte 8', Principal 4', Blockfløyte 2', Subbas 16', Kvint 1 1/3', Koppelfløyte 4', Tregedakt 8'. (Pedal I—Il, Man. II—I. Svell man II.)
Skulptur
Krusifiks, gips, barokktype. På sort kors på alteret.
Rituelle kar
Paramenter
To alterduker, hvit lin, a) med uttrekkssøm, b) anskaffet fra DNH 1952, med tunget kant og utskårssøm i firbladsmedaljoner. Motiv: Guds lam, kors og kalk. Antependium, rød ull med brodert kristogram og små kors anskaffet fra DNH 1960.
To messehagler, a) rød fløyel med gullbånd langs kanten og i kors på ryggen, b) ull, rød og hvit, vevet, vendbar. Anskaffet fra DNH. På begge sider gaffelkors med henholdsvis Jesu monogram og kalk i krysset.
Lysstell
Klokker
To klokker «cast by John Warner & sons London 1859.» a) Diam. 72 cm, h. 66 cm. b) Diam. 63 cm, h. 61 cm.
Nummertavler
Dobbeltbuet topp. Hvitmalte med «Før» og «Efter» malt i sort med fraktur.
Møbler
4 brudestoler. Levert av DNH 1952. Høytsittende forsprosse med enkel skurd. Skinntrukket rygg og sete. For klokkeren er det en enkel, skinntrukket lenestol samt et skråttstilt brett, festet til balustraden bak døpefonten.
Blomsterbegre
Blomsterbegre, to stykker, sølv, gitt av Nes gutteforening 1939.
Blomsterglass, to stykker, gitt av Viker og Hval meninghetsråd 1960.
Diverse
Skipsmodell, kalt «Christian Radich». Tremaster, hvitt skrog med blå kjølvannsstripe og rød kjøl. Gitt av Lønli, Oslo 1977.
Kirkegård og gravminner
Kirkegården ble utvidet mot syd og øst 1920.
Gravkapellet ble oppført 1927 etter tegning av ark. Ragnar Nilsen, Drammen. 4-kantet med brutte hjørner. Inngangspartiet er klassisistisk med søyler og gavl. Over døren innskriftfelt: «Jeg er oppstandelsen og livet. Joh. 11.25». Interiør i grått med marmorering i grå-sort. Vinduene har tonet glass med innfelt kristent motiv. På alteret står korset som opprinnelig stod på alteret i kirken.
Benkene har rette vanger med fylling og fyllinger i ryggen. Det gamle orgel (se ovenfor under orgel) er hensatt i gravkapellet.
Alterduk, hvit lin med bred bord i klostersøm.
Gravmæler
Det eldste bevarte er et støpejernskors på stort postament, reist over Olaug Eriksdtr. Holte d. l861.
På kirkebakken i vest står en høy bauta til minne om krigen 1808 — 14.
Diverse
Lysskjold. Diverse ordinære fra slutten av 1800-årene. Henlagt i tårnet. I alteret et skjold merket MH (Mari Holte, d. 1884).
Kilder
Utrykte kilder
- Kirkedepartementets arkiv 1918, 1919, 1920.
- Muntlige opplysninger ved kirkeverge Kr. E. Holte, Nes, 1964.
- Opplysninger samlet ved sgpr. Nils Tingvoll til kirkens 100-års-jubileum l960.
Trykte kilder
- Hans Hegna, Ådal 1814—1914, Drammen 1957, s. 145.
- Aftenposten 22. febr. 1960 (Andreas Gjerdi: Nes kirke i Ådal 100 år).
- Andreas Gjerdi, Kirkene på Ringerike, Oslo 1973, s.30—32.
Bilder
Alterbildet
Døpefonten1
Fasade1
Fasade4
Himlinger i skip
Himlinger over kor
Hovedinngang
Kirkerommet bakre
Kirkerommet fremre
Koret
Koråpningen
Orgelet1
Prekestolen2
Tårnet
