Lindås kirke
Fra Norges Kirker
| Lindås kirke | |
| Fylke | Hordaland fylke |
|---|---|
| Kommune | Lindås kommune |
| Prosti | Nordhordland |
| Bispedømme | Bjørgvin bispedømme |
| Koordinater | 60.736892,5.159177 |
| Fellesråd | Lindås kyrkjelege fellesråd |
| Kirke-id | 126300201 |
| Soknekatalognr | 03070102 |
| Bygningsgruppe | Kirke etter kirkeloven (§ 17) |
| Vernestatus | Ingen |
Vidar Trædal, Anne Marta Hoff
Bakgrunn
Lindås kirke ligger midt på Lindåshalvøya, bratt opp fra sjøen i vikene innenfor Lurefjorden ute i vest. Lindås har vært kirkesogn siden middelalderen. Presten Barðr i Lindås nevnes i et diplom datert 16. april 1315 (DN V, 57). Lindås kirkesogn omtales i et diplom fra 1349 (DN XII, 78). "Kirken à Lindiasi" er nevnt i Bergens Kalvskinn (BK 7). Middelalderkirken var en steinkirke, som ble påbygget med et skip i tømmer på 1600-tallet. Den ble revet da Lindås fikk ny tømmerkirke i 1865.
Middelalderkirken†
Lindås kirke var den eneste steinkirken i Nordhordland i middelalderen. En nøyaktig datering av middelalderkirken kan vanskelig gis, men den ble mest trolig oppført på 11-1200-tallet. Bygningen lå noen meter øst for den nåværende kirken.[1] Den ble påbygget med skip og tårn i tømmer og bindingsverk på 1600-tallet. Kirken ble revet og erstattet av den nåværende tømmerkirken i 1865. En del kvaderstein fra middelalderkirken kan i dag gjenfinnes i kirkegårdsmuren, særlig i partiet vest for hovedinngangen til kirkegården.
Bygningen
Opprinnelig bestod kirken av et lite, kvadratisk kor og et noe større skip. Vestveggen og en del av nord- og sørveggen i steinkirken ble antagelig revet da man satte til et tømret skip på 1600-tallet. Det nye skipet hadde samme bredde som det gamle. Det gamle skipet ble deretter brukt som kor, mens det gamle koret fungerte som skriftekammer. Det var tårn over vestre gavl, et våpenhus i vest, og et mindre våpenhus på sørsiden av koret. Kirken hadde sval på nordsiden. Bendixen mente at bare den eldste kordelen (skriftekammer/sakristi) stod igjen av middelalderkirken (Bendixen 1904 s. 663). Den øvrige steindelen ser imidlertid ut til å ha stått i 1824, og kildematerialet som dekker perioden etter dette indikerer ikke større endringer i bygningen.
I 1721 ble målene oppgitt til å være: "SkriffteCammeret - 9 al. langt og 10 al. bredt. Coret - 15 al. langt og 16 al. bredt. Kirchen 22 al. lang og 16 al. breed, det Vestre Waabenhuus - 5 al. langt og 8 al. bredt, det søre - 4 al. i qvadrat".
Vegger. Den eldste delen av kirken var murt, trolig i bruddstein. Kildene opplyser at muren ble kalkslått. Skipet fra 1600-årene hadde vegger av tømmer som ble avstivet med opplenger. Veggene var utvendig bordkledde og tjærebredde. Hjørnene var lukket med stående bord. Veggene var omkring åtte alen høge.
Dører. Kildene omtaler en kordør på sørsiden med våpenhus foran. Denne var trolig opprinnelig sørportal i skipet. Hovedinngang i våpenhus i vest. "(...) den mindre dør paa waabenhuset" omtales i 1824, da kirkens øvrige dører ble snudd med åpning utover.
Vinduer. Kirken har hatt vinduer både i den eldre steindelen og den yngre tømmerdelen. I 1662-64 ble det satt opp en ny sju alen lang vindusluke i koret. Samme regnskapsperiode ble det "giort it lidet winduffue paa dend østre kandt for chorit". I 1678-1679 fikk kirken nytt vindu i ”funten” (dåpshuset). I 1705-1707 ble det satt inn fire nye vinduer (trolig i betydningen ”vindusruter”) på korets sørside, og det ble laget en ny luke til disse. Av visitasmeldingene framgår det at vinduene hadde småruter i blyinnfatning, og at de fleste vinduene var beskyttet med treluker.
Gulv. Kirkegulvene bestod av bord festet i gulvåser.
Fundament. Tømmerdelen av kirken hvilte på sviller, med et tørrmursfundament under seg. I 1690-92 ble det lagt et "Sten lag under kircheswillerne paa den nordre side". I 1711-1713 ble det "Mured under kircheswillen paa det den ei sckulle forskyde sig".
