Mo kirke
Fra Norges Kirker
| Mo kirke | |
| Fylke | Hordaland fylke |
|---|---|
| Kommune | Modalen kommune |
| Prosti | Nordhordland |
| Bispedømme | Bjørgvin bispedømme |
| Koordinater | 60.815564,5.802348 |
| Fellesråd | Mo sokneråd, Modalen |
| Kirke-id | 125200101 |
| Soknekatalognr | 04010502 |
| Bygningsgruppe | Kirke etter kirkeloven (§ 17) |
| Vernestatus | Ingen |
Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff
Bergens kalvskinn omtaler prest og kirke ”a Moo i Tysuin”. I tillegg omtales et kors som også hadde eiendommer. Dette korset kan muligens ha stått i Krossdalen, lenger oppe i Modalen, ved gården Helland. ”Moskirkiu sokn i Eikangra skipreidhu” nevnes i 1382 (DN XII, 113). I en jordebok for Bergen bispedømme fra ca. 1600 nevnes Mo kapell under Hamre prestegjeld. I 1749 ble Mo sogn lagt inn under det nyopprettede Hosanger prestegjeld. Eksingedal ble utskilt fra Mo i 1881. I 1967 ble Mo overført til Osterfjord prestegjeld.
Tidligere kirker†
Middelalderkirken var etter alt å dømme en stavkirke. Den ble avløst av en ny kirke i 1593. (Visitasmelding 1866). Joh. Litleskare (1933), som bygget sin fremstilling på informanter som selv hadde sett den gamle kirken på Mo, forteller at kirketårnet hadde en vindfløy med årstallet 1593. Samme årstall var også innskåret i en veggbjelke over inngangsdøren (W.F.K. Christie UBB. Ms. 197). Kirken fra 1593 må ha vært ganske liten fordi det allerede i 1671-72 ble ”tillbygt wed Kirchen Itt nytt Chor efftersom det tilforne till Menigheden war megit forliden” (kirkeregnsk.). I 1683 ble det lagt nytt tak på kirkens nordside av hugne bord. Arbeidet ble utført av Erik Fyllingsnes. Stiftskriveren beskriver kirken slik i 1686: ”Moe Capel er een smuch liden Tømmer Kirche, Chorit lang 9 Al. breedt 8 Alen, Kirchen lang 16 Al. breed 11 Al.” Av hans liste over nødvendige istandsettingsarbeider fremgår at kirken hadde tårn over skipets vestre del og et våpenhus på 10 x 6 alen. Stolene ”nedden i Kirchen” måtte repareres og et nedfallent panel gjenoppsettes, særlig ved funten. Funten ble flyttet opp i koret i 1826 (Visitasmelding). I 1689 ble koret, som åpenbart var bygget som en laftet enhet for seg, og som var seget fra kirken, tilbakeskrudd, gulvet i kor og skip reparert, alterringen utvidet og loftet over koret omlagt og sammendrevet. I 1699-1701 fikk kirken pannetak. I 1708-10 ble det innsatt fire nye vinduer. I 1718 ble det bygget nytt tårn. Stiftsskriveren beskriver den slik i 1721: ”Moe Capel er een Smuch liden Tømmer Kirche, med eet nyt Taarn ovenpaa, som Ao 1718 er opbygt. Kirchen Pandetægt og ellers velholden. Corets Lengde 9 Al, og Breden 8 Al. Kirchens Lengde 16 Al. og Breden 11 Al.”. I 1780 ble den ”sadt i forswarlig og pyntelig stand med reparationer af alle slags, derhos indwendig med en smuk coleuret liim farwe overstrøget” (innberetning bispearkivet). Nye store vinduer ble innsatt overalt i kirken i 1857. I en visitasmelding fra 1866 heter det at kirken, ”en tømmerbygning fra 1593, udvidedes i 1821 derved at choret flyttedes 4 alen og en ny mellemwæg mellem chor og skib indsattes”. Ifølge Litleskare (1933) skjedde dette ikke i 1821, men i 1831, hvilket stemmer med at det i en visitasmelding fra 1828 sies at almuen vil utvide kirkens kor. Litleskare forteller at det gamle koret ble flyttet 4 alen østover. Taket og øvre del av østgavlen samt hele vestveggen ble fjernet. Østgavlen ble deretter saget i to og langveggene flyttet ut så koret fikk samme bredde som skipet. I åpningen som derved fremkom i østgavlen, ble innsatt en dør. I 1877 oppgis at skipets lengde er 13 alen og bredden 9 alen. Lemmens (vestgalleriets) lengde er 2 alen og bredden 9 alen. Kirken hadde ”siddende plads for et antal af 145”. Den ble revet i 1883.
