Seim kirke

Seim kirke
Fylke	Hordaland fylke
Kommune	Lindås kommune
Prosti	Nordhordland
Bispedømme	Bjørgvin bispedømme
Laster kart ... {"minzoom":false,"maxzoom":false,"mappingservice":"leaflet","width":"auto","height":"350px","centre":false,"title":"","label":"","icon":"","lines":[],"polygons":[],"circles":[],"rectangles":[],"copycoords":false,"static":false,"zoom":false,"defzoom":14,"layers":["OpenStreetMap"],"image layers":[],"overlays":[],"resizable":false,"fullscreen":false,"scrollwheelzoom":true,"cluster":false,"clustermaxzoom":20,"clusterzoomonclick":true,"clustermaxradius":80,"clusterspiderfy":true,"geojson":"","clicktarget":"","imageLayers":[],"locations":[],"imageoverlays":null}
Koordinater	60.616831,5.276924
Fellesråd	Lindås kyrkjelege fellesråd
Kirke-id	126300301
Soknekatalognr	08070301
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Ingen

Vidar Trædal, Anne Marta Hoff

Bakgrunn

Gården Seim antas å ha vært kongsgård fra Harald Hårfagres tid. Seim er den eneste av de antatte fem eldre kongsgårdene i Hordaland og Rogaland som ikke har eller har hatt steinkirke fra middelalderen, noe som kan tyde på at gården ikke fungerte som kongsgård utover 11-1200-tallet. Kirken og soknet er første gang nevnt som «Seim» og «Sæheim» i Bergens kalvskinn omkring 1360 (30a, 56b og 57b), og senere i Munkelivs Jordebøker 1427 (DN XII 190). 1463 (DN XII 232) og omkring 1480-90 (DN XII 257). Kirkestedet går utvilsomt lenger tilbake, og det er bevart eldre inventar: En døpefontkum er typologisk datert til 1100-tallet (Solhaug 2001 vol. II. s. 80).

Middelalderens kirke og kirkegård lå ved det eldre gårdstunet på Seim, oppe i en dalside med utsyn mot Seimsfjorden i nordvest. Her er det i dag tuft etter en kirkebygning som første gang omtales i regnskaper fra midten av 1600-tallet. Denne kirken var en tømmerkirke. Den nåværende kirken er fra 1878 og ligger like ved den såkalte Kongshaugen, på grensen mellom gårdene Seim og Hopland om lag 500 meter nord for det eldre kirkestedet.

Middelalderkirken †

Middelalderkirken var trolig en stavkirke. Den må ha blitt revet tidlig på 1600-tallet. Det er bevart inventar fra kirken både i den nåværende kirken og på Bergen Museum.

Inventar

Døpefont. I dagens kirke er det bevart en døpefontkum fra middelalderen (se Kirken fra 1878).

Skulptur. St. Olav skåret i furu. Norsk arbeid fra høgmiddelalderen, trolig rundt 1250. I dag på Bergens Museum (BM Ma 427). Figuren er i litt over halv legemsstørrelse, sittende på en høg, grunn tronstol. Den har trolig stått i et alterskap. Figuren er høg og smal. St. Olav har krone med avslåtte tagger. Kort lugg under kronen, og karakteristiske sikksakk-krøller i håret. Bart krøllet i munnvikene, skjegg som loddrette furer i hakepartiet. Han er kledd i en ankelsid kjortel samlet med et smalt belte knyttet i livet. Belteenden brettes mellom lårene og er lagt opp på venstre lår. Helgenen har kappe, uten snor, men flikene er ført rundt hoftene og samlet mellom lårene. Lange, tynne og spisse sko. Skulpturen er delvis skadet, i det begge armene er slått av omtrent ved albueleddet, og deler av kappen er avslått. På begge knærne/lårene er det små avbrutte trestykker, der den på Olavs høyre kne trolig er en rest etter øksen, mens den på venstre side kan være fra en korsklode. Polykromien er tapt med unntak av meget sparsomme spor av sekundært påført farge. H. 121 cm, br. 44 cm, dybde 23 cm.

Prosesjonsstaker. Bergen Museum har utstilt tre middelalderske prosesjonsstaker fra Seim. a) Prosesjonsstake (BM Ma 238). Nordtysk arbeid med utskåret figur i eik. Stangen er i furu, og er derfor trolig tilvirket i Norge. Staken dateres i BM katalog til 1420-80. Figuren er en engel, med tynt hårbånd, kledd i korkåpe holdt sammen av en rund spenne formet som en blomsterkrone på brystet. Med høgre hånd holder engelen en åttekantet søyle med et tynt hull i toppen, kanskje etter lyspigg. Venstre arm og venstre vinge mangler. Engelen står på et sekssidet snittverkskapitel med stavverksbuer. Selve stangen er rød nederst, og gullfarget over et tynt ufarget felt, kanskje spor av en nodus. Gjennomgående hull, trolig spor etter fester eller montering. Stangen er 225 cm lang, diam. 4,5 cm. Engelen: H. 38 cm, br. 15 cm. b) og c) Prosesjonsstaker (BM Ma 237 a og b). Nordtyske arbeider datert til 1480-1510. Stengene i furu (trolig tilvirket i Norge), kapiteler og figurer i eik. Stakene er et par, toppet med kapiteler med englefigurer speilvendt av hverandre. Englene har dypt utskåret krøllet hår med pannelugg. De er kledde i korkåper holdt sammen av snorer i halsen, og drapert rundt livet. Englene holder hver sin sekskantede søyle med små hull i toppen, og kan også ha holdt noe i den andre framstrakte hånden. Bare en vinge er bevart på hver av englene. Figurene har blyhvite kjortler, og forgylte kapper og hår. De står på sekssidede snittverkskapiteler med hengende stavverksbuer og vann-neser. Stengene har nodus, og er rødfarget under og gullfarget over den. Hull etter feste eller montering. Mål Ma 237a: Stang 249 cm, diam. 5 cm. Engelen: H. 48 cm, br. 19 cm. Mål Ma 237b: Stang 238 cm lang, diam. 4,5 cm. Engelen: 49 cm, br. 16.

