Eggedal kirke
Fra Norges Kirker
| Eggedal kirke | |
| Fylke | Buskerud fylke |
|---|---|
| Kommune | Sigdal kommune |
| Prosti | Eiker |
| Bispedømme | Tunsberg bispedømme |
| Koordinater | 60.246222,9.357271 |
| Fellesråd | Sigdal kirkelige fellesråd |
| Kirke-id | 062100301 |
| Soknekatalognr | 09090201 |
| Bygningsgruppe | Kirke etter kirkeloven (§ 17) |
| Vernestatus | Listeført (etter 1850) |
Sigrid Marie Christie, Håkon Christie
Den eldste kjente kirke i Eggedal var en stavkirke som lå inntil nordsiden av tunet på gården Hovland, ca. 3 mil nord for hovedkirken. Kirken kaltes Hovland kirke og gården Prestgarden. En tid i middelalderen har kirken antagelig hatt egen prest som har bodd her, men i senmiddelalderen eller i reformasjonstiden er Eggedal blitt anneks til Sigdal. Presten har da tatt inn på Hovland gård, når han forrettet i kirken. I 1878 ble det innviet ny kirke ca. l km lenger syd i dalen, og 1881 ble den gamle kirken revet. Eierforhold som for hovedkirken.
Stavkirken
Bygningen
Stavkirken ble radikalt ombygget i etterreformatorisk tid etter noenlunde samme program som hovedkirken. Av den opprinnelige stavkirke var det til slutt bare skipet tilbake som kjernen i en korskirke. Den eneste kjente fremstilling av kirken er et interiørmaleri av Ernst Josephson fra 1872. Sammen med de skriftlige kilder gir maleriet et inntrykk av kirkens utseende og byggemåte. Kirkebesiktigelsen fra 1724 gir følgende skisse av bygningshistorien: «... denne Hoflands kirke er fra første tid, opsat med træ Reise værck hvis størrelse da ickun haver vaaren 8te alen lang imellem øverste og nederste hiørne stolper, og siden er den bleven med lige saadant Reiseværck tilbygget oven og neden, at den nu i alt er 22 al. lang og 6 al. bred, hvortil atter igien siden er bleven tilbygget 2de tømrede vinger at den nu er en Kors Kirke ...».
Umiddelbart før rivingen ble kirken undersøkt av arkitekt H. Thorsen etter oppdrag av Fortidsminnesmerkeforeningen, og resultatene av hans undersøkelse fremlegges av antikvar N. Nicolaysen i foreningens årsberetning for 1881. Her heter det at kirken var «... for største delen en reisverksbygning med den for disse bygninger sedvanlige sperkonstruktion. Ved en, paa grund af aarstallet i vindfløyen antagelig 1680 foretagen istandsættelse var den tilbygget en korsarm midt på hver af langsiderne, et sakristi mot øst og en sval foran vestre indgang, alt af laft, ligesom den omgivende svalgang, som bygningen oprindelig maa have havt, rimeligvis dengang blev borttagen. Den af stavverk bestaaende hoveddel udgjorde en aflang firkant, 49½ fod lang og 15½ fod bred, med rund stav i hvert hjørne og desuden 2 saadanne stave paa hver langside med indbyrdes afstand af 19 fod, saa at skibet til de østligste af disse stave var 34 ½ fod lang og koret 14 fod. Foruden den vestre hovedindgang var der en saadan paa sydsiden af koret. Kirken havde saaledes oprindelig været kun enskibet...».
De to beskrivelsene stemmer godt overens når det gjelder kirkens form og byggemåte. Den har bestått av en lang rektangulær bygning av reisverk med en laftet tverrarm midt på hver langside, slik at den har dannet en korskirke. Kirkeregnskapene bekrefter at tverrarmene er senere tilføyelser og at kirken tidligere har vært en langkirke av reisverk. Langkirken har i følge beskrivelsen 1881 hatt 4 hjørnestaver og to mellomstaver i hver langvegg og dette stemmer med beskrivelsen 1724 hvor «... de 8 stolper hvorpaa øverdeelen af kierken ligger og hviller paa ...» blir omtalt. Her gjøres det dessuten oppmerksom på at midtre del av reisverksbygningen mellom de 4 mellomstavene er kirkens eldste del. Målangivelsene i de to beskrivelser har imidlertid innbyrdes avvikelser som tyder på at besiktigelsen 1724 opererer med alen og fot som er omtrent ¼ gang større enn den som ble brukt 1881. Dersom denne var ca. 62 cm, har langkirken av reisverk vært ca. 15,35 m lang og ca. 4,80 m bred. Grunnflaten for den midtre og eldste del har da vært ca. 5,9 X 4,8 m. Etter alt å dømme har dette vært stavkirkens opprinnelige skip.
Skipet har utgjort kjernen i korskirken slik den sto frem til rivningen 1881. I besiktigelsen 1724 heter det: «... Kierken inden til er saa vit Reiseverket streker sig med bord bekledet undtagen de 4 pillere som Kierken hviller paa...». Dette kunne tyde på at skipet har hatt et hevet midtrom båret av 4 frittstående staver fra gulvet. Ingen andre uttalelser peker imidlertid i den retning, og hvis skipet ikke har hatt større grunnflate enn 5,9 X 4,8 m, har det ikke vært plass til indre reisningsstaver og hevet midtrom. Beskrivelsen 1881 fastslår da også at «... Kirken havde saaledes oprindelig været kun enskibet...». Skipet ble forlenget mot vest 1630, altså umiddelbart etter at hovedkirken var blitt utvidet på samme måte. Vesttilbygget har også vært oppført av stavverk. Det har vært like bredt og høyt som skipet, og av beskrivelsen 1881 fremgår at lengden har vært like stor som bredden 15V2 alen eller ca. 4,8 m.
Stavkirkens opprinnelige kor er ikke spesielt omtalt i kildene, men alt tyder på at det har vært smalere enn skipet. Det ser nemlig ut til at skipets østvegg har hatt to staver som har opptatt sideveggene i koret. Slike staver forekommer i enkelte andre stavkirker. Stavene er da tappet ned i svillen og opp i stavlegjen, og hodeenden har gjerne en malt eller utskåret maske som vender inn mot skipet. Fra Eggedal kirke er bevart hodeenden av to staver med utskåret maske. Etter sin utførelse har de sannsynligvis tilhørt slike staver. At det har eksistert to staver i korskillet fremgår av besiktigelsen 1724. Etter at de 4 pilarer i skipet er omtalt, nevnes «... de 2de Palier (pilarer) udi indgangen til Cooret...». Det opprinnelige koret kan neppe ha vært mer enn 3 m bredt. Lengden og østre avslutning er ukjent. Dette kor må være revet 1651, for da ble et nytt kor oppført. Like før hadde hovedkirken fått nytt kor, men mens det ble oppført av lafteverk, fikk annekskirken nytt kor av stavverk. Det fikk samme bredde som skipet, og lengden oppgis 1881 til 14 fot eller ca. 4,35 m. Kirken var nå blitt en langkirke av stavverk med kor, skip og vesttilbygg med samme bredde og høyde under ett langt sadeltak.
