Forskningsprosjekt om norske kirker

    Lomen kirke

    Fra Norges Kirker

    Hopp til: navigasjon, søk
    Lomen kirke
    FylkeOppland fylke
    KommuneVestre Slidre kommune
    ProstiValdres
    BispedømmeHamar bispedømme
    Laster kart...
    Koordinater61.132840,8.890743
    FellesrådVestre Slidre kyrkjelege fellesråd
    Kirke-id054300401
    Soknekatalognr03060203
    BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
    VernestatusListeført (etter 1850)

    Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff

    Prestegjeldshistorie Vestre Slidre prestegjeld


    Lomen omtales første gang som kirkested i 1325 da presten ”Asle prestar a Lomene” nevnes i forbindelse med en forlikssak.[1] Kirken har også vært kalt ”Hvams kirke”.[2] I oversikten fra 1327 i de pavelige nuntiers regnskaps- og dagbøker er ”ecclesia de Huuam” plassert mellom Hegge kirke og Slidre kirke.[3]

    En middelaldersk stavkirke er fremdeles bevart. Den ligger nær den midtre av Hove-gårdene, høyt oppe i den sydvendte dalsiden under det markante Lomisberget ved nordenden av Slidrefjorden. Kirken er omgitt av stenmur med inngang i øst. I nordøstre hjørne av kirkegården står en tømret støpul. Øst for inngangen er oppført et servicehus.

    Kirken er tatt ut av vanlig bruk og ny kirke er oppført sentralt i bygden. Den nye kirken som ble innviet i 1914 ble plassert nede i dalbunnen, et stykke vest for stavkirken. Samme år ble et forslag om å gi Lomen stavkirke navnet ”Kvamskyrja” nedstemt.[4]

    Kirken fra 1914

    Kirken ligger ved den vestre enden av Slidrefjorden, ved gården Hovi, rett syd for riksveien. Fra riksveien er det en stikkvei inn til kirkebakken som ligger nord-vest for kirken. Kirken står på et planert platå med fall mot syd og øst. Gravplassen ligger i hellingen mot øst, ned mot fjorden. Mot en gårdsvei vest for kirken er det også bratt fall. Opprinnelig gikk veien til kirken gjennom tunet på Hovi, i 1932 kjøpte imidlertid kommunen en stripe grunn som forbandt kirken med hovedveien. Da riksveien ble omlagt i 1962, ble det anlagt to avkjøringer til kirken.[5]

    Utgangspunktet for kirken var at man i begynnelsen av 1890-årene forsøkte å finne en ny gravplass som kunne avlaste kirkegården ved Lomen stavkirke. En gravplass ved Hovi ble innviet i 1903. Relativt raskt synes planene å ha utviklet seg til også å omfatte en ny kirke. Arkitekt H. Sinding-Larsen leverte et utkast til kirke i 1905. I 1912 ble det gjort vedtak om å bygge en ny kirke på gravplassen.[6]

    Drivkraften i arbeidet med den nye kirken var O.K. Ødegaard.[7] Heinrich Jürgensen ble valgt som arkitekt for kirken.[8] Byggmester var Erik Erikson Mo fra Øystre Slidre.[9] Vinteren 1912–13 ble det meste av materialene transportert til stedet med hest. Det som kom langt fra ble gjerne hentet på Fagernes stasjon. Murstenene kom fra Alna Bruk, tømmeret ble hentet i Prestegårdsskogen, og alle høvlete materialer kom fra Lillestrøm dampsag og høvleri.[10] Kirken ble innviet 29.7.1914.[11]

    Vestre slidre prestegjeld

    Fra middelalderen er det kjente kirkesogn i Slidre, Lomen, Mo og Øyar innenfor det som i dag er Vestre Slidre prestegjeld. Slidre kirke var prostikirke for Valdres, som var en del av Stavanger bispedømme. Det kan også ha vært middelalderkirke i Fystro og Røn.

    Slidre er nevnt i et brev fra 1363 der det vises til ”Sira Jwar Þrondason profaster a Slidrum a Valdrese”.[12] Kirkesognet omtales i et brev fra 1408.[13]

    Lomen kirke er også blitt omtalt som Hvams kirke. I et brev fra 1338 inngår ”Hwams kirkiu sokn a Valldrese”[14], mens et brev fra 1388 bruker betegnelsen ”Lomens kirkiu sokn”.[15]

    Mo kirkesogn er omtalt i 1368.[16]

    Navnet på kirkestedet Øyar har hatt forskjellige former som Øde, Odde og Odar. ”Odar sokn” er nevnt i et brev fra 1333.[17] I et brev fra 1358 omtales ”Oe/dene j /Oe/yiar kirkiu sokn a syddra luta a Valdrese”.[18] Sognet kan ha omfattet både Øyar og Fyrstro kirke.