Rituelle kar. Disk i sølv, kan være fra middelalderen (se Kirken fra 1878).

Kirken fra 1600-tallet †

En ny tømmerkirke ble oppført tidlig på 1600-tallet. Kraft (Norges beskr. IV, s. 617) oppgir at bygningen ble oppført i 1610. Første gang selve bygningen nevnes er i kirkeregnskapene, som tar til i 1659 og kan følges år for år til 1722. Kirken må ha stått i det nordvestre hjørnet av kirkegården, men orienteringen er uviss: På en kartskisse tegnet av Johs. Litleskare i 1937 (RA, De kulturgeografiske registreringer for Vestlandet) er den da for lengst nedrevne kirken tegnet inn med koret mot sør og skipet mot nord. Dette stemmer dårlig med topografien på kirkegården, og bygningen må antas å ha vært riktig orientert, i tilnærmet øst-vest retning.

I 1839 fikk bygningen skader etter en vinterstorm, og i følge visitasberetningen hadde kirken «faaet en helding». I 1869 ble det oppgitt at kirkens tilstand var middelmådig, og at den ikke kunne brukes vinterstid. Bygningen ble revet etter at den nye kirken ble bygget ved Kongshaugen i 1878. Materialer skal ha blitt brukt i Borgstova, og i fjøs og uthus i bygda. En låvebygning like ved den gamle kirkegården på Seim inneholder materialer av til dels store dimensjoner, som har tydelige spor etter tidligere bruk i en bindingsverkskonstruksjon. Trolig er dette materialer fra tårnet i 1600-tallskirken.

Bygningen

Kirken var en langkirke med lavere og smalere kor. Det var våpenhus i vest, i samme høgde og bredde som skipet, og under samme saltak. Tårn over gavlen. Vegger og tak ble jevnlig tjærebredde. I en synfaring fra 1686 ble bygningen beskrevet som «Indentill Malit och Vell conditionerit, er af Tømmer lang 20 al. Breed 15 al. Chorit lang 8 1/2 breed 10 al med eet Taarn paa Kirchen». I 1721 ble bygningen omtalt som «een goed Tømmer Bygning med eet fiirkanted Taarn, af lige bredde med Kirchen og bruges til Waabenhuus, Kirchens søre side er tægt med pander, og den nordre med bord, indvortes smuch mahlet og ellers i andre maader velholden [...] Coret 9. al. Langt og 11 al. Bredt, Kirchens lengde med Waabenhuuset indbegreben er 26 al. Lang og 14 al. bred».

Vegger. Kirken hadde vegger av tømmer som var bordkledde utvendig. I 1711-13 ble det betalt for to knær på kirkeveggen, og to opplenger utvendig. Ni år senere ble veggene forsterket med ytterligere to opplenger.

Dører. Kirken hadde trolig bare inngang gjennom våpenhuset under tårnet, med en indre dør fra våpenhuset til skipet. I 1659-61 ble låsen i kirkedøren forbedret med en ny nøkkel. I 1678-79 ble det lagt «2 store stene for kirchedøren». På 1680-tallet ble det laget «eet lidet schur ofuer Vaabenhusdøren af et bredt bord». «Den yderste dørr» fikk ny nøkkel i 1702-04. «Fordøren» ble omtalt i 1711—13. «Udskaadt-dørren som var i sønder» ble nevnt i 1717-19, og var trolig i et redskapsskjul (se Tilbygg).

Vinduer. I 1678-79 ble det satt inn et «dobbelt nytt windue» i koret. I en synfaring fra 1686 heter det at «2 Ny Vinduer som paa den Nordre sider er ude» måtte innsettes, mens regnskapet for dette året opplyser at et vindu på nordre side ble reparert. I 1705-07 ble det satt inn to nye vinduer på sørsiden i koret, og i 1717-19 ble et vindu ved prekestolen reparert.

Gulv. Kirken hadde bordgulv på gulvåser. I perioden før kirken ble revet melder visitasberetningene om at gulvet var i dårlig stand.

Fundament. Kirken hvilte på sviller. I 1720-22 ble det «lagt l nye svil tvers under Kirchen til coret 15 alen lang».