Tak. Kirken hadde saltak i sperrekonstruksjon, utvendig med sulagte bord og pannetekke utenpå disse. I 1689 og 1690 ble hele kirketaket skiftet ut av Ole Bysemb og hans medarbeidere, som fikk betalt for "at afrifue det forfaldne tag paa denne kirche, oc igien opbygge itt gott suetag af di beste gamble bord, (...), ittem for samme tag at belegte, kiøhle, windskier oc panderne bespigret oplegge (...)".
Himling. I 1665 nevnes "lemmen offer choret", som kan bety en flat himling. I 1818 nevnes lemmen i det gamle koret som "brøstfældig".
Tårn. Kirken hadde tårn i bindingsverk over vestre gavl. Tårnhalsen var bordkledd. Hjelmen var spontekt, og hadde spir med en vindfløy øverst.
Våpenhus. To våpenhus, et i vest og et mindre foran sørportalen i koret. Det søndre ble erstattet av et nytt i 1678-1679. I 1721 ble våpenhusene omtalt som "af Stave Bygning". De var bordkledde, og hadde saltak. I 1721 ble målene oppgitt: Det vestre var fem alen langt og åtte alen bredt, det søndre var fire ganger fire alen.
Andre tilbygg. Skriftekammer. Det eldste koret i steinkirken fungerte etter bygningsutvidelsen som skriftekammer. Omkring 1708 ble det foretatt større reparasjoner ved bygningsdelen.
Inventar
Alter. Angell skriver i sine opptegnelser 1750-61 at "Alterets Fundament er huggen af Vægsten og viser at det sammesteds har staaet et Munche-Alter". Dette må trolig bety at et alter i tre var satt på fundamentene av middelalderens murte alter.
Altertavle. Katekismetavle, nevnt første gang i 1661 (se Kirken fra 1865).
Alterring. I 1702-1704 ble "tralwerchet om alterfoden" reparert med "hiørnebaand och spiger". I 1824 manglet knefallet stopping og betrekning. Alterskammel. I 1696 nevnes "en liden beslagen alterskammel" med "silche frønser om, forærit af forrige præstes [Peder Busche] enche". Bendixen opplyser at rester av denne fantes ved kirken ved hans registrering (Bendixen 1904, s. 663).
Døpefont. En døpefont i kleberstein fra middelalderen er bevart i den nåværende kirken (se Kirken fra 1865). I 1661 hadde den "it log paa aff træ". I 1839 påla biskopen kirkeeieren å sette opp en ring for dåpsfat i kordøren (se Dåpshus).
Dåpshus. "Funten" nevnes første gang i 1678-1679. I 1708-1710 nevnes "gulfwet i choret-funten ", som sannsynliggjør at dåpshuset stod i koret. I 1839 opplyses det at ettersom "det sted, hwor daaben foregaaer er meget mørkt, saa paalagde biskoppen wedkommende eier at lade giøre indretning til daaben med en ring i chordørren [...], hwormed tillige windes mer plads for almuen i den til daaben førhen brugte stoel".
Prekestol med himling. I 1661 nevnes en gammel prekestol, "slett og rett med ingen himmel offuer". Den må ha fått himling etter dette, da det i 1824 blir opplyst at "Himlen ower prækestolen hænger meget farligt i et toug, og maa befæstes wid en jernkrampe". Dette ble utført til året etter.
Benker og faste stoler. I 1708 ble alle "qwinde-stolerne" forbedret, og det ble laget fem nye ryggstokker.
Skriftestol. En skriftestol omtales i 1690-1692.
Galleri. Kirken har trolig hatt ett eller flere gallerier. "Lemmen nede i Kirchen" nevnes i 1659-1661. I 1824 omtales "et par i kirken opsatte pulpiture", mens "pulpituret" nevnes i 1859.
Rituelle kar. Kalk fra 1634. (Se Kirken fra 1865.)
Disk. a) Disk i sølv†, nevnes fra 1661 til 1723, forsvunnet før 1851. b) Disk i messing, nevnt første gang i 1851.
Vinkanne. a) ½ kanne i tinn, nevnt i 1661. Solgt i 1705-1707. b) ½ kanne i tinn, kjøpt 1705-1707. Nevnes fram til 1723, forsvunnet før 1828.
Dåpsfat. I messing, nevnt fra 1661 til 1723.
Parament. Alterduker. a) En gammel alterduk av lerret nevnes fra 1661 og til 1717. b) En alterduk av dreiel med frynser rundt ble gitt til kirken av Hr. Peder Busches enke omkring 1700. Den nevnes fram til 1723. c) En liten besydd alterduk ble gitt til kirken av Johanne Brusnappen omkring 1700. Den nevnes fram til inventariet i 1723, men er der overstrøket. I 1830 ble det bemerket at alterduken var slitt (kan også gjelde b).
Kalkduk. "1 liden dug paa disken udsyet i hiørnene" nevnes fra 1661 til 1723. I 1851 anmerkes at "det ene af de anførte 2 tørklæder eller haandduge ikke befindes og i umindelig lang tid ikke har wæret blant inwentariet".
Messehagler. a) En messehagel nevnes i 1661. b) En "gammel ulden" messehagel nevnes fra 1661 til 1708. c) I år 1700 fikk kirken "1 ny rød flosses messehagell, forærit af sognepresten Hr. Johan Madtsen".