    Kirken på Røn er omtalt i de Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagbøker fra 1327 som ”ecclesia de Roen cum capella”.[19] Også i et diplom fra 1560-70 omtales ”Rons sogen j Valdres”.[20] Et brev fra 1354 omtaler ”Sollabu sokn a syddra luta a Valdrese”.[21] Dette harer blitt tolket som kirkesogn i Røn/Øyar.[22]

    Etter reformasjonen ble Slidre kirke hovedkirke i Slidre prestegjeld. Innenfor dagens prestegjeld var Lomen og Øyar anneks. Kirken på Mo har tilsynelatende ikke vært i bruk etter reformasjonen. Ved kirkesalget ble både hovedkirken og annekskirkene solgt på auksjon til sokneprest Nils Dorph på vegne av almuen i Vang i Hedemark. Derpå ble de solgt videre til vaktmester Jørgen Meyer for 150 Rdlr. Han solgte dem til prosten Morland og Interessent løytnant Ole Holck for 50 Rdlr. En tid var også prost Abelsted i Slidre eier. Senere ble de solgt til premierløytnant ved Infanteriet Christian Friderich Stielau som i 1766 solgte halvparten av kirkene til soknepresten i Slidre, Nils Finkenhagen for 800 Rdlr. og den andre halvparten til noen menn i Slidre på almuens vegne, likeledes for 800 rdlr. I 1769 solgte sokneprest Finkenhagen sin del til Slidre almue for 1000 rdlr.[23]

    Den eksisterende Røn kirke ble innviet i 1749 og synes å ha erstattet de tidligere kirkene i Øyar. I Bings Norges-beskrivelse fra 1796 omtales Slidre hovedsogn med anneksene Lomen, Røn eller Øyar (”Røen eller Odde”), Hegge, Volbu og Rogne.[24]

    Slidre prestegjeld ble delt i 1848.[25] Slidre kirke ble hovedkirke i Vestre Slidre med Lomen og Røn som annekskirker. Lomen nye kirke ble innviet i 1914. Det nye kirkebygget i Øyar kirke ble innviet i 1964. Vestre Slidre prestegjeld omfatter nå Slidre kirke, Lomen kirke, Lomen stavkirke, Øyar kirke og Røn kirke. Dessuten er det oppført en privat kirke på E. Rostbølls eiendom i Røn og et privat kapell, Lyskapellet, på Beitostølen 2000.

    Utrykte kilder

    1. L.L.E. Mykland, Guds hus under hammeren : En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene. Hovedfagsoppgave UiB 1976.

    Trykte kilder

    1. DN – PNR – L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, [..]. Kbh. 1796.
    2. T. Ey, Vang og Slire, Kra. 1916.
    3. J.B. Jahnsen, Ulnes kyrkje : 750 år 1995, Fagernes 1995.

    Bygningen

    Sett utenfra er Lomen nye kirke bygget med jevnbredt skip og kor. På henholdsvis nord- og sydsiden av koret er det imidlertid sakristi og dåpsventerom, slik at selve koret er smaler enn skipet. Kirken er tilnærmet orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Over koret er det bygget et tårn. Ved østenden av koret er det en femsidet apside. Ved vestsiden av skipet er det bygget til et våpenhus. I både vest- og østenden av skipet er det galleri. Galleriet i østenden var det opprinnelige orgelgalleriet. Kirken ble restaurert i 1957.[26] Den har 225 sitteplasser.[27]

    Vegger

    Veggene er murt av teglsten. Innvendig er veggene slettpusset. Utvendig er de skvettpusset. Skipets vestgavl er av bindingsverk, med utvendig bordkledning som er pusset.

    Portaler, dører og korskille

    Skipets vestportal mot våpenhuset har en tofløyet fyllingsdør med speil i nedre del av dørbladene og vindu med 2 x 3 glass i øvre del. På hver side av portalen er det enkle fyllingsdører med speil i nedre del og 3 x 3 glass i øvre del. For øvrig er dørene i skip og kor enkle fyllingsdører med tre speil eller med to speil og 2 x 3 glass i øvre del.

    Koråpningen er noe smalere enn koret. Over åpningen er det en trykket segmentbue. Mellom koret og apsiden er det en noe smalere åpning med tilsvarende form.

    Vinduer

    Opprinnelig hadde kirken enkle vinduer som delvis ble gjort doble i 1957.[28] På nord- og sydsiden av skipet er det i partiet øst for galleriet tre vinduer med enkel ramme og buet overstykke. Vinduene er doble med 4 x 6 glass i yttervinduet og enkelt glass i innervinduet. Utvendig er vinduene markert med en noe fremskytende vederlagsten og en bue som er markert i pussen. Under galleriet i vestenden av skipet er det på hver side to rundbuete vinduer i samme vindusnisje. Vinduene er enkle med 1 x 3 glass. I apsiden er det tre rundbuete vinduer. Vinduene er doble, med enkle glass i yttervinduet og glassmalerier i innervinduet. I skipets vestgavl er det vindu med 3 x 4 glass til orgelgalleriet. Øverst i vestgavlen er det et enkelt vindu med 1 x 2 glass. Dessuten er det takvinduer på hver side av tårnet.