Den siste og betydeligste utvidelse fikk kirken 1711, da de 4 tømmermenn Povel Andersøn, Lars Fridericksøn, Even Gunbiørnsøn og Elling Gulbrandsøn, i følge kontrakt 1708, bygget en tverrarm inntil midtre del av hver av langkirkens sidevegger. På denne måten ble langkirken ombygget til korskirke. Tverrarmene ble laftet opp av tømmer og fikk tverrstilte sadeltak som skar seg inn på langkirkens lange sadeltak. Stavkirken var omgitt av svalganger i 1600-årene, og både vesttilbygget og det nye kor ble omgitt av svalganger, men etter at tverrarmene var bygget til blir ikke svalgangene omtalt, så de må være revet da disse ble reist.
Vegger. Veggene i skip, kor og vesttilbygg har vært oppført av stavverk med sviller og staver. De stående veggplanker har vært felt ned i svillene. Besiktigelsen 1724 meddeler at «...samme Kirkes Fundamente og underlaug er med store Trær langs efter underlagt, og derudj feilet Reiseværcket, hvilket med deeler er bekledt, undtagen de 8 stolper hvorpaa øverdeelen af kiercken ligger og hviller paa er saa neer ved Jorden at de haver taget Raadt til sig i sæhr de 3de østerste, som vil afhugges og med steen undersettes...». De 8 stavene har i følge beskrivelsen 1881 hatt sirkulært tverrsnitt, mens de to stavene i korskilleveggen har hatt planteljet side mot skipet med maske i hodeenden. De to tverrarmene fra 1711 ble oppført av laftet tømmer som ble bjelkehugget utvendig og innvendig.
Så lenge bygningen var omgitt av svalgang har veggene ikke hatt utvendig kledning unntagen muligens gavlene. I 1708 heter det at kirken «... er af Reiszeværksbygning og nu formedelst ælde saa aldellis forfalden, og fra hin anden gisten, og der foruden af dend fugl Hackespetten Kaldet saa for huget at Almuen i Snee og Regn veyre icke Kand side tør i Kircken, derforuden Kirckens ind Redning der over aarlig forraadner, Hvor for dend u-omgiengelig maa med Bord Beklædis ...». Senere er stavveggene blitt panelt innvendig; i 1724 heter det nemlig: «... Kierken indentil er saa vit Reiseverket streker sig med bord bekledet...». Samtidig blir det påpekt at tverrarmenes tømmervegger må bli bordkledd utvendig. Forutsatt at dette blir gjort, vil det ikke være nødvendig å panele tømmerveggene innvendig. Ved de reparasjonsarbeider som ble gjennomført mens Iver Olsøn Kolsrud var kirkeeier, må kirken være blitt bordkledd og panelt, for 1740 var kirken i meget god stand med bordkledning og tjærebredning utvendig og paneling og maling innvendig.
Portaler. Kirken har antagelig alltid hatt to portaler, en vestportal i skipet og en sydportal i koret. «... dend vestre Kirckedør ...» omtales i 1688, og 1708 heter det at «... sang Husz Døren er ganscke u døgtig...». Besiktigelsen 1724 gir portalene følgende omtale: »... Den store Kircke dør og Corsdørren er meget for smaa, at en Mand maa trenge sig at gaae der igiennem hvilcket vil bedre huggis, og giøris 2de Andre dobbelt dørrer siden disse ere saa Elendige at det er Skam de skal være til baade lappede og gamle og tilsammensette med træ Nagler ...». Beskrivelsen 1881 sier bare «... Foruden den vestre hovedinngang var der en saadan paa sydsiden af koret...». Ernst Josephsons interiørmaleri mot vest fra 1872 viser at vestportalen har hatt en bred vestdør med bordkledning i fiskebensmønster. Døren har hatt stikkbue og har slått ut mot vest. I brev fra sogneprest G. Rømcke 1878 heter det: «... Selve indgangsdøren skjønnes ikke at udmærke sig ved noget andet end den sedvanlige jernring eller «spending» og omgivelserne ere ganske ret og slet snedker-arbeide ...».
Da kirken var revet 1881, ble deler av to utskårne stavkirkeportaler innlevert til Universitetets Oldsaksamling. Av den ene portal er bare én planke bevart. Den har tapp i hver ende og har dannet portalens vannrette overligger, slik at tappene har gått inn i vangeplankenes not. Plankens lengde fra tapp til tapp er 69,5 cm, og dette angir portalens bredde. I overliggerens underside er det skåret opp en rundbue, som på den tjærebredde utsiden har en 23,5 cm bred utskåren arkivolt. Av den andre portalen er det bevart 3 korte plankestubber som alle har stått loddrett side om side og som er sekundært avsaget oventil. Over den tjærebredde utsiden av alle 3 går en utskåret arkivolt av samme type som på den omtalte planken. De 3 plankestubbene har altså hørt hjemme i en stavkirkeportal med rundbuet overdekning. Den midtre plankestubben er nedre del av overstykket, mens de to andre er deler av vangene. Disse er forhugget i den ene siden, men den siden som vender inn mot overstykket har not, og dette har tilsvarende fjær i begge sider. Overstykkets effektive bredde (uten fjær) er 42 cm, som svarer til portalens bredde. Mens den ene portalen har hatt overligger av en vannrett planke, har en stående planke altså dannet overstykket i den andre portalen. I undersiden er overstykket tilskåret rundbuet, men nederst på hver side er buen brutt av en skråflate som ligger an mot en tilsvarende sats i vangeplankenes sider, og dette har hindret at overstykket har glidd ned. I flukt med buen i overstykkets underside er vangeplankene blitt hugget skrått av. Forhuggingen kan være utført i et forsøk på å utvide portalen etter at det 1724 var klaget over at portalene var for trange. Man må anta at den smaleste har vært korets sydportal og at den er blitt flyttet over i det nye koret da det ble bygget 1651. Den vannrette overliggeren kan ha hørt hjemme i skipets vestportal og kan være flyttet over i tilbyggets vestvegg, da det ble oppført 1630.
Vinduer. Det er uklart hvordan kirkens vindusforhold har vært i eldre tid. Både 1616 og 1634 ble det anskaffet to vinduer, og da koret ble ombygget 1651, ble det utstyrt med vinduer. Man må imidlertid regne med at vindu både kan bety selve åpningen, de enkelte grinder eller rammer og de enkelte glassruter. I 1708 heter det: «... Alle 4re winduver Ere af Vinden Sønder Slagen og til reparation gansche uduelige, hvor for de Samtlig af Ny vil forschaffis ... 2de Karmer at giøre med Rammer uden og inden ...». Samtidig heter det om de planlagte tverrarmer: «... Udi hver af de Nye vinger som schall tilbyggis maa være 3 Karmer er 6 Karmer ... udi hver Karm er 3de Vinduer til sammen 18 vinduer...». Denne plan må være blitt gjennomført da tverrarmene ble bygget 1711, for besiktigelsen 1724 meddeler «... I Koret er en Karm paa hver side med 2de nye vinduer udj, og i de tvende vinger findes i hver ving 3de Karmer med 3 Vinduer i hver Karm...». På maleriet fra 1872 er gjengitt et vindu i søndre korsarms vestvegg; det har midtpost og små blyinnfattede ruter. Vesttilbygget har et lite sydvindu under galleriet og vindu med midtpost i vestveggen over galleriet.