Messeskjorter. a) En messeskjorte nevnes i 1661, og ble solgt i 1684-86. b) En messeskjorte nevnes fra 1661 til 1723. c) En ny messeskjorte "af fiint lærrit" ble gitt til kirken av sognepresten Johan Madtsen omkring 1715. d) Kirken hadde ny messeskjorte i 1841.
Lysstell. Alterstaker. a) To store messinglysestaker med jernpigg nevnes 1661-1723. b) En gammel jernlysestake nevnes 1690-1711. Lysekrone. En messing lysekrone på 1 ½ vog ble gitt til kirken av sogneprest Johan Matsen omkring 1710. Nevnes til 1723.
Klokker. To klokker nevnes i inventarlistene fra 1661 til 1723. I en visitasmelding fra 1838 heter det at "den mindste kirkeklokke for tiden ei kan bruges", mens det i 1840 opplyses at "dene kirkes eneste [trolig feilskrevet ”minste”] klokke er brusten og har wæret aldeles ubrugbar i halwandet aars tid". I 1841 var kirken nylig "blewen forsynet med en nye og god kirkeklokke". I besiktelsesprotokollen for 1851 heter det at man må etterse "den største af kirkens klokker".
Bøker. Alterbøker. a) En gammel alterbok i octavo nevnes fra 1661 til 1723, med senere overstrykning. b) Ny alterbok i quarto i 1689, nevnes til 1723.
Bibel. En Swaningi bibel i fire octaver nevnes fra 1690 til 1723.
Salmebøker. a) En gammel salmebok i octavo nevnes fra 1661 til 1711. b) En salmebok nevnes fra 1711 til 1723.
Graduale. a) Nevnes 1661 og 1690. b) Nytt graduale i folio i 1700, nevnes til 1723.
Ritual. Ny ritual i quarto i 1689, nevnes til 1723. I 1828 manglet kirken ritual.
Møbler. Kiste. I 1711-1713 ble det laget "1 nytt laag og laas for kisten hwor udi ornamenterne forwares".
Skip. Et skip i Bergen Sjøfartsmuseum skal stamme fra Lindås kirke. Trolig fra 1700-tallet. Skipet ble restaurert i 1927.
Almissesamler. En "pung til de fattiges almiser" nevnes i 1661.
Timeglass. Et timeglass nevnes fra 1696 til 1723. I 1851 bemerkes det at timeglasset i "umindelig lang tid" har manglet blant inventaret.
Kirken fra 1865
Kirken ble oppført like vest for den gamle kirketuften. Den ble bygget i 1865 av Ole Syslak, og innviet av biskop Birkeland 20. september samme år. Bygningen er orientert med kor mot sør, skip mot nord (i de følgende beskrivelsene som gjelder bygning og interiør blir det likevel tatt hensyn til kirkebygningers vanlige orientering, slik at koret omtales som plassert i øst). Kirken ble vesentlig restaurert og ombygget i 1960-årene under ledelse av arkitekt Ole Landmark, og stod ferdig i sin nåværende stand i 1969.
Bygningen
Lindås kirke er en tømmerkirke med lavere, smalere og rettavsluttet kor. Tårn i vest med senere tilsatte små flankerende tilbygg under pulttak, våpenhus under saltak vest for tårnet. Mindre, sekundært tilsatte utbygg ved hjørnet mellom skip og kor på begge sider.
Vegger
Tømmervegger av laftet plank, utvendig kledd med liggende supanel. Skipet delt i fem fag av enkle lisénebord, øverst avsluttet med konsoller mot gesimsen. Korets gavlvegg har sekundære liséner. Alle vindskier på kirken var opprinnelig sagtannsnittet, nå rette. Innvendig hadde kirken opprinnelig hvitmalte tømmervegger, avsluttet av en smal buefrise. Ved restaureringen i 1960-årene ble alle innervegger kledd med stående, umalt furupanel, avsluttet 20-30 cm under den gamle frisen, som fortsatt er synlig. Skipet deles i et bredt midtskip og to smale sideskip av fire frittstående kvadratiske, avfasede stolper på hver side, i tillegg er det to veggstolper ved endeveggene. Stolpene korresponderer med opplenger på langveggene. Over enkle listverkskapiteler på stolpene går skråstivere opp på hver side, og binder inn i en langsgående bjelke under himlingen. Mellom stolpene og opplengene er det satt inn andreaskors/kryss-stivere. I koret er det ett par med opplenger, som nå er innekledd av panelet.
Dører
Kirkens opprinnelige dører er fjernet ved ombyggingen på 1960-tallet. Opprinnelig hovedinngang† på nordveggen i tårnet. Tofløyet fyllingsdør med tre fyllinger i hvert dørblad. En tilsvarende dør midt på nordveggen i skipet†. Kirken skal også opprinnelig ha hatt en tilsvarende dør på sørsiden, men denne må ha vært fjernet før restaureringen på 1960-tallet. Opprinnelig dør på nordsiden i tilbygg ved korets gavlvegg†. Enkel fyllingsdør.