Tak. Kirken hadde trolig et opprinnelig spontekket sutak, som stegvis ble erstattet av et rent sutak. I 1668-70 ble det lagt et dobbelt nytt sutak på sørsiden, «isteden for spaanetagit som gandsche war forraadnit». Om lag tolv år senere ble taket på skipet forbedret, og koret fikk nytt tak. I 1696-98 ble søndre side av taket på skipet og koret pannetekt. I en beskrivelse fra 1721 heter det at «kirchens søre side er tægt med pander, og den nordre med bord».

Tårn. Kirken hadde et tårn i stavverk eller bindingsverk med tårnhalsen synlig over vestre gavl, med våpenhus i grunnetasjen. Trolig stod deler av konstruksjonen i skipet. Etter materialbeskrivelser i kirkeregnskapene å dømme, ser tårnhalsen ut til å ha vært tilnærmet kvadratisk, åtte ganger åtte alen. I 1662-64 fikk tårnet «en nye hue». I 1680-81 ble det kjøpt åtte mark bly til en renne mellom kirketaket og tårnet, for at «taarnstaffuerne iche schulle forraadnes». I 1686 ble det betalt for en luke «i Brøsted afTaarnit». En værhane ble forbedret i 1717-19.

Våpenhus. Våpenhuset var i skipets vestre del, og i dettes fulle bredde. Det var om lag seks alen langt.

Tilbygg. I 1665 ble det opplyst at det skulle oppføres «it schur paa dend nordre side kirchen, at henge kirchens stier vnder». Regnskapene nevner ikke oppførelsen av dette, men i 1686 ble det betalt for «en rende ofuer udschoddørren» og for en ny nøkkel til den. I 1717-19 ble «Udskaadtdørren» reparert.

Interiør

I 1721 ble kirken beskrevet som «indvortes smuch mahlet».

Inventar

Alterring. På 1680-tallet ble det laget «een Schammel for alterfoden af 3 bord». I 1826 ble det opplyst at «Alterfoden er betrukken».

Prekestol med himling. En barokk prekestol fra omkring 1640 er bevart på Bergen Museum (BM NK 45). Snekkerarbeid i eik, utskårne figurer i bjørk. Ukjent kunstner, men flere englehodekonsoller har innskåret bokstaven «K» (Sæverud 1973).

Prekestolen er femsidet, med en klart markert front i det midtre feltet. Hver side er utvendig delt i storfelt og øvre og nedre smalfelt. Flat, profilert håndlist. Konsoller formet som englehoder i det øvre smalfeltets hjørner bærer håndlisten. Øvre smalfelt har en tannsnittlist over en frise med utskårne symmetriske ranker over en bakgrunn av små stjerner. På frontsiden går rankene ut fra en grotesk maske. En list med diamantbosser skiller øvre smalfelt fra storfeltet, som har fyllinger med utskårne figurer i en portalformet ramme. Portalen har kvadre i vangene og halvkuler i sviklene, og en sluttstein i form av diamantbosse. Nederst har portalen en smal, liggende diamantbosse med karnissprofilert gesims over, som fungerer som et podium for figurene. I det sentrale storfeltet står Kristus som Salvator Mundi, med høgre hånd hevet i en velsignelsesgest, mens han holder verdenskulen i venstre hånd. Nærmest Kristus til høgre står Johannes og peker i en bok. Johannes løfter venstre ben opp på venstre vingen av en ørn foran føttene hans. I det ytterste høgre feltet står Lukas, med bok, med venstre fot på ryggen av en liggende okse. I feltet til venstre nærmest Kristus står Matteus, Han peker i en bok og ser alvorlig framfor seg, mens en naken engel/putto til venstre for ham holder fram et beger. Det siste feltet er tomt, men har utvilsomt hatt en fremstilling av Markus. Hjørnene på kurven har atlasker, med utskårne figurer i halvfigur. De to ytterste med et bruskverksornament under, de øvrige fire med grotesker med drueklaser hengende fra munnviken. Fra venstre: a) Naken mann med langt skjegg, holder venstre hånd i skjegget, holder en flik av draperi over kjønnet med den andre, b) Jakob den eldre(?), med foldede hender under en bok. c) Peter, med bok og nøkkel, d) Andreas med X-kors. e) Jakob den yngre, med rester av en valkerstav eller ullbue. f) En kariatyde. Kvinnefigur med hodelin, korslagte armer og lukkede øyne.

Hjørnene har nederst postamenter med englehoder, som flankerer et nedre smalfelt med helt enkle rektangulære fyllinger. Nederst har kurven en forkrøppet fotlist, med knotter hengende under postamentene. Under midtfeltet henger en liten kartusj under fotlisten. Prekestolen har flat bunn. Foten består av en krigerfigur som støtter seg til en lanse og et skjold. Veggen bak prekestolen mellom kurven og himlingen har hatt et panel, der rammen var to planker med utskjæringer, og mellom dem øverst en kartusj med englehode. Dette er ikke utstilt på BM i dag, og er trolig tapt, eller har tilhørt en annen prekestol. Prekestolen har ikke bemaling.

Prekestolens himling er sekskantet, i samme utførelse som prekestolen. Et smalt felt er dekorert med ranker, og har englehodekonsoller i hjørnene som bærer en kronlist. Over denne er det på framsiden kartusj med Christian den fjerdes monogram, flankert av kartusjer med englehoder og grotesker. Den ytterste til venstre mangler. Knotter på postamenter i hjørnene.