Interiør
Skip og kor av samme bredde. Firkantet alterring. På gulvet i alterringen lå en ”stor svart bjørnehud”. Skipet hadde stolestader som delvis var ”tviseta” så noen satt med ryggen mot koret. Lite galleri i vest. Før 1858 var veggene i skipet staffert med roser, tobåndslyng og bilder. Veggene ble hvitmalte i 1858, men takbjelkene og loftshimlingen beholdt sin dekor med en stor oval i midten med planteornamenter og englehoder. Vestre del av skipet under klokketårnet var avdelt og fungerte som våpenhus (Litleskare).
Inventar
Altertavle. Midtpartiet av en altertavle fra 1602 henger i den nåværende kirke (se nedenfor).
Døpefont†. Ifølge Litleskare sto døpefonten† ute i våpenhuset i kirkens seneste tid. Den var ”uthoggen av ein trestabbe. Hadde trikanta fotstykke med utskoret listverk paa kantarne. Var innknipen paa midten og skaali var firkanta med listverk paa kantarne. Det var høgt, pyramideforma, firkanta lok paa funten”. På en av korskillets stolper var festet en bøyle som bar dåpsfatet. Bøylen oppbevares i den nåværende kirke. Den er av smijern med snodd skaft. Diam. bøylering 27 cm. L. 86 cm.
Bbenkevanger. Fire av kirkens benkevanger tilhørende kvinnfolkestolene er bevart i den nåværende kirke. De er rektangulære og kantet med border i skolpesnitt. Alle vangene har konturskåret, skjoldformet bekroning med enkle, symmetriske ranker i relieff. a) har øverst, under bekroningen, felt med initialene KAD*BID, MID*MID. i to rekker. b) har initialene KSD*BAD, AGD*I ID. På bekroningen av vange b) er årstallet 1638 utskåret mellom rankene. L. Vange a) 161 cm. Br. 30 cm. b) L. 158 cm, br. 26 cm. c) og d) er avskåret og er henholdsvis 107 og 139 cm lange og 27 cm brede.
Portretter. I koret hang to portretter av henholdsvis kong Frederik IV og dronning Louise. Kongen er fremstilt stående i ¾ skikkelse iført sort rustning med blått skråbånd. Rød kappe. Hjelm i venstre hånd. I bakgrunnen et festningstårn og ryttere i kamp. Nederst på bildet en sekundær, malt innskrift ”Gud velsineii---. Ao 1808”. Dronningen er fremstilt stående i ¾ skikkelse iført dypt utringet brokadekjole og pelsforet kappe i rødt og grått over armene. Lukket bøylekrone som hun peker mot til venstre for henne. Mørk bakgrunn med granskog. Nederst på bildet en sekundær, malt innskrift ”Karen Iverdater. Ste--- Ao 1808”. Olje på lerret. Usign. Begge portrettene er innrammet av smal forgylt ramme med kroner øverst. Mål: 125 x 101 cm. Bildene skal være gitt Mo kirke av en Kari Iversdatter fra Otterstad i Mo. De henger i dag i folkebiblioteket i Mo.