Nåværende dører: a) Hovedinngang sentralt på våpenhuset. Tofløyet dør med tre kvadratiske fyllinger i ramme på hver. Rektangelformet overlys delt i ruter av kryssende sprosser. Enkel, bred gerikt rammer inn døren. Grønnmalt. Adgang fra steintrapp med tre steg. Innvendig vinrødt, spettet rammeverk, profilkanter mot fyllilngene i gull, grønt og vinrødt. Fyllinger i hvitt, og marmoreringer i svart, grønt, grått og brunlig. Gerikt med enkle profiler, grønnmalt. b) og c): Enkle dører inn til tilbyggene ved koret, på vestveggene. Fyllingsdører utvendig kledd med stående bord og grønnmalt. Overlys av tre kvadratiske småruter. Innvendig har den nordre døren enkle rektangulære fyllinger. Grått rammeverk, grønne profilkanter mot fyllingene, som er hvite. På vestsiden tilsvarende, men hele innsiden hvitmalt. I tillegg har kirken en enkel tofløyet dør inn til bårekjeller under koret på østsiden, og en enkel dør til kjelleren under tilbygget på nordsiden.
Innvendige dører. Opprinnelig var det to dører øst i koret, mellom koret og sakristi under galleriet ved korets østvegg. Enkle fyllingsdører. Nåværende dører: a) Dør mellom våpenhus og tårnfot, tofløyet med fyllinger i ramme. En midtre stående rektangulær fylling, de to andre nær kvadratiske. Overlys som i våpenhusdøren, og farger som dennes innside. b) Dør mellom tårnfot og skip. Som a, men uten overlys. c) og d) Dører mellom skipet og tilbyggene ved koret, på langveggene i skipet nær de østre hjørnene. Enkle fyllingsdører med tre liggende, jevnstore fyllinger i ramme. Sidene inn mot kirken er vinrøde/burgunder, med grønne gerikter, fyllinger med hvit ramme rundt marmorering i grønt, hvitt, sort og rosa. Yttersidene er hvite med grønne lister. e) og f) Tilsvarende dører mellom koret og tilbyggene på korets langvegger. Det er for øvrig tilsvarende dører fra oppgangen inn til galleriet i vest, og enkle fyllingsdører mellom rommene i sakristiene, og til toaletter i tårnfoten.
Vinduer
Opprinnelig hadde kirken fem vinduer på hver side av skipet, og to på hver side av koret. Høge, rektangulære enramsvinduer avsluttet med spissgavl. Det midterste vinduet på nordsiden stod over en dør, og var derfor lavere enn de andre. To stående poster og flere tverrsprosser delte vinduene inn i småruter. I forbindelse med restaurering og ombygging på 1960-tallet ble det vestre vindusparet i koret fjernet, og det midteste vinduet på nordsiden i skipet ble gjort tilsvarende de øvrige, da døren under ble tatt bort. Vinduene er i dag tredelte enramsvinduer avsluttet av trekantgavl i listverk, uten glass. Innervinduer med ruglete småruter i blyinnfatning.
Videre hadde kirken opprinnelig tre mindre, rektangulære vinduer med spissgavl over hverandre, to på tårnet/våpenhusets vestvegg, og ett på tårnhalsen. Det nederste er fjernet, da tilbygget foran hovedinngangen er plassert her, det midterste er omgjort til et rektangulært vindu, mens det øverste på tårnhalsen er fjernet.
I de nyere tilbyggene har kirken nå små rektangulære enramsvinduer på hver side av våpenhuset, et i hver av tilbyggene til tårnet, mens sakristiene har et toramsvindu på østveggen, og et tokoplet toramsvindu på langveggene. I tillegg fikk koret under restaureringen på 1960-tallet et rundt vindu i gavlen, med trekantede og polygonale glass som danner to ringer rundt en sentral rund skive med innskrevet trekant.
Fundament
Lav murt sokkel med nyere sementpuss med struktur.
Gulv
Tregulv av smale, lakkede bord, tre steg høgere i koret enn i skipet. Våpenhuset har skiferruteheller.
Tak
Saltak over skipet, saltak over koret, pulttak over tilbyggene og tårnets sidebygninger, saltak over våpenhuset. Skipet har dobbelt sperretak, der sperrer og undersperrer er føyet inn i en midtbjelke som går fra mønet, og føres ned til en tverrgående bindbjelke i gesimshøgde over skipet og avsluttes som hengebjelke under strekkbjelken. Mellom midtbjelkene er det skråstivere i lengderetningen. Undersperrene er synlige fra skipet. I sperrenes øvre del er det en langsgående bjelke/stokk. Lekter er festet i sperrene. Taket er tekket med små ruteskifer.
Himling
Flat himling over sideskipene, mens himlingen i midtskipet følger undersperrene. Stående staffpanel, festet i langsgående lekter som hviler på oversiden av undersperrene.