Prekestolen har store likheter og håndverksmessig sammenheng med prekestolen i Hamre kirke (Sæverud 1979, s. 132), og utgjør et hovedverk i kirkekunsten på Vestlandet i første halvdel av 1600-tallet.

Korstoler. 11693-95 ble to stoler i koret reparert.

Benker og faste stoler, I 1668-70 ble en del stoler i kirken reparert. Ved en synfaring i 1686 het det at «Quindestolene» på nordsiden skulle forsynes med «recher bag Ryggene lige som ved Mandfolchstolene er giort». Samme år ble det innført i regnskapet at man hadde forhøyet stolene på mannssiden og lagt nye åser under dem, og at man hadde laget sju nye stoler på kvinnesiden.

Galleri. I 1869 ble kirkens skip beskrevet «med lemmer». Dette kan ha vært galleri eller private pulpiturer.

Rituelle kar. En forgylt kalk og disk av sølv nevnes i inventarlistene fra omkring 1689, og til og med 1722. Trolig er dette de bevarte (se kirken fra 1878).

Dåpsfat. Et dåpsfat av messing nevnes i inventarlistene fra 1689 til 1722.

Flaske. I 1668-70 ble det laget en liten ny tinnflaske «til at føre wiin til kirckerne udi».

Paramenter. Alterduk. Omkring 1689 omtales en «silchesyd» alterduk, og gammel tilsvarende. Den gamle nevnes ikke etter 1701. Kirken hadde ny alterduk i 1866.

Messehagel. En messehagel nevnes første gang omkring 1689, og ble omtalt som «forslit» i 1716 og 1722. Kirken hadde en ny messehagel i 1866.

Messeserk. Kirken fikk en ny messeserk i 1671, som nevnes i inventarlistene fram til 1722. I 1710 ble den omtalt som «forslit». I 1866 hadde kirken en ny messeserk.

Lysstell. Fra og med 1689 omtales «2 messing lysestager med piber, fuldkommen». I 1710 var den ene ødelagt. Dette er trolig de to som er bevart i dagens kirke, noe endret.

Klokker. I 1673 hadde kirken to klokker av ulik størrelse. Den største var skadet, og ble i 1689 omstøpt i Bergen av Adam Høg.

Bøker. Bibel, «l bibel in folio hos Kirchewergen» er omtalt i inventarlistene mellom 1689 og 1722.

Salmebok. En gammel salmebok er nevnt mellom 1689 og 1722. I 1701 hadde kirken en ny salmebok in octavo, som nevnes fram til 1722.

Alterbok. En gammel alterbok «in 8tavo» nevnes mellom 1689 og 1722.

Møbler. En kiste til å oppbevare messeklær i nevnes i 1678-79 da den fikk ny lås.

Almissesamler. Blokk. Se kirken fra 1878.

Kirken fra 1878

Den nye kirken på Seim ble oppført på Hoplandsleitet om lag 500 meter lenger nord enn de eldre kirkene, like ved Kongshaugen og på grensen mellom gårdene Seim og Hopland. Arkitekt var J.A. Øvsthus. Byggearbeidene ble ledet av Mons N. Skare og Ole Knudsen Lilleokse. Kirken ble innviet 16. juli 1878.

Bygningen

Kirken er en treskipet langkirke i laftet plank. Bygningen er orientert med skip mot tilnærmet nord-nordvest og kor mot sør-sørøst. (I fortsettelsen vil beskrivelsene likevel forholde seg til kirkebygningers vanlige orientering, slik at koret omtales som plassert i øst.) Skipet har rektangulær grunnplan og lavere, smalere rettavsluttet kor. Midt på korets gavlvegg er det et lite sakristi. Skipet har inkorporert tårn i vest, med et lite inngangsparti/bislag foran. Våpenhus i tårnfoten, med et lite siderom på sørsiden, og oppgang til galleri/nedgang til toalett på nordsiden. Bygningen er en av få kirker fra denne perioden i Nordhordland som har bevart eksteriøret intakt, med det lille sakristiet på korets gavlvegg.

Vegger

Kirkens vegger er oppført i laftet plank, utvendig kledd med supanel og hvitmalt. Innvendig er det brystningspanel fra 1958 med stående, smale furubord, med en enkel list langs gulvet og avsluttet øverst med en list med avfaset overkant. Tre opplenger deler skipets langvegger inn i tre brede fag med hvert sitt vindu, og et smalere fag nærmest koret. Loddpiper ved de midterste opplengene. Veggene avsluttes øverst av klassiserende listverk med kvart hulkil og rundstaffer som forkrøpper seg rundt opplengene. Skipet deles i et bredt midtskip og to smale sideskip av stolper med samme utforming som opplengene, men noe kraftigere. Øverst mot himlingen er det sveifede bueknær i langsgående retning, bladet inn i stolpene mellom et nedre og et øvre listverk.

I fondveggen over koråpningen er det stående panel. I sakristiet er det nyere, stående panel av ubemalt tre. I våpenhuset er det et eldre staffpanel.