Tak. Beskrivelsen 1881 omtaler kirken som «... for største delen en reisverksbygning med den for disse bygninger sedvanlige spirkonstruktion ...». Dette må tolkes slik at de stavbygde delene skip, kor og vesttilbygg har hatt stavkirkenes typiske takstol med sperrer, saksesperrer og hanebjelke. Det er ikke kjent hva slags takkonstruksjon tverrarmene har hatt, men de ble spontekket som resten av kirken, og alle tak hadde tjærebredd spontekking 1740.
Takrytter. I 1619 ble en gammel forfallen takrytter revet og en ny reist i dens sted «... opbøgtt ett Torn paa Kircken som Klockerne kunde hengis Udj epterdi den førige gandsche war forfalden ...». Den fikk «.. .Jernstang och fløij paa spirett...», som kan tyde på at den var av typen med høy spiss hjelm. Mer meddeles ikke om denne takrytteren, og allerede 1681 ble den erstattet av ny «... Ladet ved byg mesteren Jens Torgeirsen og med hafuende Suenne, Nedtage ded Gamble taarn, som gandsche var forraadnit og U-tienlig at reparere og igien opsette et Nyt i des sted ...». Det ble brukt «... 8te Reise sperrer udj taarned...» som tyder på at takrytteren hadde høy 8-kantet hjelm. Da kirken ble revet, hadde takrytteren fløy med årstallet 1680. Takrytteren ble bordkledd og tjærebredd. I 1724 heter det: «... Taarnet paa Kircken vil inden til hielpes noget paa Spærværcket, med uden til vil den gamle Kledning afrives, og Taarnet igien med nye bord kledis...».
Svalgang, bislag, våpenhus. Stavkirken var omgitt av svalgang. Svalen på nordsiden ble reparert med «... 3 tølter tycke deler...» 1616. Da det nye koret var bygget 1651, ble det «... Ladet giøre ny suale omkring sanghusset...». Man må anta at tilsvarende svalganger ble anlagt rundt vesttilbygget, da det ble oppført 1630. I besiktigelsen 1688 heter det nemlig at kirken «... er een træ Kircke af Reiseværck, med svaler Runden om ...». Like etter må svalgangene være revet, og i stedet er det blitt bygget bislag foran skipets vestportal og korets sydportal. Det må være et bislag foran skipets vestportal sogneprest G. Rømcke sikter til i et brev fra 1878, når han omtaler en «... svalgang udenfor denne (hovedinngangen) forsynet med gjennemstukket eller gjennemsaget forsiringsarbeide... Et lidet spir paa svalen bær mærket 1696 ...». Vestre bislag synes altså å være oppført 1696 og har stått inntil kirken ble revet. Bislaget foran korets sydportal omtales 1708: «... Trappen ved Sanghusdøren som er af 6 trin, saavel som schruet er gandsche forrådnet...». Bislaget må være revet innen 1724, for da påpekes det at det må «... giøris uden for Sanghuusdøren l sval for Reign med trappe til, efitersom nu ingen er ...».
Sakristi. Besiktigelsen 1724 meddeler at det ikke er sakristi ved kirken, men at almuen vil bygge et ved den forestående reparasjon av kirken. I følge beskrivelsen 1881 hadde kirken et sakristi av lafteverk i øst, og det er antagelig oppført i 1720-årene.
Himling. Skip og kor har antagelig ikke hatt himling opprinnelig, men da kirken fikk nytt kor 1651, ble det lagt inn vannrett himling. Likevel sier besiktigelsen 1673 «... Udj Kircken er Ingen Lofft, Ei heller Ingen hafuer Werit som Wel Giordes fornøden, Særlig ofer Sanghuset...». Den nye altertavlen som kirken fikk 1720 må ha vært så høy at himlingen i koret måtte fjernes. Ved besiktigelsen 1724 heter det nemlig: «... udj Cooret vil leggis en nye gevelt, siden der er intet tag giort efterat den Nye alter tafle bliver indsæt som Anno 1720 blev given til Kiercken wil medgaa l0 tylter bord ... Tømmer Mænderne maa giøre Bøyler under Hvelfningen førend gevelfning af Snedkeren paa slaas, samt forsiune taget med fleere Nye Spærrer...». Tverrarmene, som ble bygget til 1711, fikk vannrett himling som ble lagt løs på loftsbjelkene. Besiktigelsen 1724 påpeker nemlig: «... Taget eller loffterne i Vingene er lagt for det løse, og wil nu fast leggis og drives samt med lister Runden om forsiunes ...». Ved samme anledning heter det om åpningen fra tverrarmene inn til skipet: «... Hvor de 2de vinger ere tilbygged wed gamle Kiercken er paa baade sider ved dessen Sammenkomst under taget aabet och icke bekledet, som og maa skee ligesom en Hvelfning paa begge sider...». Stavkirkens opprinnelige skip fikk antagelig vannrett himling da den nye takrytteren ble satt opp 1681. I 1724 heter det om denne himlingen: «... Taget mit over store Kiercke gulvet ligger plat og kand icke gevelfvis siden Taarne foden er sat i en Bræcke, lagt mit paa samme tag ...». Av interiørmaleriet fra 1872 fremgår det også at det opprinnelige skipet har hatt vannrett himling av øst - vest-gående bord kledd under loftsbjelkene. Vesttilbygget fikk visstnok aldri himling. Om denne del av kirken sier besiktigelsen 1724: «... Lenger need over Pulpeturet er intet tag som heller icke kand skee fordj at der er oppgangen til Taarnet...».
Gulv. Kirken har hatt tregulv, men det mangler detaljer om deres utseende. Da tverrarmene ble oppført 1711, fikk de gulv av planker. Gulvene i kirken omtales som brukbare 1688 og 1724. På interiørmaleriet fra 1872 har skip og vesttilbygg gulv av brede øst—vest-gående planker. Benkevangene på hver side av midtgangen hviler på benkesviller over gulvene.
Treskurd. Deler av to portaler, a) Antagelig skipets vestportal (UO. 10782). Har utgjort overstykket. Arkivolten løper som et 23,5 cm bredt bånd langs buen. Ornamentikken som har vært avgrenset av smalt bånd med midtlinje, har fortsatt over på vangene. Skurden er svært forhugget, men tyder på løpende dyre- og planteornamentikk. Bare noen detaljer er intakt. Nederst til høyre sees en glatt dragekropp med lår og med kraftige hudfolder ved låret Videre er det rester av hals eller hale som ender i bladdusk. På venstre side er det en bladspire som muligens tilhører en nakketopp. Skurdens bredde: 69,5 cm. b) (UO. 10783 og 10784 a-b). 3 plankestykker, det midtre har utgjort overstykket, de andre er deler av de tilhørende vanger og er skrått avskåret nederst i forlengelse av buen. Arkivolten avgrenses av bånd med enkel midtlinje og har dessuten et lignende bånd trukket etter midten. Vangenes ornamentikk er forhugget på yttersidene. Ornamentikken består av to store antitetiske drager hvis halsslyng krysser hverandre. Begge skrever over midtbåndet, slynger halsene i sirkel rundt det og biter i det, samtidig som de slynger halene rundt det. Begge har lang nakketopp som ender i spireform. Hals og hale har 3 parallelt løpende rifler. Halene ender i fliket bladdusk. Buken har store hudfolder. En oppslått vinge slynges rundt halsen og bakover. Vingen har leddkule, dekkfjær, tverrfjær og langf]ær. Vingeroten er rundfliket og konturen Føttene er kraftige med store klør.