Tårn
Tårn i bindingsverk og tømmer i vest. Opprinnerlig utgjorde kirkens tømrede våpenhus i to etasjer en tårnfot, med en brutt gavl som markert overgang til en noe smalere bordkledd tårnhals i bindingsverk som rager høgt over mønet på skipet. Glamluker på fire sider under hjelmen. Tårnhalsen ble avsluttet med trekantgavler på alle sider, med en firkantet, pyramidal hjelm over. Ifølge Visitasprotollen var tårnet sterkt skadet i 1871. Opprinnelig var hjelmen tekket med blyplater, som ble skiftet ut med kobberplater i 1873. Trekantgavlene på tårnhalsen ble trolig fjernet på denne tiden, og hjelmen fikk dagens form som en enkel pyramidal hjelm som lader noe ut nederst. Spir med klode og hane.
Ved restaureringen 1969 ble det satt til to bordkledde trappehus på øst- og vestsiden, og et nytt våpehus i vest. Tårnet har fire etasjer: Tårnfot med våpenhus i første etasje, kontor og inngang til galleri i annen etasje. Over denne er en tredje etasje i bindingsverk. Kraftige sviller bærer oppstandere på alle fire sider. I denne etasjen avsluttes skipets tak, tilbyggenes vegger, og tilbyggenes tak. Klokkerom i fjerde etasje.
Tilbygg
Opprinnelig hadde kirken våpenhus i tårnfoten (se Tårn). Et lite våpenhus under saltak vest for tårnet ble oppført 1969. Gavlen skyter fram til et tympanonfelt som blir båret i hjørnene av to enkle tresøyler med tulipanformede kapiteler. Smijernsgelendere mellom søylene og veggen.
Bislag† midt på korets gavlvegg, oppført omkring 1876. Dette var et lite tilbygg under saltak, med trapp i mange steg mot øst.
Tidligere dåpsventerom og sakristi† i to rom under galleri i østenden av koret (se Interiør). Nåværende dåpsventerom og sakristi oppført i 1969 som tilbygg under pulttak i hjørnene mellom skip og kor. Sakristiet på sørsiden, dåpsventerom på nordsiden.
Interiør
Kirkens alter stod opprinnelig noe lenger fram i koret, da et galleri med sakristi under fyllte den østre delen av koret. Etter restaureringen ble galleri og sakristi fjernet, og alteret ble trukket bakover, og trolig fornyet. Prekestol i skipet, ved det søndre hjørnet mellom skip og kor. Døpefont i koret på nordsiden. Galleri med orgel i vest.
Farger
Opprinnelig var kirken innvendig hvitmalt (Bendixen 1904, s. 663). Til 70-årsjubileet i 1935 ble kirken malt på nytt.
Furupanelet er umalt. Stolper og detaljer ved veggene i mørkere farge. Kirken fikk ny fargesetting i løpet av 1980-årene, utført av malermester Kåre Rønquist. Stolper og opplenger er grå, himlingen hvit. Trehvitt gulv. Prekestol, benkervanger og galleribrystning har farger som dørene, med marmorering i grønt, hvitt, rosa og sort, rammeverk i vinrødt og grønt. Brun løper i midtgangen, helt teppe i alterringen.
Lys og varme
Elektrisk lys og oppvarming fra rørovner under benkene.
Inventar
Alter
Kassealter i treplater, med skap på baksiden. Bygget sammen med altertavlen. H. 106 cm, b. 244 cm, d. 87 cm.
Altertavle
a) Del av katekismetavle fra 1613, sekundært overmalt med en korsfestelsesscene. Henger på skipets østvegg, nord for korskillet. Det malte feltet består av brede, stående bord, noe sprukket, trolig to brede bord i midten og to smalere på kantene. Det eldre malingslaget er bare delvis synlig gjennom overmalingen: Frakturskrift i gullbokstaver, og rankemotiver nederst. Årstallet "Anno 1613" er synlig. Kraftig ramme med enkle profiler. Det er ingen spor etter hengsler for fløydører, noe som tyder på at rammen er samtidig med den senere overmalingen. Rammen er malt i gull og blått.
I den senere korsfestelsesframstillingen er korset plassert sentralt, med Kristus som en kritthvit, lysende skikkelse på mørk bakgrunn. Pergament med "INRI" spikret til korsets øvre arm. Kristus henger etter armene i V-form, glorie i hvitt med gullkant. Tornekrone, forholdsvis kort, mørkt hår. Øynene lukket, grått/svart skjegg. Blodet fosser fra sidesåret i Kristi høgre side. Hvitt lendeklede som flagrer til høgre. Nesten utstrakte ben, naglet til korset med to nagler. Kristus flankeres av de to røverne, bundet i forvridde stillinger til korsene. Til venstre under korset står Johannes, vendt svakt mot høgre. Skjegg, langt hår, med armene krysset foran brystet med sprikende fingre. Blå kjortel, kraftig løs kappe. Til høgre står Maria gråtende, frontalt, med hodet lett til venstre. Hendene strakt ut/nedover. Hvitt hodelin, grønnlig/grått draperi. Barbent. Ved korsets fot kneler Maria Magdalena, delvis foran Johannes føtter. Høgre hånd berører korset. Langt, bølgende hår, blå kappe. Barbent. Nederst Adams skalle og bein. Mørkt, sterkt kupert landsskap i bakgrunnen.