Dører

a) Hovedinngang på nordsiden av bislaget ved tårnet, med rullestolrampe. Tofløyet fyllingsdør med to smale, stående fyllinger øverst, to kortere tilsvarende nederst, og en liggende fylling i midten. Utvendig grågrønn, innvendig mørkegrønne gerikter og ramme med brun staffering, grønn/gråmarmorerte fyllinger, b) Dør mellom våpenhuset og skipet. Som a, men noe høgere. Mot skipet er døren omrammet av klassiserende gerikter. Den liggende fyllingen har ut mot våpenhuset et geometrisk toplansrelieff. Innsiden har en ranke i toplansrelieff. Lysegrønn/turkis ramme og gerikt, ellers farger som a.

Kirken har enkle fyllingsdører mellom våpenhus og dåpsventerom, inngang til sakristiet, mellom sakristiet og koret og mellom oppgangen og galleriet.

Korskille

Fra hjørnene mellom skip og kor går en lav brystning to meter inn fra hver side. Profilert håndlist. Mot midtgangen står to meglere med avfasede hjørner og profilert, flat topp. Brystningen er utfylt med stående sammendrevne bord med avfasninger i kantene og gjennombrutt geometrisk mønster. Oppe er korskillet kun markert ved profilerte knær fra hjørnestolpene til bindbjelke under skipets fondvegg. Gråmalte bord, stolper og håndlist turkise. Gullmalt list under håndlisten, og i avfasningen på stolpene.

Vinduer

Skip og kor har ensartede vinduer, ett på hver langvegg i koret, tre på hver side i skipet. De er høge og smale enramsvinduer, avsluttet øverst med trekantgavl. Vinduene er delt i fire fag med tre loddrette poster, som øverst er y-formede og danner rutermønstre i gavlene. Horisontale sprosser deler glasset inn i småruter. Innvendig omrammet av klassiserende gerikter. Et tilsvarende noe mindre vindu i tårnhalsen over bislaget. Små vinduer med samme utforming: Ett i bislagets gavlvegg, to på skipets vestvegg og ett på sakristiets gavlvegg. Smalere og mindre varianter på hver side av tårnhalsen under hjelmen.

Gulv

Bordgulv på gulvåser. Bordene ligger i kirkens lengderetning. Korgulvet to steg høgere enn i skipet, trapp med ett segmentformet trinn.

Fundament

Murt fundament med grov strukturert betongslemming, malt lysegrått.

Tak

Saltak over skip, kor, sakristi og bislag. Skipet har en takkonstruksjon med sperrer og med kryssende undersperrer for hvert tredje sperrebind. Undersperrene hviler på langsgående dragere felt inn i midtskipsstolpene over himlingen. Stolpene fortsetter, og bærer en ny langsgående drager. Stolpene er avstivet med skråstivere mellom. På den øvre drageren hviler det en hanebjelke som ikke er forbundet med sperrene. Over bjelkene hviler en ny langsgående drager, som er innfelt i de ytre sperrene. Tre av hanebjelkene har skråstivere som er felt inn i sperrene. Sperrene bærer undertak tekket med ruteheller.

Himling

I skipet er det tredelt himling av perlestaffpanel, flat i sideskipene og rundet over midtskipet. Himlingen er trolig festet i underkant av undersperrene og hanebjelkene. Langs langveggene og i skillet mellom sideskip og midtskip er himlingen markert med kraftig listverk. Koret har flat himling kledd med panel som danner en mengde konsentriske firkanter. Profilert listverk deler himlingen inn i kvadratiske og trekantede felt. Himlingene er malt lyseblå med grønt listverk. Midten av korhimlingen er markert med et likearmet gullkors. Fire av feltene er dekorert med fem gullstjerner i en korsform.

Tårn

Tårn i bindingsverk med kvadratisk grunnplan. Tårnet er inkorporert i skipets gavlvegg. Den ene siden skyter om lag en halv meter ut fra gavlveggen, mens skipets tak strekker seg fram til tårnets hjørner. Bordkledd som kirken for øvrig. Ett vindu på hver side av tårnhalsen. Pyramideformet hjelm med oktogonal lanterne, kronet av et spisst oktogonalt spir med kule og vindfløy.

Tilbygg

Bislag i form av et lite utbygg vest for tårnet, under saltak.

Sakristi

Et lite sakristi under saltak sentralt på korets gavlvegg.

Interiør

Døpefont bak korskillebrystningen på nordsiden. Prekestol ved det søndre hjørnet mellom kor og skip, med oppgang langs korets sørvegg. Galleri med orgel bakerst i skipet. Elektrisk lys, oppvarming med panelovner i koret og varmerør under benkene i skipet. Midtgangen dekkes av en nyere brunrød industrielt vevd løper, som også dekker trinnene og hele gulvet i koret og alterringen.

Farger

Interiørets fargesetting er delvis sekundær, etter maling av Hans H. Vindsnes i 1929. Vindusinnramming og sprosser har spor av en lysegrå farge under den nåværende lyseblå. Dagens fargesetting domineres av blågrått, grønt og turkis. Grått gulv, lyseblå/blågrå vegger. Mørkt grønt listverk. Opplenger og stolper er mørkegrønne, men turkise i nedre del. Benkene, håndlist og stolper ved korbrystningen er turkise.