    Tak

    Kirkens saltak er bare brutt av tårnet over koret, der taket er ført frem til østenden på sidene av tårnoppbygget. Saltaket er understøttet av gitterverksperrebind av stål. Til sperrene er det festet åser. Ved takfoten har taket svai. Takutstikket er bordkledd, med falske bjelkeender på undersiden. Taket er tekket med sagete bord og lappheller. Til mønet over skipet er det festet et smijernskors. Ved vestenden av mønet er det en pipestokk som stikker over tak. Apsiden har utvendig klokkeformet overdekning. Taket på apsiden er tekket med kobberplater.

    Himling

    Himlingen i skipet er konstruert av bord som er festet under sperrebindene. Himlingen har spissbuet form. På undersiden er himlingen pusset og har med to falske ribber. Himlingen i koret er flat og pusset på undersiden. Apsidens himling består av hvelvkapper som er pusset på undersiden. Trolig er også himlingene i kor og apside konstruert av bord som er festet til takkonstruksjonen.

    Gulv og fundament

    I skipet er det gulv av 12 cm brede bord som lagt i retning øst-vest. Gulvene ble isolert i forbindelse med restaureringen av kirken i 1957. Gulvet i koret ligger et trinn opp i forhold til skipet og består av 7 cm brede bord som er lagt i retning nord-syd. Arbeidet med grunnmuren ble opprinnelig utført av Arne Lo og hans folk.[29] Grunnmuren i den eksisterende kirken er av bruddsten som er fuget med sement og følger terrenget. Terrenget faller mot syd. Grunnmuren er ca.105 cm på det høyeste. Under kirken er det utilgjengelig kryperom.

    Sakristi og dåpsventerom

    Tilbygget på nordsiden av koret består av sakristi og forrom. I forrommet er det utgangsdør mot nord, trapp opp til tårnet og dør til koret. Utvendig er veggene pusset med tilsvarende skvettpuss som skipet. Innevendig er veggene slettpusset. Den innvendige døren mellom sakristiet og forrommet er en enkel fyllingsdør med tre speil. Utgangsdøren er en fyllingsdør med to speil i nedre del og 2 x 3 glass i den buete overdelen. Utvendig sitter døren i et murparti som stikker ca. ½ sten ut fra skipets murliv. Buen over døren har markerte vederlagstener av polert kleber. Den fremspringende muren foran utgangsdøren dekkes av et åpent bislag med fire stolper som er plassert på en støpt tram. Stolpene bærer et buet tak med svai ved raften og et tilnærmet trepass-mønster i overstykket. Sakristiet har to rundbuete og doble vinduer mot nord og øst med 3 x 5 glass i yttervinduet og enkelt glass i innervinduet. Pulttaket over sakristiet og forrommet danner en fortsettelse av saltaket over skipet. Himlingen er av faspanel både i sakristiet og forrommet. I trappen opp i tårnet følger faspanelet takflaten. Gulvene er dekket med teppe og synes å være støpt under dette. Grunnmuren fortsetter skipets grunnmur.

    På sydsiden av koret er det dåpsventerom og forrom, med tilsvarende organisering og bygningsdetaljer som i sakristet og forrommet på nordsiden av koret. Foran utgangsdøren mot syd er det en støpt trapp med tilsvarende overdekking som utgangsdøren mot nord.

    Tårn

    Tårnet har samme bredde som koret og er kronet med et valmet telttak. I tårnet er det innredet et møterom som opprinnelig ga plass til orgel. Mellom møterommet og klokkestuen er det en mellometasje.

    Veggene er av tegl og er fundamentert på veggene i koret. Utvendig har murene tilsvarende skvettpuss som kirken forøvrig. I overkant av apsidens tak er muren trukket ca. ½ sten inn i forhold til korets østvegg. I klokkestuen er den øverste delen av veggene utvendig trukket ca.1 sten inn i forhold til murlivet ellers. Veggene er pusset også innvendig. Etasjene er forbundet med trapper av tre.

    I forrommet ved sakristiet er det fyllingsdør til trappen opp til møterommet. Møterommet har dører ut til et tidligere orgelgalleri. En sentral, tofløyet dør er flankert av lavere, enkle dører. Dørene har speil i nedre del og glass i øvre del og er overdekket av rundbuete vinduer med radialt stilte sprosser. Mot syd er det en enkel fyllingsdør til et lagerrom. I mellometasjen er det fyllingsdør til trappen og en enkel åpning i muren til loftet over skipet.

    Møterommet har to rundbuete vinduer med 3 x 4 glass i østveggen. Over døren til lagerrommet er det et enkelt vindu. I mellometasjen er det i nord- og sydveggen to smale vinduer med høydeformat og 2 x 1 glass. Klokkestuen har lydglugger i nord-, syd- og østveggen. Lydgluggene har lemmer og er utvendig markert i muren med utsparinger i pussflaten. På undersiden er det to forsenkete, kvadratiske partier. Over lydgluggene er det en blindbue, med markerte vederlag på hver side. I den øverste, inntrukne delen av veggene er det et sammenhengende bånd av kvadratiske lysåpninger.