b) Den nåværende altertavlen er et enkelt, gotiserende snekkerarbeide, bygget sammen med alteret. En etasje med stort billedfelt i midten, kronet av eselryggbue med rankemotiv utskåret i tympanonfeltet, enkelt gullbemalt kors øverst. Midtfeltet flankeres av to lansettformede felt med mørk marmorering. Feltene er skilt av firkantede stolper som ender i fialer øverst, de to midterste noe høgere enn de andre. Nederst i midten et skriftfelt med gullbokstaver på vinrød bakgrunn: "Han vart gjeven for våre brot. Rom. 4,25". Maleri: Korsnedtagelsen, kopiert etter Rubens. Olje på lerret festet i treplate. Usignert. Korset sentralt i bildet, legemet taes ned av en gruppe på åtte personer, som holder delvis i Kristus, delvis i et likklede som draperes rundt ham. To stiger er reist mot baksiden av korset. En person støtter seg på den venstre korsarmen, og holder i Kristi arm. Føttene taes i mot av en kvinne. Kristusskikkelsen og draperiet danner en lys diagonal gjennom bildet. I forgrunnen til høgre en skål med tornekronen, og et pergament. Mørk bakgrunn.
Alterring
Litt over halvsirkulær alterring. Åpen inngang på begge sider. Knefall trukket med brunt imitert skinn, festet med stifter. Håndlisten bæres av en enkel kolonettarkade. Rundet håndlist med indre hylle for særkalker. Grå fot og balustre, grønnspettet håndlist. H. 87 cm.
Døpefont
Kum i kleberstein fra middelalderen, trolig 1100-tall (Solhaug vol II, s. 62). Rektangulær, rettvegget med svakt avfasede hjørner. Overkant avfaset på yttersiden, innvendig et rettvinklet trinn. Avløpshull midt i bunnen. Under kummen en inntrukket skråfas. Mål: h. 45 cm, l. 64,5 cm, b. 52,5 cm. Rundt 1900 ble kummen trolig brukt som fot for en kum av tre, som i dag oppbevares på kirkeloftet. Den er formet som et dobbeltsvunget putekapitel snudd opp ned, med en åttekantet topp som feste for dåpsfat. Grå og hvitmarmorert. I dag blir kummen fra 1100-tallet benyttet, med et moderne innlegg i smijern, med en ring for et mindre messingfat. Nyere fot av granitt, består av en massiv, rektangulær blokk, prikkhugget. Mål: 48,5 x 28 x 39 cm.
Korskille
Koret er like bredt som midtskipet. Korskillet består av to veggstolper og to indre stolper tilsvarende skipets, som deler korskillet inn i en bred åpning flankert av to smalere sidefelter. Stolpene bærer en bindbjelke i høgde med gesimsen, og konstruksjonen er avstivet med en hengebjelke fra mønet som avsluttes like under bindbjelken med en hengekonsoll. Fra lavtsittende listverkskapiteler på de indre stolpene går det skråstivere opp til veggstolpene og hengebjelken. De trekantede feltene mellom skråstiverne og bindbjelken er fylt ut med tynne spiler. På oversiden av bindbjelken er det på hver side av hengebjelken trekantede felter som er fylt ut med treplater. De har nå nyere malerier. Nede har korskillet en lav brystning i sidefeltene med kolonettarkade som bærer rett håndlist. Bred trapp i tre steg foran den midtre åpningen. Farger: Stolper og øvrig konstruksjon i grått, spiler og hengekonsoll er gullmalt. Maleriene på korskillet er utført av Sverre Myklebust. Motivet er musiserende engler, til venstre en liggende, utstrakt engel med basun, i hvit drakt, gule detaljer. Til høgre ligger en engel i gul drakt og spiller harpe.
Prekestol med oppgang
Seks sider av en åttekant. Flat håndlist, trukket med brunt/beige imitert skinn. Kronlist med kraftig vulst. Hver side har et smalt øvre smalfelt over to enkle lister, og storfelt med en rektangulær fylling i ramme. Hjørnene har tynt profilert listverk. Kraftig fotlist med vulstprofil, og hengeplate med tannsnittlist under. Bunn av åtte felt som runder ned til åttekantet fot med rettsidet skaft og base i fire trinn. Oppgang med trapp fra koret i seks steg. Vegger med skråstillte fyllinger i ramme, håndlist med rundet grep, stolpe nederst med bekroning av urneformet knott. Farger: Opprinnelig lyse fyllinger med lysegrønne deler på rammeverket, slik det nå er bevart på innsiden av oppgangen. Yttersiden har farger som det øvrige interiøret.
Lesepult. Lesepult framme ved vestre stolpe i korskillet. Nyere, trehvit.