Dekormaling

Hans H. Vindsnes utførte også en omfattende dekormaling i 1929. Koret er dekorert fra gulv til himling med mønster påvirket av 16- og 1700-årenes dekorative veggmaleri i Vestlandskirkene. Vinranker i duse farger, svart, grønt og mørk fiolett på lyseblå bunn. På korets endevegg er det et billedfelt på hver side av altertavlen, malt opp med gråsvarte streker og partier med hvitt høglys. Begge er scener fra korsbæringen. I skipet, nord for koråpningen: En hjort i tynne ranker. Sør for koråpningen: Korslammet, i tynne ranker. Over hvert av vinduene i skipet er det et likearmet kors med fylling av gull, og ranker som skyter ut fra hjerteformer i hvert korshjørne. Samme motiv med flere ranker over koråpningen. Over utgangsdøren fra skipet et kors i gull.

Inventar

Alter

Kassealter i tre, bygget sammen med altertavlen. Stående staffpanel, skap på baksiden. Br. 215 cm, h. fra korgulvet 125 cm, dybde 86,5 cm.

Altertavle

Snekkerarbeid fra omkring 1820 av Anders Larssen, med tilnavnet «Tussesnikkaren». En etasje, klassiserende detaljer. Storfeltet er flankert av slanke kannelerte søyler på høgt postament, tilsatt sveifede vinger utvendig. Altertavlen har spisst gavlfelt som er brutt øverst. Sveifede vinger utvendig på gavlfeltet. Brede lister deler tavlen inn i et nedre liggende skriftfelt og tre billedfelt i varierende form. Eldre foto viser at motivene er overmalt. I skriftfeltet står det i gullskrift på blå bunn: «Kvart Menneskje prøve seg sjølv, og so ete han av brødet og drikke av kalken». I storfeltet var det tidligere en nattverdsframstilling malt av P. M. Cold i 1853. I dag er motivet Jesus i Getsemane. Olje på lerret av Norvald Valand, 1920-årene. Jesus i forgrunnen, sett i profil knelende mot høgre. Hans foldede hender hviler på en stein foran ham. En kraftig lysstråle lyser opp ansiktet. Han har langt hår og skjegg og hvit kjortel. I bakgrunnen oppe til venstre sees noen av disiplene sovende. I et irregulært felt over storfeltet er det en framstilling av korsfestelsen. Storfeltet er tilnærmet rektangulært, innrammet av kannelert listverk med diamantbosser i hjørnene. Øverst i gavlen et sirkulært felt med Det altseende øyet.

Alterring

Oval alterring uten port, med åpninger ved alterets fremre hjørner. Knefall med staffpanel, skinntrukket. Enkle balustre bærer rundet håndlist med indre hylle for særkalker. Grønnmalt med hvite balustre med gullstaffering.

Døpefont

Blandet materiale. Kum i kleberstein, trolig fra 1100-tallet (Solhaug 2001, vol II, s. 80). Rektangulær form, med uttappingshull i det ene hjørnet. En renne går fra midten av kummen ut til hullet. Den ene langsiden har en sekundær omhugging, teksten «VOR HERRE IESVS CHRISTVS 1634» i opphøyet relieff. H. 35 cm, br. 61 cm, dybde 44 cm. Rektangulær fot i tre med kraftige klassiserende profiler. Malt i grønt, brunt og turkis, med gullstaffering.

Prekestol

Prekestol med seks sider over en åttekantet grunnform. Rundet håndlist, trukket med skinn festet med messingsøm i underkant. Sidene har rektangulære fyllinger i rammeverk, skilt av vulstformede lister i hjørnene. Kraftig listverk over åttesidet, dobbeltsvunget bunn. Høgt åttekantet skaft, og fot med detaljert profilering. Malt i interiørets grønne og turkise farger, med gullstafferinger og marmorering i fyllingene.

Oppgang langs korets sørvegg, trapp med rekkverk av tynne balustre som bærer en rundet håndlist. Nederst avsluttet med en balusterformet megler.

Lesepult. Lesepult av standardtype, to stående bord med to tverrstykker og regulerbart lesebrett.

Benker

Opprinnelig tretten åpne benker på hver side av midtgangen, den fremste på nordsiden er fjernet i senere tid. Benkeplater festet i veggene og i vanger ved midtgangen. Stolformet, svungen vange med gullmalte emblemer. I 1958 fikk benkene salmebokhylle, og ryggen fikk seks umalte treplater i rammeverket. Benkene er malt lyseblå/turkise.

Galleri

Galleri i vest. I 1920 ble midtpartiet skutt fram for å gi plass til orgel. Galleriet er understøttet av fire stolper under det midterste partiet, og opplenger ved veggene. Gallerifrontene har smale, stående fyllinger i rammeverk med rankemotiver på grålig bunn. Øverst en liten buefrise under svakt utkragende håndlist. Grønt rammeverk, brun håndlist, stafferinger i gull og brunt.

Orgel

a) Kirkens første orgel var fra Heggen & Ivers, 1920. Åtte stemmer fordelt på to manualer pluss pedal. Demontert i 1985. b) Nåværende orgel sentralt på galleriet. Fra Christensen, 1985. Fjorten stemmer fordelt på to manualer pluss pedal. Orgelfronten har rektangulære grå marmorerte felt i grønne rammer over spillepulten. Hovedverk over feltene, og flankerende pedalverk med piper foran gult/orange gitterverk.