    Den nedre delen av den mansardformete tårnhetten er bratt og understøttet av langsgående stoler langs innsiden av murkronen. Stolene er forbundet med bjelker i retning nord-syd. Den øvre delen av hetten er slakere og understøttet av sperrer og gratsperrer. Midtmasten i tårnhetten er hviler på en drager, lagt opp på to dragere i retning øst-vest, i nivå med overkant av stolene langs innsiden av veggene. Hetten er tekket med bord og lappheller. Til tårnheten er det festet en spirstang med kule og vindfløy.

    Etasjeskillene er av bjelker. I mellometasjen og klokkestuen består gulvet er av bord som er lagt i retning øst-vest. Gulvet i møterommet er dekket med et teppe.Himlingen i møterommet er flat og pusset på undersiden. I mellometsjen er takbjelkene synlige.

    Våpenhus

    Våpenhuset på vestsiden av skipet har en etasje og tak med samme møneretning som skipet. Veggene er av tegl opp til mannshøyde, ovenfor er det trevegger. Vestgavlen er av utmurt bindingsverk. Veggene har tilsvarende skvettpuss utvendig som kirken forøvrig. Innvendig er veggene pusset. Portalen mot nord har en relativt ny tofløyet fyllingsdør, med fire speil hvert blad. Langs overkant av murveggene er et sammenhengende vindusbånd mot nord, vest og syd. Hver ramme har 1 x 3 glass. I gavlen er det dessuten en korsformet åpning. Taket har svai ved raften og er tekket med kobberplater. Den vannrette himlingen er av faspanel og blir båret av bjelker. Gulvet er dekket av heller.

    Smijern

    Smijernskorset som er festet til mønet over skipet har innarbeidet kristogram og utsmidde ornamenter. Til tårnets østmur er det festet sifre av jern som viser årstallet 1914.

    Interiør

    Døpefont på nordsiden i koret. Undertiden plasseres den midt på korgulvet. Klokkerbenk under korbuen på sydsiden. Prekestol på nordsiden av korbuen, mot skipet, med oppgangen fra koret. Galleri over korbuen. Vestgalleri med orgel. Tidligere var orgelet plassert på østgalleriet. Her er det i stedet innredet møterom. Elektrisk lys fra 1955 og oppvarming fra 1957. Treskjærerarbeidet på inventaret ble utført av Knut Knutsen Hauge.[30]

    Farveutstyr

    Glassmalerier i korets tre østvinduer, utført av Emanuel Vigeland 1940. Forestiller den fortapte sønns hjemkomst (sentralt), til venstre sønnen som får utdelt sin arv, til høyre sønnen blant svinene. Muren i skip og kor er hvit med grått felt i brystningshøyde og rundt vindusnisjer og dører. Feltet begrenses mot den hvite muren av smal, sort stripe. Grå ribber malt i hvelvet. Dørene lyst blågrå med fyllinger i lysere blått og hvitt. Inventaret har liknende farger, men staffert med gull. Grått gulv. Inventaret malt i 1954–55 av Thor B. Hamre, etter forslag fra Finn Krafft. Tidligere har det vært eketresmalt.

    Inventar

    Alter

    Kasseformet, snekret med liggende bord. Trukket med grønn filt på tre sider. Baksiden har tre skapdører, malt i gråblått. H. 108 cm, alterplaten 226 cm x 100,8 cm.

    Predella og kors

    Predella, lang, lav, med fremtrukket midtparti og sidefelter. Midtpartiet, som bærer kors, har utskårne blomstermotiver, det samme gjelder sidefeltene. Korset står på avtrappet fot og har skåret dekor samt sirkel i krysset. Malt gråblått med gullstaffering. Predellaens l. 202 cm, h. med korset 120cm.

    Kneleskammel

    Kasseformet med skrånende overside. På forsiden utskåret blomstermotiv. Stoppet og trukket med imitert skinn. Farve: gråblått med ornament i gull.

    Alterring

    Langstrakt, med buet front. Knefall med tettstilte spiler mellom felter med rombemotiv. Farver: grønnblått. Knefall med brunt, imitert skinntrekk. Samme trekk på håndlisten.

    Døpefont

    Kleber, åttekantet kalkform med svunget innsnevring mot toppen. Fire av kummens sider og fire av skaftets sider har skåret spiralornament. Sokkelen er avtrappet med karnissprofil øverst. H. 94 cm. Kummens ytre diam. målt under innsnevringen, 67,5 cm. Innvendig diam. målt over åpningen, 35 cm. Åpningen dekkes av åttekantet sølvfat med brem som dekker kummens overkant.