Benker og faste stoler
Sytten benker på hver side av midtgangen. Den fremste på hver side åpen, ellers lukket med dør inn mot midtgangen. Fyllingsdører festet i benkevangen foran. Vange med enkel fotlist, og smal fylling. Rundet, profilert håndlist. Mot ytterveggene er det tilsvarende vange. Rygg tappet inn i vangene. Ryggstykket i benkene har fire liggende, rektangulære fyllinger i rammeverk. Bratt hylle for salmebøker. Enkel setefjel med rundet forkant. Fem par ben bærer setet. Bakerst i skipet er det en benk på hver side festet i veggen, med tre fyllinger i rammeverk i ryggen. Fire enkle benkefjeler langs hver av veggene. To tilsvarende enkle benker bakerst på galleriet, ellers enkle, nyere løse stoler.
Galleri
Tidligere galleri i koret, se Interiør. Galleri med orgel bakerst i skipet. Tredelt, med to fløyer som stikker fram mellom sideskipsstolpene langs hver langvegg. Konstruksjonen støttes av midtskipets stolper, med to stolper under galleribjelken, to ekstra stolper under orgelet, og veggstolper. Sjudelt brystning, med blindbuefrise under kolonettarkade, kronet med håndlist. Vinrød farge, grå detaljer og gull og grønn staffasje. Oppgang fra trapper i tårnrommet/våpenhuset.
Orgel
a) Kirkens første orgel ble bygget i 1906, av Olsen & Jørgensen. Ni stemmer fordelt på en manual og anhangspedal. Den nygotiske orgelfronten er bevart i tårnloftet, merket Olsen & Jørgensen 1898. Tredelt, skilt av stolper som ender i korte åttekantede fialer. Midtfelt med spissbue innrammet av søyler. Lansettformede sidefelt. Grønnmalt, staffering i grått og gull.
b) Orgel sentralt på galleriet, bygget av J.H. Jørgensen 1978. Etterintonasjon av Bruno Christensen & Sønner 1987. 20 stemmer fordelt på to manualer pluss pedal. Spillepult i front av orgelhuset. Tredelt hovedverk med piper mot mørk gullspettet bakgrunn i rektangulære felt i tre høgder, flankert av tilsvarende svellverk og pedalverk. Malt i interiørets farger, med mørk vinrødt og gesims i grønt.
Skulptur
Ti marmorrelieffer av Katharina Saltnes (1882-1945), henger på langveggene i skipet. Overbragt ved 70-årsjubileet i 1935. Materialet er eldre gravsteiner. Motiv: Salmediktere. Sørsiden: 1) Augustin, Gregor den Store, Ambrosius, T. Kingo, H.A. Brorson. 2) Bach og Händel. 3) P. Gerhard, E. Pontoppidan. 4) Dorothe Engelbrektsdatter, Birgitte Kaas, Berthe Canutte Aarflot. 5) F.M. Franzen. Nordsiden: 1) M. Luther. 2) P. Dass. 3) E. Blix, M.B. Landstad. 4) H. Müller, J.N. Brun. 5) N.F.S. Grundtvig.
Maleri
Portrett i sakristiet. Prost Jakop Hveding (1848-1890). Olje på lerret. Tegning av Jacob Bøgh i sakristiet, viser kirken på 1830-tallet.
Rituelle kar
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
Paramenter
Alterduk i bomull, hardangersøm. Rett kant, bård med rombemønster med kors og kalk i annehver rombe.
Alterklede i ull. Moderne utforming med striper i rødfarger, med innvevde små kors. Tredelt, med Kristogram i midtfeltet. Vevd av Elin Alver, 1986.
Prekestolklede i ullstoff, i samme utførelse som alterkledet.
Messehagler. a) Eldre vinrød i fløyel med gullposementer. Skjoldformet. Kantet med gullbånd, bredt kors i gull på ryggsiden. b) Hvit, nyere. Hvit ulldamask, silkefôring. Skrådde sider. Framside: Grønn stolpe med Kristogram. Ryggsiden: Stolpe med to buede korsarmer. Alfa og omega i korsmidten, to grener med blader på korsarmene. Tegnet og utført av Anne Marie Paulsen. Gave fra Lindås bondekvinnelag 1989.
Lysstell
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
Klokker
a) Klokke fra 1865. Flat kroneplate, hals med to kraftige lister. Tilnærmet rettvegget korpus lader svakt ut mot et bånd med to kraftige lister før slagring. Innskrift: ”Gud alene æren” og ”Laxevaag Værk Bergen 1865”. b) Flat kroneplate, hals med lister. Korpus lader svakt utover fra halsen og bøyer over i slagring. Ovalt merke med Kristusfigur på korpus. Innskrifter: ”Land, Land. Høyr Herrens Ord”, ”Lindås Kyrkja 1955” og ”O. Olsen & Søn Klokkestøperi Nauen pr. Tønsberg”.
