Holmsbu kapell
Fra Norges Kirker
| Holmsbu kapell | |
| Fylke | Buskerud fylke |
|---|---|
| Kommune | Hurum kommune |
| Prosti | Lier |
| Bispedømme | Tunsberg bispedømme |
| Koordinater | 59.556833,10.436699 |
| Fellesråd | Hurum kirkelige fellesråd |
| Kirke-id | 062800201 |
| Soknekatalognr | 10040602 |
| Bygningsgruppe | Kirke etter kirkeloven (§ 17) |
| Vernestatus | Listeført (etter 1850) |
Sigrid Marie Christie, Håkon Christie
Planen om å reise kirke i søndre del av prestegjeldet ble tatt opp i 1870-årene. Pengeinnsamling ble satt i gang, og eierne av Holm gård ga grunn til kirke og kirkegård. I 1886 kunne planen om kirke fremmes, og kongelig resolusjon av 31. juli tillot at det ble «... opført en Kapelkirke af Træ for Indbyggerne i Holmsbo og Tronstadfjerdingen i Hurum Præstegjæld under Asker Provsti i Kr. Stift paa en dertil udseet Tomt paa Gaarden Holms Grund ved Ladestedet Holmsbo efter vedl. Tegninger med de af Architecht Nordan foreslaaede Endringer ...». Det fremgår ikke hvem som har utført tegningene og heller ikke hvor omfattende arkitekt Jacob Wilhelm Nordans korreksjoner har vært. I følge opplysninger av Sverre Johnsen, Nes på Romerike, skal hans far, den kjente kirkebygger Martin Johnsen, ha bygget kirken, og han kan ha utført de omtalte tegninger. Kirken ble innviet 23. mars 1887. Holmsbu og Tronstadfjerdingen Kvinneforening, som hadde forestått pengeinnsamlingen, sto opprinnelig som eier av kirken, men fra l. januar 1902 ble den overtatt av kommunen.
Kirken ligger i kupert landskap i utkanten av tettstedet Holmsbu ca. 500 m øst for Drammensfjorden og ca. 7 km syd for hovedkirken. På en flate på sydsiden av kirken er kirkegården, og her ble et gravkapell av tre reist 1928. Kirkegården omgis av et gjerde med støpejernstolper. På kirkebakken vest for kirken står et lite uthus.
Bygningen
Kirken er laftet opp av tømmer. Tømmerveggene står på grunnmur av rød granitt. Skipet har rektangulær grunnplan og dekkes av sadeltak. Koret er smalere og rett avsluttet mot øst og har valmtak. På korets nord- og sydside er sakristi og rom for dåpsbarn med valmtak og sidevegger i flukt med skipets langvegger. Inntil skipets vestgavl står et høyt tårn med trapperom med valmtak på hver side. Alle veggene er utvendig kledd med stående staffpanel som avsluttes mot vannbord over grunnmuren og utskåret list under takskjegget. Skipets langvegger er avstivet med strekkfisk som deler hver vegg i 4 like store felter. Hvert felt har et vindu med trekantavdekning og 3 x 6 ruter med tresprosser. Skipet har 3 par stolper som korresponderer med langveggenes strekkfisker og bærer to langsgående dragere i rafthøyde. Fra dragerne til langveggene spenner korte, vannrette bjelker som bærer himlingen over sideskipene. Fra stolpene går skråstøtter til dragere og bjelker, og trekantfeltene over skråstøttene har gjennomskårne ornamentfelter med sekspass og ranker. Takstolen har sperrer, saksesperrer og hanebjelker som understøttes av loddrette stolper fra dragerne. Stolpene danner skjelettet i midtskipsveggenes øvre del, som har panel med slanke bueblendinger. Midtskipets himling av staffpanel ligger på aser over saksesperrene.
Tømmerveggene i skipet er upanelt innvendig. Koret, som er hevet to trinn over skipet, hadde også synlige tømmervegger, men de ble dekket 1912. Nedre del ble dekket av brystpanel, mens øvre del ble trukket. Samtidig fikk koret trukket himling under loftsbjelkene. Den tidligere himling besto av langsgående bord lagt over loftsbjelkene. Koret åpner seg mot skipet med koråpning med svakt spisset bue. Veggen over buen hadde opprinnelig panel med slanke blendinger, men den ble trukket som korets vegger og prydet med stjerner. Korets langvegger har ett vindu lengst øst og fyllingsdør til sakristiet, som har vindu i langveggen og dør til kirkegården i øst. Vesttårnet har tofløyet, rektangulær fyllingsdør med overlys som belyser tårnfoten. Annen etasje belyses av et høyt og slankt vestvindu med tresprosser for rombeformede og åttekantede glassruter. Tredje etasje belyses av et lavere vindu i hver av de 3 fri vegger. I nivå med skipets møne er tårnveggene avsluttet med en fordakning, og veggene i tårnets øverste etasje, klokkestuen, er trukket ca. 50 cm. inn. Klokkestuens 4 vegger avsluttes med gavler som avdekkes med kryssende sadeltak og bærer åttekantet hjelm. Hjelmen har spir med fløy og årstallet 1886. Tårnets hjelm, tak og fordakninger er tekket med kobber, mens kirkens øvrige tak er tekket med skifer.