Rituelle kar. I 1661 eide kirken ifølge regnsk. en alterkalk av sølv og en disk av tinn. Disken og en middelaldersk alterkalk av tinn som etter alt å dømme hørte sammen med den, kom til Flatekvål kapell i Eksingedalen og derfra til Bergen Museum (se under Flatekvål kapell). Sølvkalken stammet fra 1653. Den finnes fortsatt i den nåværende kirke (se nedenfor). Tinndisken ble i 1665 erstattet av en disk av sølv som også finnes i den nåværende kirke sammen med et messing dåpsbekken og en tinnkanne (se nedenfor).
Paramenter. Alterduker, messehagel og messeserk nevnes i regnskapenes inventarlister i 1600-årene. En ny messehagel ble anskaffet i 1862 (se nedenfor).
Lysstell. I 1661 hadde kirken en stor lysestake med piper og armer. Inventarlisten fra 1693 nevner en messing stake med to piper. Den er visstnok identisk med en alterstake i den nåværende kirke (se nedenfor).
Klokker. I 1661 hadde kirken ”Tvende smaa Klocher”†, i 1695 er bare én klokke nevnt.
Bøker. Alterbok og salmebok nevnes i regnskapene fra 1600-årene. I den nåværende kirke finnes en rekke eldre bøker (se nedenfor).
Kirken fra 1883
Den nåværende Mo kirke ble reist i 1882-83 etter tegninger av byggmester Johannes Øvsthus fra Hosanger. Kirken ble bygget like sør for den gamle kirken som ble stående til den nye kirken var ferdigbygget. Kirken ligger på strandvollen like ved tettstedet Mo, ca. 100 m fra sjøen. Den er som sin forgjenger, riktig orientert.
Bygningen
Mo kirke har treskipet langhus under ett og samme tak, med smalere og lavere kor i øst. Øst for koret er et lite sakristi tilbygget. I vest står et tårn. Kirken er bygget av laftet plank på en lav natursteins, upusset grunnmur. Den er utvendig kledd med vannrett, skarpkantet bordkledning. Takene har lange utstikk med sveifede sperre-ender. De er tekket med diagonalt lagte ruteheller.
Innvendig er langhuset delt inn i tre fag av to par stolper med korresponderende opplengjer i sideskipenes langvegger. Et tredje stolpepar danner korskillet. Midtskipet er dekket av en tønnehvelvet bordhimling som fortsetter ubrutt inn i koret og vestover inn i tårnets mellometasje som således åpner seg mot midtskipet i full bredde. Himlingen bæres av gjennomgående gesimsbjelker som hviler på stolpene og opplengjer i korgavlen og på langhusets vestvegg. Sideskipene dekkes av flate bordhimlinger som også fortsettes inn i koret, men som der er noe smalere enn i langhuset.
Langhustaket er et sperretak med fire hovedbind bestående av sperrer, saksesperrer og hanebjelker. Hovedbindene korresponderer med langhusets stolper og opplengjer. Mellom hovedbindene står bind bestående av enkle sperrepar. Bindene støttes av langsgående bjelker som er lagt inn under hanebjelkene hvor disse forbindes med sperrene. I tillegg danner disse langsgående bjelkene vederlag for hovedbindenes saksesperrer. Bjelkene bæres av knestokker som står på himlingens gesimsbjelker. Knestokkene støttes av langsgående skråstivere.
Dører og vinduer
Tofløyet fyllingsdør med sveitserstilspreg i vest. Enkel dør ut til sakristiet bak alteret. Tre par spissgavlede vinduer i sideskipenes langvegger. Et par tilsvarende vinduer i korets langvegger. Et stort, spissgavlet vestvindu i tårnets mellometasje gir lys inn til galleriet.
Gulv
Lyst, lakket tregulv. Korets gulv ligger to trinn over gulvet i skipet.