    Prekestol

    Fire fag, to brede og to smalere, med fyllinger som er utvidet i hjørnepartiene. Samtlige fyllinger har skårne rosett-motiver i hjørnepartiene og skårne, utsmykkede rundstaver langs kanten. Bredsiden mot skipet har fylling med kors i relieff. Bunnen er svunget mot kraftig, kasseformet fot, prydet med eggstav øverst og vulst nederst. Farver: gråblått med fyllinger i gråhvitt, ornamenter i gull. Karmen trukket med grønn plysj med gullfrynse. Oppgangen har tettstilte spiler med små, skårne staver i mellomrommene øverst og nederst.

    Lesepult

    Lesepult med lesebrett båret av dreiet søyle på tre svungne ben. Farver: gråblått, mørkeblått og gull. H.123 cm.

    Benker

    Vanger med utskåret korsmotiv, svakt sveifet fremside og profilert topplist. Liggende fyllinger i ryggen. Under setet, på fremsiden, et panel som skjuler varmerør. Farver: Vangene gråblå med mørkere gråblå topplist, rygg og sete i dypere blått. Vangehøyde 120 cm, br. topp 34,3 cm. Total br. 50 cm. Grønne seteputer i alle benkene.

    Klokkerbenk. Fyllinger i ryggen, brystning med en bred og to smale fyllinger samt skråbrett. Malt i nyanser av blått. Vangehøyde 121 cm, brystning 108 x 125 cm.

    Galleri

    Østgalleriets brystning springer frem fra murlivet og har fyllinger med skåret, stilisert blomstermotiv. Mellom fyllingene stående brett med skårne, symmetriske voluttmotiver øverst. Gallerigulvet har fyllinger på undersiden. Faver: Grønnblått, lysere blått, grått og gull.

    Vestgalleriet hviler på bjelke som er lagt opp i muren og søttes av stolper mot midtgangen. Brystning med enkle liggende fyllinger. Stolpene har skårne voluttornamenter og perlemotiver i øvre del.

    Orgel

    Bygget ved Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk A/S 1968. Nr. 298. Disposisjon: «Subbas 16’, Bordun 8’, Koralbass 4’, Oktav 4’, Bass, Spissfl. 4’, Bass, Principal 8’, Rørfløyte 8’, Gamba 8’, Oktav 4’, disk., Svigel 2’, Mixtur 3 fag 1 1/3, Tremolo.» Prospekt med synlige piper i tre felter, adskilt av spileverk. Orgelhuset blått med enkel profillist i gull.

    Piano

    Merket August Førstep. Hvitmalt.

    Maleri

    Forestiller Jesus og de små barn. Sign. Arne Kristiansen 1933. Bred ramme med støpte, forgylte ornamenter i hjørnene. Mål (med blindramme). 100 x 78 cm. Gave fra kvindeforening i Riste krins.

    Rituelle kar

    Paramenter

    Alterduk, eldre. Hvit lin med bred, brodert vinbladbord . Noe defekt. L. ca. 308 cm, br. 153 cm. Alterduk, hvit lin med svartsømsbroderi (motiver: syvarmet lysestake, kalk samt to ganger Guds Lam). Brodert av Marit Jonsdtr. Lome, 13 år (senere gift Hasle). L. 245 cm, br. 125 cm.

    Alteret kledd med grønn filt. Som antependium i midtpartiet er brukt en vevet kopi av det middelalderske teppet fra stavkirken («Lomisteppet»). Kopien ble utført av Marit Anny Løken Tvenge 1980.

    Invl. ca. 1620 omtaler en messehagel† og en messeserk† som begge er gamle, samt en alterduk.[31]

    Tre messehagler: a) Sort bomullsfløyel med hvitt silkekors på ryggen. Hvitt linfôr. Korset og fôret fornyet. Mål: Rygg ca. 98 x 62 cm, forstk. 94 x 55 cm. Ant. er messehagelen identisk med den som ble omtalt som ny i besikt. 1790.(Registrert 1987.) b) Fra DNH. Korsmønstret rød lin og kunstsilke. Applikert og brodert kors med Guds Lam i krysset på ryggen. Kristogram på forstykket. Rygg h. 105 cm, br. over skuldrene 64 cm. Gitt av Lillian og John Lome, Toronto 1958.[32] c) Grønn ull, tegnet av Marit Anny Løken Tvenge og utført i Marit Annys vevstogo. På ryggen motiv hentet fra alterkorset i kirken, brodert med gulltråd. På forsiden stolpe med motiv hentet fra kirkens skårne utsmykning. Fôret med grønn silke. H. 96 cm, br. 96 cm. Forstk. h. 91, br. 96 cm. Tilhørende stola brodert med tre kornaks i gul ull med stilker i gulltråd.