Toppenden av to staver (UO. 10781) antagelig korets to vestre staver, som har stått i korskilleveggen. Begge er formet som dyremasker uten underansikt. Den største måler 32,5 X 38 cm. Den andre er noe mindre, a) Høy, hvelvet panne og spisse, opprettstående ører. Markerte øyenbryn som løper ned til neseryggen. Runde, konturerte øyne, rund neserygg og smale mustasjer (eller værhår), b) Lav hvelvet panne og spisse, opprettstående ører. Markerte øyenbryn som løper ned mot neseryggen. Runde, dypt konturerte øyne. Nese med skarp neserygg og utspilte nesebor.
Smijern. Dørring (UO. 10780. Dep. NF.). Dyrehoder mot festet. Nederst en messingknopp samt to jernknopper. Dessuten en jernknopp på hver side. Ringen er ornert med tverrstreker og kryss. Jernknoppene er ornert med rutemønster. Diam. 15 cm.
Olavsspenning og bronseringer, se under den nye kirken, klokkene.
Interiør
I besiktigelsen 1688 heter det at innredningen i kirken med altertavle, prekestol, gulver og stoler var «sømmelig oc gode», dessuten var det pulpitur over vestdøren, men man savnet et pulpitur for «quindfolchs Ungdommen» ved nordveggen.
En stor besiktigelse som fant sted 1724 forteller at det da var anskaffet ny altertavle, men man savnet en skikkelig døpefont, den gamle besto av «4 fieler sammenslagne som icke kand passere» — en ny ville koste 20 rdr. Man hadde heller ikke en skikkelig prekestol — en ny var anslått til 40 rdr. Ellers var det 9 mannsstoler på langgulvet og l0 kvinnestoler. Alle var uten dører, uten fotbrett og hylle for bøkene. Tverrarmene hadde på dette tidspunkt 8 mannsstoler og 8 kvinnestoler, og i koret var det en liten prestestol uten dør. Interiøret var umalt, og det var ingen begravelser under kirkegulvet
Den neste omtale av interiøret er sogneprest Glads innvielsestale 9. søndag etter trinitatis 1726, hvor han meddeler alt som er foretatt med bygningen og interiøret. Det er anskaffet ny prekestol, det er kommet ny døpefont (dåpsfat), det gamle sammenligner han med en vaskebøtte. Koret og alteret er prydet. Tidligere var det «gamle vævede og malede bleier hidset og her omhængte». Men nå var hverken gull eller sølv spart på den nye pryd. Det nye inventar, altertavle, døpefont, prekestol, deler av korskille m. m. ble overført til den nye kirken (s.d.).
Av besiktigelsen 1740 fremgår at kirken også ble malt i denne periode, «... Innvendig over alt malet og derhos heel prydelig Stafered». Himlingen hadde skymaling (Skartvedt, s. 127). Det fremholdes i besiktigelsen at selv om kirken ligger høyt oppe blant fjell og klipper og er den øverste av prestegjeldets kirker, så er den likevel den ypperste av dem alle. Dette store innrednings- og oppmalingsarbeid var bekostet av kirkeeieren Iver Olsøn Kolsrud og hustru. Et maleri av Ernst Josephson fra 1872 av kirkeinteriøret sett mot vest gir holdepunkter for innredningen, med korskille med gitterverk og akantusbekroning, samt utskårne søyler omvundet av grener. Deler av dette er satt opp i den nye kirken (s.d.). Prekestolen med sin himling sto på sydsiden i krysset. Benkene hadde vanger med rund bekroning, og galleriet i vest var understøttet av søyler ved midtgangen og hadde brystning, visstnok med brede balustre. Man ser glimt av et sydgalleri, visstnok med brystning av sveifede bord. Muligens har de 8 gamle sveifede bord i den nye kirkens forhall (s.d.) tilhørt brystningen. Klokketauene som gikk ned i kirken, var festet opp på vestgalleriet.
Inventar
Følgende gjenstander ble overlatt Universitetets Oldsaksamling: a) Krusifiks (UO 10786), fra første del av 1200-årene, muligens fra Rhintrakten. Bjerk, rett holdning, armene er skåret for seg og felt inn i ryggen. Tornekrone med tykk fletning, hårlokker som faller ned på begge skuldre, svak antydning til bukmuskulatur og markering av hofteben. Lendekledet faller ned over venstre kne og er heftet opp i valk rundt livet, med overhengende trekantet flik og med sløyfe på høyre hofte. Føttene står parallelt på liten fotplate. Farvene er mikroskopisk undersøkt av konservator Leif Plahter som har påvist at krusifikset er overmalt i middelalderen. Ansiktet har hatt en eldre opptegning i sort. Øynene har vært åpne, øyenbrynene har hatt en annen retning, skyggen under underleppen har vært bredere og sittet høyere. Opprinnelig har hår og skjegg vært brunmalt. Senere er håret under tornekronen malt gult mens håret for øvrig er blitt forgylt. Skjegget er samtidig blitt forgylt og har fått detaljert tegning i sort. Tornekronen, som antas å være sekundær, har opprinnelig vært gressgrønn. Kroppen har delvis sin opprinnelige karnasjon. Blodstripene har opprinnelig hatt en mer orangerød farve. Lendekledet har vært gyllent. Knuten og den overhengende fliken har sin opprinnelige røde farve. Korset er rødbrunt. Opprinnelig har det vært mørkerødt med 25—28 mm brede grønne kantstriper med hvite ornamenter. Figurens mål: h. 86 cm.
b) Krusifiks (UO 10787). Bare rester var bevart av Kristusfiguren som ikke lenger er identifiserbar, i følge opplysning fra Museet. Korsstammen og armene har buet midtfelt og flat kantrand. Armendene har firpass med forsenket midtfelt. Krysset og midtpartiet av korsstammen har sirkelrund utvidelse, farver: Spor av kridering og noen rester av rødbrunt. Originale farver er muligens bevart. Overmalt med grågult og mørkere grågrønt. H. 108 cm, br. 60,9 cm.
c) Maria med barnet (UO 10785), antagelig fra slutten av 1100-årene, noe omarbeidet og malt på ny i 1200-årene, dessuten reparert og oppmalt etter 1750. Mariafiguren er i alt vesentlig utført av en blokk. Den har opprinnelig hatt tett hodelin under kronen. Dette ble skåret vekk og erstattet av bølget hår, ant. i 1200-årene. Den palmettformede midtre takk på kronen er ant. samtidig. Hendene, som holdes fremrakt, er trolig fra reparasjonen etter 1750. Kristusbarnet, som ble stjålet 1966, hadde separat skåret takk på kronen, likeledes var hender og tøtter skåret separat.