Tårn
Tre-etasjes tårn i vest, flankert av to små tilbygg på nord- og sydsiden. Opp til langhustaket har tårnet samme bredde som midtskipet, men over langhusets tak som er trukket frem over tårnet, reiser tårnets noe smalere klokke-etasje seg. Over klokke-etasjen står en inntrukket, åttekantet lanternin med spiss, åttekantet, inntrukket koppertekket hjelm kronet av spir med kule og kors.
Foruten vinduet i tårnets vestvegg har klokke-etasjen tre spissgavlede vinduer mot syd, vest og nord. Kirkens hovedinngang er en tofløyet, spissgavlet dør med overlys i tårnfotens vestvegg. Døren skjermes av et spissgavlet overbygg båret av knekter i form av skråstilte bjelker. Hellelagt trapp med oppkjørsel for rullestol.
Interiør
Kor med alter og døpefont. Faste benker i tre av hjørnene. Prekestol på korets sørvestre hjørne med oppgang fra koret. Langhus med orgelgalleri i vest.
Farger
Kirken ble malt innvendig i 1932. Midtskipshimlingen ble da malt himmelblå, mens sideskipshimlingene ble hvite. Veggene ble malt hvite med en fiolett tone, og stolper, bjelker, benker og korskille ble eikemalt. Gulvet ble malt brunt. Prekestolen ble kremgul med forgylte lister, alterringen fikk mahognymalte håndlister og kremgule sprosser (Litleskare).
Interiørets nåværende farger stammer fra 1976-77 da kirken ble restaurert under ledelse av arkitekt Einar Vårdal Lunde. Trehvite, avlutede vegger, lyst, lakket gulv. Himlingen, stolpene og opplengjene, benker og midtgangsløper er blågrå (”bondeblå”). Blekrødt teppegulv i alterringen.
Lys og varme
Ovn ble innsatt i kirken i 1899. En ny ovn kom i 1928. Elektrisk oppvarming fra 1958.
Inventar
Alter
Kassealter av tre.
Altertavle
a) Midtre del av altertavle fra 1612. Kvadratisk felt satt sammen av tre furubord, innrammet av smal, profilert ramme. Rammens overside har i tillegg en tannsnittbord under en profilert kronlist som bærer et trepassformet gavlstykke. Midtfeltet har et sirkelrundt, malt skriftfelt med Fadervår skrevet i gullskrift på sort bunn. Avsluttet med Ao 1612. Skriftfeltet er innrammet av en malt laurbærkrans med fremstillinger av de fire evangelistene med attributter i sviklene. Gavlstykket har malte fremstillinger av englehoder. Nede på rammen malt innskrift: ”M. Peder Brock Kistine [sic] Davidtzdaater 60 suet” (suae aetatis = i en alder av 60 (dl?) ). (Peder Brock (1571-1632) var sogneprest til Hamre 1608-1615. Kristine Davidsdatter var visstnok hans første kone.) Gråblå ramme. Kronlist staffert i rødt, grønt og grått. H. 121,5 cm (uten toppstykke). Br. 112 cm. Henger på korets nordvegg.
b) På alteret en altertavle med rektangulært midtfelt og to smale, rektangulære sidefelt. Midtfeltet og sidefeltene kronet av spisse gavler prydet med kors. Midtfeltgavlen har svakt konvekse sider prydet med krabber. I midtfeltet oljemaleri på lerret av Jesus som går på vannet og redder den synkende Peter. Opprørt, gråblå sjø, Peter i gråblå kledning, Jesus i blekrød kjortel og hvitt klede. Sign. Lars Osa –93 (kopi). Altertavlen er svært lik altertavlen i Husnes kirke, Sunnhordland, som har et tilsvarende maleri av Lars Osa fra 1892. Her har Osa angitt at maleriet er en ”kopi efter Plockhorst”, mens B.E. Bendixen mente det var en kopi ”efter det bekjendte billede af G. Richter”. Begge tavlene ble snekret av brødrene Ivar og Hans Moss fra Ølve i Sunnhordland etter tegning av Lars Osa. Altertavler med samme motiv finnes også i Manger kirke og Evanger kirke. Tavlen i Evanger kirke er malt av Osa.
c) Et hvitmalt trekors, opprinnelig på alteret, henger nå i tårnfoten.