    Lysstell

    Klokker

    To klokker† i følge invl. ca. 1620.[33] Ant. de som nå er i stavirkens støpul. To klokker fra 1927, begge støpt i «O. Olsen & søns klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg». a) Innskrift: «Klukkudn e’ køssta taa kyrkjisokne, mest ve’ gaavo...(?) fraa lomisgrendinga o andre lomisbygdinga heime o i Amerika». På motstående side Haakon 7.s monogram. Diam. 82 cm. H. med krone 75 cm. b) Innskrift: «Gje uss daa Gud at kor me bu ...(?) ner klukkuden kalle kunne uss samle i Jesu tru so løyse kor livsens gaate.» På motsatt side Haakon 7.s monogram. Diam. 72 cm, h. med krone 67 cm.

    Nummertavler

    Rektangulære med smale, skårne motiver. Skåret innskrift: FØR – EFT. Tannsnitt under topplisten. Malt gråblå.

    Bøker

    Alterbibel, Chra. 1900. Sort skinnbind med gullkors. Landstads Kirkesalmebog og nokre salmar ved professor dr. E. Blix med tillegg. Kra. 1896. Sort skinnbind.

    Møbler

    Fire brudestoler, barokktype med bukkeben, akantusbrett, vevet trekk i rygg og på sete. Skåret av Kristoffer Kvien. Innkjøpt for pengegave, gitt av Anne Johnson. H. 105 cm, br. over sarg 48 cm.

    Tekstiler

    «Kristnateppe», vevet av Marit Anny Løken Tvenge 1980. 130 x 104 cm. Teppe i alterringen. Stiliserte blomstermotiver i orange, brunrødt og gråhvitt mot grå bunn. Vevet av Marit Ragnhild Haug (senere gift Magestad). Røde løpere etter midtgangen.

    Offerskål

    Mrk. Haugrud Pewter. Gave fra Gerdrud og Margit Lo. Diam. 20,7 cm.

    Diverse

    Pidestaller, to stk. med firkantet plate. Farver: blågrå. H. 96 cm. 1 «kiedell»† (invl. ca. 1620).[34]

    Kirkegård

    I 1892 vedtok soknestyret "at nedsætte en komité til at forberede indkjøp af en ny kirkegaard for Lomen, og fremkomme med forslag om gjennemførelse af en saadan ordning". Etter å ha vurdert flere alternativer foreslo komitéen "haugen nedenfor den mellom gaardene Hovi og Stee værende mark". Stedet var vel egnet som kirkegård og var dessuten vakkert og med lett atkomst. På møte i 1898 ble soknerådet oppfordret til å drive arbeidet med både den nye begravelsesplassen og kirken fremover. I 1900 ble det vedtatt å sette arbeidet i gang. Den nye gravplassen ble innviet i 1903.[35]

    Ved innvielsen var kirkegården avgrenset med stakittgjerder mot syd og nord, mot vest var det nettinggjerde.[36] Kirkegården er nå omgitt av et stakittgjerde mot vest og mot kirkebakken. Forøvrig er det nettinggjerde.

    En overbygget port fører fra kirkebakken inn til kirkegården. Allerede i 1912 ble det oppført en port.[37] Den nåværende porten er fra 1980, i 1988 ble den forhøyet for å gi plass til traktor i forbindelse med brøyting.[38] Porten har lukkete sider av bindingsverk kledd med slettpanel og buet overdekning av tre, med tilnærmet trepassformet underside. Taket er buet og tekket med kobberplater.

    Bårerhus/servicehus

    Det kombinerte bårehuset og servicehuset på nordsiden av kirken har en etasje og saltak i retning nord-syd. Bårehuset ble oppført av murmester Ingvar Karlsen og sto ferdig i 1964. Servicefunksjonene ble bygget til i 1984. Samtidig fikk bygningen nytt tak. [39]

    Bygningen er delvis gravet inn i en skråning. Bårerommet er i den vestre delen, mens sevice-funksjonene er i den østre. Veggene synes å være støpt. Utvendig er de skvettpusset, innvendig er veggene i bårerommet slettpusset. Den utoverskytende gavlen mot syd synes å være av bindingsverk og er utvendig kledd med tømmermannspanel. Inngangsdørene til bårerom og servicerom er fra syd. Bårerommet har en tofløyet fyllingsdør som utvendig er kledd med stående faspanel. Døren til servicerommene er en fyllingsdør kledd utvendig med stående panel. Saltaket er understøttet av sperrebind og tekket med torv. Den flate himlingen er pusset. Gulvet i bårerommet er dekket av et teppe.

    Bårehuset er innredet med katafalk, alter og benker langs veggene. Alteret er teglmurt og bærer alterkors av umalt tre. Ved foten står en liten, løs innskriftplate av plastglass med innskrift: «Gårdsdagen er forbi. Morgendagen har ingen sett. Idag hjelper Herren!» Filert alterduk med blomstermotiver.

    To små alterstaker av smijern, med lav skål på tre svungne ben. H. 5,6 cm. To lampetter for to lys på alterveggen. Br. 37 cm. To oljetrykk fra slutten av 1800-årene forestiller a) Jesus i Getsemane, 50,5 cm. x 38 cm. b) En engel som kommer til et sovende barn mens en liten pike sitter ved siden og våker. Lysmål 40,5 cm x 31 cm. Kobberrelieff av kronet Maria med barnet. Katafalkteppe i sort-hvit skillbragd.