Mariafiguren er strengt frontal, restene av hodelinet ligger som en kappe over skuldrene med brede, flate folder. Overkjolen er drapert ved knærne med brede folder og underkjolen har brede, parallelle folder mellom benene. Føttene har svakt tilspissede sko. Figuren sitter på lav trone og tøttene hviler på pall eller pute.
Barnet hadde sid kjortel og stor kappe med V-formede folder over brystet, og sammenholdt med knute eller spenne på høyre skulder.
Farver. Ved teknisk undersøkelse 1966 ble påvist spor etter 1100-årenes farver; Maria grønn underkjole og rød overkjole, barnet grønn kjortel og rød kappe. I 1200-årene fikk figuren ny grundering og ble malt opp med blå underkjole, kantet med gullbånd, forgylt overkjole med rødt fór. Tronstolen ble malt i rødt, hvitt, brungult og grønt med rundbuefelter i svart. Sorte sko, rød fotpute. Etter 1750 fikk figuren nye farver, bare ansiktet og tronstolen beholdt 1200-årenes bemaling. H. 56,7 cm, br. 21,1 cm, dybde 13,6 cm.
d) Jakobus major (UO 24768), bjerk, ant. norsk arbeid fra annen del av 1200-årene. Frontal, stående. Store øyne, rett nese, lokket hår med krøll ved hvert øre. Skjegg med små krøller under haken. Hatt med skjell og to bånd som er knyttet sammen over brystet. Fotsid kappe med stor hette og splitt for arm. Høyre arm som har holdt stav, er fremrakt. Staven mangler. Bok i venstre hånd. Fra venstre arm hengende veske med skjell. Bare føtter på skrå plint. Rester av farver på krittgrunn; rødt på underklededningen, grønn kappe med blått fór, rød bok, sort veske. H. 120 cm.
På Rugland gård oppbevares en renessansepilaster fra inventaret, muligens fra innredningen fra 1600-årene. Den har postament med bosser og beslagornamentikk, søyle med riflet skaft og over denne et nytt postament med stiliserte bladmotiver og glatt søyle med rill om skaftet. Gesims med riflet felt og rest av eggstavlist. Samme eggstavlist er anvendt i et gavlfelt over et vindu på stabburet. Samlet h. ca. 224 cm. Den nedre søyle med postament er 105 cm. Øvre søyle med postament er 78 cm.
Øvrig inventar, se under den nye kirken.
Kirkegård og gravminner
Den gamle kirkegården ble nedlagt som gravplass 1905. Den er delvis omgitt av stenmur, og delvis ligger den åpen for beite. Mot syd er det høy forstøtningsmur som henger sammen med en rydningsrøys mot øst. I nordvest er kirkegården skåret inn i det stigende terreng, som avgrenses ved forstøtningsmur. Midt på kirkegården står noen store bjerketrær, og det heter seg at her sto tårnfoten for den gamle kirken. Det er ingen gamle gravmæler bevart intakt, bare rester etter noen støpejernsgravmæler.
Fra begravelsene under kirkegulvet er bevart to kisteplater i Nordiska Museet.
a) (NM. 31792) «Anne Kittils Datter Køpseng Fød paa gaarden Flaugen i Sigdals Præstegield Anno 1730. d. 13 Septembr. Døde paa Køpseng i Eggedal Den 14 Februar 1786 i Sin alder 55 aar 5 maaneder og 2 uger. Græd Ei For mig mine Venner Kun I Som paa Jorden Endnu er Ieg lever vel Hos Gud Har ieg Fra Eder Vandret Men min Siel er hos Sin Beste Ven. Den er nu Ieshu Brud.»
b) (NM. 31793) «Her Under Hviler Salige Tosten Narvesen Køpseng Fød paa Læsteberg i Krysherreds Annex Aaret 1725 den 25 September Død Paa Køpseng i Eggedal den 11 Maij 1790. Hand Striidet har den gode Strid, Hans Løb er alt Fuld Kommet, Hand Friied er Fra Nød og qvid. Det Siælen har Fornummet; Der Skuer Nu Guds Andsigt klar og Tiener for Guds Trone I Følge med Guds Engle-Schare, Guds ære der Udtone, Ti Lykke, Lykke, Salig Siel, Med det du har i Eige Du Lever Nu saa Evig Vel, dig udi Gud Fornøje.»
Kirken fra 1878
Tegninger til ny kirke utarbeidet av ingeniørene Støren og Steenstrup ble av Kirkedepartementet forelagt arkitekt Nordan til uttalelse. I sin innstilling datert 31. des. 1874 kommer han med bemerkninger om takstolens konstruksjon og plasseringen av pipen. Neste år forelå kongelig resolusjon om bygging av ny kirke. «... i det væsentlige overensstemmende med vedlagte, af ingeniørene Støren og Steenstrup udarbeidede Tegning med de af Kommunebestyrelsen i Møde den 24 november f. å. vedtagne Modificationer samt under Iakttagelse af de i Arkitekt Nordans ligeledes vedliggende Erklæring gjorte Bemærkninger ...». Planen gikk ut på å reise kirken på Hovland, men 18. okt. 1876 ble kgl. res. forandret «... derhen, at Kirken overensstemmende med Herredsstyrelsens Beslutning af 9 Juli d.a. bliver at opføre paa den saakaldte Teigehaug paa Gaarden nedre Teigets Grund istedenfor, saaledes som ved Resolutionen bestemt, paa Almannahougen paa gaarden Hovlands Grund...». Kirken ble oppført av byggmester G. Johnsen fra Nes, og i løpet av 1878 var den nye kirken ferdig, den ble innviet 18. sept.
Bygningen
Kirken har rektangulært skip og smalere kor. Et sakristi er reist inntil korets østgavl, og foran skipets vestgavl står et vesttårn. Kirken ble noe ombygget og interiøret forandret i løpet av 1940-årene. De bygningsmessige forandringer var avsluttet 1948. Siktemålet med forandringene var å bringe en del av det bevarte, verdifulle inventar fra den nedrevne kirken i bruk i den nye kirken og gi dens interiør mer preg av gamlekirkens. Dessuten ble det bygget sakristi øst for koret. Tidligere hadde korets østre fag vært avdelt til sakristi, men dette ble nå innlemmet i koret, som på den måten ble rommeligere. Koret fikk tønnehvelv av tre, og i korskillet ble gamlekirkens korskille rekonstruert. Skipet fikk tønnehvelv av tre båret av frittstående søyler. Koret ble malt og dekorert 1959, skipet to år senere. Planene var utarbeidet av overlærer Carsten Lien, som utførte dekorasjonene.
Kirkens vegger er antagelig laftet opp av tømmer på grunnmurer av upusset natursten. Skipets langvegger er delt i 4 like store felter av 3 strekkfisker. I hvert felt sitter ett vindu med trekantavdekning. Opprinnelig har vinduene hatt 3x4 ruter, men ved ombyggingen har de fått krysspost og blyinnfattede småruter. Korets langvegger er delt i 3 felter av to strekkfisker. Midtfeltet har ett vindu av skipets type. Veggene er utvendig kledd med stående skyggepanel med staff. Panelet avsluttes nedentil mot vannbord, oventil mot profilert list ca. 0,5 m under raften. Over listen har veggene glattkantpanel. Denne del av veggen dekkes av bord som er kledd i flukt med strekkfiskenes utside og avsluttet med tungebord nedentil. Innvendig har veggene hatt stående skyggepanel med staff. I høyde med vindussolbenkene og utvendig gesimsprofil har de innvendige veggene profilerte lister. Ved ombyggingen har veggene fått stående glattkantpanel.