Interiør
Døpefont på nordsiden i koret, klokkerbenk på sydsiden. Galleri med orgel i vest. Gallerifremspring langs nord- og sydveggen. Ovnsfyring og elektrisk oppvarming.
Interiøret fra 1887 har undergått store forandringer. I 1912 heter det at rommet nettopp var underkastet omfattende «restauration» av dekorasjonsmaler Carl Lunde. Det er nå preget av den store oppussing som ble foretatt av Holmsbumalerne under ledelse av Henrik Sørensen og var ferdig 1954. Malerarbeidet ble utført av malermester Theo Thorne og konsulent foruten Henrik Sørensen var Alberto Rosati.
Skipet ble malt i bonderødt og med bondeblått i himlingen og på benkene. Sviklene under himlingen ble malt i gråhvitt. Korets vegger ble først malt i rødt, men på grunn av tekstilenes rødfarger ble veggene malt opp i grønn jord, etter forslag av Reidar Fritzvold. Korets himling ble malt blå med forgylte stjerner.
Feltet over korbuen er dekorert av Henrik Sørensen og viser 3 engler som holder hverandre i hendene. De to ytterste holder palmegrener over det nye Jerusalem. Englene skal symbolisere Kjærlighet, fasthet og saktmodighet (Iflg. Henrik Sørensen.) Inngangsdøren er malt av Kåre Øijord, Drammen. Motivet er Jesu dåp. Ved siden av døren to malerier utført av Gunnar Bergstø. De viser landskapsmotiver fra Holmsbu, det ene med knelende engel og solstråle. I koret henger to malerier av Aage Storstein, malt på grunnlag av utkast til glassmalerier i Bodø domkirke. Maleriene er i kraftige farver, rødt, grønt og brunt. De forestiller a) ung knelende apostel med løftede hender, b) to apostler som i forferdelse klynger seg til hverandre.
Også enkelte inventarstykker fikk kunstnerisk utsmykning. (Se altertavle, prekestol, benker og galleri).
Inventar
Alter
Alter, kasseform, h. 94 cm, l. 246 cm, dybde 69 cm.
Altertavle
Altertavle, maleri av Oppstandelsen, kopi etter Adolph Tidemands maleri i Bragernes kirke. Rammen gotiserende med vimpergformet gavl flankert av fialer. Gavl og fialer hadde krabber. Da kirken ble pusset opp ble alterbildet overført til gravkapellet og altertavlen ble utvidet til hver side med to smale fyllingsfelter samt søyler med fialer. Gavlens og fialenes krabber ble fjernet. Det hele ble samlet under en gavl. Tavlen ble malt opp av Reidar Fritzvold 1963. Midtfeltet fikk et maleri av stormen på Genesaret sjø. Kraftige farver. Markerte, hvite bølger som slår høyt. Båten går skrått innover i bildet og Kristus står sentralt i båten, med bar overkropp og utstrakte armer, som i en korsfestelse. Sidefeltene fikk marmorerte fyllinger. Rammen er malt i blåfiolett, gråhvitt, oker, grårødt og gull. På predellaen med fraktur i gull på blå bunn: «Kjærligheten faller aldri bort. l Kor 13,8» (etter forslag av Henrik Sørensen).
Kneleskammel, trukket med rød plysj.
Alterring
Alterring, 3-sidet med dreiede balustre. Farve: Gulhvit. Håndlist og knefall trukket med rød plysj.
Døpefont
Døpefont, fajanse, utført av Alberto Rosati i Holmsbu. Forestiller en trestamme, omslynget av en slange og en engel med kors som knuser slangens hode. Treets krone holder skål for dåpsfatet. På sokkelen tekst: «Anno Domini MCMLII Alberto Rosati me fecit DEUS BENEDICAT ILLO» (Gud velsigne den). Sokkel av ek. H. 82 cm. Diam. kum 44 cm.
Prekestol
Prekestol, gotiserende, med to smale fyllinger i hvert fag. Noe ombygget i 1950-årene. Hvert fag, ialt 5, fikk en fylling i flatbuet ramverk. Hjørnepilastrene med gavlavdekning ble beholdt. Prekestolen ble senket og foten innkledd med kasse i flukt med prekestolens sider. Oppgangen, som tidligere var fra koret, langs nordveggen, ble fjernet. Prekestolen ble flyttet ut til veggen nord for korbuen og fikk istedet oppgang direkte fra sakristiet. Døren ut fra sakristiet til prekestolen fikk overdekning med gavlmotiv over midtpartiet. Dekor. Prekestolens fyllinger er malt av Reidar Fritzvold og viser evangelistene. Foten har ornamentale motiver, malt av Anita Greve, inspirert av Snorre. Døren ut mot prekestolen har utkast av Wold Thorne til glassmaleri i Bragernes kirke og viser en apostel med sverd og en med kalk (?). Ant. Paulus og Johannes.
Lesepult, ny rokokkotype, etter tegning fra Riksantikvaren.