Alterring
Halvsirkelformet. Dreiede, balusterformede sprosser som bærer bred håndlist med kalkhylle. Knelepute trukket med grått skinn. Staffert i blått, grått og blekrødt.
Døpefont
Liten font av tre med åttekantet, nærmest traktformet kum, smalt, åttekantet skaft og åttekantet fot som trapper ut i to trinn. Profilerte overgangsledd mellom fot og skaft og skaft og kum. Staffert i blått, grått og blekrødt.
Prekestol
Åttekantet med dobbeltsvunget bunn som går ned på åttekantet midtpilar med profilert base og kapitél. Storfelt med rektangulære fyllinger. Smale, runde hjørnesøyler – nærmest pålagte lister. Staffert i blått, gull, lyst rødbrunt, grått og mørkt gråblått. Stolen skal være snekret av bygmester Johannes Øvsthus. (Kfr. prekestolen i Vike kirke).
Lesepult. Ny. Standardtype med to ben. Umalt.
Benker
Noen av kirkens opprinnelige benker står på galleriet og i koret. De har skrånende, sveifede vanger og åpne rygger. De nåværende benkene i skipet stammer fra restaureringen i 1976-77. De har rette, stolformede vanger og lukkede rygger. Seter med seteputer. Benker og puter er blågrå.
Galleri
Båret av to stolper og to opplengjer mot vestveggen. Forbindelsen mellom stolper og galleribjelker er avstivet av knekter i form av sveifede skråband. Lukket galleribrystning med profilert fotbjelke, smale buefelt og håndlist. Staffert i blågrått, blekrødt og grått.
Orgel
Kirkens første orgel ble anskaffet i 1948-49. Det stammet fra Hamre kirke og var bygget av Olsen & Jørgensen, Kristiania i 1908. Dette orgelet ble erstattet av kirkens nåværende orgel i 1980-81, men ble tatt vare på av Nils Gullbrå i Eksingedalen. Det nåværende orgelet er levert av Norsk Orgel & Harmoniumfabrikk A/S Nr. 411, byggeår 1980. Det har åtte stemmer fordelt på to manualer og pedal. Tredelt prospekt med synlige piper med sprossebakgrunn bygget inn i kasse på galleriet.
Rituelle kar
Paramenter
Alterduk. Bomull. Broderi i hullsøm med kors og kalk i spissgavlede felt.
Messehgler. a) 1862? Falmet dyprød fløyel kantet med smale gullbånd. Ryggen har gulhvitt silkefôr, forstykket falmet rødt silkefôr. Rettsidet, skjoldformet. Ryggen har et stort kors av påsydde mønstrede gullbånd, forstykket har en stolpe av samme materiale. b) Dyprød fløyel, rødt silkefôr. Kantet med gullbånd. Skjoldformet med litt innsvunget forstykke og rygg. Ryggen har påsydd kors av gullbånd. c) Grønt ullstoff og grønt silkefôr. Vid casulaform. Ryggen har Y-kors med brodert kristogram i korsmidten og stiliserte frukter på korsstammen og armene. Forstykket har stolpe med tilsvarende broderier. Innsydd i fôret: ”Mo kyrkje. Grønn messehagel 1980. Tegnet-brodert av Esther B. Eide, Bergen”. d-e) To messehagler i liturgiske farger (fiolett, hvitt). Vid casulaform. Mrk. Slabbinck, Belgia.
Kirken har også to vendbare antependier i liturgiske farger med tilhørende prekestolkleder og lesepultkleder. Alt levert av Slabbinck, Belgia.
Lysstell
Klokke
Kirken har en klokke som ble støpt av metallstøper Ingebriktsen i Bergen i 1883. Ingebriktsen overtok de to klokkene som hang i den gamle kirken. Den nye klokken er uten innskrift. Diam. 68 cm. Høyde til oppheng 70 cm.