Både skip og kor har takstol med sperrer og saksesperrer og en vertikalstøtte fra saksesperrer til møne. På sperrene hviler åsene som bærer det skifertekkede bordtak. Til undersiden av åsene er himlingen av skyggepanel festet. Ved ombyggingen har skip og kor fått lavere himling med vannrette sidefelter og tønnehvelvet midtfelt. Tønnehvelvet hviler på en drager i hver side. Dragerne er lagt opp i gavlveggene, i skipet dessuten understøttet av frittstående søyler. Fra drager til raft ligger korte bjelker som himlingen i sidefeltene er festet til. Østre del av koret var opprinnelig skilt ut som sakristi med to rom, hvert med dør til koret. Dette ble fjernet ved ombyggingen, og et nytt sakristi av bindingsverk ble oppført østenfor koret. Her er det to rom med dør til forgang som har adkomst til koret og til kirkegården i syd.
Vesttårnet er oppført av bindingsverk og utvendig panelt som skip og kor. Innvendig er tårnfoten forandret ved ombyggingen. En trapp langs sydveggen leder opp til repos foran inngangen til skipets vestgalleri. Trappen og et skap på nordsiden er innkledd med stående glattkantpanel opp til en bred list i flukt med gulvet i reposet. Over dette nivå har nord-, øst- og sydsiden to parstilte rundbuede åpninger med brystning av utsveifede bord fra gamlekirkens galleri. Tårnet har vestportal med to-fløyet fyllingsdør under en lav gavl båret av utsveifede lisener. Trekantfeltet under gavlen har fyllinger med liggende romber. Tårnfoten har ett vindu i hver sidevegg, tårnets tredje etasje har vindu i de 3 fri vegger. Fjerde etasje er klokkestuen. Mens klokkestuens vegger er trukket ca. 50 cm inn, har hvert hjørne et lite tårn i flukt med tårnfotens vegger. Småtårnene, som avsluttes med spiss hette og spirstang, flankerer klokkestuens gavlavsluttede vegger. Den høye 8-kantede hjelmen bærer spir med kule og kors. Hjelmen og småtårnenes hetter er tekket med kobber.
Interiør
Døpefont og klokkerbenk på korets sydside, prekestol på nordsiden, i koråpningen, med oppgang fra koret. Vestgalleri med orgel.
Interiøret er preget av alle forandringene som er foretatt i dette århundre, både med hensyn til farver og inventar. Interiøret fra 1878 var dominert av oker og eketresmaling. Altertavlen, prekestolen og benkevangene var i nygotikk og koret åpnet seg uten korskille. Senere er inventar fra stavkirken satt på plass, til dels i henhold til Ernst Josephsons maleri fra 1872. Korskille er satt opp med anvendelse av skurd fra stavkirken, benkene er fornyet og interiøret malt og dekorert av Carsten Lien. Oppmalingen fant sted i perioden 1959-1961.
Farveutstyr
Gråhvite vegger, bortsett fra alterveggen, som er blå. Vinduer i bondeblått med brungul staffering. Over vinduene malte festonger. I korets hvelv Majestas domini omgitt av evangelistsymbolene. Kristus holder oppslått bok med innskrift: «Ego lux sum mundi» (Jeg er verdens lys). Himlingen på sidene i koret har brune korsblomstmotiver. Hvelvet over skipet er blått med fremstilling av duen og Guds hånd. Himlingen på sidene har marmorerte bjelker og lyst gråblå bord. Blyinnfattet antikkglass i vinduene.
I forhallen er anvendt 8 sveifede bord med rosemaling, lette blomstermotiver i blått og rødt, ant. går dette tilbake til 1700-årene. For øvrig er forhallen malt gammelrosa med blå pilastre og marmorert drager. Lyst gråblått i himlingen og på dørene.
Lys og varme
Elektrisk lys og oppvarming. En ovn gjenstår.
Invtar
Alter
Alter, furu, sinket i hjørnene. Malt brunrødt, Trukket med klede på 3 sider.
Altertavle
Altertavle, nygotisk ramme med kors i storfeltet. Erstattet av altertavlen fra 1720, bilthuggerarbeid i to etasjer med predella og toppstykke. Søylestilling og vinger ved hver etasje. Søylene har en slags compositakapitél og skaft som er omvundet av bladbånd. Storfeltets søyler står på postamenter med skåret blad- og duskmotiv. I storfeltet dyp nisje med nattverden. Figurer i friskulptur. To disipler sitter i forgrunnen, til høyre Judas. På bordet påskelammet, kalken, lysestaker, brød og tallerkner, alt skåret separat og festet til bordet. Over scenen draperi med rosett og dusker. Sceneåpningen har knekket bue med engler i sviklene, den venstre holder lovens tavler og palmegren, den høyre holder fane og palmegren.
I overetasjen korsfestelsen med Maria til høyre og Johannes til venstre. På gesimsen basunblåsende engel på hver side. Bekroningen er brutt På midten står den oppstandne Kristus med fane i hånden. På gavlgesimsene ligger engler som peker mot Kristus. Vingene består av gjennombrutt akantus med medaljong innrammet av bladkrans. Predellaen har akantus og utspart felt for innskrift.
Tavlen ble oppusset i forbindelse med gjeninnsettingen i kirken 1904. Farver: Marmorert grått, staffering i gull. Draktene er lazert blått, rødt, gult og grønt. På predellaen leses i gull på sort bunn: «See Ivar Olsøn Kolsrud og Else Andersdatter som til Guds Huuses pryd Kun penge lidet skatter Af sit Hjærte og siig til denne Kirke gav. Gud tage deres Sjæl Naar Hver gaar til sin Grav. Aar 10 ÷ 1720 Tomas Griis». I vingenes medaljonger er malt med sort mot forgylt bunn: Iver Olssøn Kolsruud, Else Andersdatter Berg». På predellaens bakside: «Anno 1720 haver Monsieur Ivar Olsen Kolsruud udi Sigdals prestegield og Hans Kiereste madame Else Andersdatter Berg Til Guds Huussis ære och Kirken Prydelse ladet denne Alter Tafle bekoste». Nedenfor leses videre: «Aar 1904 er tavlen restaurert og opsat i denne Kirke. Bekostet af Ole Medalen Udført av modellør Tvedt og maler Carl Lunde. Tilsyn lensmand J. Kopseng og K. Skaar under sognepræst G. A. Hartmann».
Alterring
Alterring, rund med smale spiler som dannet spissbuede åpninger. Erstattet av 3-sidet alterring med dreiede balustre etter mønster av baluster fra den gamle kirken. Skinntrukket håndbrett og knefall. Farver: gråsort marmorering, staffering i gull.
Døpefont
Døpefont (UO 34295.) Tidl. Nordiska Museet 31784. Anskaffet etter 1724. Rund kum med stor dekklist, rette sider dekket av akantus og konturskåret, hengende akantus nederst. Kraftig, balusterformet søyle med akantussmykket kule. Profilert fot med knekter av konturskåret rankeverk. H. 85 cm. Kummens diam. 47 cm.