Benker
Benker, åpen rygg og sveifet vange med rund bekroning. Gjennombrutt nederst, over fotlisten. Farve, blå. Vangehodene er dekorert av forskjellige kunstnere. Henrik Sørensen: Treenighet med Guds øye, to aks i kors.
Willi Middelfart: Kunstneren i arbeid Anno 1954, Innvielsen Anno 1887, grønn korsblomst.
Astrid Karlsen: fisk, hane, lam, kors-anker, vekt, fakkel-kors.
Ingrid Simonsen (svensk): fugl, drueklase.
Erling Clausen: hvit due (to stykker).
Vesla Natvig: 4 rosemalte felter, hvorav ett med hjerte, ett med sol og ett med diadem.
Svein Jakobsen (16 år): 7 bekroninger med blomstermotiver i blått og hvitt.
Klokkerbenk, brystning dekorert av Gøsta Lovén, motivet er syngende og spillende barn.
Galleri
Galleri, båret av søyler med bjelker over dragere. Brystningen dekorert med malerier på plater 1954. Vestgalleriet er malt av Willi Middelfart og forestiller i nordre del den barmhjertige samaritan med Albert Schweitzer som samaritan. Den søndre del viser Frans av Assisi som forkynner. Søndre galleribrystning har mot midtgangen maleri av Erling Clausen: Fiskere som trekker garn i Holmsbu, Karlsvognen over opprørt sjø samt Sol over fisk i garn. Sydgalleriets østre brystning er dekorert av Astrid Karlsen med fredsengel mellom symbolene for tro — kjærlighet og håp. Nordgalleriets brystning mot midtgangen er malt av Knut Hermod Knutsen og viser hagebruk og landbruk i Holmsbu (rognebær, hagemotiv, frukter). Brystningen mot øst er dekorert av Astrid Karlsen og har due med oljeblad i nebbet over fjellrygg, flankert av trearmet lysestake og kalk.
Orgel
Kirkens første orgel var bygget av Aug. Nilsen 1891. Deler av det er bevart på kirkeloftet. — Nytt orgel levert fra orgelbygger J. H. Jørgensen ca. 1960. 18 stemmer, to manualer og pedal. Fasaden fra det gamle orgel er benyttet. Den har piper i 3 spissbuede felter, vimpergformet midtparti, krabber og fialer med korsblomster. Nye farver: gråhvitt med lyseblått, orange, gult samt gullstaffering.
Rituelle kar
Paramenter
Alterduk, hvit lin med svartsøm. Motiver: kors og trær, på midten Jesu monogram. For øvrig geometriske motiver i hvitsøm.
Antependium, rød filt med små, forgylte metallstjerner.
To messehagler, a) rød fløyel med kors av rankemønstret gullbånd. Mønstret gullbånd langs kanten, b) casula, lysegrå og grå lin med rødt silkefôr. Kristogram applikert på forsiden. Utført av Dagrun Lange Nilsen. H. 110 cm, br. 132 cm.
Lysstell
Klokker
To klokker, begge rustne, a) Innskrift: 1880 Patent Cast steel 7465 VICKERS SONS & C’ LIMITED SHEFFIELD. Malt på siden: «Kommer thi nu ere alle ting beredte Luc 14.17 1886. Givet af Nils og Birte Rødby.» Diam. 68 cm, h. ca. 60 cm.
b) Merket 7468. Malt på siden: «Givet af Nils og Birte Rødby.» Diam. 55 cm, h. ca. 45 cm.
Bøker
Alterbibel, Chra. 1844, har tilhørt Paul Irgens Dybdahl, Christiansand 1850. Gitt av Gudgrun Kjegstad 1945.
Møbler
Bord for særkalker, platen hviler på leddet, profilert, gotiserende søyle med utskårne knekter mot en profilert og avtrappet 4-sidet fot. Under foten en 8-sidet plate. Bordet svarer til døpefonten og bordet i Filtvet kirke, og har muligens tjent som døpefont opprinnelig.
Stol, barokk, utskåret topp og dreiede balustre på hver side av ryggstykket. Bindingsbrett med volutter i knekk. To sett dreiede sidesprosser. Skinntrekk i rygg og på sete. Merket F8 på innsiden av sargen. H. 114 cm, br. 47 cm, dybde 39 cm.
Blomstervaser
To blomstervaser, sølv. Innskrift: Gave fra besøkende 1954.
Offerkar
Offerbolle, sølv, gitt 1969.
Kilder
Utrykte kilder
- Kirkedepartementet. Arkivalia 1886, 1887, 1906, 1912, 1927.
- Kallsbok for Hurum (Hurum Sokneprestembede).
- Muntlige opplysninger ved Johanne Ranvik 1982.
Trykte kilder
- H. K. Busland, Hurum før og nu, Kra. 1902, s. 66 ff.
- Hurums historie bd II, Oslo 1969, s. 350, 472—78.
- Birger Gaupas, «Kirken i Holmsbu», Drammen og Oplands turistforenings årb. 1969.
- Brosjyre, Svelvikposten trykkeri A/S uå.
- Hroar Krabberød, Kirken i Holmsbu, brosjyre, Svelvikpostens trykkeri 1980.