Bøker
a) D. Caspari Erasmi Brochmands Huus-Postill, København 1760. Skinnbind med spenner.
b) Biblia efter den 1699 udgangne Huus- og ReyseBibel, København 1760. Skinnbind med spenner.
c) Bibel, Christiania 1891. Skinnbind.
d) Mag. Hans Mossin, Forklaring over Skabelsens Bog, Første Tome, Bergen 1772. Skinnbind.
e) Alterbog, Christiania 1826. Skinnbind.
f) Det nye Testamente, London 1823. Skinnbind.
g) Landstads salmebok, Christiania 1871. Skinnbind. h) Spurgeon, Høimesseprædikener. U.å.
Nummertavler
To enkle tavler med overside i form av inntrukket halvsirkel.
Møbler
To nyere stoler med skinntrukket sete og rygg, renessansetype. En høyrygget armstol med skinntrukket sete og rygg.
Blomstervaser
To blomstervaser. Sølv. Konisk korpus. På foten gravert ”Mo kirke. Påske 1953”. H. 16 cm.
Diverse
Lykt av jernblikk. Sylindrisk korpus med kjegleformet topp. Lysspalter ordnet i diagonale rader. Hengslet dør. H. 30 cm. Diam. 11,5 cm.
Kirkegård og gravminner
Liten kirkegård omgitt av steingard. Den nåværende kirken ligger tett ved steingarden i sør fordi den ble bygget sør for den gamle kirken. Kirkegården ble ”sanert” i 1977, og i 1982 utvidet mot vest hvor det også ligger et bårehus av tre, oppført 1985. Ingen eldre gravminner er bevart, bortsett fra ett som består av nedre del av et brukket, gjennombrutt kors med gravplate over Jacob O. Mo f. 1864, d. 1904. Ved vestinngangen står fire ”bautasteiner” over tre kirkesangere og Odmund Otterstad som falt i 1940. En minnestein over to lærere som døde i konsentrasjonsleir under krigen står sør for inngangen.
På Farestveit i Modalen ligger en liten kirkegård omgitt av en steinmur. Lite klokketårn av tre ved inngangen. Ved kirkegårdsmuren står to eldre jernkors i gjennombrutt arbeide.
Kilder
Utrykte kilder
- Statsarkivet i Bergen. Stiftamtmannsarkivet, l.nr. 1728-1730, Kirkeregnsk., Kirkestolebok nr. 93.
- Statsarkivet i Bergen. Bjørgvin bispearkiv, innberetninger 1762-1815, besiktigelsesprotokoll 1828-1881, visitasmeldinger 1817-1885.
- Statsarkivet i Bergen. Prestearkivet for Hosanger.
- Riksarkivet. Rentekammeret, kirkeregnskaper pk. 46, kat.nr. 1149/03.
- Universitetsbiblioteket, Bergen. W.F.K. Christies samling, Ms. 197.
Trykte kilder
- Bergens kalvskinn, utg. av P.A. Munch, Chra. 1843.
- Diplomatarium Norvegicum, b. XII. Chra. 1888 – B.E. Bendixen, Kirkene i Søndre Bergenhus amt, Bg. 1904 – Johan Litleskare, Mo kyrkja og Eksingedalen kyrkja, Bg. 1933.
- Olav og Åsmund Farestveit, Kyrkje og kristenliv i Modalen og Eksingedalen, Bg. 1983.
- Stein Johannes Kolnes, Norsk orgelregister 1328-1992, Førdesfjorden 1993.
- Jordebok for Bergen bispedømme ca. 1600, utg. av Riksarkivet v/ Ole-Jørgen Johannessen, Oslo 2000.
Bilder
Alterparti
Altertavle
Døpefont 1
Fasade 3
Fasade 5
Fasade 6
Hovedinngang
Kirkerom bakre
Kirkerom fremre
Koråpning
Orgel 2
Prekestol 1
Prekestol 2