Maleri

Kvinnene ved graven. Olje på lerret, malt av Harald N. Seim i 1921-22. En hvitkledd engel sitter i høgre halvdel av bildet, og peker med høgre hånd ut mot den tomme graven som så vidt sees helt i billedkanten. Nede i høgre hjørne ligger en flik av Kristi likklede. Engelen ser på to kvinner i venstre halvdel av bildet. Begge ser inn i den tomme graven. Den ytterste holder en salvekrukke, og er kledd i rød/orange tunika med grønt draperi. Delvis vendt mot henne står en kvinne med hendene samlet foran brystet, kledd i grønn tunika med rødt/rosa draperi. Bakgrunnen er en blågrå klippe. Bildet var et utkast til bildefelt i altertavlen, og var i privat eie fram til 1969, da kirken fikk det i gave fra Arne Seim. Maleriet henger i dag i det nordøstre hjørnet av skipet.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk. Hvit duk i bomull. Hardangersømsbord med kors- og kalkmotiver over små pyramider.

Alterklede. Rødt alterklede, vevet i ull av Ragnhild Lie i 1933. Kantet med gullsilkefrynser nederst. I fronten er det rankemotiver brodert i gulltråd, som omgir tre medaljonger: I midten et kristogram, flankert av alfa og omega.

Messehagler. To nyere messehagler, a) Grønn messehagel i ull, med grønn bomullsfôring. Ryggsiden er rettsidet, framsiden er skjoldformet. Kantet med enkelt gult bånd, ryggsiden har et Y-kors i gulltråd, mens framsiden har påsydd en tilsvarende bred stolpe, b) Lilla messehagel i ull, med lilla bomullsfôring. Ryggsiden er rettsidet, framsiden er skjoldformet. Kantet med en tynn list i sølvtråd. Ryggsiden har et stort latinsk kors med firkløver med kors og alfa/omega i korsmidten og stråler i sviklene, i sølvtråd. Framsiden har en dobbel sirkel med likearmet kors og hjerteformer i sviklene, i sølvtråd.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

a) Klokke, trolig fra 1600-tallet. Krone med seks bøyler. Flat hue knekker tilnærmet rettvinklet over i sylinderformet hals og korpus, som utvider seg svakt nederst. To utydelige lister markerer overgang til bratt nedoverbøyd slagring. Diam. 47 cm, h. til krone 37 cm. b) Stor klokke fra 1787. Bred og lav form. Krone med seks bøyler på flat kroneplate. Flat hue knekker bratt over i rettvegget hals og korpus. To lister før kraftig, sterkt utkragende slagring. Halsen har skriftbånd mellom doble lister kantet med ranker: «ANNO 1787 ME FECIT CHRISTOPHER LAURENTIUS LEBRECHT I BERGEN I NORGE». På korpus: «OMSTØBT OG BEKOSTET AF KIRKENS EIERE OG ALMUEN ANNO 1787». Diam. slagring 76 cm, h. til krone 53 cm.

Bøker

Alle nyere.

Nummertavler

Fire nummertavler. Rektangulær kritt-tavle med enkel bekroning. Hvite lister rammer inn tavlen, og deler den i et bredt venstre felt og et smalere høgre.

Møbler

Fire brudestoler i koret, a) To enkle brudestoler i beiset furu. Buet toppstykke i ett med helt ryggbrett i øvre del, åpent i nedre del. Enkel sarg, høgtsittende bindingssprosser. b) To brudestoler i empirestil, nye. Skjoldformet rygg med utskåret midtfjel. Stoppet og skinntrukket sete, sarg med kannelering. Dreide forben, svakt bøyde bakben. H-bindingskryss. Hvitmalte med gullstaffering.

Offerkar

Kirken har en eldre offerpose/klingpung, trolig fra 1600-tallet. Posen er i rød, tovet ull med fire brede gullsilkebånd, fôret med grov strie. Rundt skaft med liten bjelle nær posen, ender i en dreiet knott. Stangen er 107,5 cm.

Blokk. Blokk fra 1638, henger i våpenhuset. Høg smal form, firkantet med en kraftig vulst nederst. Store jernbeslag øverst. Innskåret på tre sider: «OLA AMVNDSØN HAVER GIFEDNE BLOK TIL KIRKN OG D FATIG ANO 1638».