Bøker
Kristian den 5. ritualbok. Innskrift på omslaget: ”Denne Kierke ritual er opbunden den 15. novemb 1830. Tilhører Lindaas Hoved Kircke. Ole Ch. Roinas”. Og på tittelbladet: ”Lindaas Kircke tilhørende”.
Salmebok. a) Kingos salmebok. Trykt i Stavanger 1856. b) Landstad salmebok, trykt i Bergen hos Beyer i 1885.
Møbler
a) To brudestoler, ca. 1930-50. Buet, glatt toppstykke, Rygg med et tverrstykke med svunget liljeornament. Løst sete trukket med stripete, blomstrete silkestoff. Enkel smal sarg på alle sider. Ryggstolpene svinger ut til bakbein, sidesprosser mellom beina. b) To brudestoler, nyere. Rektangulært ryggbrett mellom ryggstolper som svinger ned til bakbein. Setet stoppet og trukket med lyst lær, som dekker sargen og er festet med messingsøm. Bak- og sidesprosser, bindingsbrett med akantusutskjæring. c) Fem enkle, moderne stoler med flettverksseter.
Offerkar
Almissesamler. Klingpung på stang. Selve pungen mangler, en eldre stang med bjelle er bevart.
Blokk. Blokk ved utgangen, 1600-tall. Festet til en planke i bakkant med utskåret bekroning. Fotstykke i form av en høg konsoll med sortmalt tausnoing på hjørnene. Jernbeslag.
Blomstervaser
To blomstervaser i sølv. Pokalformet. Innskrift på fot: ”Til Lindås Kyrkja 1954. Gåva frå kyrkjeforeninga. Stpl. Hestenes, 830S. H. 20,5 cm, diam. bunn 9,8 cm.
Kirkegård og gravminner
Kirkegård
Den eldste kirkegården må ha ligget på sør-, øst- og nordsiden av den eldre kirken. I dag er det en kraftig, eldre steingard i det sørøstre hjørnet, som strekker seg nordover mot en senere utvidelse, og vestover til en port som markerer en eldre inngang. På annen halvdel av 1600-tallet hadde kirkegården tre innganger: I 1662-1664 ble det laget "en kircheport paa dend søndre side med nye wnderslag". I 1671 ble det betalt for en ny kirkegårdsport med tak på østsiden, mens det ble laget ny port på vestsiden i 1674.
Etter 1865 ble den gamle kirketuften tatt i bruk til gravsteder, og jord er påfylt på østsiden og markert med en lav bakkemur. Kirkegården er senere utvidet mot nord, og har nå også inngang ved det nordre hjørnet. Fram til 1937 gikk bygdevegen langs kirkens (nord)østside, mellom den nye kirken og kirkegården. Vegen ble da lagt øst for kirkegården, og den gamle vegen ble ny hovedinngang noen meter vest for den eldre inngangen. Muren på sørvestsiden ble reparert omkring 1960, og det ble satt opp treporter. I 1988 fikk inngangene nye smijernsporter.
Om lag 200 m nordøst for kirken ligger en hjelpekirkegård, omgitt av steingard, med de eldste gravene fra 1938.
Gravkammer
I 1833 omtales et "prestelig" under gulvet i det gamle koret. Liket ble anbefalt flyttet ut og nedgravd på kirkegården.
Gravminner
Like til høyre for den nye inngangen ligger en stor, rektangulær gravplate i stein over sognepresten Arnold Meyer, død 1815.
Prost Jacob Hveding (1810 - 1895) ligger begravet ved tuften etter den eldre kirken, og graven er markert både ved en eldre rektangulær gravplate i stein, og en nyere gravstøtte. Hveding innviet en rekke av de nye kirkene som ble bygget i Nordhordland på annen halvdel av 1800-tallet.
Kilder
Utrykte kilder
- Statsarkivet i Bergen (SAB). Bispearkivet, Innberetninger 1762-1815: Nordhordland nr.2.
- Bispearkivet, Vistitasmeldinger 1 – 7.
- Prestearkivene, Kirkestolebok, l.nr. 99.
- Prostearkivet, Nordhordland, Besiktelsesprotokoll nr. 1.
- Stiftsamtmannsarkivet, nr. 1729, legg 3, Nordhorland, Synfaring 1686.
- Riksarkivet (RA). Rentekammeret, Regnskaper, Kirker, pk. 46.
- Riksantikvarens Antikvariske Arkiv (AA, Ra)
Trykte kilder
- Bendixen, B.E., Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt, Bergen 1904.
- Bergens Kalvskinn (BK).
- Diplomatarium Norvegicum (DN) b. V og XII.
Bilder
Alterparti
Altertavle
Doprfont 1
Fasade 1
Fasade 4
Gml.altertavle
Hovedinngang
Kirkerom bakre
Kirkerom fremre 2
Koråpning
Orgel 2
Prekestol 1
Fotnoter
- ↑ I et brev fra tidl. sogneprest Ruset i AA, Ra (Jnr.1599-A/272-1966) heter at "sydvestre hjørne av gamlekyrkja låg ved prost Hveding sin gravstad", som ligger ti meter fra den nåværende kirken.