    Redskapshus

    Redskapshuset i kirkegårdens nord-østre hjørne står på en tomt som synes å ha vært opparbeidet på et tidlig tidspunkt, med oppmuring og veifar opp fra sjøen. Huset ble satt opp i 1972 og utvidet i 1986.[40] Det har en etasje og saltak i retning nord-syd. Veggene er av bindingsverk som utvendig er kledd med stående slettpanel. Gavlene er kledd med sulagt panel. Mot syd er det en tofløyet labankdør. Det slake saltaket er understøttet av sperrebind og tekket med korrugerte plater.

    Kirkestall

    Tidligere har det hørt en kirkestall til anlegget. I 1973 ble det inngått et makeskifte mellom kirken og eieren av Hovi gård om at gården overtok den gamle stallen, mot at kirken fikk parkeringsplass nordvest for kirken.[41]

    Kilder

    Utrykte kilder

    1. Riksarkivet. Kirkergnsk. Akershus Stift. Pk. 1b (1618–22), pk. 9 (1651–53). – pk. 15 (besikt. 19.1.1665).
    2. Statsarkivet i Oslo. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1 (besikt. 4.8.1675), synsprot. 3 (besikt. 20.7.1686). – b) Regnskap pk. nr. 8 (1674, besikt. 1680/81, besikt. 1.7.1740), c) pk. nr. 14 (1674, 1681, invl.1790, dessuten nevnes besikt. 27.7.1783). – Regnskap pk. II nr. 3 (18.07.1786 fra kirkevergen). – a) Regnskap prot. 13 (1682–85), prot. 16 (regnsk. 1692), prot. 19 (regnskap 1699), prot. 20 (regnskap 1700), prot 22–23 (invl.1704–07, regnskap 1710).
    3. Statsarkivet i Hamar. Kallsbok for Vestre Slidre, 1882–, med innbundet eldre del fra 1732.
    4. Antikvariske arkiv, Riksantikvaren. Brev fra FNFB til Vestre Slidre herredsstyre, 3.10.1888.
    5. Brev fra H. Bergh til N. Nicolaysen, 14.4.1895.
    6. Brev fra N. Nicolaysen til H. Bergh, 20.4.1895.
    7. Brev fra amtmannen i Christians Amt til FNFB, 11.11.1898.
    8. Forslag til restaurering ved H. Sinding-Larsen, feb. 1905.
    9. Notater ved O. Storsletten 15.–16.5.84, 10.5.86.
    10. Fotografier.
    11. Riksantikvaren. Kirkeregisteret.
    12. Nasjonalbiblioteket. Håndskriftsamlingen, H.M. Schirmers dagbok IX 1901. Ms. fol. 1879 h.
    13. H.M. Schirmers dagbok 19.8.1904 og 7.6.1909. Ms. fol. 1879 h.
    14. H.M. Schirmers dagbok 12.7.1911. Ms. fol. 1879 h.
    15. Håndskriftsamlingen, Brev fra Ø. Brandt til H.M. Schirmer, 9.1.1902.
    16. Norges Kirker, NIKU. H. Ruge, Beskrivelse over Slidre Hoved=Kirkes 11 Annexer, 21.6.1750 (Bugges avskrifter).
    17. Kopi av brev til kirkevergen for Lomen kirke fra Vestre Slidre formannskap, 5.11.1888.
    18. Kopi av brev fra E. Lome til Vestere Slidre formannskap, 14.12.1888.
    19. Utdrag av skriv fra Kirkedept. til Hamar stiftsdireksjon, 22.7.1913.
    20. H. Christie, bygningsbeskrivelse av Lomen stavkirke, 20.5.1987 og 24.6.1987.
    21. Avskrift av udatert notat fra Kirkedepartentets arkiv.
    22. Dokumentasjon ved S. og H. Christie 1987.
    23. H. Christie, Bygningsbeskrivelse av Lomen nye kirke, 23.6.1987.
    24. Diverse. H. Hals II, Tinn, kat. ms.
    25. T.T. Bjærke, Problemer omkring en gruppe smijernsbeslag i Sogn Valdres og Gudbrandsdalen, ms. 1970.