Blomstervaser

To vaser i plett. Bølgeformet munning, høg, slank avsmalnende form ender i rund fot med høg standkant. Rankemotiver på foten. Innskrift på fot: «FRÅ SEIM BONDEKVINNELAG» og «SEIM KYRKJA». Stpl. 40G, SP. H. 26 cm, diam. fot 9,6 cm.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

a) Eldre kirkegård/tuft. Den eldre kirkegården/tuften ligger på bruk 3, ved det som er identifisert som gamletunet til Seim gård. Kirkegården er innhegnet av en kraftig, høg steingard. Utstrekningen er rektangulær i retning nord-sør, med svak avbøyning mot øst-vest. Den nordre delen er en senere utvidelse fra omkring 1910, som markerer seg som en senkning i terrenget. Det er i dag ingen klare skiller i kirkegårdsmurene som indikerer den opprinnelige nordre avslutningen, men de siste ca. 30 m har et murverk av litt annen karakter enn det øvrige, og sammenfaller med terrengsenkningen. En av steinene i muren i denne delen er en gjenbrukt gravstein med innskrift 1825. Kirkegården ligger i en dalside med hellende terreng, og hele vestre langside av kirkegårdsmuren utgjøres av en kraftig, opptil 2 m høg bakkemur som løper parallelt med den gamle ferdselsvegen gjennom Seim. Bakkemuren hviler på en liten framstikkende naturlig voll.

I 1668-70 ble det satt opp to nye gjerder på nordsiden. I 1686 lot man reparere kirkeportene. I 1693-95 nevnes en kirkeport på sørsiden, trolig en port som er fjernet ved utvidelsen av kirkegården.

Kirkegården har i dag to innganger, ved hvert hjørne i sørmuren. Terrenget skråner kraftig, slik at bakkenivået i den østre inngangen ligger høgere enn overdekningen i den vestre. Den østre inngangen er trolig den eldste. En enkel forhøyning av muren på vestre side med en enkel smijernsport. Den vestre inngangen er en stor oppmurt port med kraftige firkantede pillarer i tørrmur, med en stor, overliggende steinhelle.

b) En ny kirkegård er anlagt i flere etapper ved kirken fra 1878. Det er et fåtall graver på et lite felt vest for tårnet, mens det ligger graver på to store felt på kirkens sørside, og et ytterligere gravfelt nedenfor det vestligste av disse. Kirkegården er innhegnet med stakittgjerde i den øvre kanten, og et gjerde med liggende bord i den nedre.

Gravminner

Gravstein, trolig fra 1200-tallet, på den eldre kirkegården. Steinen er trapesformet med avfasede kanter. Den har opprinnelig vært lagt ned flatt, men er i dag reist med den smalere enden stukket ned i bakken. Den er dekorert med et hjulkors med en fordypning i korsmidten. Dekoren er svært slitt, men korset har trolig vært risset eller hugget inn på frihånd. Den nedre korsarmen har trolig vært lenger. Steinen har også et lite likearmet kors eller andreaskors i det øvre venstre hjørnet, trolig sekundært, men ant. middelaldersk. Mål: 110 cm høg over bakken. Største bredde (øverst) 55 cm. Omkring 20 cm dyp. Steinen har ifølge et brev fra Einar Seim til Håkon Shetelig i 1910 (AA Ra) fungert som trappestein ved kirken fra 1600-tallet. Trolig ble den lagt der som trapp i 1678-79, da kirkeregnskapet opplyser at det ble lagt «2 store stene for kirchedøren». Einar Seim skriver videre at «Då Kyrkja vart nedrevi, vart steinen tilsideslengd, og so fann dei han att no her um året då dei vida kyrkjegarden ut». Broren Lars Seim sørget for at steinen ble reist, i stedet for å bli lagt i den utvidede kirkegårdsmuren.

De fleste andre gravminnene står på den nordre, utvidede delen av kirkegården. Den nyeste steinen er reist på et slektsgravsted i 1969. Utenfor det nord-vestre hjørnet av kirkegården er det anlagt et familiegravsted med lav grunnmur og smijernsgjerde med enkle spiler.

Kilder

Utrykte kilder

1. Riksarkivet. De kulturgeografiske registreringer for Vestlandet.
2. Pakke nr. 46, katalog 1149/03, Kirkeregnskaper, 1659-61.
3. Statsarkivet i Bergen. Stiftsamtmannsarkivet, l.nr. 1728-1730, Kirkeregnskaper 1668-1701.
4. Stiftsamtmannsarkivet, Synfaring 1686, Nordhordland.
5. Prestearkivene, Kirkestolebok, l.nr. 95.
6. Bispearkivet, Innberetninger 1762-1815: Nordhordland nr. 2.
7. Bispearkivet, Visitasmeldinger 1—9.

Trykte kilder

1. Bergens kalvskinn (BK).
2. Diplomatarium Norvegicum (DN).
3. Jens Kraft, Topografisk-Statistisk Beskrivelse over kongeriget Norge IV, Christiania 1830.
4. Bendixen, B.E., Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt, Bergen 1904-13.
5. Dag H. Sæverud, «Godbit» i Bergens Tidende 17. februar 1973.
6. Karl Hjelmetveit, Seim kyrkje i gamal og ny tid 1878—1978, Alversund 1978.
7. Dag H. Sæverud, Bilthuggerbarokken i vestnorske kirker, Bergen 1979 (Upubl.).
8. Solhaug, Mona Bramer, Middelalderens døpefonter i Norge vol. I-II, Oslo 2001.

Bilder

• 

  Alterparti

• 

  Altertavle

• 

  Døpefont 1

• 

  Fasade 1

• 

  Fasade 4

• 

  Hovedinngang

• 

  Kirkerom bakre

• 

  Kirkerom fremre

• 

  Koråpning

• 

  Orgel 2

• 

  Prekestol 1

• 

  Prekestol 2