Døpefont fra 1911, rund, skåret av en stokk. Kum med akantuspalmetter på undersiden. Søyleformet skaft med en vulst øverst og to vulster nederst, over foten. Marmorert grått, staffering i gull. H. 81 cm, diam. kum 40 cm.
Prekestol
Prekestol, nygotikk med spissbuede arkader i hvert fag, fjernet 1911 og erstattet av prekestolen fra den gamle kirken: rund, dekket av symmetrisk akantus med medaljong på forsiden. Medaljongen omgis av 4 bladgrener som slynger stilken gjennom den og krøller seg opp med en blomst i enden av bladverket. Kronlist og fotlist formet som kraftig bladvulst Ny, søyleformet fot med 3 akantusknekter. Oppgang med medaljong og akantus i komposisjon som gjentar skjemaet på prekestolens korpus. Kraftig, søyleformet megler, omvundet av bladbånd. Farver: forgylt akantus mot blå bunn, marmorert fot. Medaljongen på korpus sort med forgylt innskrift: «Gud er kjærlighet» (nymalt). Medaljongen på oppgangen har forsølvet ramme, forgylt innskrift på sort bunn: «I Hjertes Rene Iver, O Gud Jeg Denne Giver. Iver Olsen». På prekestolens side står følgende innskrift: «Aar 1911 er Predikstolen Restaureret og Opsat i Denne Kirke. Bekostet af Knut Aasen. Udført af Modellørene Tvedt og Bjørkevold samt maler Carl Lunde. Tilsyn lensmand Kopseng, Knut Skaar, Sogneprest O. G. Arctander».
Prekestolhimling fra 1878, utformet som to kryssende sadeltak, erstattet av rekonstruert rund himling med stående akantuskrans rundt kanten. På toppen to engler som holder en krone. Disse har tilhørt den gamle kirken. På undersiden rund innfôring hvori opphengt en due. Farver: skymalt underside, gullstaffering, hvit due.
Korskille
Korskille, rekonstruert med anvendelse av gamle deler. Ved midtgangen står på hver side en megler som bærer søyler med bladbånd om skaftet og postamenter med sløyfe, blader og dusker. Søyleskaftene er originale, men toppen er forhøyet og postamentene er kopiert etter gamle deler på kirkeloftet. Brystningene bærer gitter og akantusbekroning i henhold til maleriet fra 1872.
Akantusbekroningene, som er av dobbelt trevirke, har medaljong med gammel innskrift. Den søndre har på siden mot koret følgende tekst: «Saa Mange som ere døbte Paa Christ haver I ført Sig Christum Paulus 10de Galat 3.». På motsatt side leses: «Tench Paa Din Skabere Fra din Ungdom Førend Aarene Komme at du ei skal sige De behage Mig Ikke». L. 144 cm.
Akantusbekroningen på nordsiden er likeledes av dobbelt trevirke. Medaljongen på nordsiden har følgende innskrift på den ene siden: «Skue Her den deilige Guds Tienniste». Baksiden mangler innskrift og er muligens ny. L. 56 cm.
Under korskillebjelken er innsatt 3 akantusfelter. Det midtre er utvidet på hver side av hensyn til åpningens bredde. Den gamle skjæring er halvsirkelformet og omfatter to engler som holder en kronet medaljong, for øvrig har det akantus. Den nye akantus på sidene er tilpasset den gamle. Medaljongen mot skipet har innskrift i gull på sort bunn: «Velsignet være den som kommer i Herrens navn». Mot koret leses: «Fred være med eder». Akantusfeltene på nord- og sydsiden i korskillet har gjennombrutt, symmetrisk rankeverk under flatbuet list. Farver: Søylene i korskillet er i marmorert sort. Skjæringer og stafferinger er forgylt. Brystningen rødbrun med gulhvitt sprosseverk.
Benker
Benkene fra 1878 hadde åpen rygg, smale vanger med kløverbladsbekroning, skrå armlener som endte i opprullet blad, nedre del, under setet, var åpen og avstivet med Andreaskors. Nye benker, rektangulære vanger med fyllinger, rygg med fyllinger. Farver: lyst rødbrunt med marmorerte fyllinger.
Galleri
Galleri, båret av balusterformede søyler og pilarer. Brystning av dreiede balustre, tatt fra eldre type som er bevart i tårnet. Farver: søyler og pilarer er i marmorert gråsort med gullstafferinger. Balustrene er i marmorert grått. De nye balustre er 74 cm høye. De gamle er 60 cm.
Orgel
Orgel, bygget av J. H. Jørgensen. Elektrisk. 7 stemmer samt mixtur 2—3 fag l'. Front med synlige piper i 5 felter. Kassen er nederst marmorert i grått. Treverket for øvrig er i rødt, blått, grønt samt gull.
Malerier
4 malerier på lerret av apostlene Peter, Johannes, Mattæus og Jacobus. Samtlige står i grå nisje og er antagelig tatt fra manieristiske forlegg. Lysmål: 93—94 cm X 64—65 cm.
Maleri av Jesusbarnet sittende i åpent landskap på rød pute med korsmerket jordklode på kneet og omgitt av Kristi våpen. Øverst duen i lyskrans. Lysmål: 126 X 106 cm. Enkel profilert ramme.
Rituelle kar
Paramenter
l gammel alterduk† av grovt lerret, l gl. ubrukelig dito† av dreil, 2 gl. halvråtne duker† som hang på veggen under håndkledene (invl. 1685/89).
Alterduk, hvit lin med kors- og kalkmotiver brodert i hardangersøm.
Alterklede† «l rødt Calmersin Plysses alterklede af 2 ¾ Alen længde og l ½ bred, med smale uægte Sølfbaand langs og tvers efter, ved Alteret med Spiger tilslagen og l lidet støcke trøgt lerret derunder» (besiktigelse 1724).
Antependium, rød ull med mønster i grønt, gult, lyst grått og mørkt grått. På forsiden kristogram i gult på gråsort bunn.
Messehagel† «af Ulden oc linden tøy med adtsckillige farver, som icke bruges for dends ringheds schyld» (invl. 1685/89).
I 1740 heter det at kirken var uten messehagel og «har heller ingen væred». Kirkeeieren har lovet å skaffe en ny. Muligens identisk med eldre messehagel i kirken: rød fløyel, usedvanlig lang bak. Gullbånd i kors på ryggen, i to stolper på forsiden og langs kantene. Rygg h. 118 cm, br. 84 cm. Forstykke h. 92 cm, br. 78 cm. Ny messehagel fra DNH. Vevet, mønstret kors på ryggen. Stolpe på forstykket.
l gammel ubrukelig messeserk† av strie, en gammel lerrets messeserk† samt en messeserk† av lerret, anskaffet 1685 (invl. 1685/89).
«17 gemeene Handkleder grove, 3de Støcker Rød oc hvid vævet tøy af Ulden oc linnet som Håndklæder oc henger ved Chors Døren som mesten ere forraadnede»† (invl. 1685/89).
Døpefontklede, hvit lin med hardangersøm.