    Trykte kilder

    1. DN – PNR – Grågås – N. Nicolaysen, Norske Stiftelser, Chra. 1855–94.
    2. T. Ey, Vang og Slire, Kra. 1916.
    3. A. Bugge, «Kirkene i Valdres», Valdres 900-årsskrift 1923. Gjøvik 1923.
    4. O.K. Ødegaard, ”Kvamsherad – Kvamskyrkja”, Tidsskrift for Valdres historielag, bd. 3. Gjøvik 1937.
    5. NIYR 1941–90.
    6. ”Lomen nye kyrkje i bruk att etter restaureringa”, Valdres, 10.12.1957.
    7. H. Engelstad, Refil, bunad, tjeld. Oslo 1952.
    8. H. Engelstad, Dobbeltvev i Norge, Oslo 1958.
    9. J. Sivesind, «Runene i Valdres», Valdres bygdebok I, Leira 1964.
    10. J.K. Strand, ”Eit femtiårsminne – ny-kyrkja i Lome”, Valdres, 22.8.1964.
    11. K. Mellbye Gjesdahl, «Vevkunst i Valdres», Valdres bygdebok V, II, Leira 1964.
    12. R. Hauglid, Norske stavkirker,dekor og utstyr. Oslo 1973.
    13. H. Egede Glahn, «Stavkirkestudier i Valdres», Arkitekturstudier tilegnede Hans Henrik Engqvist. Kbh. 1979.
    14. N. Ellingsgard, Rosemåling i Valdres, Fagernes 1982.
    15. J.B. Jahnsen, Bygget av levende stene, Aurdal 1983.
    16. ”Kyrkjene våre – Lomen”, Valdres, 30.7.1987.
    17. J.H. Jensenius, Lomen stavkirke : en matematisk analyse, Riksantikvarens skrifter 5, Alvheim & Eide 1988.
    18. G. Beitrusten m.fl. (red.), Lomen kyrkje 75 år, Fagernes 1989.
    19. Valdres veg- og kartbok, Fagernes 1996.
    20. K. Hauge, Lomen stavkyrkje : frå ca. 1200-åra og fram til 1970, Fagernes 1971, nytt opptrykk 1990.
    21. A.H. Rasmussen: Våre kirker : Norsk kirkeleksikon. Vanebo forlag 1993.
    22. T. Thømt, « Middelalderske beslag i Norge», FNFB årb.1997.
    23. E.B. Hohler, Norwegian Stave Church Sculpture, Vol. I-II, Oslo, Stockholm, København, Oxford, Boston 1999.
    24. M.B. Solhaug, Middelalderens døpefonter i Norge, Vol. I-II, Oslo 2000.
    Oppmålinger
    1. Nasjonalbiblioteket. Manuskriptsamlingen, Oppmålinger av H. Sinding-Larsen, Pl.v. 2325. H. Sinding-Larsen, – kalkeringer av hoder og treskulptur, i eget legg merket Lomen i mappe med Schirmer-papirer. Ms. fo. 1581.
    2. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. G.A. Bull, oppmåling av stavkirkedelen, 1853.
    3. K. Lexow, oppmåling av støpulen1909.
    4. R. Utne m.fl., oppmåling av kirken, 1909.
    5. H. Sinding-Larsen, oppmåling av kirken, 1909.
    6. Kunstakademiets arkitektskole, Kbh., oppmåling av kirken, 1963.
    7. J.H. Jensenius, oppmåling av stavkirkedelen, 1984.

    Bilder

    Fotnoter

    1. ↑ DN II 157.
    2. ↑ Ey 1916, s. 21.
    3. ↑ PNR, s. 24.
    4. ↑ Ødegaard 1937, s. 15 f.
    5. ↑ Beitrusten 1989, s. 41.
    6. ↑ Beitrusten 1989, s. 13–20.
    7. ↑ Strand 1964.
    8. ↑ Kirkeregisteret, Ra.
    9. ↑ Jahnsen 1996, s. 237.
    10. ↑ Beitrusten 1989, s. 24.
    11. ↑ Kirkedept. arkiv. NK.
    12. ↑ DN II, 378.
    13. ↑ DN II, 605.
    14. ↑ DN II, 229.
    15. ↑ DN II, 509.
    16. ↑ DN III, 361.
    17. ↑ DN II, 200.
    18. ↑ DN II, 344.
    19. ↑ PNR s. 24.
    20. ↑ DN XIII, 742.
    21. ↑ DN X, 59.
    22. ↑ Jahnsen 1995, s. 17f.
    23. ↑ Kallsbok.
    24. ↑ Bing 1796, s. 625.
    25. ↑ Ey 1916, s. 15.
    26. ↑ Valdres 10.12.1957.
    27. ↑ Kirkeregiseteret, Ra.
    28. ↑ Beitrusten 1989, s. 52.
    29. ↑ Beitrusten 1989, s. 22.
    30. ↑ Beitrusten 1989, s. 24.
    31. ↑ Grågås ca. 1620.
    32. ↑ Kallsbok for Vestre Slidre.
    33. ↑ Grågås ca. 1620.
    34. ↑ Grågås ca. 1620.
    35. ↑ Beitrusten 1989, s. 13 f.
    36. ↑ Beitrusten 1989, s. 2 f.
    37. ↑ Beitrusten 1989, s. 22.
    38. ↑ Beitrusten 1989, s. 56.
    39. ↑ Beitrusten 1989, s. 52.
    40. ↑ Beitrusten 1989, s. 35.
    41. ↑ Beitrusten 1989, s. 42.
    Hentet fra «https://norgeskirker.no/w/index.php?title=Lomen_kirke&oldid=31077»