Lysstell
Klokker
To klokker (invl. 1629). Den ene er fremdeles bevart: middelaldersk, underkanten er bred og skråner svakt utover. To riller på overgangen over slagringen. Diam. 51 cm, h. 62 cm.
Klokke fra 1908, støpt av O. Olsen & Søn, Nauen. Innskrift: «Ære være Gud i det høieste».
I klokketauene har vært festet en Olavsspenning, diam. 11 cm, samt to bronseringer, ornert med flate, skråriflede vulster og tverrstreker. Ved festet skråriflede bånd og smale riller. Diam. 8,5 cm. To ringer ses påJosephsons maleri.
Bøker
I 1740 tantes iflg. invl. en alterbok†, en gammel postill† og en gammel salmebok†.
Av eldre bøker er bevart «Forordnet Alterbog udi Dannemark og Norge», Kbh. 1771 samt Harboe og Høegh Guldborgs salmebok fra 1842.
Møbler
Kiste, muligens fra 1700-årene, sinket i hjørnene og forsynt med enkle beslag. Svakt hvelvet lokk. Smalt nøkkelhullskilt med palmettformet topp. Rosettformede hankbeslag. Nyere bemaling, sort med hvitt bånd over midten, på lokkets kortsider samt på hjørnene. H. 42,5 cm, l. 149,5 cm, br. 62 cm.
Skap† med hengelås for, til kirkens ornamenter (invl.1685/89).
Skap, antagelig fra 1800-årene, bondearbeide. Muligens utført med anvendelse av eldre deler. Dør med fyllinger, nederst skuff. Nyere dekor med rosemaling og forskjellige kirker, bl. a. den nåværende, dessuten gårdsanlegg med hus i schweizerstil. H. ca. 212 cm, br. 77 cm, dybde 63 cm.
l gammelt skrin† «med nogle Kalfskind udj som er foræret til Kirken» (invl. 1685/89). Skrinet omtales også 1724, men skinnene var da kommet vekk.
Stol, renessanse, dreiede sprosser i ryggen, rette akterstaver, dreiede ben. Rette, lavtsittende bindingsbrett. Trenagler. Mønstret med innslåtte, prikkornerte ruter på sarg og akterstaver. På baksiden skåret slyngbåndmotiv. H. 82 cm, br. rygg 39,5 cm, br. foran 39 cm.
Lenestol, barokk. Rygg med bekroning av akantus og vase, akantus på rammen. Forben med bukkefot. Nytt bindingsbrett. Gyllenlærstrekk i rygg og på sete, det siste nytt. H. 129 cm, br. over armlener 62 cm.
Bord fra midten av 1700-årene. Platen svunget i hjørnene, utskåret tungebord på kanten. Svungne ben. Tre av sidene har sarg med symmetrisk, gjennombrutt akantus- og håndverk. På de samme sider lavtsittende bindingsbrett, skåret med knekk og med skjell på midten. Farver: brunmalt med staffering i gull. Spor av eldre rødmaling. H. 85 cm, l. 99 cm, br. 59 cm.
Offerkar
Almissetavle, bakstykke med akantus, halvt overdekket skuff, kort skaft. Farver: rødt med gullstaffering. H. 25 cm, l. 34 cm, br. 15 cm.
Diverse
Tre fragmenter av akantusutsmykningen oppbevares på kirkeloftet.
Kirkegård og gravminner
Kirkegården ble besluttet anlagt 1888, utvidet mot øst 1921 og 1958, begge ganger med ca. 1200 m2
Omgitt av hvitmalt stakitt med tregrinder i vest og syd.
Øst for kirken står et gravkapell, tømret, rødmalt og innvendig dekorert av Carsten Lien.
Gravmæler
En rekke støpejern skors av ordinær type med gotiserende detaljer og med rokokkodetaljer. Mange av dem har nye, malte innskrifter. På maleren Christian Skredsvigs grav fra 1924 er reist en stor granittbauta med bronserelieff sign. Karl Skalstad. Reist av ungdom i Eggedal og Sigdal.
Kilder
Utrykte kilder
- Statsarkivet. Vedlikehold, besiktigelser m. m. 1629, 1665, 1670-81, 1688 (besikt), ca. 1685/89, ca. 1690, 1691, 1699, 1708 (kontrakt og besikt), 1712, 1739-48 (besikt), 1801.
- Tingbok 65 (besikt. 1724).
- Riksarkivet Danske Kans. Skap 14 pk III A (1651).
- Visitasberetning 1828.
- Diverse regnskaper og besiktigelser, se nedenfor.
- Riksantikvaren. Antikvarisk arkiv. Diverse eldre utskrifter av regnskaper og besiktigelser i Statsarkivet og Riksarkivet 1614-22, 1629-30, 1633-34, 1651, 1655, 1689-91, 1711-13, Kirkedepartementets arkiv 1874, 1876, 1888, 1905, 1921, 1958.
- Korrespondanse 1878, 1879, 1881.
- Anders Bugge, Ms. om stavkirkene.
Trykte kilder
- DN I 230 (1334) «Sigurdr prestr i Eggiadale».
- INV, s. 4 «Hofflands kirche» (anneks).
- N. Nicolaysen, Norske fornlevninger. Kra 1862-66, s. 158.
- Årsb. 1878, s. 370, 1881, s. 150, 159,
- Lorentz Dietrichson, De norske stavkirker, s. 450—51.
- Herm. M. Schirmer, Fortegnelse over vore bevarte mindesmærker fra Den kristne middelalder, Kra. 1910, s. 55.
- Thormod Skatvedt, Sigdal og Eggedal, Kra 1914, s. 126— 132.
- E. S. Engelstad, «Jacobus Maior», Universitetets Oldsaksamling, Årb. 1980, s. 107 ff.
- Roar Hauglid, Akantus, Oslo 1950, reg. bd. 3, s. 368.
- Årsb. 1936/37, s. 117, 119.
- Hans Holst, «Numismatiske kirkefunn i Norge», Nordisk numismatisk årsskrift 1953, s. 10.
- M. Blindheim og Leif Einar Plahter, «The crucifix from Hovland Stave Church in Eggedal — a work of Rhenish origin?», Universitetets Oldsaksamling, Årb. 1960-61, s. 61 - 108.
- Unn Simonsen og Leif Einar Plahter, «The virgin from Hovland Stave Church in Eggedal — Examination and conservation», Universitetets Oldsaksamling, Årb. 1963-64, s. 79-97.
- Andreas Mørch, Sigdal og Eggedal bd. V, Drammen 1965, s. 769 - 72, 782 - 83, 785—90.
- Roar Hauglid, Norske stavkirker Dekor og utstyr, Oslo 1973, s. 214, 352, 366.
- Gullsmedkunst i Drammen 1660-1900, kat. 1972, nr. 79.
- Henning Alsvik og Karin Mellbye Gjesdahl, Gullsmedkunsten i Drammen 1660—1820, Drammen 19 7 4, reg.
Avbildninger og oppmålinger
- Stavkirken. Ernst Josephson 1872. Maleri av kirkens interiør sett fra øst.
- Ole Øvergaard 1945. Kirkens bygningshistoriske utvikling, l blad.
- Håkon Christie 1981. Oppmåling av materialer, 2 blad.